I GOD VÅRFORM: Siden Norges Fri-idrettsforbund vedtok at 3 km skulle bli rekorddistanse i fjor, er rekordene på både kvinne- og herresida blitt flytta flere ganger. Men fremdeles er 3 km-rekordene såpass «snille» at en god del av de beste norske løperne har mulighet til å skrive seg inn i rekordboka om de går inn for det.
Marius Vedvik benytta anledningen under Stardalen Grand Prix som gikk i Jølster 6. april. Med drahjelp fra fartsholder og kvalifisert motstand fra heimefavoritten Eivind Øygard kunne Vedvik løpe inn til seier og 8.18. Dermed var han 4 sekunder både foran andremann Øygard og den gamle rekorden til Even Brøndbo Dahl.
Løypa gikk fram og tilbake på sletta ved Vindheim/Øygard, og med motvind på første kilometer og medvind på de to siste gikk det ganske mye fortere etter hvert. Kilometer-tidene til den nye rekordholderen var: 2.58 – 2.41 – 2.35.
Så gjenstår å se hvor lenge Vedvik får ha rekorden i fred. I fjor var det 16 norske menn – inkludert nevnte Vedvik, Brøndbo Dahl og Øygard – som løp 3000 m på bane under 8.14. Sjøl om det vanligvis ikke er like lett å løpe fort på vei, så er det mange av disse som har den nødvendige kapasiteten.
Kondis begynte i fjor å føre statistikk på 3 km, og etter årets sesong vil det også bli kåra norske klasserekordholdere på både ungdoms- og veteransida.
19 % av deltakerne i årets Birkebeinerenn var kvinner. I alt fullførte 5792 løpere hovedrennet på 54 km.
LivsstilL: En god del forskning tyder på at det tradisjonelle kostholdet i flere av middelhavslanda, bidrar til å gi et langt liv med lite sykdom.
Men sjøl om ekte råvarer som grønnsaker, frukt, helkorn, nøtter, olivenolje, fisk og kjøtt har effekt, så er ikke det hele forklaringen. Forskere har funnet ut at måten måltida inntas på, også har noe å si. Å spise sammen med andre kan bedre humøret samtidig som det senker farten på spisinga, noe som igjen minsker risikoen for å spise for mye. Når et måltid lages for flere, vil en gjerne også gjøre det mer næringsrikt og variert enn om en bare lager det for seg sjøl.
I middelhavskulturen strekker de sosiale banda seg også utover måltidsfellesskapet. Å gå tur eller trene i lag bidrar både til samhørighet og bedre helse. Dr. John P. Higgins som er professor i kardiovaskulær medisin ved UTHealth Houston McGovern Medical School, kommenterte funnene slik til Health:
– Å lage miljøet ditt slik at turgåing er det sunne valget, å være glad og smilende, ha sosiale interaksjoner, samt god søvn, ser sammen med middelhavsdietten ut til å fungere med tanke på å gi bedre helse og større velvære.
EVALUERING: Birkebeinerrennet har gjort en undersøkelse blant deltakerne i årets renn, og der kommer det fram at 20 prosent benytta felleski under rennet og at 61 prosent deltok sammen med andre, for en stor del venner.
Årets Birkebeinerrenn gikk i vakkert vintervær med sol og kuldegrader, og mange av deltakerne gav i undersøkelsen uttrykk for at de hadde hatt en flott opplevelse, og at stemningen i løypa var god. Bare 5 prosent svarte at de helt sikkert ikke skulle delta i neste års Birkebeinerrenn.
Deltakerne fikk også spørsmål om hva som kunne forbedres, og de viktigste punktene her var bedre busslogistikk og deltakerflyt på startnummerutdelinga på Rena og i målområdet på Lillehammer. En del var også misfornøyd med skiltinga og at det var avfall i løypa.
Det siste har nok deltakerne i stor grad seg sjøl å takke for. Litt for mange har en tendens til å kaste fra seg emballasje fra geler og barer i løypa, noe som både forsøpler naturen og kan forårsake fall og skader når plast eller papir hekter seg fast i smurningen på skiene.
Deltakerne ble også bedt om å beskrive årets Birkebeinerrenn med ett ord, og de orda som skåra høyest var «fantastisk», «utfordrende», «treningsmål», «opplevelse» og «hardt».
MED LITT HJELP FRA EN BIL: I forrige nummer av Kondis skrev vi om britiske Joasia Zakrzewski som satte verdensrekord i 48-timersløp med 411,458 km. Den mista hun ikke så lenge etterpå da Camille Herron nylig løp hele 435,336 km.
Men verre enn å miste en verdensrekord var det nok for Zakrzewski å bli diska i et 50 miles langt ultraløp fra Manchester til Liverpool – for å ha sittet på i bil i ca. 4 km underveis. Strava-rapporten for 7. april viste at en strekning mot slutten av løpet hadde gått veldig fort med km-tider langt nede på 1-tallet.
Forklaringa til den Australia-bosatte britiske 47-åringen var at hun hadde følt seg veldig uvel underveis i løpet, delvis på grunn av den lange reisa fra Australia dagen i forveien. Hun hadde derfor takka ja til haik og meldte fra på neste kontrollpost at hun hadde brutt. Der hadde hun imidlertid blitt overtalt til å fortsette, og Zakrzewski løp i mål som tredje kvinne. Ifølge seg sjøl hadde hun der vært så omtåka at hun hadde tatt turen opp på podiet og fått overrakt tredjepremien.
Kritikken da det ble kjent at hun hadde kjørt en strekning av løpet i bil, har hagla mot henne. Veien fra verdensrekordberømmelse til å bli fratatt all ære kan være kort, enten en heter Ben Johnson eller Joasia Zakrzewski.
GRUNNER TIL FRAFALL: Forskere ved Norges idrettshøgskole har nylig gjennomført en undersøkelse om hvorfor så mange ungdommer slutter med idrett. Siden 2019 har Norges idrettsforbund mista nesten 200 000 medlemmer med størst frafall blant de unge.
Den grunnen flest oppgir ifølge undersøkelsen, er at opplegget blir for proft og seriøst. Flere rapporterer også at de ikke føler seg gode nok.
Skader og sykdom er også en faktor, og her er det flere jenter enn gutter som angir dette som grunn til å slutte med idrett. Kostnadsnivået som er høyt innen mange idretter, blir også nevnt som en medvirkende faktor.
Lars Erik Espedalen som er stipendiat ved Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett på Norges Idrettshøgskole, ønsker imidlertid ikke å dramatisere forfallet. Han kommenterer funnene slik til nih.no:
– I løpet av de siste tiårene har det blitt mer krevende å være aktiv innen organisert idrett. Det tror jeg er viktig å være klar over. I ungdomstiden ønsker man å drive med andre ting og mindre voksenstyrte aktiviteter. Mye av frafallet er derfor veldig naturlig, forklarer Espedalen som også mener at for noen kan det være positivt å slutte med idrett:
– Når ungdom slutter med idrett, så må man huske på at det finnes tusen andre bra ting man kan drive med.
Eg har mange gonger – 21 i talet – sprungi Sentrumsløpet. I år nøgde eg meg med å heie og rapportere frå den store vårlege løpsfesten i Oslo. Stor stas med fullt av folk på Karl Johan, og som det bruker å vera – sol, stolte smil og ei kjensle av at sommaren er på veg.
Dagen etter Sentrumsløpet gjekk Perseløpet på Eidsvoll. Eg sprang ikkje der heller, men har tidlegare hatt mine rundar òg på Eidsvoll. Sjølv om konseptet liknar – du melder deg på, møter opp og spring ein gitt distanse medan nokon tek tida på deg og lagar ei resultatliste – så var kontrasten mellom dei to løpa stor.
I staden for sol og 18-19 grader i Oslo, var det 3-4 grader og litt regn på Eidsvoll. Medan 7395 sprang dei to hovuddistansane i Sentrumsløpet, var det 44 som til saman sprang ein av dei fire distansane i Perseløpet. 5 kilometeren i Oslo samla 1112, medan 6 sprang same distanse på Eidsvoll.
Kanskje vil nokon undrast på om det kan vera naudsynt å arrangere eit løp for så få, og attpåtil same helga som det er eit storløp berre seks-sju mil unna. Kunne ikkje dei få særingane på Eidsvoll sprungi Sentrumsløpet og hatt større glede av det?
Godt mogleg ville somme av dei som sprang på Eidsvoll sprungi Sentrumsløpet dersom Perseløpet ikkje hadde vorti arrangert. Kan hende var det òg somme ivrige sjeler som sprang begge stader. Tenk å få vera med på løp både laurdag og sundag – topp!
Og truleg var det ein god del som valde Perseløpet fordi dei likar småløp betre. Som ikkje trivst så godt i store forsamlingar og med det stresset ein kan oppleva når tusenvis av folk skal leggje av stad på eit lite område på omtrent same tid. På landevegen på Eidsvoll finn dei den roa dei liker både før start, undervegs og etterpå.
Somme er nok òg gira på å springe i ei flat løype som aukar sjansen for å få til ei god tid – sjølv om det for ein del tel negativt at feltet er så lite at det blir vanskeleg å få drahjelp.
Eg trur at både dei store og dei små løpa har ein viktig funksjon, og synest det er flott at dei kan leve side om side og utfylle kvarandre. For å nå ut til massane trengst det løpsfestar som Sentrumsløpet, Bergen City Maraton og Oslo Maraton. Dei rekrutterer utover menigheita, og det å delta blir gjerne meir ufarleg når det er mange å gøyme seg bort blant og risikoen for å komma sist i mål er minimal.
Men utan underskogen av småløp ville Løps-Noreg vori fattigare. Karusellar og småløp er viktige både som motivasjonsfaktor og møtestad for mange. 170 løp med 44 deltakarar blir til saman eit Sentrumsløp.
Så takk til dei som tek seg bryet med å arrangere både store og små løp. Det krev mykje å få til eit Sentrumsløp eller ein Bergen City Marathon – gjennom store byar med krevjande logistikk og behov for hundrevis av funksjonærar. Om det skulle bli eit overskott som går til klubbdrift og aktivitet, så er det arrangøren vel unt.
Og takk til alle dykk som lagar småløp i omtrent kvar ein krok av landet. Fortenesta i form av pengar blir i bestefall liten, men vonleg kan de merke den gleda de legg til rette for.
Store historiske hendingar har funni stad på både Eidsvoll og Karl Johan. Løpshistoria er av ein annan art, men det er lov å glede seg over at små fine avsnitt i den vart skrivi begge stader ei kontrastfylt helg i slutten av april.
Kommentar
Runar Gilberg
FREMADSTORMENDE: Cameron Myers fra Australia forbedra Jakob Ingebrigtsens uoffisielle verdensrekord for 16-åringer da han nylig løp 1500 m på 3.38,02 i det australske mesterskapet i Brisbane. Jakob Ingebrigtsens rekord var nesten 2 sekunder svakere – på 3.39,92.
Dermed er det på ingen måte sagt at Cameron Myers vil bli en bedre 1500 m-løper enn Jakob Ingebrigtsen. Allerede som 17-åring løp Jakob på 3.31,18, og det er et stort sprang ned dit, sjøl fra 3.38,02.
U18-verdensrekorden på 1500 m har Nicholas Kemboi fra Kenya med 3.33,72. For å kunne sette den holder det ikke å være 17 når en løper hvis en fyller 18 år seinere på året. På de uoffisielle aldersrekordene for hvert år er mange av de afrikanske løperne utelatt da alderen deres ikke kan verifiseres.
At Cameron Myers uansett er et talent helt utenom det vanlige, er det likevel liten tvil om. Da han satte persen sin på 3.38,02, var det han sjøl som sørga for å holde farten oppe gjennom storparten av løpet. Til slutt ble han belønna med sølv, bare slått av Callum Davies.
Cameron Myers skal ifølge nettstedet runnerstribe.com løpe mindre enn 80 km i uka, og slik sett bør han ha en del å gå på med tanke på ytterligere framgang. Han har allerede løpt 1 mile på 3.55,44 og 3000 m på 7.52,05, noe som begge deler er oseanisk U20-rekord.
17 % av deltakerne i årets Vasalopp var kvinner. I alt fullførte 12 079 løpere hovedrennet på 90 km.
FRA HALV TIL HEL? Karoline Bjerkeli Grøvdal løp både i vinter og i fjor vinter New York halvmaraton, og begge ganger ble hun nummer tre i sterke felt.
Tida til Grøvdal ble i år 1.09.53 mot 1.08.07 i fjor, men det skal legges til at det var svært så sure løpsforhold i år med temperatur ned rundt frysepunktet ved start. Det var også en merkbar motvind i størsteparten av løypa som er ei A-til-B-løype.
Vinnerne var to av verdens beste langdistanseløpere, Hellen Obiri og Jacob Kiplimo, som brukte henholdsvis 1.07.21 og 1.01.31.
Karoline Bjerkeli Grøvdals oppladning hadde ikke vært den beste, og etter løpet skrev hun følgende på Instagram:
«Fornøyd med tredjeplass i dagens New York City halvmaraton. Etter ei dårlig uke med sykdom var dette positivt. Men jeg har aldri noen gang vært så kald under et løp. Takk til New York Road Runners for at jeg fikk være med og for den store gjestfriheten. Jeg føler meg alltid så velkommen her, og jeg er virkelig glad i denne byen. Sees neste gang!»
Så gjenstår det å se om hun noen gang drar til New York for å være med på byens enda mer berømte maratonløp. Karoline Bjerkeli Grøvdal er nå 32 år, mens Grete Waitz var 25 da hun tok sin første av totalt ni seire i New York City Marathon.
– Hvilken trening liker du best?
– Det jeg synes er gøyest er basketball og tennis. Liker også langrenn. Jogging er det jeg gjør oftest, men ikke så ofte som jeg skulle ønske.
– Hva betyr idretten for deg?
– Jeg er ekstremt opptatt av NBA-basketball og ser alle kampene til L.A. Clippers. Det betyr mye for meg. Etter at jeg passerte 40 år, føles det også viktigere og viktigere å trene.
– Hvor ofte trener du vanligvis?
– 0-4 ganger i uka. Jeg er langt unna Mr. Pimp-Lotion!
– Trener du helst alene eller sammen med andre?
– Jeg trener kanskje 15 prosent av gangene sammen med andre, resten alene.
– Deltar du i konkurranser?
– Jeg deltok nylig i et langrenn på 14,5 km for moro skyld, men ellers konkurrerer jeg sjelden.
– Hører du på musikk eller podcast når du trener?
– Ja, jeg hører som regel på musikk, podcaster og lydbøker når jeg trener.
– Hender det at du sliter med dørstokkmila? Hva gjør du i så fall for å komme over den?
– Ja, jeg påvirkes av været. Hvis det er sørpe eller speilglatt om vinteren og kjipt både å løpe og gå på ski, da blir det mentaltrening i sofaen – eller tennis!
– Beste motivasjonstips?
– Når det kommer til løping og langrenn, så motiveres jeg ofte av at jeg gleder meg til å høre på diverse ting – nye podcastepisoder, musikk og lydbøker. Men den beste motivasjonen er fint vær!
Andreas Grøgaard
Thomas Alva Edison