4 strategier når brytelysten melder seg
MENTAL FLEKSIBILITET: Svært mange – antakelig de aller fleste – som stiller opp i lange løp og renn, har hatt lyst til å bryte underveis. Det er så slitsomt eller gjør så vondt at vi ikke skjønner hvorfor vi stilte til start. Få det overstått – nå!
Den amerikanske treneren og skribenten Steve Magness har fire råd når slike tanker melder seg.
1. Aksepter smerten, men ikke dvel ved den eller skru på alarmklokkene. Det er ikke ubehaget som betyr noe, men hvordan du tolker det og reagerer på det.
2. Vær fleksibel i hvor du har fokuset. De beste utøverne klarer ifølge Magness å variere mellom å fokusere utover og innover. I starten av et langt løp kan det være hensiktsmessig å la tankene flyte fritt, mens en zoomer inn på den konkrete oppgaven når det drar seg til eller spesielle utfordringer oppstår. Når den kritiske perioden er overstått, kan en igjen fokusere mer på det eksterne.
3. Gi de samme gode råda til deg sjøl som du ville gitt til en venn, for eksempel ved å omtale deg sjøl i tredje person: «Ett steg om gangen, Ola – dette klarer du!»
4. Lytt til følelsene og analyser signalene kroppen sender. Lær deg til å skille mellom smerte fra skade og smerte fordi du er sliten. Betrakt følelsene som nyttig informasjon.
9 norske idrettsutøvere testa positivt på kokain i dopingprøver avlagt fra 2003 til 2020. Det vil i snitt si 1 positiv test annethvert år.
En stor norsk EM-dag i Torino
USANNSYNLIG GODE: At løpere fra lille Norge skal gå til topps i både kvinne- og herreklassen i EM terrengløp to år på rad, er alt annet enn sannsynlig. Men både Karoline Bjerkeli Grøvdal og Jakob Ingebrigtsen klarte å forsvare posisjonen som Europas beste terrengløpere.
Og det skyldtes ikke mangel på konkurranse. Karoline måtte for eksempel holde årets EM-vinner på 5000 m, Konstanze Klosterhalfen, bak seg. «Koko», som hun gjerne kalles, hadde halvannen måned før EM dokumentert utholdenhet av ypperste merke ved å løpe halvmaraton på 1.05.41. Men da terrengløpet i Torino skulle avgjøres ned de siste bakkene, var det Karoline som var sterkest.
Mer forventa var det at Jakob Ingebrigtsen skulle vinne – sjøl om sterke løpere som heimefavoritten Yemaneberhan Crippa og den spanske klasseløperen Mohamed Katir stilte til start. De havna imidlertid begge utenfor pallen, og nærmest Jakob kom en heller ukjent brite, Emile Cairess, som til slutt var 9 sekunder bak Sandnes’ store sønn.
I juniorklassen stilte Norge med sterke lag og to løpere med sølvmedalje fra 2021-mesterskapet. Ingeborg Østgård klarte å sikre seg sin sølvmedalje nummer to, mens Abdullahi Dahir Rabi dessverre kollapsa og måtte kjøres bort i sykebil. Når dette skrives, er han heldigvis tilbake i trening.
13 norske har vunnet Vasaloppet
I FEDRES SPOR: Vasaloppet ble første gang arrangert i 1922 og går i år av stabelen for 99. gang. Fram til 1948 var det en svensk nasjonal begivenhet uten utenlandsk deltakelse. De seinere åra er omtrent 25 prosent av deltakerne kommet fra andre land enn Sverige.
En stor del av de utenlandske kommer fra Norge, og 10 norske menn og 3 norske kvinner har vunnet Vasaloppet. Siden Jon Kristian Dahl har vunnet 3 ganger og Jørgen Aukland og Laila Kveli 2 ganger hver, er det til sammen blitt 17 norske seire.
Til sammenligning er det bare 2 løpere fra Finland – begge menn – som har gått til topps i Vasaloppet. Hakket bedre enn Finland er Østerrike som kommer på 3. plass med 3 seire.
Bare en liten andel av de landa som har hatt med deltakere i Vasaloppet kan skilte med vinnere. For eksempel er Tysklands beste plassering Jochen Behle og Constanze Blums 4. plasser i henholdsvis 1996 og 2001. Beste brite er Andrew Mushgrave som ble nummer 102 i 2012. Det er nok en plassering han helt klart kan forbedre – dersom han går inn for det.
Kondis fører nå statistikk også på 3 km
NY REKORDDISTANSE: Kondis har starta opp arbeidet med å føre statistikk også på 3 km. Tider oppnådd i 2022 er allerede lagt ut på kondis.no, og 2023-statistikken vil bli oppdatert med 3 km-resultater ut gjennom året.
Kondis har lenge hatt som ambisjon å gjøre dette, og da både det internasjonale og det norske friidrettsforbundet begynte å føre rekorder på 3 km gateløp, ble det ikke noe mindre aktuelt.
De to som foreløpig står med den norske rekorden på 3 km, er Kristine Lande Dommersnes og Even Brøndbo Dahl som i fjor løp på 9.20 og 8.18.
Siden 3 km gateløp foreløpig er en forholdsvis lite løpt distanse, vil Kondis vente med å registrere klasserekorder for ungdommer og veteraner til 2023-sesongen er over.
Kondis har i mange år ført statistikker på 5 km, 10 km, halvmaraton og maraton samt ultradistansene 50 km, 100 km, 6-timersløp og 24-timersløp.
13 norske idrettsutøvere testa positivt på kokain i dopingprøver avlagt i 2021 og 2022. Antidoping Norge er bekymra over den store økningen sammenligna med tidligere år.
Ny ultrabok fra Jesper Kenn Olsen
ULTRALØP FOR ALLE: Den danske ultraløperen Jesper Kenn Olsen er ikke bare kjent for å løpe langt – han liker også å skrive bøker. Da han løp rundt kloden både øst-vest og nord-sør, oppsummerte han det hele skriftlig. Boka «Jorden rundt i løp» kom etter første tur i 2004 og «Kunsten at ville» ble utgitt etter tur to i 2013.
Nesten 10 år seinere har han igjen satt seg ned ved tastaturet, og i tospann med Mette Brik Jensen har han nå utgitt «Ultraløb for alle – begyndere, rutinerede og elite».
Mens de to første bøkene til Olsen var reiseskildringer fra hans strabasiøse løpeturer rundt kloden, er dette en trenings- og inspirasjonsbok til de som vil prøve seg på ultraløp eller utvikle seg som langløpere.
Et hovedpostulat i boka er at en ikke trenger å være laget av et særegent materiale for å kunne gjennomføre og ha glede av ultraløp. 38 av de 178 sidene i boka består av treningsprogram for ulike nivå og distanser. Resten av boka handler mer generelt om ultratrening, mental trening, skadeforebygging, ernæring, utstyr, motivasjon og løpsstrategier.
«Ultraløb for alle» er utgitt på Muusmann forlag og må i hvert fall foreløpig leses på dansk.
Meir enn det ein kan forvente
OFRA EIGNE SJANSAR: Eit filmopptak frå EM terrengløp har gått viralt. Det er frå klasse menn junior der ein av favorittane, norske Abdullahi Dahir Rabi, segnar om i løypa nokså tidleg i løpet. Akkurat den episoden såg vi òg på TV-sendinga frå EM, men vi fekk ikkje sjå kva som skjedde etterpå.
Det var at ein god del løparar passerte Rabi som vart liggjande i traseen. Ikkje så rart, tenkjer eg – dei hadde sitt løp å tenkje på, og det var flust med tilskodarar som stod langs løypa som kunne gripi inn og hjelpt Rabi.
Slik tenkte imidlertid ikkje to av lagkameratane til Rabi da dei passerte og såg kva som hadde hendt. Både Vebjørn Hovdejord og Esten Hansen-Møllerud Hauen stansa og bar Rabi ut av traseen slik at han kunne få hjelp av støtteapparat og etter kvart medisinsk personale.
Sekunda tikka fort medan Hovdejord og Hauen hjelpte lagkameraten, og før dei kom i gang igjen, hadde dei vorti passert av mange konkurrentar. Dei gav likevel ikkje opp løpet, og begge sprang seg gradvis framover i feltet. Til sist vart Hauen nummer 7 og Hovdejord nummer 30. Kva slag plasseringar dei kunne fått utan «hjelpestansen», som ut frå filmen såg ut til å vare lengst for Hovdejord sin del, vil vi aldri få veta.
Men eg trur ikkje dei angrar. Det er i slike pressa situasjonar der ein ikkje har tid til å tenkje, men må handle meir på instinkt, at vårt sanne eg gjerne kjem fram.
Sjølv må eg vedgå at eg i konkurranse har sprungi forbi både folk og fe i naud, og eg vil på ingen måte laste dei som ikkje stansa. Det er forståeleg at ein er så gira på sitt eige løp at ein ikkje let ei slik uventa hending forstyrre. Eller at ein tenkjer at det er ikkje noko ein sjølv kan gjera som dei som står og ser på, ikkje kan få gjort. Iallfall ikkje om ein sjølv manglar førstehjelpskompetanse.
Og så er det likevel godt å sjå at nokon gjer meir enn det ein kan forvente. Som ofrar sitt eige løp for å gjera det vesle dei kan for å hjelpe ein lagkamerat som ligg nede.
Det vart ikkje nokon heiderspris til Vebjørn Hovdejord og Esten Hansen-Møllerud Hauen på Idrettsgallaen ein månad seinare. Men masse heider til dei begge frå denne kanten – for å ha mint oss på at det finst viktigare ting enn medaljar og gode plasseringar.
Kommentar
Runar Gilberg
Kort innsats mye bedre enn ingen innsats
LITE SOM SKAL TIL: Gevinsten fra å gå fra ingen trening til litt trening er stor – i hvert fall hvis det lille er så intensivt at det får opp pulsen. En studie som nylig ble publisert i Nature, viser at 3-4 minutter med god økning av pulsen daglig reduserer risikoen for å dø av kreft med opptil 40 prosent og av hjertesykdom med opptil 49 prosent sammenliknet med om en er inaktiv.
De 3-4 minuttene med innsats trengte ikke å skje sammenhengende. Flere enda kortere bolker – for eksempel opp ei trapp eller en liten spurt for å nå bussen – gjorde også nytten.
De som hadde hele 11 slike korte perioder med høy puls i løpet av dagen, kom best ut i undersøkelsen, og de fikk redusert risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom med 65 prosent og av kreft med 49 prosent.
Så om litt trening hjelper, så ser det ut til at mer trening hjelper enda mer.
Kjendis med Kondis
Journalist, sosiolog og samfunnsdebattant Andreas Hompland
– Hva slags trening liker du best?
– Løping!! Jeg er mentalt og fysisk avhengig av å løpe og helt ensidig i så måte. Jeg løper ute og er fanatisk motstander av tredemølle.
– Hvor ofte trener du vanligvis?
– Vanligvis løper jeg tre-fire ganger i uka, til sammen 50 km, men varierer lengde, fart og underlag.
– Trener du alene eller sammen med andre?
– Jeg løper nå mer alene enn det jeg har lyst til. Jeg har stor glede av «løpende seminar» med andre, men det er dessverre mange gamle venner og kolleger som har måttet gi seg.
– Deltar du i konkurranser?
– Jeg er med i Brosteinskameratene som ble til for over 40 år siden etter initiativ fra Erik Nord for å delta i Holmenkollstafetten. Vi har mye moro og løper fortsatt stafetten. I tillegg arrangerer vi Emil Zatopeks og Wilma Rudolphs minneløp på Bislett hvert år i slutten av august med alle løpsdistanser som inngår i OL og en avsluttende bankett. Jeg har ellers ikke vært så opptatt av å delta i konkurranseløp, løpingen har vært nok i seg selv. Jeg gruer meg ofte i forkant av en konkurranse, men i og med at jeg har løpt mye og i mange år, er jeg blitt en habil løper. Jeg har hatt gode resultater fra Oslo Maraton, den ideelle persen på 2.59 og vært fartsholder for 3.30-løperne i 10 år. Jeg kan også skilte med at jeg ble klassevinner 65-70 i Frankfurt Marathon i 2011 på tiden 3.12.23.
– Hører du på musikk eller annet når du løper?
– Nei aldri! Når jeg løper, vil jeg tømme hodet og la løpsrytmen dominere.
– Hender det at du har trøbbel med den beryktede dørstokkmila?
– Det er ikke alltid jeg har like stor lyst til å løpe, og et avbrekk på grunn av covid gav meg nylig en ekstra utfordring. Motivasjonen for å komme i gang igjen er at jeg er kjent med den gode følelsen som kommer underveis og etterpå.
– Hva betyr løpingen i din hverdag?
– Fysisk velvære og sinnets munterhet!
Else Husa
Sitatet:
«Jeg kunne ikke berøre tærne mine med rette bein, men jeg kunne løpe 1 mile under 4 minutter.»
Roger Bannister