Norge tok flest gull i EM innendørs
GULLRUSH: Norge er inne i en glanstid som friidrettsnasjon, og etter EM innendørs i Istanbul første helga i mars toppa det lille landet oppe mot nord medaljestatistikken.
To av de fire norske gullmedaljene ble tatt av Jakob Ingebrigtsen. Til tross for en ikke-optimal treningsvinter på grunn av sykdom var han i en liga for seg sjøl på både 1500 og 3000 meteren. Han dro så å si hele løpet på begge distansene, og sjøl om han med det gav sine konkurrenter drahjelp, var det ingen som klarte å henge på helt inn.
Den progressive fartsøkningen er blitt et slags varemerke for Jakob, og denne gangen fungerte det utmerka på både 1500 og 3000 meteren. Til tross for at han er bare 22 år, har Jakob Ingebrigtsen rukket å vinne hele elleve seniorgull i EM, fordelt på baneløp inne og ute og i terrengløp.
På 3000 meteren i Tyrkia klarte også Magnus Tuv Myhre å kvalifisere seg for finalen, og med tolvteplass og to perser på to dager leverte også han det som kunne forventes.
De andre norske medaljene ble tatt av Karsten Warholm med gull på 400 m, Sondre Guttormsen med gull i stavsprang og Sander Skotheim med sølv i sjukamp. Sistnevnte viste seg som kondisjonssterk da han utklassa de andre i feltet med 2.37,82 på den avsluttende 1000 meteren.
10 av de 12 individuelle medaljene på herresida i langrenns-VM i Planica gikk til Norge. Frankrike og Sverige klarte 1 medalje hver.
Petter Northug tilbake i seiersmodus
GLIMT AV STORHET: Det var verken verdenscup eller VM-renn, og heller ikke Skli Classic Pro-tur-konkurranse. Men det var i et ordentlig langrenn – i fristil mellom Toblach og Cortina – at Petter Northug gikk til topps første helga i februar.
I Ski Classic-rennene har Petter Northug stort sett hengt med tetfeltet til det har dratt seg til mot slutten. Da har han måttet slippe de beste og nøye seg med hederlige plasseringer på 20- og 30-tallet. I Marcialonga tapte han 2 minutter til teten opp den siste bakken og ble nummer 36, bare 6 tideler foran 50 år gamle Anders Aukland.
Men i Toblach – Cortina fikk han vise fram det han er aller best på – spurt inne på oppløpet. Med noen friske skøytetak og med noen av den samme arrogansen han hadde i glansdagene, la han sterke løpere bak seg.
For det var ikke bare tredjerangs løpere Northug spurta ifra. Andremann, Jason Rüesch fra Sveits, har 11. plass fra femmila i VM i 2021 og 17. plass fra femmila i OL i 2022 på merittlista. Svenske Björn Sandström som ble nummer tre, hadde blitt svensk mester på 15 km fristil fire dager før han måtte gi tapt for Petter Northug.
Mentalt treningsprogram for hverdagsglede
FEM OM DAGEN: Forskere ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo har testa ut et ti ukers program som skal gi deltakerne mer hverdagsglede. Det er jo noe som ganske mange kan tenke seg.
Programmet består av «fem-om-dagen-ting» som hver for seg skal slå positivt ut, men som ifølge forskerne vil gi enda bedre resultat om de kombineres. Punkta i programmet er disse:
- Vær oppmerksom
- Vær aktiv
- Fortsett å lære
- Knytt bånd
- Gi
– Vi kan nyttiggjøre oss grepene for hverdagslykke enten vi har psykiske utfordringer fra før eller ikke, forteller forsker Monica Beer Prydz ved Psykologisk institutt på UiO til forskning.no.
– Det er ikke meningen å gjøre uoverkommelige endringer i hverdagen, men små grep. For noen holder det å gå en tur rundt kvartalet eller å gjøre noen øvelser på gulvet, sier Prydz.
For de som allerede er veldig aktive, kan utfordringen være å roe ned og være oppmerksom.
– Kanskje er det særlig viktig for dem å lære å stoppe opp i hverdagen – og for eksempel hvile blikket på en spesiell skyformasjon på himmelen eller lytte til lyden av barnehagebarn som boltrer seg i snøen i nærheten – uten tanke på noe annet, sier hun.
Resultatene så langt viser at forsøkspersonene har hatt en betydelig effekt av treningsprogrammet.
Joasia Zakrzewski satte verdensrekord på 48-timersløp
TO DØGN I STREKK: Britiske Joasia Zakrzewski løp inn til ny verdensrekord på 48-timersløp andre helga i februar. Det skjedde i Taipei Ultra-marathon på Taiwan der Zakrzewski la bak seg 411,458 km.
Det vil si at hun i snitt løp 8,57 km i timen (= 7.00 per km), men i et så langt løp går en god del tid med til å spise, gå på do og gjerne også klesskift og andre nødvendigheter. Dermed må det løpes en god del fortere mens det løpes.
Den gamle rekorden tilhørte polske Patricia Bereznowska som løp 403,32 km i fjor. Den norske rekorden på 48-timersløp har Cecilie Holmgren som klarte 306,595 km på Bislett i 2015.
Joasia Zakrzewski satte i fjor britisk 24-timersrekord med 247,985 km. Den Australia-bosatte 47 åringen har så gode perser som 35.15 på 10 km, 1.17.02 på halvmaraton, 2.39.22 på maraton og 7.31.33 på 100 km. Hun har også tre pallplasser fra VM 100 km.
Forutsatt at resultatet fra 48-timersløpet blir ratifisert, står hun nå også bokført med en verdensrekord.
9 av de 12 individuelle medaljene på damesida i langrenns-VM i Planica gikk til Sverige. Norge klarte 2 medaljer og USA 1. Totalt sikra Norge eller Sverige seg 22 av de 24 individuelle medaljene. .
Emilie og Emil i Vasaloppet
MÅL I MORA: Som i langrenns-VM var det norsk-svensk dominans i årets utgave av Vasaloppet. Blant de ti første på herresida kom seks fra Norge og fire fra Sverige. Blant damene var det fem fra Norge og tre fra Sverige blant topp ti, mens Finland sikra seg en åttende- og Tsjekkia en tiendeplass.
Også de to gjeveste plasseringene ble pent fordelt mellom de to store. Svenske Emil Persson fortsatte sin lange seiersrekke i Ski Classic og spurta ned de fire norske som han kom sammen med inn på oppløpet. Persson har i år vært den klart beste langdistansestakeren i verden, og sjøl om han er den beste spurteren, var det han sjøl som sørga for at farten i tet var høy inn mot mål. Emil er i stand til både å matte ut konkurrentene og å ta dem i en kortspurt.
For Emilie Fleten var dette hennes første Ski Classic-triumf – etter at hun har vært på pallen hele 16 ganger. Og hvis en først skal vinne et renn i denne serien, så er Vasaloppet et klart førstevalg for de aller fleste. Det er sesongens høydepunkt med lange tradisjoner, store og sterke felt og laurbærkrans overrakt på oppløpet – dersom en er så langt foran de andre at det er tid til det.
Fleten vant med 2,5 minutters margin til Silje Øyre Slind mens svenske Ida Dahl ble nummer tre, fire minutter bak Fleten.
9982 menn og 2084 kvinner – til sammen 12 066 løpere – fullførte selve Vasaloppet. 971 av dem var norske.
Hatten av for Hattestad
SETT FRÅ DEN ANDRE SIDA: Eg har vori fascinert av langrenn heilt sia eg sjølv arva mine første treski som treåring. Etter kvart vart det både glassfiberski og konkurransar – og mang ei hyggeleg stund framføre TV-en der dei som verkeleg kunne kunsten, heldt oppvisning.
Men alt som liten tenkte eg at det var urettferdig at ikkje alle hadde like gode ski og like god glid. For det interessante var jo å sjå kven som var best til å gå på ski og ikkje kven som hadde det største og beste apparatet av skiplukkarar og smørjarar bak seg.
Difor var det ikkje så vanskeleg å vera samd med Ola Vigen Hattestad da han nyleg uttala til VG at han hadde ein draum om at alle gjekk på like ski.
– Det kan funke på skøyting. Alle får helt lik struktur og glider. Den eneste forskjellen ville være lengden på skiene, meinte han.
Som trenar for Slovenia har han sett baksida til den gigantiske norske smørebussen som i si tid var med og hjelpte han sjølv til medaljar. Han er ærleg på det, og på spørsmål om korleis han ville likt ein regel om like ski som aktiv, svarar han:
– Jeg hadde hatet det. Jeg har forståelse for at noen vil oppleve det urettferdig, men jeg tror det kan være bra for langrennssporten nå.
Hattestad får iallfall delvis støtte frå sportsjefen for det svenske landslaget, Anders Byström:
– Det er en spennende idé. Vi må tenke jevnere forutsetninger for nasjonene. Så dette må vi snakke om i FIS. Vi og Norge, med våre økonomiske forutsetninger og smøretrailere, må være med på denne diskusjonen. Vi må være villige til å se på at ting kan bli annerledes, seier Byström.
Den norske landslagssjefen, Espen Bjervig, vil ikkje ha ei slik endring, medan Guri Knotten som er direktør for langrenn og skiskyting i Sveits, lufta eit liknande forslag før Hattestad kom på banen:
– Vi kunne standardisert mye mer på utstyrssiden. Nasjonene med mindre ressurser må bruke store deler av sitt totalbudsjett på smurning og utstyr. Det går utover muligheten de har til å drive rekrutteringsarbeid og utvikling av utøvere. Kanskje bør man teste ut felles smøreopplegg for alle? Det er noe fint og rettferdig med rulleskirenn der alle ski er like og blir tildelt tilfeldig, uttala Knotten til VG i august i fjor.
Ja visst, tenkjer eg, korfor ikkje bruke pengane på aktivitet framfor smørebussar og skistallar så fulle av ski at ein må ha omtrent like mange smørjarar som løparar.
Klæbo og Karlsson ville godt mogleg vunni omtrent like mykje/lite uansett, men det ville vera fint å veta at det ikkje skyldtest at dei hadde betre – eller dårlegare – ski og glid enn dei andre.
Det kan verke som at norske skiløparar og trenarar må ta oppdrag for mindre og fattigare skinasjonar for å skjønne at opprustingskrigen på smøre- og utstyrssida kan vera ein trussel mot den sporten dei elskar.
Kommentar
Runar Gilberg
Treningsavhengighet – på godt og vondt
SUNN OG USUNN MOTIVASJON: En norsk studie om positiv og negativ treningsavhengighet – «Running to get lost» – er nylig blitt publisert i «Frontiers in Psychology». 227 mosjonsløpere som løp mellom 2 og 15 timer i uka med 5 timer som snitt, deltok i studien.
Forskerne så på grunnene til at deltakerne løp, og hovedkonklusjonen var at noen løp fordi det gav dem positive opplevelser underveis og velvære etterpå, mens andre løp for å slippe unna hverdagens stress og mas. Den siste gruppa hadde ofte dårlig samvittighet etterpå fordi de hadde løpt i stedet for å ta tak i de tingene de burde gjøre.
Blant disse var det også en høyere andel som forskerne mente var treningsavhengige. Ca. én fjerdedel av deltakerne i studien fylte kriteriene for å være treningsavhengige, men det var ikke slik at de som trente mest, var de mest avhengige. En som trente to timer i uka kunne ifølge forskerne være like treningsavhengig som en som trente to timer daglig.
– Mange tror de løper for å oppnå mål, som å gå ned i vekt, bli raskere og sterkere. Men de fleste har egentlig ikke satt seg slike mål; de løper fordi det gir en god fysisk og psykisk følelse, uttalte leder av studien, Frode Stenseng, til NTB. Stenseng er professor i psykologi ved NTNU og mener altså at det finnes både sunn og usunn motivasjon for å trene.
Kjendis med Kondis
Programleder og journalist Anne Rimmen
– Hva slags trening liker du best?
– Jeg liker best styrketrening sammen med min personlige trener Annema Refsnes. Hun er flink til å motivere meg og sørger for progresjon.
– Hvor ofte trener du vanligvis?
– Jeg trener som regel én til to ganger i uka; én med personlig trener og eventuelt én kondisjonsøkt på egen hånd. Jeg trener egentlig ikke så mye; det bare virker sånn fordi jeg liker å skryte av meg selv hver gang jeg gjør det.
– Trener du alene eller sammen med andre?
– Jeg trener styrke sammen med min personlige trener. Kondisjon trener jeg mest alene; noen ganger sammen med andre.
– Deltar du i konkurranser?
– Svaret er nei, jeg konkurrerer ikke i idrett, men jeg var med i underholdningsprogrammet Kjendis-VM på NRK TV i fjor, om det gjelder 🙂
– Hører du på musikk eller annet når du trener?
– Liker å ha musikk med tempo og energi når jeg trener, ja!
– Hender det at du har trøbbel med den beryktede dørstokkmila? Hva gjør du i tilfelle for å komme over den?
– Når jeg har time med personlig trener, har jeg jo en avtale, og da er det bare å komme seg av gårde. Ellers pleier jeg å ta på meg treningstøyet så tidlig som mulig. Veldig stusselig å måtte ta det av igjen uten å ha trent!
– Hva betyr treningen i din hverdag?
– Den betyr mer energi, bedre selvfølelse og mindre «vondter».
Else Husa
Sitatet:
«Hvis alt virker å være under kontroll, løper du ikke langt nok.»
Candice Burt