Leder
Lenge leve løping!
Jeg løp til jobb i morges, og det var kaldt. Ekspertisen og statistikken sier at det er litt kaldere enn normalt i Oslo nå for tiden, og litt mer snø også siden det er så kaldt.
Så løpeforholdene var vel ikke helt optimale, men jeg kom meg på jobb sjøl om steget ikke var like elegant hele veien. Da er det kanskje ok at det er mørkt, og at jeg kan gjemme meg bak en stor lue. Det er gjerne på dager som i dag at jeg skulle ønske jeg bodde et sted hvor snø og kulde bare var noe man leste om.
I alle kanaler
Men likevel så snakkes det løping i alle kanaler, ustoppelig. Basert på det jeg ser både på Bislett og andre steder, så løpes det masse, og det er jo helt konge! Jeg har også fått med meg at i likhet med i Norge så er den generelle interessen for løping virkelig på vei opp også i Sverige.
Ofte tenker jeg litt tilbake til da jeg begynte å løpe, noe som er veldig lenge siden. Da var informasjonskanalene færre, alle hadde vel de samme skoene, og generelt tror jeg det var hardere å være løper da. Derfor var det kanskje ikke så mange joggere, for det skulle løpes langt, fort og hardt.
Det er i hvert fall sånn jeg husker det. Og de gutta jeg løp med den gangen, var seige, harde karer som aldri bremset. Damer så jeg veldig lite til da.
Heldigvis så har løping sånn sett endret seg. Det har i større grad blitt noe alle uansett bakgrunn gjør. Det betyr igjen at nå ser en løpere i alle mulige sko, i alle mulige hastigheter, og ikke minst – veldig mange flere damer.
Bremset ikke
Bare i går på Bislett opplevde jeg akkurat det med damer. Det var veldig mange «unge» damer der, typ 25-35 år gamle, og de bremset ikke akkurat. Jeg husker at jeg faktisk tenkte på det, og syntes at det er veldig gøy!
For meg som løper har det aldri betydd noe som helst om jeg blir slått av jenter/damer. Jeg har heller ikke tenkt veldig mye på alder. Hver gang jeg stiller i løp, så tenker jeg at vi er like gode, uansett alder og kjønn, og jeg vet med meg selv at jeg uansett kommer til å prøve å slå så mange som mulig. Skjønt, akkurat det siste blir bare vanskeligere med åra. Men da skylder jeg bare på skoa, ikke alderen …
Essensen i denne lederen er at løping er for alle. At bevegelse er noe som er in, og at løping er en enkel måte å bevege seg på.
Jeg synes også løping er litt romantisk. Det er noe ærlig over det – det skjer der og da – det er ekte, og du kan egentlig ikke skylde på noe. For du er aldri bedre enn det du faktisk er akkurat der og da.
Og så er løping gøy – på grunn av det samme som over. Du løper med mange forskjellige typer samtidig, noe som jeg synes er fantastisk gøy. Fellesskap over et par løpesko er for meg superviktig!
Bare tenk på alle de impulsene det felleskapet gir. Lenge leve løping!
