Mindre atrieflimmer med fysisk trening
RO ER EI DET BESTE: En ny studie publisert i hjertetidsskriftet JACC: Clinical EP konkluderer med at fysisk trening reduserer både tilbakefall og symptomer av atrieflimmer. I det australske forskningsprosjektet ble 120 personer med anfallsvis atrieflimmer fulgt opp over seks måneder.
De ble delt inn i to grupper, ei gruppe hvor deltakerne bare ble oppfordra til å være i aktivitet 150 minutter i uka, og ei som ble fulgt opp i seks måneder med personlig tilpassa trening, blant annet i form av 4 x 4 minutters intervalltrening. Den totale treningsmengden lå opp mot 210 minutter i uka.
Resultatet var at de som var i treningsgruppa, hadde dobbelt så stor sjanse for å holde seg flimmerfri det første året etter at forsøksperioden starta, og de hadde også færre og mindre plagsomme symptomer.
Så er det ikke godt å vite hva som ville skjedd dersom det hadde vært med en tredje gruppe som trente betydelig mer enn det denne treningsgruppa gjorde. Andre studier har indikert at både lite trening og veldig mye trening kan gi økt risiko for hjerteflimmer.
For tiden foregår en norskleda studie, NEXAF Detraining, der en undersøker hvordan både treningsintensitet og treningsmengde påvirker risikoen for atrieflimmer hos aktive idrettsutøvere som allerede har fått påvist flimmer. Resultatene derfra er ennå ikke kjent.
141 menn løp årets Hytteplanmil under 33 minutter. Tilsvarende tall i fjor var 124.
Landets lengste skirenn kan bli enda lengre
VINGROM – OSLO: Pendlerrennet har brukt å gå de 135 kilometerne fra Gjøvik til Oslo. Men til 2024-utgaven vurderer arrangøren å utvide til 180 km med start på Vingrom, sørvest for Lillehammer. Løypa vil i tilfelle få ca. 3500 høydemeter stigning og nærmere 4000 høydemeter fall.
Datoen for rennet som vil ha målgang i Holmenkollen, er lørdag 17. oktober. Rennleder Ådne Skurdal har lagt ut en Facebook-oppdatering der han ber folk si ifra om de ønsker langversjon på 180 km, og flertallet av de som reagerte, var positive til forslaget.
Sist vinters Pendlerrenn hadde 22 fullførende deltakere. Først i mål var Erling Stølen og Guro Siljan Hjukse som begge satte løyperekord. Erling brukte 8.30.21 og Guro 11.23.04.
Skal det gås helt fra Vingrom, vil arbeidsdagen i Oslo bli kort om en også skal pendle heim igjen etterpå.
Leik like bra som intervalltrening
FRAMGANG UANSETT: For unge gutter og jenter ser det ut til å gi like stor kondisjonsmessig framgang å leike som å drive intervalltrening. Ja, til og med de som knapt nok leiker eller trener, kan få like stor framgang. Det var konklusjonen i en studie gjort blant 12- og 13-åringer ved Norges idrettshøyskole.
Der ble 59 ungdommer av begge kjønn delt inn i tre grupper som over åtte uker gjennomførte tre forskjellige opplegg. Gruppe 1 kjørte tradisjonell langrennstrening med to harde intervalløkter i uka, fortrinnsvis i motbakke. Gruppe 2 drev med leikbaserte aktiviteter og enkel styrketrening, mens gruppe 3 var ei kontrollgruppe som ikke drev med langrenn og var mindre aktive enn de andre.
– Det var ingen forskjell mellom de tre gruppene. Endringene var helt like, og de aller fleste deltakerne så ut til å øke sitt maksimale oksygenopptak, uttalte Halvard Grendstad som leda forsøket, til nih.no. Han forklarte resultatet slik:
– De endringene som skjer i kroppen i puberteten, er mange av de samme endringene som skjer når vi voksne trener utholdenhet. Hjertet vokser og pumper mer blod, og blodet transporterer mer oksygen til musklene som jobber. Det vil si at disse ungdommene får de samme effektene av å være i vekst, som en kan få av å trene intervall, mente Grendstad som la til at for så unge utøvere kan det være like lurt å vektlegge teknikk og koordinasjon som trening med høy intensitet.
111 kvinner løp årets Hytteplanmil under 40 minutter. Tilsvarende tall i fjor var 113. .
Norge klart best i nordisk
MEDALJEFANGST: Norske løpere stakk av gårde med fem av de åtte gullmedaljene som ble delt ut i nordisk mesterskap i terrengløp som gikk på Island første helga i november. I tillegg tok Norge fire sølv og en bronse.
Gir en tre poeng for gull, to poeng for sølv og ett poeng for bronse, endte Norge med 24 poeng, mens Sverige fikk 14, Danmark 9, Finland 1 og Island 0.
Norge tok dobbeltseier i begge seniorklassene. Even Brøndbo Dahl spurta ned Jacob Boutera, mens Ina Halle Haugen klarte bragden å bli nordisk mester i sitt første år som senior. Hanne Mjøen Maridal fulgte fint opp med andreplass.
I menn junior var den norske laginnsatsen formidabel med sju løpere blant de fem beste. Men svenske Karl Ottfalk var aller sterkest og henviste Kristian Bråthen Børve og Simen Gløgård Stensrud til sølv- og bronseplass.
Malin Hoelsveen var best av de norske juniorjentene på fjerdeplass, og de andre på laget løp så bra at det ble sølv i lagkonkurransen.
Nærmer seg nivået før nedstenginga
I SIGET: Sammenlignet med i fjor har det i år vært økning i deltakelsen i både løp og turrenn. En er ikke helt tilbake på nivået før åra med nedstenging, men får vi et år til med oppgang, kan vi være omtrent der vi var i 2019.
En utregning gjort av Terminlisteredaktør i Kondis, Bjørn Johannessen, viser at 42 883 løpere fullførte sju av de største norske løpa i 2023. Tilsvarende tall for i fjor var 31 818, mens de samme løpa i 2019 samla hele 48 634 løpere.
For turrenna er tendensen den samme. Skarverennet, Birkebeinerrennet, Holmenkollmarsjen og Reistadløpet hadde i år til sammen 15 901 deltakere, mens tilsvarende tall i fjor var 11 632. Det er likevel et stykke opp til 2019-nivået på 17 963 deltakere.
For sykkelritta ser det dårligere ut. Både Birkebeinerrittet og Grenserittet hadde færre deltakere i år enn i fjor, og i forhold til 2019-nivået er Birkebeinerrittet nesten halvert mens Grenserittet har mista nesten to av tre deltakere. Nedgangstrenden begynte lenge før covid-nedstenginga. Toppåret for Birkebeinerrittet var 2009 med 14 436 deltakere – mot bare 3085 i år. Grenserittet var på topp i 2013 med 6621 deltakere. Ti år seinere var det med bare litt over en tiendedel – 741 deltakere.
Den menneskelege faktoren
IKKJE BERRE PENGAR:Makt i form av å ha ansvar for andre krev klokskap, enten ein er idrettsleiar eller forelder. Feilgrep kan skapa konflikt.
Skiforbundet slit for tida med at somme av dei beste utøvarane ikkje ønskjer å vera med på landslaget. Dei vil av økonomiske eller andre grunnar heller styre seg sjølve. Ja, for alpinisten Lucas Braathen gjekk det så langt at han mista skigleda og la opp berre 23 år gammal.
Slike konfliktar mellom einskildutøvarar og forbund er ikkje noko nytt. Sjølv er eg så gammal at eg hugsar proffliga-opprøret blant skøyteløparane på 70-talet, med nederlendarane Ard Schenk og Kees Verkerk samt vår eigen Roald Grønvold i spissen.
Men forløparen for det vi no ser i norsk idrett, er nok likevel i større grad Petter Northug, som i si tid braut ut av landslaget og laga sitt eige Coop-team. Egoistisk av Petter og heilt feil av ein samvirkelagsorganisasjon som Coop og bruke pengane sine på ein som ikkje spelte på lag, meinte mange.
Pengar og økonomiske motiv skal på ingen måte undervurderast som årsak til at vi handlar som vi gjer, men like viktig er gjerne den menneskelege faktoren. Om ein føler seg dårleg handsama av dei med leiaransvar, blir vegen til å bryte ut ofte kortare.
Og nettopp ei slik oppleving hadde Petter Northug da han som 20-åring ikkje vart teken ut til OL. Sjølv om han sportsleg sett var meir enn god nok og vann eit verds-cuprenn like etterpå, var han ifølgje dei ansvarlege ikkje gammal nok. Utan dette uttaket til Torino-OL, som såg feil ut da det vart gjort og enda meir feil da sesongen var over, er det mindre sannsynleg at Petter fleire år etterpå hadde broti med Skiforbundet.
Noko av det same har vi i haust sett i uttakspolitikken til Friidrettsforbundet. To av dei beste norske juniorane – Wilma Torbiörnsson og Magnus Øyen – vart ikkje tekne ut til verken nordisk meisterskap eller EM i terrengløp. Dette trass i at Det europeiske friidrettsforbundet tillet 16-åringar å stille i juniorklassen, og trass i at Det norske friidrettsforbundet let Jakob Ingebrigtsen få vera med i EM terrengløp da han var berre 16 år. Ja, Jakob vann EM første gong som 16-åring, utan at det ser ut til å ha påverka den sportslege utviklinga hans negativt.
Skal ein som forbund ha utøvarane med seg, er det viktig at dei ikkje blir urettferdig behandla. Å la vera å ta ut sportsleg kvalifiserte utøvarar med grunngjeving om at dei er for unge – eller for gamle – er slikt som ikkje skaper godt samarbeidsklima.
Ting som ved første augekast ser ut som egoisme og pengekrangel, kan stikke djupare enn som så. Urettferdig uttakspolitikk – enten det handlar om uttak til meisterskap eller landslag – er noko som ikkje er så lett å gløyme om ein først har vorti utsett for det.
Kommentar
Runar Gilberg
Norsk 5 km-rekord av Narve Gilje Nordås
2 SEKUNDERS FORBEDRING: Med 13.26 på 5 kilometren i Urban Trail Lille 18. november løp Narve Gilje Nordås inn til norsk rekord. Den gamle tilhørte Jakob Ingebrigtsen og Awet Kibrab som begge har notert 13.28.
Nordås ble nummer to i løpet, som ble vunnet av Kenyas nye 1500 m-stjerne, Reynold Cheruiyot, som løp på 13.21. Litt uforståelig forteller Narve Gilje Nordås til NRK at han trodde at han hadde løpt i mål som vinner.
– Jeg trodde helt ærlig jeg vant. Da jeg kom i mål hadde det begynt å bli mørkt, så jeg så ikke at det var noen foran meg. Jeg fikk beskjed av arrangøren om at jeg var nummer to, så jeg begynte å krangle litt, fortalte Narve Gilje Nordås til NRK.
Men han var fornøyd med formen og mente han hadde mer å gå på.
– Det er helt fantastisk å ta med seg denne inn i vinteren. Tiden var ikke spesielt bra, jeg kunne løpt 10–15 sekunder raskere. Men du kjenner at det du har gjort på trening fungerer og viser at vi er i rute til å springe fort allerede til innendørssesongen.
Narve Gilje Nordås’ treningskamerat, Per Svela, fulgte fint opp og ble nummer fem med 13.31.
Kjendis med Kondis
Partileder i Generasjonspartiet – Gyda Ulrike Oddekalv
Gyda Ulrike Oddekalv har en allsidig bakgrunn fra idrettsfag, musikk og 10 år i helsevesenet. Hun studerer nå rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
– Hva slags trening liker du best?
– Det er veldig stemningsbasert hvilken type trening jeg nyter mest. Et stort savn akkurat nå er løping, som jeg må avstå fra i en periode på grunn av en skade. Da kan jeg nyte det ekstra mye når jeg blir bra igjen; det er fint. Nå trener jeg mye roing, skierg og styrke. Ellers har jeg alltid hatt stor glede av ski, og det er noe jeg ser frem til hver vinter; særlig skiskøyting.
– Hvor ofte trener du vanligvis?
– Å trene hver dag har alltid vært det som føles best for kroppen min.
– Trener du alene eller sammen med andre?
– Jeg elsker å trene alene. Å følge min egen rytme føles best. Når det er sagt, må jeg si at jeg også er veldig glad i lagsport.
– Deltar du i konkurranser?
– Jeg har spilt basketball i mange år, men sluttet på grunn av skader. Det er et stort savn i livet mitt.
– Hører du på musikk eller annet når du trener?
– Det varierer fra ingen musikk til klassisk, listepop eller en god podcast som for eksempel Wolgang Wee Uncut, Lederpodden eller Jusspodden. Noen låter som angir spekteret er Dandelion av Daughter, Eulogy av Grandson, House of the Rising Sun med The Animals og No Goodbye med Jules Dubois.
– Hender det at du har trøbbel med den beryktede dørstokkmila?
– Jeg er heldig som finner stor glede i bevegelse. Hvis jeg får trøbbel med dørstokkmila, så vet jeg at jeg begynner å bli syk. Et tips for å unngå dørstokkmila er å gjøre noe du liker.
– Hva betyr treningen i din hverdag?
– Det er en forankring for alle de plan jeg lever på. Det er som om mine følelser, mine tanker og kroppen synkroniseres, og jeg føler meg fullstendig balansert. Trening gir overskudd, utvikling og frihet for meg. Jeg er veldig opptatt av å lytte til kroppen min, og driver derfor også mye med spontan trening. Eksempelvis slik at jeg sitter og arbeider med noe, får en impuls og følger den. Plutselig er jeg på Ulrikens topp eller nede på gulvet og gjør pushups. Å være i bevegelse har ellers vært en vesentlig del av min oppvekst i høyfjellet da mamma og min reservepappa eide og drev Ulriksbanen. Jeg var bare tre år da jeg mottok min første høyfjellsmedalje for 30 turer til ulike varder på Ulriken.
Else Husa
Sitatet
«Det er sjelden folk lykkes med mindre de synes det de holder på med, er gøy.»
Dale Carnegie
Filosof og forfatter: Dale Carnegie ble født i 1884 og vokste opp under fattige kår på foreldrenes gård i Missouri i USA. Siden han ikke hevda seg i idrett, prøvde han seg i stedet som taler og etter hvert som skribent. Å gjøre det en gjør med entusiasme, var et viktig poeng i både talene og bøkene til Carnegie, og to av hans mest kjente bøker er «How to Win Friends and Influence People» og «How to Stop Worrying and Start Living». Dale Carnegie døde i New York i 1955, men livsfilosofien hans lever videre. (Foto: Bettmann/Contributor)