God norsk innsats i VM gateløp
TANGERING AV NORSK REKORD: Ull/Kisa-løper Awet Kibrab fikk en flott VM-debut for Norge med å bli nummer åtte i tidenes første VM i 5 km gateløp. Det skjedde i Riga 1. oktober der Kibrab tangerte den norske rekorden til Jakob Ingebrigtsen ved å løpe på 13.28.
Stort dårligere var ikke Magnus Tuv Myhre som dagen i forveien hadde vunnet samme distanse i Norgesløpet på 13.42. I Riga kom han i mål på 13.33, noe som holdt til ellevteplass i VM-feltet. 5 kilometeren i VM ble vunnet av etiopiske Hagos Gebrhiwet som løp på 12.58 etter å ha spurta ned landsmannen Yomif Kejelcha.
De to andre norske som var med, Hanne Mjøen Maridal og Maria Sagnes Wågan, løp begge opp mot sitt beste på halvmaraton. Hanne ble nummer 36 med 1.13.14 og Maria nummer 37 med 1.13.16. Her var vinnertida 1.07.25 oppnådd av regjerende olympisk mester på maraton, Peres Jepchirchir fra Kenya.
442 fullførte Vasaloppstrippelen – med renn, ritt og løp – i 2023. Av disse var 230 menn og 212 kvinner.
Karbonsko kan fungere også for mosjonister
BEDRE LØPSPØKONOMI: Det er gjort flere undersøkelser på hvor mye eliteløpere og såkalte supermosjonister tjener på å løpe i de relativt nyutvikla karbonskoene. Løpsøkonomien ser i snitt ut til å ha blitt forbedra med 4-5 prosent i de beste skoene, noe som vil kunne bety en forbedring av løpstida med ca. 3 prosent
Nå har Norges idrettshøgskole undersøkt om også vanlige mosjonister har utbytte av å bruke slike sko. 19 kvinner og menn var med i undersøkelsen der både løpsøkonomi og belastningen på tibia (et av leggbeina) ble målt.
Hovedfunnet var at i gjennomsnitt forbedra mosjonistene løpsøkonomien sin med 3 prosent. Variasjonen var imidlertid stor med ytterpunkt på 7 prosents forbedring og 2 prosents forverring av løpsøkonomien.
Testene viste videre at belastningen på tibia var mindre når det ble løpt i karbonsko sammenlikna med ordinære sko, noe som kan bety redusert skaderisiko. Deltakeren ble også bedt om å rapportere hvor anstrengende det var å løpe i de ulike skoene, og i gjennomsnitt syntes de at det var lettere å løpe i «supersko».
Ut fra denne undersøkelsen kan du ikke ta for gitt at en sko som fungerer bra for treningskompisen din, trenger å fungere for deg.
Siden spriket var så stort – fra 7 prosents framgang til 2 prosents tilbakegang – indikerer det også at en skal være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner fra lignende tester der det har vært med veldig få testpersoner.
Sterk Spartathlon av Simen Holvik
NEST BEST: Simen Holvik leverte et meget godt ultraløp da han ble nummer to i Spartathlon. Holvik gjorde unna de 246 kilometerne fra Athen til Sparta på 22.17.13 og ble nummer to, 2 timer og 23 minutter bak den greske vinneren, Fotis Zisimopoulos.
Det er den beste norske plasseringen i dette klassiske ultraløpet noensinne. Jon Harald Berge kom på tredjeplass da han i 2009 løp på 25.09.38.
Tredje løper i mål i år var amerikanske Camille Herron som var 18 minutter bak Simen Holvik. Herron satte løyperekord for kvinner, og også finske Noora Honkola løp godt under den gamle rekorden med 23.23.03.
Simen Holvik gikk offensivt til verks og skrev følgende i sin oppsummering på Instagram:
«For en dag. Starten gikk heftig for seg. Jeg ønsket å komme meg fri og få rom rundt meg i kaoset. Hadde noen kilometere på under 4.00 min/km der. På et langt løp (246 km) så skal man ikke ha for mange av dem. Men det kjentes bra. Forkjølelsen, som jeg var usikker på om var ute, var helt ok.»
Sjøl om han etter hvert fikk mageproblemer og hadde vansker med å få i seg næring, klarte han å holde en snittfart på 5.26 i den krevende traseen. Vinner Fotis Zisimopoulos hadde ei gjennomsnittlig km-tid på 4.52.
Litt av en verdensrekord i Berlin
NY REKORD I NYE SKO: Det var en perle av et løp etiopiske Tigst Assefa leverte i Berlins gater 24. september. 2.11.53 var en forbedring av verdensrekorden med så mye som 2 minutter og 11 sekunder.
Måten 26-åringen gjorde det på, var av den progressive sorten. Første halvmaraton gikk på 1.06.20 og den andre på 1.05.33. De åtte 5-kilometerne hennes var som følger:
15.59 – 15.46 – 15.41 – 15.26 – 15.48 – 15.32 – 15.29 – 15.32
De siste 2,2 kilometerne gjorde hun unna på 6.40, noe som var bare 4 sekunder mer enn det herrevinner Eliud Kipchoge brukte. På oppløpet viste hun fram en spurt som var en tidligere 400 og 800 m-løper verdig.
Det var nemlig langsprinter Assefa var for ca. ti år siden – med 54,05 på 400 m og 1.59,24 på 800 m. 1500, 3000 og 5000 m har hun aldri løpt, men for tre-fire år siden gjenoppstod hun som gateløper, og nå har hun vist seg fram som verdens beste maratonløper.
Meget mulig var den nye 5000 kroners-skoen hun løp i en medvirkende faktor. Men viktigst var helt klart dama oppi skoene.
417 fullførte Birkebeinertrippelen – med renn, ritt og løp – i 2023. Av disse var 336 menn og 81 kvinner.
Regelrett
LÆREPENGE: I september dukka det opp to saker om regelbrott som fekk ganske stor merksemd i løpsmiljøet.
Den første handla om at 5 kilometeren i Drammen Halvmaraton viste seg å vera for kort. Det gjorde at ein drøss av gode tider vart underkjende og ikkje kom med på statistikken.
Den andre skjedde under Oslo Maraton som i år hadde NM-status på heilmaraton. Førstemann i mål vart fråteken både sigeren og NM-gullet fordi juryen konkluderte med at han «etter bilder og opplysninger kuttet noen svinger og løp feil i forhold til flere kjegler».
Sakene er like – i begge fall handlar det om tider som ikkje blir godkjende fordi det har vorti sprungi for kort – men likevel ganske forskjellige.
I det første tilfellet var det arrangøren som var regelbrytaren. Dei følgde ikkje instruksen frå løypemålaren og plasserte vendepunktskiltet 30-40 m for tidleg slik at løypa vart 60-80 m for kort.
I det andre tilfellet var løypa merka riktig, men løparen i tet følgde ikkje oppmerkinga heile vegen. Korfor han ikkje gjorde det, er ikkje godt å veta. Dersom merkinga ikkje var tydeleg nok, har arrangøren sin del av skulda.
Sjølv meinte den diska utøvaren at han berre hadde sprungi etter følgjemotorsykkelen som filma løpet, og når motorsykkelen svinga av frå løypa for ikkje å køyre på løparar som vart tekne att med ein runde, følgde løparen i tet etter.
Mange syntest disking var ei for hard straff. Han som sprang i mål som nummer to, og som til sist vart kåra som noregsmeister, uttala at det ikkje var den artigaste måten å vinne NM-gull på. Samstundes var skilnaden i mål på berre 20 sekund, og det er ikkje så mange innersvingar som trengst, for å tene 20 sekund.
Eg skal på ingen måte seie om disken i maraton-NM var på sin plass. Men det sakene frå både Drammen og Oslo viser, er at det er både arrangøren og løparen sitt ansvar at det blir sprungi langt nok.
Det hjelper lite om viljen til å følgje løypa er upåklageleg, dersom arrangøren ikkje har skilta løypa i samsvar med kontrollmålinga. Og like lite hjelper det om arrangøren har skilta rett, dersom løparane ikkje følgjer skiltinga.
Lærdommen får bli at arrangøren må merke løypa så godt og riktig at det er lett for sjølv slitne løparar å sjå kor løypa går. Samstundes er det kvar enkelt løpar sitt ansvar å springe der det er merka.
Feil kan alle gjera – det gjeld berre å lære av dei. Vonleg vil det som skjedde i Drammen og Oslo, vera noko både arrangørar og løparar kan lære av.
Kommentar
Runar Gilberg
Super sesongavslutning for Jakob Ingebrigtsen
DOBBELDANS: Noe av det som gjør Jakob Ingebrigtsen unik, er appetittens hans på å konkurrere og samtidig løpe fort.
Han kunne som de fleste andre nøyd seg med å stille på én distanse i VM eller Diamond-League-finalen. Men Jakob dobla begge steder. 1500 og 5000 m med til sammen fem løp i VM. Mile og 3000 m med mindre enn 24 timers pause imellom i Diamond League-finalen.
Og mens andre store stjerner i stor grad nøyer seg med å løpe så fort de må for å vinne, løper Ingebrigtsen stort sett så fort han kan. I år har det betydd verdensrekorder og europarekorder en masse.
I Diamond League-avslutningen i Eugene i USA resulterte innsatsen i to seire og to europarekorder: 4.43,73 på 1 mile på lørdag og 7.23,63 på 3000 m på søndag. Begge deler var tredje raskeste løp i verden noensinne. Så er det bare å spekulere i hvor fort det kunne gått om han hadde lagt all energien i ett løp i stedet for å spre den på to.
Uansett er noe av storheten til Jakob Ingebrigtsen at han har så mye energi at den holder fint til fem løp i VM og to Diamond League-finaler to dager på rad. Det at han byr opp til dans så ofte og med så stor glød, gjør at han blir elska både i Oregon i vest og Budapest i øst.
Og ikke minst av sin kjære Elisabeth som han helga etter finalene i USA bød opp til bryllupsdans i Børsens ballsal i Drammen.
Kjendis med Kondis
Helge Lurås -samfunnsdebattant og redaktør for iNyheter
Helge Lurås er tidligere militær offiser og sikker-hetspolitisk rådgiver. Han var også redaktør for nettavisen Resett fra 2017 til 2022 og er nå redaktør for iNyheter. På løpebanen prøver 53-åringen å nærme seg sitt eget nivå på 400 og 800 m fra da han var sprek 14-åring.
– Hva slags trening liker du best?
– Som ungdom var jeg aktiv langrennsløper frem til 18-årsalderen, og det er også i dag den sporten jeg mestrer og liker best. Etter befalsutdanningen vil jeg ikke si at jeg trente noe særlig på 30 år. For tre år siden begynte jeg å trene mer regelmessig, og de siste par åra har treningsmengden økt betraktelig både når det gjelder styrketrening og utholdenhetstrening.
– Hvor ofte trener du vanligvis?
– Jeg trener stort sett alle ukens dager. Tre økter styrketrening og tre økter kondisjon ligger fast. Styrke trener jeg på treningsstudio, mens utholdenhetstreningen kan være ski-, sykkel- eller løpetur. Jeg er heller ikke fremmed for å gå en lang tur.
– Deltar du i konkurranser?
– Akkurat nå konkurrerer jeg med meg selv og tester egne fysiske begrensninger på 400- og 800-meter for å se om jeg kan matche tidene jeg løp på som 14-åring. Dette skal jeg dokumentere og dele med leserne på nettavisen. Det er litt show, men jeg tenker også at det kan være interessant å måle hvordan kroppen forfaller ved aldring og finne motivasjon for å motvirke det. Jeg tror jeg løp 400-meteren på 63 sekunder som 14-åring. Mitt første testløp i år viste 72,5 sekunder som var bedre enn fryktet. Målet for oktober er å komme under 67 sekunder på 400 meter og under 2.35 på 800 meter. Sistnevnte distansetest ble 2.45 som er nær verdensrekorden i aldersklasse 80 år på 2.41,59!
– Trener du alene eller sammen med andre?
– Kondisjonstrening liker jeg godt å gjøre alene. På treningssenteret er jeg ofte sammen med partneren min, Shurika, og hun er god til å pushe styrketreningen.
– Hører du på musikk eller annet når du trener?
– Jeg har nok stimuli i hverdagen. Å høre på musikk kan gjøre treningen lettere, men jeg vil jobbe med egen psyke og tåle at det av og til gjør vondt.
– Hender det at du har trøbbel med den beryktede dørstokkmila?
– Nei, egentlig ikke.
– Hva betyr treningen i din hverdag?
– Hvis jeg ikke har fått trent en dag, er det noe som mangler.
Else Husa
Sitatet
«Alt er vanedannende, så sørg for at det du gjør, er det du vil gjøre.»
Wilt Chamberlain
Gode rutiner: Som basketballspiller sikta Wilt Chamberlain høyt og skåret ofte, i stor grad fordi han hadde lagt seg til gode treningsvaner. Chamberlain ble født i 1936 i Philadelphia i USA og har satt 72 rekorder i National Basketball Association. Mest kjent er han for å være den eneste som har skåra over 100 poeng i løpet av én kamp. Han var også god i friidrett, og som High School-elev løp han 440 yards (403,336 m) på 49 blank. Wilt Chamberlain døde 63 år gammel i 1999. (Foto: Wikipedia – reworked version)