200 dager i strekk med minst 50 km løpt
ULTRASTRIKE-REKORD: 5. november i fjor starta amerikanske Candice Burt en ultrastrike der hun hver dag skulle løpe minst 50 km. Et mål var å slå den uoffisielle Guiness-rekorden som var på 23 dager i strekk, men innerst inne visste hun at hun hadde mer å by på.
Vinteren i Boulder Colorado var tøff med streng kulde, men den 41 år gamle dama dro ut og løp sine 32 miles hver eneste dag. Mange trodde hun ville gi seg etter 100 dager, men hun hadde lyst til å utforske videre. Hun lovte imidlertid sine to døtre i tenårene at hun ikke skulle holde på lenger enn 200 dager.
23. mai dro hun ut på siste etappe i striken, fulgt av gode venner som hadde støtta henne under prosjektet som innebar 10 300 km løping på 200 dager. I Instagram-oppdateringen skrev hun følgende.
«Denne reisen har handla om å stole på kroppen min og å tilpasse meg alle utfordringer jeg har møtt underveis. Det er en personlig søken, der jeg prøvde å mette nysgjerrigheten min på utholdenhet, kropp, løping og sinn. Jeg utforska de dypeste stedene i tankene mine samtidig som jeg utforska verden, et skritt om gangen.»
Dagen etter, den 24. mai, nøyde Candice Burt seg med å løpe bare 42,2 km.
1,82 millioner medlemskap var det i norske idrettslag i 2022. Det var en økning på 2,0 prosent fra 2021.
Å være fysisk aktiv gir høyere smertetoleranse
TÅLER MER: En fersk studie ved Universitetet i Tromsø konkluderer med at folk som er fysisk aktive har høyrere smerteterskel enn fysisk inaktive. Mengden fysisk aktivitet gav også utslag kan vi lese i en pressemelding fra UiT:
– Du må ikke være toppidrettsutøver for å ha effekt av å være aktiv, men enhver økning i aktivitetsnivå later til å henge sammen med mindre smerte og mer smertetoleranse, sier PhD-student Anders Årnes ved UiT, som sammen med kolleger står bak studien.
10 732 norske voksne var med i forsøket der de skulle holde den ene handa i 3 grader varmt vann så lenge de klarte. Forsøket foregikk i to runder – 2007/2008 og 2015/2016 – og var en del av den store Tromsøundersøkelsen. Dermed kunne en også se utviklingen over tid, og det viste seg at de som var inaktive i 2007/2008, men hadde blitt aktive til 2015/2016, hadde fått utvikla en høyere smerteterskel.
– De mest aktive har estimert 20 sekunder høyere toleranse enn de minst aktive; det er en ganske stor forskjell, forteller Årnes.
Forskningsfunnene antyder at økt fysisk aktivitet kan være en mulig strategi for å lindre eller avverge kroniske smerter, sjøl om det fortsatt trengs forskning på om det faktisk er en årsak-virkning-sammenheng mellom aktivitet og smertetoleranse, heter det i pressemeldingen fra UiT.
Jakob Ingebrigtsen i rekordform
VERDENSENER: At Jakob Ingebrigtsen kunne slå Daniel Komens 26 år gamle bestetid i verden på 2 miles, var ikke helt utenkelig, men at 22-åringen skulle forbedre den med 4,5 sekunder, var knapt til å fatte. Den nye bestetida lyder på 7.54,10, og mye tyder på at den blir stående en god stund.
Siden 2 miles er en distanse som ikke løpes så ofte, er det fort gjort å tro at 7.54,10 fremdeles er en heller svak rekord. Men løpet til Jakob var ikke bare det beste han sjøl noen gang har gjort, men et av de aller beste løpa noen løper noen gang har fått til.
World Athletics har poengtabeller for alle distanser som gjør at nivået på ulike distanser kan sammenlignes. 7.54,10 blir ut fra WA-tabellene vurdert å være bedre enn verdensrekorden på 800 m, 1500 m, 1 mile, 3000 m, 3000 m hinder og 5000 m. 10 000 m-rekorden er marginalt bedre (se tabell 1).
Dermed ikke sagt at Jakob ville slått alle de andre rekordene om han hadde prøvd. Tabeller gir bare et velbegrunnet estimat, og det kan også tenkes at 2 miles er Jakobs beste distanse. Men så nært som 2 miles er 3000 m i lengde, så tyder det på at 3000 m-rekorden er innen rekkevidde. På de 2800 meterne fra 400 m til 3200 m holdt Jakob en fart tilsvarende 7.20,4 på 3000 m, altså fortere enn rekordfarten på 3000 m. Så må det tas høyde for at Jakob hadde flying start, men det blir nok oppveid av at Jakob totalt løp 219 m lenger enn 3000 m.
Det er uansett noe annet å være god for noe enn å gjøre det. Men denne juni-dagen i Paris lot Jakob Ingebrigtsen beina snakke og leverte et løp verden knapt har sett maken til.
Egebergs Ærespris til Ragne Wiklund
VELFORTJENT: Egebergs Ærespris henger høyt og tildeles norske utøvere som har oppnådd internasjonale topplasseringer i én idrett og prestert på høyt nasjonalt nivå i en annen idrett.
Ganske mange har fått prisen for å kombinere to heller like idretter som for eksempel langrenn og skiskyting eller langrenn og skiorientering.
Ragne Wiklund, som nylig mottok prisen, tilhører de som driver to ganske forskjellige idretter. Hun er verdensmester på både 1500 og 3000 m på skøyter og har vunnet flere medaljer i norske mesterskap i orientering.
– Hun er et udiskutabelt forbilde og hun har oppnådd alle disse resultatene i løpet av de siste tre årene. Hun oppfyller også det opprinnelige idealet om at idrettene drives i ulike årstider med én i vinterhalvåret og én i sommerhalvåret, sa Børre Rognlien da han overrakte utmerkelsen under Idrettstinget i Bergen nylig.
23 år gamle Wiklund fortalte i sin takketale at hun alltid har trent allsidig, og at hun håpet på å kunne fortsette med det.
– Da jeg var yngre, brukte jeg mye energi på å finne ut hvilken idrett jeg skulle satse på. Det endte med at jeg bare utsatte valget og heller lot én og én idrett falle fra. Og selv om jeg til slutt endte opp på skøytebanen, kommer jeg nok aldri til å legge orienteringen helt til side. Når skøytesesongen er slutt, gleder jeg meg alltid til å gå på ski, løpe orientering og spille fotball.
1,93 millioner medlemskap var det i norske idrettslag i 2019. Fra 2019 til 2022 har det vært en nedgang på 5,8 prosent.
Stian Angermund forsvarte VM-gullet
MESTERLIG: 8. juni tok Stian Angermund sitt andre VM-gull på maratondistansen i fjelløp. 36-åringen gjorde unna den 45 km lange løypa med ca. 3000 høydemeter i fjella i Innsbruck på 4 timer og 19 minutter. Han hadde over 2 minutters forsprang til britiske Thomas Roach på sølvplass. Bronsen gikk til Luca del Pero fra Italia.
– Det var et stort mål for meg å vinne VM-tittelen på nytt. Jeg følte meg veldig bra i dag. Naturen var vakker, og masse publikum heia på meg hele veien, var Angermunds egen oppsummering av VM-løpet.
36-åringen ble også verdensmester på samme distanse i det utsatte mesterskapet i Thailand i fjor. Stian Angermund er god til vanlig, men har en tendens til å være ekstra god når det gjelder som mest.
Gode dagar og dårleg rygg
MANGLANDE HERDING: «Det skal god rygg til for å bera gode dagar», seier ordtaket.
Etter at eg var ferdig med hovudfag på Idrettshøgskolen, var eg i fleire år vitskapeleg assistent for professor Gunnar Breivik. Eg jobba mellom anna med manus til mange av artiklane og ei av bøkene hans, «Sug i magen og livskvalitet».
Mykje av det han skreiv om, handla om herding. Det å tole noko og ikkje vera redd for å møte utfordringar. Han skreiv om forsking som viste at ungar som vart utsette for å fryse og svelte litt, som fekk klatre i tre og av og til dette ned og slå seg, vart meir hardføre som vaksne. Dei tolte meir og kom seg meir heilskinna gjennom periodar med tunge tak både fysisk og psykisk.
Breivik fekk mykje kjeft for ei av spissformuleringane sine – «vi har for få barne-ulykker i Norge». Men, godt mogleg herda av sin eigen aktive oppvekst, stod han støtt i stormen. Den overdrivne polstringa av både leikeapparat og kroppar som han såg i barnehagar og skolar, meinte han ville få uheldige konsekvensar på lengre sikt.
I ei av sakene i denne småstoffspalten kan du lese om ei studie som konkluderer med at dei som er fysisk aktive, toler meir smerte enn inaktive. Truleg fordi dei har trena opp evna til å ha halde ut sjølv om det gjer vondt. Kan hende ser dei i mindre grad på smerte som noko som dei for ein kvar pris må unngå. Gjennom harde løpeøkter og kalde skiturar har dei herda seg sjølv.
Eg ser ikkje bort frå at vi ser ei liknande utvikling på samfunnsnivå – der det er vanskeleg å oppretthalde gode dagar over tid, jamfør denne runddans-formelen: «Tøffe tider gir sterke menn, sterke menn gir gode tider, gode tider gir svake menn, svake menn gir dårlege tider. Tøffe tider gir …»
Kan hende har vi så lenge hatt det så godt, at vi er vortne veike og likesæle. At vi toler så lite at andre må ordne opp for oss. At evna til å yte og halde ut er så svekka at vi er dømde til å gå dårlegare tider i møte.
Eg vil ikkje overvurdere idretten si betydning i dette store biletet, men eg trur den har ei rolle å spele, ikkje minst på det personlege planet. Den lærer oss at det ikkje er farleg å slite. At det er mogleg å komma tilbake etter motgang. At skal vi nå dei måla vi har sett oss, må vi vera disiplinerte og halde ut. At det til sist er oss sjølv det kjem an på. Undervegs i ultraløpet mot verdas ende er det opp til meg om eg skal synast synd på meg sjølv, eller ikkje.
Så kan sjølvsagt børa bli så tung eller fallet så fælt at ein får varig mein. Men det må ikkje få oss til å sitje i ro. Det er når det røyner på, ryggraden blir bygd.
Kommentar
Runar Gilberg
Faith Kipyegon hadde trua på verdensrekord
SPRENGTE 3.50-GRENSA: Å sette verdensrekord på en klassisk løpsdistanse som 1500 m henger høyt. Rekorden er blitt pressa i tiår etter tiår av toppløpere fra hele verden.
Kenyanske Faith Kipyegon har imidlertid vært så god så lenge, at mange antok at hun hadde rekorden innen rekkevidde, bare alt klaffa med form, fartsholdere og værforhold.
Det gjorde det under Diamond League-stevnet i Firenze 2. juni. Åpningsfarten var høy, men ikke kamikazehøy, og med en sugende sisterunde på 58,9 sekunder forbedra hun Genzebe Dibabas gamle verdensrekord med et lite sekund. Dibaba løp på 3.50,07 i 2015, og Kipyegon ble dermed første kvinne til å løpe 1500 m under 3.50.
– Siden jeg hadde en sterk avslutning, visste jeg idet jeg kryssa mållinja at jeg hadde slått verdensrekorden. På forhånd visste jeg at det var mulig, og da haren gikk ut etter 1000 m, gav jeg alt jeg hadde fram til målstreken, fortalte den 29 år gamle ettbarnsmora etter rekordløpet.
Ei uke seinere, under Diamond League-stevnet i Paris, satte hun også verdensrekord på 5000 m med 14.05,20.
Kjendis med Kondis
Stortingspolitiker Christian Tybring-Gjedde
Christian Tybring-Gjedde er stortingspolitiker for Fremskrittspartiet og medlem i utenriks- og forsvarskomiteen. Han har tidligere vært aktiv vannpolospiller (målvakt) i Frogner Vannpoloklubb og oppnådde NM-gull i denne sportsgrenen i 1992. Han var også i flere år med på landslaget.
– Hva slags trening liker du best?
– Min beste form for trening er løping, alternativt svømming. Jeg var aktiv vannpolospiller i mange år og spilte også i USA da jeg hadde et idrettsstipend på college der. Men, her i Oslo er det begrenset med svømmehaller og derfor vanskelig å koordinere jobb og trening i basseng.
– Hvor ofte trener du vanligvis?
– Jeg trener som regel tre ganger i uka; løper oftest på tredemølle, men vil komme meg ut når det blir varmere i været.
– Deltar du i konkurranser?
– Jeg har deltatt i Sentrumsløpet 4-5 ganger. Jeg konkurrerer ikke, men har som mål å løpe halvmaraton en gang; det bør jeg jo klare!
– Hører du på musikk eller annet når du løper?
– Jeg hører på musikk, helst uten AirPods – da blir det bedre lyd. Vanligvis lytter jeg til populærmusikk fra 70- og 80-tallet når jeg løper. Under Sentrumsløpet lytter jeg kun til heia-ropene fra publikum.
– Hender det at du har trøbbel med den beryktede dørstokkmila? Hva gjør du i tilfelle for å komme over den?
– Ja, av og til, men da fokuserer jeg på hvor bra jeg vil føle meg når jeg er ferdig.
– Hva betyr treningen i din hverdag?
– Fysisk trening betyr mye for meg. Jeg har alltid likt å være i god form, men jeg blir jo eldre, og det blir etter hvert slitasje flere steder i kroppen.
Else Husa
Sitatet
«Storparten av tida vil vi ikke oppnå det vi er på utkikk etter, men det bør ikke stoppe oss. Å mislykkes er en stor del av idretten.»
Kilian Jornet
Tap og vinn: Sett utenfra er Kilian Jornet en som tilsynelatende har lykkes med omtrent alt, men sjøl for en verdensberømt ultrastjerne vil det komme motgang og nederlag. Kilian Jornet er blitt 35 år gammel og har fremdeles stor glede av å utfordre seg i fjella både med og uten startnummer på brystet. (Foto: Bjørn Johannessen)