Hva er det beste å gjøre når det står intervalløkt eller hurtig langtur på programmet, og en merker at det går tungt allerede på oppvarminga? Bør en likevel prøve å gjennomføre økta og håpe at det løsner når en kommer i gang? Hva hvis det fremdeles går tungt og sakte også på første draget? Er det best å stå av, eller bør en bite tennene sammen å følge planen? Hvis en avbryter – hvor lenge bør en vente før en prøver seg på nytt?

Oppsummert: Hva er gevinsten og risikoen ved å gjennomføre kvalitetsøkter når en er sliten? Hva er gevinsten – og tapet – med å avbryte økta og ta den seinere? 

Redaksjonen i Kondis

Eliteløper Sondre Nordstad Moen svarer

Min erfaring er at om man føler seg unormalt tung eller har høy puls på oppvarming, så kan det skyldes forskjellige årsaker. Ikke nødvendigvis relatert til treningsstress, men ernæring, hvordan væskebalansen er, generelt stressnivå og om man har en påbegynt infeksjon i kroppen. 

Om jeg skal trene rundt melkesyreterskel, så varmer jeg opp med jogging, dynamisk tøyning og et par stigningsløp. Deretter gir jeg meg et drag på å komme litt i gang. Om jeg er fortsatt unormalt tung på drag to, så velger jeg å avbryte. Neste dag ser jeg an hvilepuls og eventuelt trener helt rolig og noe kortere. Jeg pleier å ta to helt rolige dager før jeg prøver meg på intervall igjen. Ofte lar jeg en av dagene være en ren hviledag.

Helheten avgjør

Hvis jeg bare er sliten og tung, men pulsen er noenlunde normal, så ser jeg det an litt fortløpende. Jeg starter dragene litt roligere enn vanlig og løper noen færre drag.

Det tar tid å utvikle seg som løper. Det er helheten over tid som er viktig. Ingen intervalløkter alene kan endre særlig stort, men å gjennomføre en intervalløkt om man er i ferd med å bli syk, er neppe lurt fordi man ofte da har en kropp som ikke kan bygge seg opp i etterkant av økten. 

Planlagt sliten

Er man planlagt sliten i form av en hardere treningsperiode over noen dager (treningsbolk), så vet man hvorfor man er sliten. Med god erfaring rundt sin egen tåleevne kan man planlegge å «kjøre seg litt ned» før man bygger seg opp. Etter en lettere periode kan det gi såkalt superkompensasjon og en formtopp. Det krever imidlertid en del erfaring å vite hvor ens egen grense går.

Generelt vil jeg si at med å vente to-tre dager om man er i tvil, så reduserer man sjansen for både skade og sykdom, noe som igjen sikrer kontinuitet. Dermed økes sjansen for at man orker å holde oppe riktig intensitet og man vil kunne restituere seg raskere. En treningsøkt er ikke unnagjort før man har absorbert den i etterkant.

Jeg pleier å si: Er man i tvil, så er man ikke i tvil. Svaret ligger ofte i underbevisstheten for de fleste som trener mye. Man vet hvordan ting egentlig skal kjennes ut om man er frisk og mottakelig for trening.