Trening

Hufser i veg i elgens rike

«Kom igjen. Bruk armene! Det er ikke så lenge igjen nå.»
Av Svein Tore Hovd
15 år med elghufs: I 15 år har Else Laksnes og Bengt Blom (foran) hatt «voksentrening» for aktive og mosjonister på Spillum ved Namsos. Hver mandag på høsten venter elghufs på deltakerne, som kommer fra ulike idretter. Totalt er omkring 60 innom treningene i løpet av en sesong.  Her er noen av de aktive deltakerne. Bak fra venstre: Johan Kvalvik, Tobias Bergslid, Anette Kvalvik, Are Fossheim, Kathinka Opdal Lysberg, Julie Røthe Lysberg, Margrete Trebostad, Kathrine Hovd, Hild Sissel Vannebo, Ole Leirvik, Janne Sund Finanger, Hanne Flaat, Anne Kleven, Anita Gjørv Hovd, Merethe Røthe, Roy Enge, Einar Prebensen, Kjell Erik Strøm, Vegard Sævik, Jan Kristian Kjøren og Jon Breistrand. 

SPILLUM: Else Laksnes (69) oppmuntrer og heier fram en av de yngre utøverne som er på veg opp den siste kneika, mens hun selv er på veg tilbake for å starte sitt neste drag. 

– Elghufs er fine greier. Og særlig på en sånn kveld som dette. Se den himmelen! Dette er jo helt fantastisk, sier hun og smiler på en måte som etterlater ingen tvil om at den spreke 69-åringen trives i fjellvegen denne fine høstdagen, mens ei lav sol sender dagens siste soltråler over gjengen som hufser opp og løper ned bakken. En bakke som nok en mandagskveld er arena for gjengen som trener midt i elgens rike på Spillum utenfor Namsos.

Ukas høydepunkt: Kjell Erik Strøm er ikke aktiv skiløper, men er aktivt med på elghufstreningene. Bankmannen kaller dette ukas høydepunkt på treningsfronten.

Voksentrening for flere idretter

Og Laksnes er godt vant til å være der. For i 15 år – uten stopp – har hun og Bengt Blom ledet «voksentreninga» som del av skitilbudet i Spillum IL – som er langrennsklubben i Namsos by. 

Men om det er i regi av ei aktiv skigruppe, så er dette mye mer enn ei rendyrket skitrening for de mest aktivt satsende juniorene og seniorene i langrenn. 

Jo, juniorer som har som mål å gå NM og norgescup til vinteren er der, og det samme med seniorløpere som vil opp og fram på resultatlista. 

Men like viktig for Laksnes og Blom er de mange som er i kategorien mosjonister. Og de er det mange av – fra ulike idretter og miljø. 

– Det som er så artig er at vi kan trene sammen, enten det er de aktive juniorene eller oss 60-åringer som ønsker å være i god form og ha ei god treningsøkt, sier Blom en time tidligere denne kvelden, mens han og Laksnes planlegger dagens trening, samtidig som parkeringsplassen ved skistua fylles opp med biler. 

– De må jo synes det er greit, for de kommer tilbake mandag etter mandag, og de vet at elghufs ikke er den letteste treninga, smiler Blom når han ser utøvere i alle aldre komme gående med skistaver mot samlingsplassen. 

– Men i dag starter elgjakta, så det er en del faste som ikke kommer denne gang, legger han til.

Fellestrening

Å bruke ordet «fellestrening» om det som skjer når Laksnes/Blom samler troppene til trening, er ganske så beskrivende. For dette er fellestrening på tvers av flere idretter. 

Namdal Løpeklubb har i mange år vært den ledende klubben i St. Olavsloppet, den grenseløse stafetten mellom Norge og Sverige, som hvert år samler mange tusen løpere. 

Still going…: Else Laksnes har vunnet sin klasse i Marcialonga flere ganger, og 69-åringen er aktiv både som trener og deltaker på elghufsintervallene på Spillum.

Og noe av høsttreninga legger noen av klubbens medlemmer til elghufsintervallen på Spillum.

– Elghufs sammen med Spillum ski bygger kondisjon og styrke, og så er det sosialt når vi blir ei større gruppe som kan trene sammen. Treningene her er godt organisert og passer alle nivåer, sier Ole Leirvik, som er trener i Namdal LK – og som selv deltar på elghufsintervallen.

Når sykkelsesongen er over og de største rittene er unnagjort, kommer også syklistene på trening for å trene elghufs. I tillegg er det mange som er der uten annet mål enn å få ei god treningsøkt. 

– Vi starter opp i august med løpsintervaller. De første gangene kjører vi myrintervall, men når elgjakta starter går vi i gang med elghufs. Når det blir snø, er det intervall og teknikktrening på ski. Vi kjører treningene samtidig som det er skitrening for alle de andre aldersgruppene i idrettslaget, forklarer Laksnes. 

For de som ikke er så bevandret i «skiterminologien», så er elghufs en mye benyttet treningsform blant skiløperne. Her bruker man staver, og aktiviteten foregår i motbakke. Det er en mellomting mellom løping med staver og «sprettende skigang», og målet er å få til en imitasjon mot det som skjer når man går diagonal i motbakker på ski. 

Aktive og mosjonister: På elghufsintervallene trener mosjonistene og aktive side om side. Det synes den yngre delen av elghufsgruppa, her representert ved Are Fossheim, Tobias Bergslid og Julie Røthe Lysberg, er helt topp.

– Treffer et behov

Tilbudet har slått an så til de grader. I løpet av en sesong er 60 løpere innom treningene. Laksnes har ført statistikk på hver trening gjennom alle år.

– Årsaken til at det er blitt så populært, tror jeg handler mye om at det er organisert trening som treffer et behov. Personlig synes jeg også det er unikt at en gruppe som spriker sånn i alder, trener sammen, sier Laksnes, før hun fortsetter:

– Jeg tror også en nøkkel for at så mange kommer, er at vi prøver å tilpasse treningene for både konkurranseløpere og mosjonister. Her møtes også utøvere fra ulike utholdenhetsidretter, som sykkel, løping og langrenn, som alle ser ut til å like opplegget. Det er uforpliktende, samtidig er det høy trivselsfaktor, sier Laksnes. 

Denne mandagskvelden er hun med sine 69 år nest eldste deltaker. Eldst er ektemannen Jon Breistrand, som runder de 70 nå i høst.

– Jon er veldig viktig. Han passer på at ingen faller av. Han går sammen med dem som synes elghufsen blir litt for tung og heller vil gå skigang. Det er viktig for oss at alle får sitt, sier Blom.

De som følger litt med på skiresultater fra turrenn, har kanskje fått med seg navnet Laksnes. Hun har vunnet sin klasse i Marcialonga fem ganger og ble nummer to Vasaloppet i 2020, og imponerer år etter år med sine råsterke stakeegenskaper.

Lar seg ikke stoppe: Hanne Flaat har Parkinson, men deltar på elghufsintervallene uansett. Hun setter pris på samholdet i treningsgruppa. Her i samtale med trener Bengt Blom.

Ukas høydepunkt

Kjell Erik Strøm (54) er ikke i kategorien «Vasaløper» eller «Birkebeiner». Men bankmannen liker å holde seg i god form, og da er deltakelse på mandagsintervallen på Spillum spikret i kalenderen. 

– Det er tungt dette, og jeg kjenner at økta kommer veldig tett inn på middagen på mandagene, sier han med et smil når han når toppen på det lengste draget.

– Men dette er ukas høydepunkt. Det er veldig god trening, sier Strøm.

Margrete Trebostad (50) ble med på elghufsgruppa som følge av at hennes to barn ble med på ski. Hun har også vært trener og er skileikleder i skigruppa i Spillum IL, men nå er det hun selv som trener – og hun liker elghufs.

– Ja, det er hardt, men jeg liker det, smiler hun mens hun puster ut etter et av dragene. 

Hun har slitt med ryggen, og også av den grunn er hun ivrig på å holde seg i bevegelse. 

– Gjennom flere år har jeg hatt litt trøbbel med ryggen. Det går opp og ned, men jeg kjenner at det hjelper på å holde meg i bevegelse, sier hun som også roser miljøet på treningene.

– Det er morsomt at vi kan trene så mange i lag. Det er stor motivasjon i det, sier hun.

Lar seg ikke stoppe av Parkinson

Hanne Flaat (46) var i flere år med på voksentreningene. Hun syklet, jogget og gikk på ski og ble Superbirkebeiner for noen år tilbake. Så begynte hun å få trøbbel med helsa, og det kom som et sjokk da hun fikk diagnosen Parkinson. Dette var like før jul i 2019.

– Høsten 2019 var tung, for noe var helt klart galt, men jeg visste ikke hva. Nå vet jeg hva som forårsaker plagene, og da er det bare å bite tennene sammen og kjempe imot. Trening er veldig viktig, og heldigvis liker jeg å trene, sier hun etter at intervalldragene er over, og den spreke kvinnen har gjennomført alle drag, selv med sitt handikap. 

– Hvor lenge har vi holdt på? spør hun trener Bengt Blom.

– Lenge nok, sier Blom og ler, før han legger til at kveldens intervalltid var totalt på 45 minutter, med pausene. 

Flaat sier hun bruker disse treningene for å motivere seg i det daglige, med de plagene hun har. 

– Fellestrening er veldig motiverende. Det er en herlig gjeng, og det er godt å trene sammen med andre, for da glemmer jeg litt det jeg strever med til daglig. Jeg trener ellers mye alene for det er vanskelig å finne noen med litt samme form og samme interesse. Men denne gruppa har rom for alle, og man føler seg alltid så velkommen, sier hun.

Unge løpere

Treninga går mot slutten, og det er ikke bare mosjonistene som synes det har vært ei tøff økt.

– Er det nok nå? Undrer Are Fossheim og Johan Kvalvik, to av juniorene som er aktive på ski og som bruker mandagstreningene som en god elghufsintervall. 

Og unggutta har ingen ting mot å trene med «gamlingene».

– Det er så mange spreke mosjonister her, og det er et veldig godt miljø. Det er alltid kjekt å trene med disse, sier Kvalvik og kikker opp mot mosjonistene som er på veg tilbake til samlingsstedet. 

Der møtes de av Bengt Blom og Else Laksnes, som gir deltakerne en «high five» før de starter joggeturen tilbake til skistua. 

– Kjempebra jobba. Neste gang er det fullmåne, så da blir det måneskinnstur, sier Laksnes før hun avslutter kveldens trening og bare desserten gjenstår.

– Det er vaffel i skistua etter hver mandagstrening. Den smaker godt etter å ha kjørt skikkelig elghufs, smiler Else Laksnes.

Lang lang rekke på tur: Hver mandag samles mosjonister og aktive til elghufsintervall i regi av Spillum ILs skigruppe. Selv om det er ei skgruppe som står bak, kommer deltakerne fra ulike idretter og steder.



© Alle rettigheter. Kondis 

Til toppen