Skritt og helse henger sammen
STEG FOR STEG: Det å røre på seg i løpet av dagen, har i uminnelige tider vært regna som bra for helsa.
De seinere åra har vi fått klokker og armbånd som teller hvor mange skritt vi går, og dermed er det også flere blitt interessert i hvor mange skritt som må til for å få en god helseeffekt. 10 000 er gjerne blitt sett på som det magiske tallet som mange har sikta imot.
I en undersøkelse blant 6000 amerikanere som registrerte skritta sine med Fitbit-kokker over minst fire år, fant forskerne en klar sammenheng mellom antall skritt og risikoen for kroniske sykdommer. De som gikk eller løp mye, led mindre av fedme, høyt blodtrykk, depresjon, søvnapné og noen former for diabetes.
En av konklusjonene i undersøkelsen var at de som økte antall daglige skritt fra 6000 til 11 000, reduserte risikoen for å bli overvektig med 64 prosent. Sjøl om det ikke trenger å være noen direkte årsakssammenheng mellom antall skritt og helse, mener forskerne at indikasjonen er sterk.
I en kommentar til NRK om denne undersøkelsen uttalte professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo, Linda Hildegard Bergersen, at det er helse i hvert skritt vi tar.
– Jo flere, desto bedre. Det er bare å ta beina fatt til jobb og kjøre møter gående.
28 kvinner har løpt til sammen 37 maratonløp under 2.20 så langt i år. Den tidligere rekorden skrev seg fra 2019 da 12 kvinner fullførte 13 løp under 2.20.
Norge beste nasjon i nordisk
25 ÅR MED SUKSESS: Nordisk mesterskap i terrengløp ble en suksess for de norske løperne i ei våt og krevende løype i Kristiansand 7. november.
Av de tolv individuelle medaljene som ble delt ut, gikk åtte til Norge. I tillegg tok Norge gullet i tre av de fire lagkonkurransene.
Aller størst var den norske dominansen i juniorklassen for menn. Der ble det firedobbelt norsk med gull til Esten Hansen Møllerud-Hauen, sølv til Vebjørn Hovdejord, bronse til Andreas Fjeld Halvorsen og fjerdeplass til Simen Gløgård Stensrud.
Ingeborg Østgård og Ina Halle Haugen løp inn til sølv og bronse i kvinner junior, mens Kristine Meinert Rød og Hanne Mjøen Maridal gjorde det samme i kvinner senior. I seniorklassen for menn ble det bronse til o-løper Kasper Fosser.
Etter 25 år med nordiske mesterskap i terrengløp har Norge tatt klart flest gullmedaljer. Særlig i kvinner senior og menn junior har norske løpere dominert, men av en eller annen grunn har ikke den norske dominansen i juniorklassen for menn gitt utslag i like mange gull i seniorklassen. Det blir spennende å se om noen av de som sørga for firedobbelt norsk i menn junior i år, klarer å følge opp med seniormedaljer i framtida.
Gullmedaljestatistikken etter 25 år, etter mesterskapet i Norge i 2022
VM-gull til Stian Angermund
KLAR SEIER: Stian Angermund var klart best i den 38 km lange terrengløypa med drøye 2400 høydemeter da VM i fjelløp ble arrangert i Thailand første helga i november.
Varegg-løperen brukte 3.08.29 og vant med over 3 minutters margin til italienske Francesco Puppi. Britiske Jonatahn Albon, som i en årrekke har bodd i Norge, tok bronsen med 3.13.05.
Stian Angermund har vunnet mange større internasjonale løp tidligere, men VM-gullet overgår det meste.
«Verdensmesterskapet har vært et stort mål lenge, og jeg er superglad for å ha fått til min beste prestasjon for året i dette løpet,» lød oppdateringen hans på Instagram etter at seieren var sikra.
Stian gav stor kreditt til sin samboer Katrine Villumsen.
«Jeg kunne ikke fått til dette uten støtten fra min beste venn, Katrine Villumsen. Hun får meg til å tro på meg sjøl og gjør mye for å optimalisere idrettslivet mitt.»
Aerob trening minsker kreftrisikoen
SULTEFORA PÅ GLUKOSE: En studie gjort ved universitetet i Tel Aviv i Israel konkluderer med at aerob trening kan redusere risikoen for enkelte krefttyper med hele 72 prosent.
Forskerne mener også å ha funnet svaret på hva som er mekanismen bak den reduserte risikoen. Utholdenhetstrening gjør at kroppen blir så effektiv til å brenne sukker, at kreftceller blir sultefora på glukose. Dermed får de dårligere vilkår for å vokse og spre seg.
I studien ble 3000 personer fulgt over 20 år. De som drev aerob trening med god intensitet, viste seg å ha 72 prosent mindre kreftrisiko. Det samme resultatet ble funnet hos mus.
Forskerne fokuserte i denne undersøkelsen på metastatisk kreft, som vil si kreft som har spredt seg fra sin opprinnelige plass i kroppen, men de mente at trening også kan bidra til å forebygge primær-svulster.
45 menn har løpt til sammen 55 maratonløp under 2.06 hittil i år. Den tidligere rekorden skrev seg fra i fjor da 43 menn fullførte 45 løp under 2.20.
Omdiskutert premiering i New York Marathon
IKKJE-BINÆR BIINNTEKT: New York City Marathon har lang tradisjon på å ha like store pengepremiar til dei beste i kvinne- og herreklassen. I år var førstepremien på 100 000 dollar medan dei neste fekk gradvis mindre ned til nummer ti som kunne ta imot 2000 dollar.
Som ein del andre større løp har New York Marathon òg ein eigen klasse for ikkje-binære løparar. Det vil seie deltakarar som verken identifiserer seg som kvinne eller mann. I år var det for første gong pengepremiar i den ikkje-binære klassen med 5000 dollar til nummer ein og gradvis mindre nedover til femtepremien på 1000 dollar – føresett at det vart sprungi fortare enn 3.10.00. Ikkje fleire enn to i den ikkje-binære klassen klarte 3.10-kravet.
Vinnaren Jake Caswell sprang på 2.45.12 og vart altså godt og vel ca. 50 000 kroner rikare. Zackary Harris kom på andreplass med 3.09.41 og kunne følgeleg reise heim med om lag 40 000 kroner i premie.
Ikkje det at det er dårleg å springe maraton på pluss/minus 3 timar, men i eit løp der 136 menn og 15 kvinner sprang fortare enn vinnaren i den ikkje-binære klassen utan å bli premiert, så er det litt rart at 5000 dollar skulle gå til Jake Caswell.
Alt i alt var det 171 løparar som sprang fortare enn Caswell, og 1236 sprang fortare enn Zackary Harris som altså fekk 4000 dollar i premie. Det deltok 47 løparar i den ikkje-binære klassen, og med fem moglege pengepremiar var vinnarsjansane ganske gode.
Sia det ikkje er noko anna krav for å melde seg på i den ikkje-binære klassen enn at ein ikkje opplever seg sjølv heilt som mann eller kvinne, kan det fort bli freistande for gode løparar å tvile litt på sin eigen kjønnsidentitet – iallfall for eit par-tre timars tid – for å kunne tene over 5 000 dollar.
New York Marathon gjer sjølvsagt kva dei vil med pengane sine, men sjølv så tenkjer eg at det held med to hovudklassar i konkurranseidrett: Ein skjerma kvinneklasse der berre biologiske kvinner får vera med, og ein open klasse der alle andre kan delta.
Om ein likevel vil laga ein eigen klasse for ikkje-binære, så trur eg ikkje det er noko godt val å innføre pengepremiar i den. Det er vanskeleg å sjå nokon god grunn til at ei(n) i sin beste alder som spring på 3.09, skal bli premiert, medan ei kvinne som tek seg til mål på 2.29 ikkje blir det.
Kommentar
Runar Gilberg
Kristian Blummenfelt verdensmester på halv Ironman
ENDA EN TITTEL: Gustav Iden hadde vunnet VM-tittelen på halv Ironman to år på rad, men denne gangen var det Kristian Blummenfelts tur.
Mesterskapet i halv Ironman gikk i Utah i USA 29. oktober, bare tre uker etter VM på full Ironman-distanse på Hawaii. Der vant som kjent Gustav Iden, og kanskje ble det for kort tid til å restituere, fysisk og mentalt. Iden fikk det i alle fall ikke til å stemme og stod av halvveis på løpedelen.
Blummenfelt, som hadde blitt nummer tre på Hawaii, var imidlertid tilbake i toppslag og vant med 49 sekunders margin til heimefavoritten Ben Kanute. Magnus Ditlev som sørga for dansk bronse, var nesten 3 minutter bak Blummenfelt.
Vinnertida til bergenseren var på 3.37.12 etter at han hadde hatt best tid av samtlige på det avsluttende halvmaratonløpet med 1.11.39.
– Jeg har ikke fått det til i halv Ironman tidligere, så det er fint å krysse av for denne tittelen også, fortalte Kristian Blummenfelt i seiersintervjuet.
Taylor Knibb tok gullet på damesida med 4.03.20 som totaltid og 1.21.48 som halvmaratontid.
Kjendis med Kondis
Journalist og programleder Morten Hegseth Riiber
Morten Hegseth Riiber jobber i VGTV der han leder podcasten og talkshowet Harm og Hegseth sammen med Vegard Harm.
I 2019 produserte han en serie for VGTV om homoterapi som utløste stor diskusjon, og som han fikk Skamløsprisen for i 2020.
Sammen med Sigrid Bonde Tusvik var han programleder for Gullruten i 2020 og 2021, og i 2022 var han «skal-vi-danse-dommer» på TV2. Sammen med bonusdatteren Tine debuterte han i fjor som barnebokforfatter med «Tine og det magiske speilet».
– Hva slags trening liker du best?
– Jeg liker best en kombinasjon av styrke, jogging og gjerne hot-yoga, yogatrening utført under varme og fuktige forhold.
– Hvor ofte trener du vanligvis?
– Vanligvis trener jeg fire-fem ganger i uka i tillegg til seks til sju daglige kilometer med hunden Olaf.
– Trener du alene eller sammen med andre?
– Jeg trener alene og konkurrerer med meg selv.
– Hører du på musikk eller annet når du trener?
– Jeg hører alltid på musikk eller podcast – foretrekker nå Beyonces siste album Renaissance eller triste podcaster som er verdt å lytte til.
– Hender det at du har trøbbel med den beryktede dørstokkmila? Hva gjør du i tilfelle for å komme over den?
– Hvis jeg har problemer med dørstokkmila, hjelper det enten med en personlig trener som venter på meg eller å ha Jennifer Lopez’ sitat «willpower is my superpower» i bakhodet.
– Hva betyr treningen i din hverdag?
– Den er veldig viktig, jeg får (mer) psykiske problemer hvis jeg ikke trener.
Else Husa
Sitatet:
«Vi har alle drømmer, men for å gjøre drømmene til virkelighet, kreves det utrolig mye besluttsomhet, hengivenhet, sjøldisiplin og innsats.»
Jesse Owens