Legendestatus i EM terrengløp
TREDJE STRAKE: Karoline Bjerkeli Grøvdal har tatt steget opp som en av de aller største i EM terrengløps historie som strekker seg tilbake til 1994.
Med seieren nå i desember tok hun ikke bare sin tredje strake gullmedalje, men også sin åttende medalje totalt som senior. I tillegg har hun både gull og sølv fra juniorklassen.
Det er ei merittliste som bare den ukrainske terrenglegenden, Serhiy Lebid, har overgått. Han vant EM terrengløp hele ni ganger i perioden 1998 til 2010. På damesida har Yasemin Can fire gull, men i antall medaljer ligger hun fire bak Grøvdal.
Jakob Ingebrigtsen hadde før EM i Brussel fire strake gull som junior direkte fulgt av to gull i seniorklassen. Dessverre fikk han nå et brudd i sin seiersrekke på grunn av en skade, men i hans fravær steppa Magnus Tuv Myhre opp og tok en overraskende sølvmedalje.
Sjøl med forfall fra Jakob Ingebrigtsen ble Norge tredje beste nasjon med tre medaljer. Den sist kom i lagkonkurransen for menn senior med Magnus Tuv Myhre, Henrik Ingebrigtsen og Jacob Boutera som de tre tellende.
Ny utgave av «Friidrett for ungdom»
OPPDATERT: Veslemøy Hausken og Gro Næsheim-Bjørkvik kom i fjor høst ut med en oppdatert utgave av boka «Friidrett for ungdom». Undertittelen «Innføring i friidrett for unge i alderen 13-17 år» forteller ganske godt hva boka handler om.
Målgruppa er først og fremst trenere, utøvere, lærere og studenter, og for Kondis-leserne er det kanskje kapittel 9, «Utholdenhetstrening» og kapittel 11.3 «Mellom- og langdistanseløp» som har størst interesse. Men her er også mye aktuelt stoff av mer generell karakter, som ungdommers utvikling, anatomi og fysiologi, styrketrening, hurtighet og spenst. Boka avsluttes med en praktisk del om hvordan en kan legge opp treninger i både skole- og klubbsammenheng.
Veslemøy Hausken var i flere år på landslaget som mellomdistanse og jobber nå som kompetanseansvarlig i Norges Friidrettsforbund. Gro Næsheim-Bjørkvik har bakgrunn som hekkeløper, og er nå dosent i kroppsøving ved Universitetet i Stavanger. Begge har lang erfaring som trenere.
Den første utgaven av boka kom i 2005. Andreutgaven er utvida med 65 sider og er nå på 273 sider.
NIH-professor slår et slag for sammenhengende løping
40 MINUTT FUNGERER: Sammenhengende løpeturer kan være like god trening som mer intensive intervaller, mener Jostein Hallén som er professor og idrettsfysiolog ved Norges idrettshøgskole. Hallén har også erfaring som trener for løpere i idrettsklubben Tjalve.
Å springe 40 minutter sammenhengende med rolig eller moderat innsats er ifølge professoren en fullverdig økt. Han utdypa temaet i en NIH-podcast med tema «Kva er vitsen med roleg trening?»
Særlig for de av oss som ikke legger inn intervalløkter, var Hallén klar på at vi med fordel kan dra på litt på slike forholdsvis korte, sammenhengende turer. På et lytterspørsmål om en får like god utholdenhetstrening av å løpe i sone 1 som i sone 2, svarte han:
– Svaret på det er faktisk nei. Hvis en kjører sone 1 i 40 minutter eller i én time, eller sone 2 i 40 minutter eller en time, så er det bedre effekt av sone 2.
For mosjonister er det uansett mye viktigere at en trener, enn akkurat hvor intensiv økta er:
– Kroppen er ikke så nøye på det som mange tror. For en mosjonist så er det ikke så nøye om en trener i sone 1 eller sone 2. Det er mer for de som trener mye, opp mot 20 timer i uka. Da må en passe mer på at den rolige treninga ikke bli for intensiv. Da går en lett inn i overtrening, forklarte Jostein Hallén.
1476 fullførte en av distansene i Solastranden Halvmaraton nå i januar. I fjor var tilsvarende tall 896, altså en økning på 65 prosent.
Enda en utrolig verdensrekord
NYTT NIVÅ: Rekordæraen i løping virker ikke å være over, og 14. januar pulveriserte Agnes Jebet Ngetich verdensrekorden på 10 km. Med 28.46 ble hun første kvinne under 29 minutter på mila, enten det handler om gate- eller baneløp.
Underveis i løpet i Valencia tangerte 22-åringen fra Kenya verdensrekorden på 5 km med 14.13, så slik sett fikk hun to rekorder i ett løp.
Den gamle 10 km-rekorden tilhørte etiopiske Yalemzerf Yehualaw og var på 29.14, mens banerekorden tilhører Letesenbet Gidey, også hun fra Etiopia, og er på 29.01,03. Verdensrekorden på 5 km deler nå Ngetich med kenyanske Beatrice Chebet som nylig løp på 14.13 under nyttårsløpet i Barcelona.
Hvor bra er 28.46 på 10 km av ei kvinne? Det er ikke så lenge siden vi jubla hvis en norsk mann løp så fort. Tida gir 1317 poeng i World Athletics’ tabell, noe som ifølge den anerkjente tabellen tilsvarer 3.46,49 på 1500 m, 7.59,78 på 3000 m og 13.43,30 på 5000 m. Det er tider som alle er langt under eksisterende verdensrekorder (3.49,11 – 8.06,11 – 14.00,21), men verdensrekorden på maraton er marginalt bedre. 1317 poeng gir 2.12.02, mens Tigst Assefa løp på 2.11.53 i Berlin i fjor høst.
Agnes Jebet Ngetich er for svært mange en ukjent løper. Før rekordløpet i Valencia hadde hun bronsemedalje fra VM terrengløp og 29.26 som pers på 10 km. Nå forbedra hun den med 40 sekunder.
Ta fri eller tren helt lett om du er forkjøla
Vinteren er gjerne tid med ekstra mye snufsing og tilfeller av såre luftveier. Mange spør seg derfor om de kan trene sjøl om de er forkjøla.
Spesialist i allmennmedisin og medredaktør i Norsk elektronisk legehåndbok, Ingard Løge, svarer slik når han får spørsmålet fra Norsk Helseinformatikk:
– Med en virusinfeksjon i kroppen, er det all grunn til å redusere treningsaktiviteten. Men lett trening som ikke er anstrengende, ser ikke ut til å bety noe for sykdomsforløpet, sier Løge og presiserer:
– Når man ikke er frisk, skal man lytte til kroppen. Blir du uvanlig sliten av treninga, er det et tegn på at du må ta det roligere.
Han er også klar på at en ikke bør trene med feber.
– Å ligge i ro hele tiden når du har feber, er ikke nødvendig. Frisk luft er heller ikke farlig, men trening skal du holde deg unna mens du har feber
1570 fullførte en av distansene i Mørketidsløpet i Tromsø. I fjor var tilsvarende tall 1387, altså en økning på 13 prosent. Økningen kunne ganske sikkert vært større da de fleste distansene ble fulltegna.
Vel verdt ein pris
Dei som mottek prisar på idrettsgallaen fortener ganske så sikkert prisen. Dermed ikkje sagt at dei som ikkje mottok ein pris, ikkje hadde fortent det.
Det er enklare å kåre vinnarar i idrettskonkurransar enn i kåringar. I dei fleste idrettar er det klare reglar for å finne ut kven som er best. Den som spring eller går fortast på ski eller skøyter, kan klatre øvst opp på pallen. Det laget som skårar flest mål, vinn kampen. Om det er jamt, kan ein ta både hundredelar og målfoto i bruk. Eller leggje inn ekstraomgangar og straffesparkkonkurranse.
I dei fleste kåringar er reglane langt meir diffuse. Sjølv i Kondis si kåring av årets langdistanseløparar er det skjønn inne i bildet. Langt vanskelegare blir det når ein skal samanlikne på tvers av idrettar. Kven hadde best sesong av Jakob Ingebrigtsen og Erling Braut Håland? Var Ragne Wiklund betre enn Tiril Udnes Weng i 2023? Braut Narve Gilje Nordås meir gjennom enn Håvard Bentdal Ingvaldsen?
Og enda meir komplisert blir det når ikkje berre eit år i ulike idrettar skal samanliknast, men heile liv og den betydninga liva har hatt for idretten. Heidersprisen heng høgt på Idrettsgallaen, og det bidrog heilt klart til at det mange meinte var ei forbigåing av Johan Kaggestad, fekk så mykje merksemd i både sosiale og ikkje-sosiale medium.
Ingen ville seie noko gali om han som fekk prisen, Cato Zahl Pedersen, men at 80-årige Kaggestad med sviktande helse heller ikkje i år fekk prisen, var vanskeleg å forstå. At vi hadde den same debatten i fjor da Marit Breivik vart kåra, bidrog til å forsterke det heile. Hadde ikkje juryen lært noko på det året som var gått?
Heldigvis tok hovudpersonen – i dette tilfellet han som ikkje fekk prisen – det heile med stor ro og uttalte ifølgje sonen Mads at han er ein stor fan av Zahl Pedersen og syntest at han var ein verdig prisvinnar.
Det er det mange som synest. Slik sett var det først og fremst taiminga som vart feil.
Så er det uansett ingen som veit kor mange nye år og sjansar verken ung eller gammal, frisk eller sjuk får. Difor gjeld det å gi heider til dei som treng det og fortener det medan vi har dei mellom oss. Takk til både Kaggestad og Zahl Pedersen – og alle dykk andre som har stått på for å gjera andre gode og glade!
Og sia innsatsen er lagt ned utan at ein heiderspris på Idrettsgallaen har vori drivkrafta, vil ikkje meininga i det som er gjort, bli borte sjølv om det ikkje skulle bli nokon pris der. Verdien ligg i det de har gitt, det de har fått til og den gleda de sjølve har hatt undervegs.
Kommentar
Runar Gilberg
Helsegevinst ved å bytte ut en gåtur med løpetur
TA I LITT: I en artikkel som i fjor høst ble publisert i British Journal of Sport Medicine, er hovedkonklusjonen at folk med fett rundt midja kan ha stor helsegevinst av å drive en del fysisk aktivitet på relativt høy intensitet.
Å ha mye bukfett er kjent for å øke risikoen for hjerte og karsykdommer, men ifølge den nye studien viste det seg at de som hadde 30 til 35 minutter i uka med krevende fysisk aktivitet, som for eksempel løping, minsket risikoen sjøl om ikke bukfettet ble borte. For å oppnå samme effekt med lavintensiv trening som gåing, måtte det ifølge forskerne hele 500 minutter i uka til.
71 000 briter med en gjennomsnittsalder på 61,5 år ble fulgt i nærmere sju år, og forskerne så på sammenhengen mellom kroppsvekt, trening og risiko for hjerte- og karlidelser.
– I denne studien så vi at også de som var slanke, hadde økt risiko for disse sykdommene dersom de beveget seg lite i løpet av uka, forteller professor ved Norges idrettshøgskole, Ulf Ekelund, til forskning.no.
Hjerte- og karsykdom er den nest vanligste dødsårsaken i Norge, etter kreft. Denne studien og flere andre tyder på at det kan lønne seg innimellom å ta i litt når en trimmer, særlig om en har noen ekstra kilo i mageregionen.
Kjendis med Kondis
Spaltist i Nettavisen, Ernst A. Lersveen
Ernst A. Lersveen har lang fartstid som sportsjournalist fra Glåmdalens sportsredaksjon, NRK Radiosporten og TV2-sporten. Han liker også å holde seg i form selv.
– Hva slags trening liker du best?
– Jeg foretrekker å jogge. Det er bare å snøre på seg joggeskoene, og det er dermed enklere enn å gå på ski. Jeg har aldri trent på treningssenter, men har en plan om å trene mer styrke – når jeg blir gammel … Jeg har en romaskin på balkongen, det er også styrketrening. Og jeg får også da være ute i frisk luft.
– Hvor ofte trener du vanligvis?
– Jeg trener nesten hver dag, veksler mellom pinlig sakte jogging og rask gange. Etter covid fikk jeg uregelmessig hjerterytme, men dyktige folk på Volvat fikk orden på det. Fikk klar beskjed fra kardiolog Kristin om å fortsette å trene. Men, glem å ta merket i Birkebeinerrennet – eller å gå på fylla.
– Trener du alene eller sammen med andre?
– Jeg trener alltid alene; det er det som passer meg best. Joggeturen har alltid vært den mest kreative tida jeg har. Jeg blir atskillig mer klartenkt ute i frisk luft. Tror jeg.
– Hører du på musikk eller annet når du trener?
– Det varierer. Jeg bor nær Kongeskogen på Bygdøy. Det er der jeg jogger mest, her kjenner jeg hver rot og stein. Om våren er det et eventyr å være ute i skogen, og man kan nyte fuglesangen. Ellers hører jeg på rock: Tom Petty, Led Zeppelin, R.E.M. og selvsagt The Rolling Stones. Mick Jagger er til stor inspirasjon, han løper og hopper jo rundt på scenen – og synger! Sir Mick er 80 år!
– Hender det at du har trøbbel med den beryktede dørstokkmila?
– Dørstokkmila? Hva er det?
– Hva betyr treningen i din hverdag?
– Det hjelper meg med å klarne tankene, og det er sunt for hode og kropp. Legger en til noen prosenter forfengelighet, så medfører treningen alt i alt at man trives bedre med seg selv.
Else Husa
Sitatet
«Kjære løper som er skada. Det vil komme en dag du ikke vil kjenne eller tenke på det skadede stedet. En dag du kan bare løpe. Du vil til slutt bruke mer tid på å løpe enn på å gjøre øvelser. Du kommer tilbake med vennene dine. Og du kan stole på kroppen din igjen. Hold ut!»
Erfaren: Den amerikanske langdistanseløperen Sara Hall har hatt mange triumfer og også en del skadeperioder gjennom sin lange karriere. Hun har flere ganger blitt amerikansk mester, og hun har løpt så fort som 2.20.32 på maraton og 1.07.15 på halvmaraton. I 2020 ble hun nummer to i London Marathon og året etter nummer tre i Chicago Marathon. Hall er nå blitt 40 år, og hun blir trent av sin ektemann, den tidligere storløperen Ryan Hall. (Foto: Kevin Morris Photographer @kevmofoto)