Nok en verdensrekord på 24-timersløp

Rekordmannen: Aleksander Sorokin forbedra sin egen verdensrekord på 24-timers fra 309,299 km til 319,614 under EM 24-timers i Verona i Italia. (Foto: arrangøren / Facier Fotografia)

ALEKSANDR DEN STORE: Litauiske Aleksandr Sorokin er i en liga for seg sjøl når det handler om ultraløping på vei/bane. Han har i løpet av halvannet år satt verdensrekorder på 100 km, 100 miles, 6-timers, 12-timers og 24-timers.

I EM 24-timers i Verona i Italia 17.-18. september forbedra han sin egen verdensrekord med over 10 kilometer. Litaueren tilbakela 319,614 km, noe som gir en snittfart på 4.30 per kilometer.

Før Sorokin klarte 309,299 km i august i fjor, hadde Yiannis Kouros’ «uslåelige verdensrekord» på 303,506 km stått tilnærma uutfordra siden 1997.

Men det var altså før Sorokin-æraen begynte. Hvor lenge den varer, er ikke godt å si siden litaueren fylte 41 år i slutten av september. Men som løper er Sorokin fortsatt ung. Da han begynte å løpe i 2013, var han en vanerøyker på 100 kg. Livsstilen ble lagt radikalt om, og vekta nå er nede i 72 kg. 

Ranveig Hansen ble best av de norske i EM 24-timers med 243,154 km og en åttendeplass. Bjørn Tore Taranger ble nummer 27 med 249,389 km.


12 245 løp 3, 10, 21,1 eller 42,2 km i Oslo Maraton 17. september. Halvmaraton var klart største distanse med 6136 deltakere.   


Engasjert: Olav Dale la ned eit stort arbeid både som distriktskontakt for Kondis i over 30 år og i enda lengre tid som drivkraft i Vest-Telemarkskarusellen. (Foto: Ragnhild Dale)

Kondis’ mangeårige distriktskontakt Olav Dale er død

ELDSJEL: Olav Dale som var distriktskontrakt for Kondis i over 30 år, døydde 22. august, 86 år gammal. Dale la ned eit stort arbeid både for Kondis og løpsmiljøet i Vest-Telemark. 

Heilt sia midt på 1970-talet var Olav Dale ei av eldsjelene bak Vest-Telemark-karusellen som framleis blir arrangert. Olav rakk å få med seg 50-årsjubileet for karusellen i 2021. 

Olav Dale budde i Kviteseid, og da Kviteseid IL hadde 75-årsjubileum i 1979, fekk han Friidrettsforbundet med på å leggje NM i 25 km landevegsløp til Kviteseid. 116 deltakarar med så å seie heile noregseliten i spissen var med i det som vart karakterisert som eit vellukka arrangement. 

Olav Dale var sjølv ein sterk langdistanseløpar med maratonpers heilt nede på 2.46. Men det er først og fremst for det store arbeidet han la ned for at andre kunne halde seg i form, vi vil hugse han. 

Langrennstrening: En studie ved Norges idrettshøgskole konkluderer med at både teknikk og disponering av krefter er ferdigheter som kan læres og utvikles. (Foto: Bjørn Johannessen)

De unge åpner hardere og padler mer

STORE FORSKJELLER: Stipendiat Ove Hukset Sollie og veileder Thomas Johansen Losnegård ved Norges idrettshøgskole har gjennomført en studie kalt «Teknikk-analyse og utvikling blant unge langrennsløpere». Hensikten var å få bedre innsikt i hvordan unge utøvere kan utvikle seg og komme på et høyere nivå. 

Et av funnene var at jenter i 14-15-årsalderen presterte mellom 15 og 25 prosent dårligere på skigåing i motbakke på tredemølle enn gutter i samme alder. Kjønnsforskjellen var også den samme for junior- og seniorutøvere. 

Andre funn var at de unge hadde en større tendens til å åpne hardere og fikk dermed en større positiv splitt enn de eldre utøverne. 

Også i teknikkvalget var det forskjeller. De unge valgte i større grad lavhastighetsteknikk (padling) enn seniorene, som på sin side brukte mer høyhastighetsteknikk (dobbeldans). Utøverne i den yngste gruppa bytta også teknikk oftere enn de eldre. 

I forskernes konklusjon heter det: «Fysiske forskjeller påvirker hastigheten og dermed valg av delteknikker, noe som innebærer et behov for å differensiere teknisk trening for ulike aldersgrupper og nivåer.» Forskerne fant også ut at det med tanke på teknikklæring så var det mer effektivt med tilbakemelding fra en kompetent trener enn med selvobservasjon på video.

VM-gull: Tobias Foss ble første nordmann til å vinne VM-gull i temporitt. (Foto: UCI cycling)

Overraskende VM-gull i temposykling til Tobias Foss

DRØMMERITT: – Det føles som en drøm. Jeg tror ikke på det, det føles ikke ekte. Jeg fikk signaler om at det gikk mot gull. Dette var mer enn jeg kunne drømme om, sa Tobias Foss i seiersintervjuet etter at han hadde tatt gull i temporittet i VM. 

Det blir ofte hevda at «hvis du ikke tror du kan vinne, så vinner du ikke», men Foss viste at dette ikke trenger å stemme. 

– Jeg visste at jeg gjorde en god tempo i dag, men at det skulle være gull? Nei. Jeg hadde ikke engang tenkt tanken, fortalte 25-åringen fra Vingrom til TV2 etter triumfen. 

Norge har ikke tatt VM-gull i sykling siden Thor Hushovd gjorde det i 2010. Også da skjedde det i Australia. Foss’ gull er imidlertid det første og eneste norske VM-gullet i temposykling siden øvelsen kom på programmet i 1994. 

Dagen etter gullet til Foss i seniorklassen, fulgte Søren Wærenskjold opp med gull i U23-klassen, også det i temporitt. 

Medaljejakt: Gustav Iden (til venstre) sikra seg gullet og Kristian Blummenfelt bronsen i Ironman-VM på Hawaii. (Foto: Ironman World Championship)

Triatlongutta klarte det igjen

GULL OG BRONSE: De går fra omtrent fra seier til seier og fra rekord til rekord – Kristian Blummenfelt og Gustav Iden. 

Under VM i Ironman på Hawaii var rekkefølgen den motsatte: Gustav Iden tok en klar seier, mens Kristan Blummenfelt ble nummer tre. De hadde begge omtrent lik tid på både svømminga og syklinga, men på sykkeldelen var franskmannen Sam Laidlow 7 minutter raskere enn den norske duoen. 

Dermed måtte de jakte på det avsluttende maratonløpet, og fra 30 km og inn viste Gustav Iden seg å være den klart sterkeste. Med 2.36.15 som maratontid tok han igjen franskmannen og løp fra han med 2 minutter. Kristian Blummenfelt tok også innpå Laidlow, men var likevel 1 minutt bak i mål. 

Fra før er Gustav Iden blitt verdensmester på halv ironmandistanse to ganger. Nå la en enda mer prestisjefylt meritt til CV-en, og vinnertida på 7.40.24 var også ny løyperekord. Konkurransen foregikk i 27-28 varmegrader og vind av varierende styrke. 

Aller sterkest var Gustav Iden:

– Beina mine var sterkere enn øya. Dette var fantastisk! Jeg er så stolt av meg selv og av Kristian som ble nummer tre, fortalte vinneren til speakeren i målområdet. 


1503 fra Norge løp Stockholm Halvmaraton 17. eller København Halvmaraton 18. september. 137 av dem løp i Stockholm og 1366 i København. Stockholm hadde i alt 8096 fullførende deltakere og København 21 554.


Flott finale: Jakob Ingebrigtsen avslutta banesesongen på best mulig vis ved å vinne Diamond League-finalen på 1500 m med nytt årsbeste i verden. (Foto: Wanda Diamond League)

Jakob Ingebrigtsen vant også Diamond-League-finalen

VERDIG SESONGAVSLUTNING: Jakob Ingebrigtsen sikra seg det gjeve Diamond League-trofeet da han vant 1500 m-finalen i Zürich 8. september. Han var den eneste som løp under 3.30, og 3.29,02 var årsbeste i verden. 

Tida kunne antakelig blitt enda bedre dersom haren hadde løpt litt jevnere og/eller holdt litt lenger. Førsterunden gikk på 54,19 og andrerunden på 57,22. Fartsholder Ramsden gikk ut etter 900 meter, og Jakob tok over. På de siste 600 meterne økte Jakob farten gradvis, og med en sisterunde på 54,86 måtte sjøl Timothy Cheruiyot slippe Sandnes-løperen. 

Utendørs har Jakob vært uslåelig i 1500 m- og mileløp med fartsholder i år. Litt mer utfordrende er det i mesterskap der han gjerne må dra så å si hele veien. Det blir uhyre spennende å se om Jake Wightman eller noen andre kan utfordre han i VM til neste år. 



 Når beste norske ikkje blir norsk meister

ALDER EINASTE HINDRING: Kondis har i mange år jobba for at veteranar kan vera med å kjempe om medaljane i NM i løp der det òg er veteranmeisterskap innlagt – utan at dei mistar sjansen til å bli meister i sin veteranklasse. 

For fleire år sia fekk vi gjennomslag for at det først skal bli sett opp ei totalliste der dei tre første i mål får gull, sølv og bronse i NM. Etterpå sorterer ein i aldersklassar og deler ut gull, sølv og bronse i dei ulike klassane i veteran-NM. 

Da maraton-NM var lagt inn i Oslo Maraton i  haust, var dei tre damene som kom først i mål, alle veteranar. Og Annie Bergsagel vart heilt rettmessig kåra som norsk meister, med Siri Schøne Næss og Silje Eklund på sølv- og bronseplass. 

Kondis har òg jobba for at det same bør gjelde for juniorar når dei stiller i norske meisterskap der det er juniorklasse innlagt. I halvmaraton-NM i Gloppen to veker etter maraton-NM i Oslo var det junioren Adele Norheim Henriksen som var første kvinne i mål, men sia ho var junior, vart ho ikkje kåra til norsk meister. 

Det same skjedde under NM motbakkeløp i Sauda i sommar der junioren Ida Waldal var raskast, medan NM-gullet gjekk til dame nummer to i mål, Annie Bergsagel. Waldal måtte nøye seg med gull i juniorklassen. 

Like sjølvsagt som at Annie Bergsagel fekk NM-gull på maraton i Oslo, burde det vera at Adele Norheim Henriksen og Ida Waldal fekk NM-gull på halvmaraton og i motbakkeløp. I eit NM skal ein finne ut kven som er best i landet på distansen, og da er det både ulogisk og urimeleg at gullet går til nummer to eller fire (som det ville ha gjort om ein hadde ekskludert veteranane i Oslo). 

Er ein god nok til å slå dei som er i sin antatt beste alder, så må ein sjølvsagt bli kåra til norsk meister enten ein er 18 år (Ida Waldal), 20 år (Adele Henriksen) eller 39 år (Annie Bergsagel). Er du god nok, er du gammal – eller ung – nok. 

Eg vonar Friidrettsforbundet kjem på banen og endrar reglane slik at òg dei unge kan vera med å kjempe om medaljane i NM utan at dei samstundes må seie ifrå seg junior-medaljane. For verken løparar, publikum eller presse er det nokon logikk i at den som kjem først i mål i NM, ikkje skal få NM-gullet. 

Kommentar
Runar Gilberg

Glad i å trene: Trening betyr mye for Sunniva Gylver, både i arbeidet som prest og i hverdagen ellers. (Foto: Erlend Berge / Vårt Land)

Kjendis med Kondis

Prest, forfatter og samfunnsdebattant Sunniva Gylver

– Hva slags trening liker du best? 

– Jeg elsker å ha Cardio Challenge-timer med en full sal. Skader etter ulykker har gjort at jeg har måttet slutte med ski, ridning og sykling, men jeg kan fortsatt trene daglig og er veldig glad for det. Under opptrening på Sunnaas etter en alvorlig trafikkulykke mente legen at jeg overlevde ulykken nettopp fordi jeg var så godt trent gjennom lang tid – det gjorde meg enda mer motivert som instruktør.

– Hvor ofte trener du vanligvis?

– Jeg trener 45 min – 1 time hver dag i ukedagene. Jeg er aerobicinstruktør i SiO Atletica og har timer tre ganger i uka. Jeg svømmer, trener styrke og løper litt (sakte), og jeg danser for meg selv hjemme eller på fest når anledningen byr seg.

– Deltar du i konkurranser?

– Da vi hadde stafetter på skolen, løp jeg til jeg fikk blodsmak i munnen, men jeg konkurrerer ikke om jeg ikke må. Jeg har en sterk indre driv til trening, for jeg har erfart hvor viktig det er for både den psykiske og fysiske helsen.

– Hører du på musikk eller annet når du trener?

– På Athletica spiller jeg musikk som passer til energisk kondisjonstrening med høy puls, gjerne amerikanske rockegrupper fra 80-tallet som Bon Jovi, Guns N’Roses og Queen, men også andre sjangere som for eksempel Balkan Beat, Kristin Asbjørnsen, latin og pop. Jeg liker å variere. 

– Hender det at du har trøbbel med den beryktede dørstokkmila?

– Jeg gleder meg ikke alltid. Men viljestyrken lar seg trene opp – det tar bare noen uker å etablere en god vane. Eller en dårlig. Regelmessig trening lager nye synapser i hjernen slik at treningen blir lettere å gjennomføre etter hvert – det hjelper på dørstokkmila.

– Hva betyr treningen i din hverdag?

– Den betyr mye! Både i møte med egne utfordringer og i arbeidet som prest. For meg hjelper det å snakke om det vanskelige og å normalisere hverdagen. Min siste bok «Midt i alt som er – en fortelling om kjærlighet, sorg og eksistensiell beredskap» handler blant annet også om dette. 

Else Husa

 

Ett løp om gangen: Dette Eliud Kipchoge-sitatet var svaret han gav da han etter å ha satt nok en verdensrekord i Berlin, fikk spørsmål om hva som var hans neste mål. Før han kunne sette seg nye mål, måtte han legge 2.01.09-løpet bak seg og bruke minst en måned på å restituere seg både fysisk og mentalt. Kipchoge holdt muligheten åpen for å gjøre et nytt forsøk på å løpe maraton under to timer: «Jeg kan ikke si det nå, men hvis jeg følte at jeg kunne gjøre det, ville jeg prøve det. Beina og resten av kroppen føles fremdeles ung, og mentalt er jeg også sterk», fortalte 37-åringen. (Foto: photorun.net)

Sitatet:

«Du har hele ditt hjerte og sinn retta mot ett mål, og den eneste måten å nå målet på, er å konsentrere deg og kontrollere innsatsen. Hvis du gjør for mange ting, kan du ikke konsentrere deg, så planen er å konsentrere seg om én ting, fullføre den på en god måte for så å glømme den.»

Eliud Kipchoge




© Alle rettigheter. Kondis 

Til toppen