En helt fantastisk opplevelse

Det Lise siktet til var fjellene, fjorden, den karrige naturen og det flotte været deltakerne hadde blitt velsignet med denne dagen. Det var først da vi gravde litt dypere, at vi fikk høre om motvinden som møtte henne etter vending ved Isdammen og om hvordan hun egentlig opplevde løpet sitt.

Spitsbergen Marathon er et løp der en kan treffe på beitende reinsdyr og ryper tett ved løypa. Her er det også isbjørnvakter både langs løypa og kjørende på ATV underveis i løpet. Lise løp sitt 818. maratonløp denne dagen, men dette var den eneste gangen hun hadde følge-ATV med bevæpnet sjåfør i tilfelle de skulle møte isbjørn.

Deltakere fra 30 nasjoner

Det var 335 deltakere som fullførte en av distansene under Spitsbergen Marathon. Totalt hadde arrangementet klart å lokke folk fra over 30 nasjoner til Longyearbyen denne helgen.

Kjersti Ervik fra Hommelvik var en av dem. Hun hadde sett et bilde fra løpet og syntes det så spennende ut.

– Det var kanskje i Kondis jeg så bildet. Jeg husker ikke nøyaktig, men jeg bestemte meg da for at dette ville jeg prøve, og jeg meldte meg på ganske snart etter at påmeldingen ble åpnet. Løpet ble fullbooket året før, så jeg ville ikke risikere å gå glipp av muligheten, sier hun.

Også Jonas Svensson fra Alunda i Sverige, som pleier å løpe et maratonløp utenlands hvert år, syntes Spitsbergen Marathon virket som et spennende arrangement.

– Jeg meldte meg på i november. Jeg har aldri vært her tidligere, men har løpt både Midnight Sun Marathon i Tromsø og Frozen Lake Marathon i Norge tidligere, sier Jonas.

På startstreken i Spitsbergen Marathon kan en finne både ihuga maratonløpere og andre som bruker arrangementet som en mulighet til en tur til Spitsbergen og Longyearbyen, og til å oppleve alt det eksotiske rundt denne annerledesøya.

For Knut Are Bakke var det et innfall på en fest som gjorde at han og to andre kamerater meldte seg på.

– Jeg og en kamerat hadde nettopp kommet hjem fra Washington etter å ha løpt US Marine Corps Marathon. Vi var egentlig enige om at vi aldri mer skulle løpe maraton, men i løpet av en hyggelig kveld så endret de planene seg, ler Knut Are som perset med tida 3.46.46 under Spitsbergen Marathon i år.

Inspirert av Willem Barentsz

Det var Willem Barentsz fra Nederland som oppdaget Svalbard i 1596. Han ble utsendt av myndighetene i Nederland på tre ekspedisjoner for å finne en nordøstlig gjennomfart fra Europa til Øst-Asia. På den tredje ekspedisjonen ble de tvunget til å overvintre på en hytte på Novaja Zemlja etter at båten deres frøs fast i isen og ble ødelagt. To av mannskapet døde på hytta. I juni neste år dro Barentsz og resten av mannskapet med robot videre mot Russland. Tolv mann nådde kysten av Russland, men Barentsz og to av mannskapet døde.

Barentsburg, Barentshavet og Barentsøya er oppkalt etter Willem Barentsz.

Nederlandske Kim Meerhoff har vært fasinert av nordområdene helt siden hun var barn og familien reiste på ferieturer til nordlige deler av Skandinavia.

– Jeg har alltid syntes nordområdene har vært interessante. I studietida så jeg en episode av «Floortje naar het einde van de wereld» som er et TV-program der programlederen intervjuer folk som bor ved det vi kan oppfatte som «verdens ende». En dag var programlederen på besøk hos en som bodde ved Pyramiden på Svalbard. Jeg elsket den episoden, forteller Kim.

TV-programmet var ikke den eneste grunnen til at Svalbard og Spitsbergen Marathon hadde utpekt seg som ekstra interessant for Kim.

– Willem Barentsz var fra Terschelling, en øy i Nederland. Der er det bygd opp et museum som beskriver turene hans. Vi var der flere ganger da jeg var barn. Jeg elsket det museet. Spitsbergen er et område jeg gjerne skulle ha opplevd selv, og jeg synes det er utrolig fint at jeg kunne reise dit og samtidig utøve det jeg liker aller best – å løpe, sier hun.

Merket vinden

Alle som kom i mål etter maraton og halvmaraton fortalte om motvinden som møtte dem etter vending ved Isdammen.

– Jeg synes løpet gikk lett og fint helt fram til vending ved Isdammen på runde to. Da merket jeg motvinden godt fra vending og langs fjorden. Jeg brukte mye krefter der og fikk det tungt de siste fire kilometerne inn til mål langs Burmaveien, sier Knut Are.

Kim opplevde at alt gikk svært lett helt til første vending ved Isdammen.

– På vei utover hadde vi vinden i ryggen og alt kjentes veldig lett, men da vi snudde, fikk vi det rett i fjeset. En mann passerte meg akkurat ved vending, og jeg bestemte meg raskt for å legge meg i ryggen på han. Etter hvert var vi en gruppe på tre eller fire personer som lå som perler på en snor bak han. Til denne mannen vil jeg bare si «Tusen takk! Du gjorde første del av halvmaraton utrolig mye lettere for meg», sier en takknemlig Kim, som forteller videre at hun satte stor pris på alle som møtte opp for å heie, og på alle de motiverende løypevaktene og folkene på mat- og drikkestasjonene.

– Det var så god stemning og så mange utrolig hyggelige mennesker både blant deltakerne og i arrangørstaben at da jeg kom inn til runding etter å ha tilbakelagt halvmaraton, var jeg glad for at jeg skulle ut på en runde til, sier Kim som egentlig hadde sett for seg å løpe litt raskere, men som var svært godt fornøyd uansett.

Også Kjersti fremhever den gode stemningen underveis.

– Vakre omgivelser og god heiing fra publikum rundt løypa gjorde det hele til en fin opplevelse, sier hun.

Kjersti prøvde å starte rolig.

– Første runde gikk ganske greit, men det ble tyngre på runde to. Jeg hadde nok åpnet litt for hardt uansett. Det ble iallfall en solid positiv splitt, ler hun og legger til at det er vanskelig å vite nøyaktig hvordan en bør disponere løpet når en ikke kjenner løypa.

– Jeg visste underveis at jeg lå på tredjeplass og var opptatt av å prøve å holde plassen. Jeg visste ikke at jeg på runde to begynte å nærme meg andreplassen, og kun var 15 sekunder bak i mål, men jeg tror nok ikke jeg ville hatt krefter til å innhente dette uansett om jeg hadde visst det. Jeg hadde nok med å komme meg til mål, sier hun.

Mens Kjersti fikk det tungt mot slutten, var hele løpet en sann glede for svenske Jonas.

– Jeg pleier å gå ut for hardt i første del av løpet for så å få det tøft mot slutten, men denne gangen klarte jeg å unngå det. Jeg tok det med ro de første to milene. Jeg stoppet til og med for å ta bilder underveis og kjente jeg hadde krefter igjen mot slutten. Det ble en fin og trivelig maraton, sier han.

Treningen som ligger bak

Det er stor spredning i hvor mye våre fire maratonløpere i reportasjen trener gjennom uka.

Folk som aldri har løpt maraton tidligere, tenker gjerne at det er utrolig mye trening som må til for å kunne klare å være med på et løp som måler over 42 kilometer. Hvor mye trenings som må til, kommer an på hvilke ambisjoner en har, og hva som er målet med deltakelsen. Om det først og fremst er å samle på gode opplevelser gjennom livet, kan en komme langt med forholdsvis få løpte kilometer i uka.

Våre utvalgte deltakere løper fra ingenting noen uker til 90 kilometer i uka. Knut Are er en av dem som innimellom har helt løpefrie uker.

– For meg blir det dessverre litt for lite struktur og for mye skippertak i treningen. Det kan bli uker der jeg ikke løper i hele tatt, og andre uker hvor jeg løper opp mot 50 kilometer gjennom uka, forteller Knut Are som hovedsakelig trener rolige turer på 10-14 kilometer når han er ute på løpetur. I tillegg trener han litt langrenn om vinteren.

Kjersti løper i snitt rundt 70 kilometer i uka.

– Jeg har én til to økter i uka med intervaller av varierende lengde. Jeg løper ikke så hardt, men holder meg rundt terskel. Videre har jeg én langtur og fyller på med litt kortere, rolige turer. Jeg prøver også å få lagt inn én til to styrkeøkter i uka, men jeg synes det er kjedelig, og da blir det vanskelig å finne tid til det, sier hun.

Jonas løper 20-40 kilometer i uka.

– Jeg forsøker å få lagt inn en hard intervalløkt i uka. I tillegg sykler jeg mye om sommeren, og jeg går på ski på vinteren, sier mannen som har gått Vasaloppet ti ganger og syklet Vätternrunden like mange ganger.

Kim løper 50-90 kilometer i uka, og hun liker å planlegge treningen godt.

– Jeg lager mine egne treningsprogram og setter dem opp alt etter hvordan hverdagen ser ut med jobbing og private aktiviteter. Når jeg setter opp et program mot et maratonløp eller halvmaraton, legger jeg inn færre kilometer til å begynne med. Jeg løper vanligvis fem ganger i uka. En treningsuke kan se slik ut alt etter hvilke vakter jeg har på jobb: mandag 12-15 kilometer i 5.50-6.00-fart, tirsdag en lengre løpetur i 5.10 til 5.30-fart, onsdag én time svømming eller 10-12 kilometer i 5.50-6.00-fart, torsdag løpefri eller en liten tur, fredag intervalltrening, lørdag og søndag en lang tur eller en kort rask tur alt etter om jeg jobber eller ikke, sier Kim som jobber skift som veterinær i Tyskland.

Kim liker også å legge inn litt sit-ups, push-ups, tøying og hopping med hoppetau.

Allsidig opphold

Det er mye å foreta seg på Svalbard i tillegg til å løpe Spitsbergen Marathon.

Kim var i Longyearbyen en hel uke og fikk med seg både tur til Pyramiden og Barentsburg. I tillegg var hun på kajakktur i Adventsfjorden og fjelltur opp på Sakrofagen med flott utsikt over Longyearbyen.

De andre tre kom for en langhelg. Jonas fikk med seg ølsmaking på Svalbard bryggeri lørdag kveld og båttur på søndag. Også Kjersti var på båttur.

– Vi var på båttur ut til blant annet Nordenskiöldbreen på fredag før løpet. På turen fikk vi se både hvalross, hvithval og vågehval. Jeg fikk også kjenne lukta av den dårlige ånden til en vågehval. Jeg skulle gjerne sett mer av fjellene, men det får bli en annen gang, sier hun.

Dette er Spitsbergen Marathon

Spitsbergen Marathon arrangeres av Svalbard Turn og ble første gang arrangert i 1994. Løypa går på veiene i og rundt Longyearbyen. Spitsbergen Marathon tilbyr følgende distanser: 10 km, halvmaraton og maraton.

Det er begrenset transport til/fra og hotellkapasitet i Longyearbyen. Arrangøren anbefaler derfor tilreisende om å være tidlig ute med å finne overnatting og flyreise i tilknytning til arrangementet.

Kjersti Ervik

Alder: 49 år
Bosted: Hommelvik, Norge
Yrke: Kvalitetsansvarlig Grilstad, avdeling Trondheim
Sivilstatus: Gift, 2 barn på 22 og 26 år
Antall maratonløp: 10
Pers: 3.17 (2021)
Antall løpte km i uka: 70
Neste løpemål: Trippelen i Trondheim Maraton 2023

Jonas Svensson

Alder: 56 år
Bosted: Alunda, Sverige
Yrke: Elektriker med eget firma
Sivilstatus: Gift, 2 barn og 3 barnebarn (snart 4)
Antall maratonløp: 25-30
Pers: 3.42
Antall løpte km i uka: 20-40
Neste løpemål: Fullføre Maraton Major, mangler Boston og Tokyo

Kim Meerhoff

Alder: 39 år
Bosted: Leer, Tyskland, men opprinnelig fra Nederland
Yrke: Veterinær
Sivilstatus: Singel
Antall maratonløp: 4
Pers: 3.52
Antall løpte km i uka: 50-90
Neste løpemål: Rostock Marathon og Berlin Marathon 2024

Knut Are Bakke

Alder: 55 år
Bosted: Elverum, Norge
Yrke: Offiser
Sivilstatus: Enslig, 1 barn
Antall maratonløp: 4
Pers: 3.46
Antall løpte km i uka: 0-50
Neste løpemål: Jarfjord Ultra på 75 kilometer