To gull i ungdoms-VM i Skyrace til Ingeborg Synstnes Hole
SUVEREN: I fjor var hun 15 år og tok gull i vertikalløpet og sølv i opp-og-ned-løpet i U18-klassen i VM i Skyrace. I år gjorde Ingeborg Synstnes Hole det enda bedre med gull på begge distanser.
I år var klasseinndelingen gjort om slik at Ingeborg løp i og vant 15-16-årsklassen. Men det forringer på ingen mate prestasjonen siden hun på vertikalløpet hadde bedre tid enn vinneren i alle de andre klassene (17-18 år, 19-20 år og 21-23 år). På opp og ned løpet hadde de to eldste klassene ei lengre løype, men Ingeborg løp klart fortest av alle jentene som løp like langt som henne.
Siden det også deles ut medaljer til de som gjør det best sammenlagt i de to løpa, endte Ingeborg Synstnes Hole opp med en ekstra gullmedalje både i fjor og i år. Etter at årets tre gullmedaljer var sikra, uttalte hun:
– Jeg er veldig glad og takknemlig for denne opplevelsen. I fjor ble jeg overvelda da jeg vant tre medaljer, og i år klarte jeg det på nytt – og de er alle av gull. Helt utrolig!
Aron Rodal Haugen sørga for en norsk medalje på guttesida da han ble nummer to i opp-og-ned-løpet i 15-16-årsklassen. Mesterskapet gikk i L’Aquila i Italia.
4 medaljer – 2 gull, 1 sølv og 1 bronse – gikk til Norge som ble 9. beste nasjon i VM i friidrett i Budapest. Bare 2 europeiske nasjoner – Storbritannia og Nederland på 7. og 8. plass – var foran.
Noen får stor framgang – andre liten
GENENES BETYDNING: Britiske forskere har gjennomført en studie publisert i tidsskriftet «PLOS One» som konkluderer med at genene våre har mye å si for hvor godt vi responderer på kondisjonstrening.
I forsøket fikk de 45 deltakerne samme treningsopplegg som de skulle følge i åtte uker. De gjennomførte en Coopers test (løp så langt du klarer på 12 minutter) før, midt i og i etterkant av treningsperioden. Testpersonene avla også en gentest.
I snitt fikk deltakerne en framgang på 12 prosent, men forskjellene varierte veldig fra person til person. Noen forbedra seg mye mer, mens andre nesten ikke fikk noen framgang.
De som nesten ikke fikk framgang, hadde noen felles genvarianter som så ut til å gi dårlig respons på kondisjonstrening. Forskerne mente at bare 30 prosent har de genene som gjør at vi får virkelig utbytte av treninga.
Tidligere studier av trening og genetikk har vist at det er stor forskjell i det en kan kalle utgangstalent – hvor fort en løper på like lite trening – men enda større forskjell i hvor godt en responderer på trening. De som blir eliteløpere, skårer vanligvis høyt på begge deler.
Den viktige treningskvaliteten
IKKE NOK Å TRENE MYE: Forskere ved Høyskolen Kristiania og NTNU har sett på hva som kjennetegner god treningskvalitet, og hvordan utøvere kan øke kvaliteten på sin egen trening.
Det understrekes at høy treningskvalitet og høy intensitet på øktene slettes ikke trenger å være det samme. Det gjelder i stedet å se på hva som er hensikten med de ulike øktene, og for kondisjonsutøvere som trener mye, vil det være viktig å holde relativt lav intensitet på en stor del av treninga. I en oppsummeringsartikkel i Forskersonen begrunnes dette slik:
«Dersom de rolige øktene går for fort, blir man ikke nok restituert til den neste intervalløkten, og treningskvaliteten vil over tid bli dårligere. De fleste intervalløktene gjennomføres dessuten kontrollert, og sjelden til utmattelse, for å sikre kontinuitet i treningen.»
I studien understrekes det også at det å forbedre treningskvaliteten er en kontinuerlig prosess. Planer må hele tida tilpasses til hvordan utøveren responderer og utvikler seg.
«Treningskvalitet kan hele tiden forbedres gjennom læring og høsting av erfaringer. Denne nysgjerrigheten kjennetegner både trenere og utøvere med suksess», skriver to av forskerne bak studien, Silvana Bucher Sandbakk ved NTNU og Thomas Haugen ved Høyskolen Kristiania.
Fra utslått i VM til norsk rekord på 5 km
NED- OG OPPTUR: VM i Budapest ble en skuffelse for Karoline Bjerkeli Grøvdal som røk ut i forsøket med 15.08,96 og en ellevteplass i heatet. Etterpå mente hun at treningsresultatene i forkant av mesterskapet hadde vist henne at grunnformen var god, men at hun slet med å få vist det når det ble varme og klamme forhold slik det var i Ungarn under VM.
I stedet for å sette seg ned og sture var hun raskt tilbake i manesjen. Fire dager etter VM-løpet stilte Grøvdal på 5 kilometeren i Lierløpet. Der fikk hun vist at det ikke var noe i veien med formen, og hun forbedra sin egen norske 5 km-rekord fra 14.58 til 14.46.
Den nye rekorden er faktisk bare 2 sekunder dårligere enn Sifan Hassans europeiske rekord. For Karoline var det en stor opptur, og hun uttalte følgende til TV2 etter rekordløpet:
– Jeg løp jevnt de første kilometerne, og er veldig fornøyd med en rask siste kilometer i en bra løype. Det var veldig deilig å reise kjerringa etter VM-fiaskoen og få en bekreftelse på at formen er der.
0 medaljer gikk til Norge i U20-EM i friidrett i Jerusalem. Utøvere fra 26 forskjellige land sikra seg medaljer, og Tyskland tok flest med 23.
Øker karbonsko skaderisikoen?
MANGLANDE HERDING: Det er bare seks-sju år siden karbonskoene kom på markedet, men på kort tid har de blitt veldig populære og mange bruker dem både til trening og konkurranser.
De fleste av disse skoene er godt dempa og oppleves som behagelige, men nylig ble det publisert en studie i Sport Medicine som indikerer at sko med karbonplate kan øke risikoen for tretthetsbrudd i foten, mer bestemt i båtbeinet (naviculare).
Alle løperne som de observerte i denne studien, løp med karbonsko. Forskerne var ikke sikker på sammenhengen, men presenterte to mulige forklaringer.
1. For brå overgang til karbonsko. Brå overganger som gir belastninger vi ikke er vant til, øker generelt skaderisikoen.
2. Endring av biomekanikken. Noe av poenget med karbonsko er å gi løperen mer sprett i frasparket, noe som vil bety lengre steglengde og mer vertikal bevegelse. Dette kan igjen gi tyngre landing, noe som igjen kan gi en økt belastning på beina i foten.
Forskerne ville likevel ikke fraråde folk å løpe i karbonsko, men i stedet passe på å ha en gradvis tilvenning, og gjerne fortsette med å løpe en god del i ikke-karbonsko. De var også klare på at det trengs mer forskning før de kan si noe med sikkerhet.
Verdien av å vera med
MOTIVASJON OG LÆRING: Også i år var det fleire land – mellom anna Storbritannia og Sverige – som ikkje sendte kvalifiserte utøvarar til friidretts-VM. Fordi dei nasjonale forbunda meinte utøvarane ikkje hadde medalje- eller finalesjansar, vart utøvarar nekta å reise sjølv om dei hadde fått invitasjon frå Det internasjonale friidrettsforbundet.
Ein av dei som berre for eit år tilbake var verken medalje- eller finalekandidat i eit globalt meisterskap, var Narve Gilje Nordås. Han rauk med god margin ut etter forsøket i både OL i Tokyo og VM i Eugene.
I VM i Budapest overgjekk han alle forventningar og tok bronse på 1500 m og finaleplass på 5000 m. Etter eit av dei fem VM-løpa spurde eg han kva det hadde betydd for prestasjonen hans i år at han hadde vorti teki ut til tidlegare meisterskap sjølv om mange hadde meint at han hadde lite der å gjera. Narve svara:
– At eg rauk på hovudet ut i både Tokyo og Eugene, har vori svært viktig med tanke på at eg kan prestere her. Så det er eit signal som bør gå til Forbundet – at alle som er kvalifisert, må sendast til meisterskap. For ved å vera med kan dei få god lærdom uansett kor dei står på årsbestelista.
Nokre dagar tidlegare hadde eg snakka med Amalie Sæten som i år var i ca. same posisjon som det Nordås var i fjor og forfjor. Ho var fem plassar og fire sekund unna å gå vidare frå forsøket på 1500 m. Men ho forbetra persen sin og var strålande glad sjølv om det ikkje vart avansement.
– Det var veldig gøy å perse og særleg å gjera det i VM. Det er veldig motiverande å sjå at eg ikkje er lenger bak dei beste, fortalde ho til Kondis etter løpet.
Det høyrer med til historia at Det norske friidrettsforbundet nekta Amalie Sæten å vera med i VM i fjor sjølv om ho var kvalifisert. Kan hende hadde det gått enda betre i år om ho hadde fått vera med da.
For ein av dei viktigaste tinga for å prestere på høgt nivå, er motivasjon til å leggje ned all den treninga som trengst. Hadde Sæten enda ein gong vorti nekta VM-tur, er det på ingen måte gitt at ho ville hatt motivasjon til å satse like heilhjarta vidare.
Kan hende ville ho heller ikkje hatt økonomi til det. For utøvarane blir det lettare å få sponsorar og tilpassa avtalar med arbeidsgjevar når dei er med i VM, OL og EM. Så når eit nasjonalt forbund ikkje tek ut kvalifiserte utøvarar, tek dei både pengar og motivasjon frå utøvarane.
I tillegg gjer den politikken som Det britiske friidrettsforbundet la seg på, at kvaliteten på VM blir forringa. Når Det internasjonale friidrettsforbundet skal ha med 56 løparar på 1500 m og 42 på 5000 m, så må dei gå lenger ned på rankinglista for å fylle opp felta når somme av dei som er kvalifiserte, blir nekta start. Det nasjonale forbundet tvingar med andre ord sin eigne utøvarar til å gi bort plassen sin til dårlegare kvalifiserte utøvarar.
Skulle det norske herrelaget i fotball igjen finne på å kvalifisere seg til VM i fotball, ville det vorti ramaskrik om Det norske fotballforbundet gav bort plassen til eit ikkje-kvalifisert land fordi forbundet meinte at Noreg ikkje hadde noko i VM å gjera.
I Budapest fekk eg òg ein lengre prat med Sondre Nordstad Moen to dagar før han skulle springe maraton. Han var klar på at han ville bruke av den erfaringa tidlegare løp og meisterskap hadde gitt han. Samstundes syntest han det var dumt at han var den einaste frå Norden på startstreken.
– Det er synd at krava er så harde at så få land blir representerte, meinte Moen.
Enda meir synd er det om dei som har kvalifisert seg, likevel ikkje får vera med.
Kommentar
Runar Gilberg
God kondisjon – mindre antidepressiva
MINDRE MEDISINBEHOV: En ny studie basert på tall fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) viser at de som har dårlig kondisjon, har større behov for å få utskrevet resepter for angst- og depresjonsdempende medisiner enn folk med middels og god kondisjon.
Tallmateriale fra HUNT-undersøkelsen ble kobla opp mot legemiddelregisteret, og hovedkonklusjonene var som følger:
- Bedre kondisjon var assosiert med redusert risiko for bruk av antidepressiva og angstdempende medisiner.
- Effektene var mer uttalte for menn enn for kvinner og mindre tydelige for eldre voksne enn for yngre voksne.
- Økt kondisjon kan minske behovet for angstdempende eller antidepressive medisiner.
32 603 personer var med i undersøkelsen, og de som tilhørte de to tredjedelene med best kondisjon hadde en 4 prosents redusert risiko for å få utskrevet resept på antidepressiva sammenlignet med den tredjedelen med dårligst kondisjon.
Kjendis med Kondis
Maria Abrahamsen AKA @psyktdeg
Maria Abrahamsen er psykolog, podcaster og forfatter. Du finner henne som @psyktdeg på Instagram, TikTok og Facebook.
– Hvilken trening liker du best?
– Jeg har i mange år vært veldig begeistret for løping, men har de siste par årene fått en større kjærlighet for styrketrening og HIIT-trening også.
– Hva betyr idrett/trening for deg?
– For meg er trening like viktig som å pusse tennene. Det er en del av rutinene mine, som jeg er avhengig av å få inn i hverdagen som preges av småbarnsliv og reisejobb. Det gir meg mer fokus og overskudd i alt jeg gjør, reduserer stress og øker tilfredsheten min i livet. Jeg merker det fort på psyken og energinivået når jeg ikke får trent på en stund. Slutten av graviditetene mine har derfor vært ganske mentalt tunge siden jeg ikke orket like mye fysisk.
– Hvor ofte du trener du vanligvis?
– Det varierer, men gjerne tre til fem økter i uka, i tillegg til trilleturer på meg nå i barseltiden.
– Trener du helst alene eller sammen med andre?
– Jeg liker best å løpe alene, men kan gjerne trene styrke med andre, i form av gruppe-/sirkeltreninger. Da gir jeg mer gass. Men løping er egentid for meg. Det er så meditativt å løpe ute i naturen, og det er en måte for meg å hente inspirasjon på. Det dukker ofte opp nye ideer til jobben min når jeg løper langturer. Men i den siste perioden har forresten babyen min vært en god treningskamerat. Øktene hvor han sover i vogna, og jeg løper på mølla til han våkner, har endt opp med å bli knallgode økter!
– Deltar du i konkurranser?
– Nei. Jeg har deltatt i et par løp i livet, på en mil og halvmaraton. Men jeg har lite konkurranseinstinkt og trener mest for de gode følelsene det gir meg. Jeg leter heller etter måter å makse de helsemessige godfølelsene på fremfor å skulle nå bestemte mål i form av tid og tall.
– Hører du på musikk eller podcast når du trener?
– Musikk! Jeg hører veeeldig mye på podcast ellers, men når jeg trener, må jeg enten ha god musikk eller høre lydene fra naturen.
– Hender det at du sliter med dørstokkmila? Hva gjør du i så fall for å overkomme den?
– Jeg strevde nok mer da jeg var yngre, men etter at jeg fikk barn, har det gjort mye med motivasjonen til å komme seg på trening fordi det ofte er min eneste anledning til egentid. Jeg føler ikke jeg rekker å grue meg og har som regel et vindu jeg må benytte, og jeg kan derfor ikke prokrastinere.
– Beste motivasjonstips?
– Vær uambisiøs. Litt er så mye bedre enn ingenting. Og som regel blir økta mye bedre enn forventet om du bare forteller deg selv at det viktigste er å gjøre litt.
Andreas Grøgaard
Sitatet
«Disiplin er å velge mellom det du ønsker nå, og det du ønsker mest.»
Abraham Lincoln
Høye mål: Gir en etter for det som kan virke fristende på kort sikt, kan det føre til at de virkelig store måla ikke blir nådd. Abraham Lincoln ble født inn i fattige kår i Kentucky i USA i 1809. I 1861 ble han president i USA, noe han var fram til han ble myrdet fire år seinere. Lincoln er blant annet kjent for å ha avskaffa slaveriet og for å ha ledet USA gjennom borgerkrigen. (Foto: Alexander Gardner / Wikipedia)