Ny bok om tursykling i «Birkebeiner-land»

TIL FJELLS: Øyvind Wold har siden 2014 brukt somrene flittig til å sykle på fjellet nord og øst for Lillehammer, både på grusvei, kjerrevei og sti. Det har resultert i boka «35 sykkelturer i verdens beste skiterreng, Hafjell – Øyerfjell – Nordseter – Sjusjøen», som nå kommer i en fornyet utgave, i samarbeid med Øyer Turskiløyper. 

Denne utgaven har flere nye turer og masse nye bilder. Den har også fått en brukervennlig detalj med QR-kode til hver tur, noe som gjør at man kan skanne rute og høydeprofil inn på telefonen på et øyeblikk. Hver tur har ellers en faktaboks som skal gjøre det enklere å velge tur etter form og ambisjoner.

– Dette er jo kjent som et av verdens beste områder for langrenn. Som ivrig syklist ønsker jeg å vise at dette også er en topp sykkeldestinasjon, sier Wold.

– Boka viser et bredt spekter av turer, som jeg håper vil inspirere til mer sykling. Det gjelder vanlige familier som bare vil se seg litt rundt, folk som vil smake på stisykling, eller tøffinger som trener til Birken eller andre ritt, forteller forfatteren. 

Boka har en innledningsdel om aktuelle turmål, sesong, utstyrstips, sykkelskilting, kart, gode tur-utgangspunkter, sykkelutleie-steder, sykkelprofilers favoritt-turer med mer. Alt overskudd av boksalget går til Øyer Turskiløypers arbeid for skiløyper og friluftsliv.

Dårligere psykisk helse også for de som trente mye

NEGATIV TREND: Koronanedstengningen påvirka den mentale helsa negativt også for de som trente mye. Det viste NTNUs oppfølgingsstudie om trening og mental helse under koronaperioden. De som trente regelmessig, kom bedre ut enn normalbefolkningen, men også de ble negativt påvirket. 

Noe av det som overrasket forskerne, var at de som økte treningsmengden tidlig i pandemien, viste seg å ha størst risiko for økning i angstsymptomer.

– De som rapporterte å øke nivået av fysisk aktivitet tidlig i pandemien, hadde størst risiko for økning i angstsymptomer. Dette gjaldt både kvinner og menn. Tilsvarende hadde kvinner som økte nivået av fysisk aktivitet tidlig i pandemien, økt risiko for depresjonssymptomer på tidspunkt 2, forteller Audun Havnen som ledet studien, til Kondis.

Forskningsprosjektet var et samarbeid mellom Kondis og NTNU med støtte fra Stiftelsen Dam, og den mentale helsa til Kondis-medlemmer under koronaperioden ble sammenlignet med et utvalg i normalbefolkningen. Alt i alt kom Kondis-medlemmer bedre ut, men heller ikke blant de som trente regelmessig, var altså alt rosenrødt.

Rekordveksling under Bislett Games

SØLV OG GULL: Rekorder har en vanligvis bare til låns. Ingrid Kristansen fikk beholde sin norske 5000 m-rekord på 14.37,33 i hele 36 år, men til slutt ble den erstatta av Karoline Bjerkeli Grøvdals 14.31,07. 

Det skjedde midt i ei kraftig regnbyge på en ellers varm sommerkveld under Bislett Games. Karoline Bjerkeli Grøvdal tok saken i egne hender og dro med mange av verdens beste løpere på hjul. Hun unngikk dermed at det ble et lureløp og at rekorden glapp. 

En av de første som gratulerte henne var nettopp Ingrid Kristiansen. 

– Gratulerer så mye! Det var veldig gøy å se, ikke minst at du løp så offensivt. Lykke til med fortsettelsen, sa den gamle rekordholderen. 

– Takk, jeg er veldig glad for at jeg tok avgjørelsen om å gå opp å dra, svarte den nye. 

Litt av en VM-bragd 

SØLV OG GULL: Med sølv på 1500 m og gull på 5000 m ble Jakob Ingebrigtsen en av de virkelig store under VM i friidrett som gikk i Eugene i USA i midten av juli. 

Det er en prestasjon bare Bernard Lagat har overgått på denne kombinasjonen i VM. Lagat tok gull på både 1500 og 5000 m i VM i 2007, mens finske Paavo Nurmi gjorde det samme under OL i 1924, en bedrift marokkanske El Guerrouj gjentok under i OL i 2004. 

Det er med andre ord en meget krevende dobbel som bare legender har utført til perfeksjon. Først skal det gå bra gjennom forsøk, semifinale og finale på 1500 m, og så må en ha krefter igjen til både forsøk og finale på 5000 m. 

For Jakob Ingebrigtsen gikk alt etter planen bortsett fra at en brite ved navn Jake Wightman snek seg forbi og kapra gullet på 1500 m. Sjelden har vi sett noen være så skuffa over sølv som det Jakob var da.

Desto deiligere smakte gullet på 5000 meteren. Både form og dagsform var strålende. Verdens beste 5000 meter-løpere, inkludert verdensrekordholder Joshua Cheptegei, ble statister. Med en gradvis raskere siste 1000 m som gikk på 2.23, kunne Jakob smile både før og etter at han passerte mållinja på 13.09,24. 

Norsk distanseløping er mer enn Ingebrigtsen 

MEDALJEMODUS: Jakob Ingebrigtsen imponerte stort ved å gjenta suksessen fra forrige friidretts-EM. Som i Berlin i 2018 løp han i München klart ifra konkurrentene på både 1500 og 5000 m. Det er en bragd av de sjeldne, og når det nesten forventes at Jakob skal gjøre det på nytt, forteller det mye om det skyhøye nivået 21-åringen fra Sandnes befinner seg på. 

Langt mindre forventa var det at det skulle bli norsk medalje på 10 000 m for menn. Riktignok satte Zerei Kbrom Mezngi norsk 10 km-rekord med 27.39 i fjor høst, men årets sesong hadde så langt vært en god del svakere enn fjorårets. 

Desto artigere var det at 35-åringen var på sitt beste da det gjaldt som mest. 27.46,94 var ny 10 000 m-pers og holdt til sølvmedalje i det sterke feltet. Bare italienske Yemaneberhan Crippa klarte å utligne det forspranget Zerei hadde opparbeidet seg en runde fra mål. Gledelig var det også at Magnus Tuv Myhre løp inn til ny pers og en flott sjuendeplass med 28.02,18. 

To norske menn – Jacob Boutera og Tom Erling Kårbø – i finalen på 3000 m hinder var også på den positive sida. Så var det tilsvarende sørgelig at Karoline Bjerkeli Grøvdal fikk ryggproblemene da hun trengte dem som minst – og var sjanseløs da hun likevel prøvde seg på 5000 m. 

3 medaljer i friidretts-VM gjorde Norge til beste nordiske og 11 beste nasjon totalt målt etter antall medaljer. Sverige klarte også 3 medaljer – 1 gull og 2 bronse – mot Norges 1 gull, 1 sølv og 1 bronse. 

Dit vi ikkje vil

PÅ NATURLEG VIS: I ei tid der vi står i fare for å fjerne oss frå både naturen og kvarandre, slår eg eit slag for det lågteknologiske og naturnære. For det er fort gjort å gløyme kor vi kjem ifrå og høyrer heime i ei verd med stadig meir kunstig intelligens, digital overvaking og modifisering av genar enten det handlar om mat eller medisin. 

Da fysisk aktivitet som medisin var tema i Dagsrevyen i sommar, hevda leiaren for fagstyret i Legeforeningen, Ståle Onsgård Sagabråten, at effekten av trening så langt ikkje var godt nok dokumentert, og at det var ein hovudgrunn til at legane i så liten grad bruker fysisk aktivitet som ein del av behandlinga. 

«Dokumentasjonen klarer ikke å danke ut den dokumentasjonen legemiddelfirmaene bringer til torgs og får inn i sine retningslinjer for behandling av en rekke tilstander,» hevda Sagabråten i Dagsrevy-innslaget. 

Sjølv må eg vedgå at eg ikkje har vorti noko mindre skeptisk til legemiddelindustrien dei seinare åra. Fokuset er i mykje større grad på reparering enn på førebygging, og når utsiktene til profitt blir stor, er det fort gjort å ikkje sjå nøye nok på kva dei langsiktige konsekvensane kan bli. Økonomisk sett er heller ikkje ei sterk og god folkehelse noko mål for ein bransje som tener seg søkkrik på at folk er sjuke og engstelege. 

I litt for stor grad er vi lært opp til at det finst ei pille eller sprøyte mot alt som er ille. Og så har vi fortrengt at det ofte finst både bieffektar og langtidseffektar som fort kan forverre situasjonen. Kanskje skulle vi heller prøve å ta tak i årsakene til problema – enten det er blodtrykket som er høgt eller sinnsstemninga som er mørk.

Eller i større grad akseptere at både smerte og sakn høyrer livet til. For dersom vi heile tida prøver å døyve det vonde, så vil det òg bli vanskelegare verkeleg å kjenne på gleda. 

Dermed ikkje sagt at vi kan springe oss bort frå alle vanskar eller eta oss fri for alle sjukdommar. Sjølvsagt er det fint å ha høgteknologiske hjelpemiddel når dei trengst. Sjølv sprang eg i sommar rundt med ein mobil EKG-målar i lomma, og det var takka vere høgteknologi operert av flinke folk at den skakkøyrde skuta unngjekk havari.  

Samstundes må vi ikkje miste trua på det vi veit fungerer: samværet, solskinet, vandringa berrføtt i skyminga. Leiaren ved Volvat NIMI uttalte det slik i svaret sitt da talsmannen for Legeforeningen hevda at fysisk aktivitet var for dårleg dokumentert som medisin: 

«Fysisk aktivitet er i verste fall ufarlig og i beste fall behandlende. For de aller fleste vil fysisk aktivitet gi stor helsegevinst. Hvor mye dokumentasjon må Legeforeningen ha tilgang på før de anerkjenner fysisk aktivitet som behandlingsmetode?»

Kan hende er det på tide å stanse litt opp og tenkje over kor vi kjem ifrå – før vi blir med på ferda dit eg trur mange av oss eigentleg ikkje vil.

Kommentar
Runar Gilberg

6 medaljer i friidretts-EM gjorde Norge til beste nordiske og sjuende beste nasjon totalt målt i antall medaljer. Finland tok 4, Sverige 3 og Danmark 1 medalje. 

Er kjernemuskeltrening overvurdert?

«CORE TRAINING:» Tre forskere ved Olympiatoppen og Norges idrettshøgskole har undersøkt om kjernemuskeltrening, eller «core training» som det også blir kalt, fortjener den store plassen treningsformen har i programmet til mange, både toppidrettsutøvere og mosjonister. 

Det korte svaret deres er «nei». I konklusjonen i rapporten heter det: «Kjernemuskeltrening har etter vår oppfatning blitt tildelt alt for stor betydning for idrettsutøvere på alle nivåer, både som skadeforebyggende og prestasjonsfremmende tiltak.»

De tre forskerne – Gøran Paulsen, Lars Haugvad og Paul Solberg – mener at tida som brukes på kjernemuskeltrening kan gi større utbytte om den brukes på mer idrettsspesifikk trening. I fagartikkelen de har publisert i Fysioterapeuten avslutter de slik: 

«Faren er at kjernemuskeltrening tar opp plassen til tradisjonell styrketrening og annen relevant trening. Vi ser ingen problemer med å bruke klassiske kjernemuskeløvelser i en innledende del av rehabiliteringen hos pasienter med uspesifikke ryggplager. Problemet oppstår imidlertid ved fravær av progresjon i øvelsesutvalget.»

Kjendis med Kondis

Standup komiker og youtuber Maria Stavang

Maria Stavang alias Piateed er blant annet kjent fra tv-programmet «Kongen befaler» og har over 150 000 følgere både på Facebook og Instagram.

– Hva slags trening liker du best?

– Jeg er veldig glad i trening som ikke føles som trening! Dans er en nydelig ting å koble av med, og så har jeg som resten av Norge blitt bitt av Padel. Jeg er glad i variasjon, så nå skal jeg også teste ut klatring.

– Hvor ofte trener du vanligvis?

– Jeg klarer som regel å få inn tre seriøse økter i løpet av en uke; løping og styrketrening, og så blir de andre «gøye» treningsøktene bonuser.

– Trener du alene eller sammen med andre?

– Jeg trener ofte alene sammen, dvs. jeg drar sammen med andre på treningssenter, men så trener vi hver for oss der inne. 

– Deltar du i konkurranser?

– Jeg deltok på en halvmaraton i 2019 som jeg var megastolt over at jeg gjennomførte. Jeg løp Sentrumsløpet i vår uten å ha trent noe særlig på forhånd og med dårlig mage – og da gikk det skitt. 

– Hører du på musikk eller annet når du trener?

– Jeg liker knallhard tekno-musikk. Om jeg og Tiësto går hånd i hånd inn på et treningssenter, blir det ofte en hyggelig økt.

– Hender det at du har trøbbel med den beryktede dørstokkmila? 

– Ja, dørstokkmila er der, men jo oftere jeg får inn trening som en del av hverdagen, jo enklere blir det for hver uke. Jeg har to tips, kanskje til og med tre. Jeg bruker å si høyt, annonsere til folk på jobben, samboer og venner at jeg skal trene. Da må jeg gjøre det så ikke skammen tar meg. Jeg kan også finne på å dra på jobb i treningsklær, da får tanken på trening manifestert seg i hodet i løpet av dagen. I verste fall er siste tipset: Kjøp bil og kjør til treningssenteret så dørstokkmila blir kortere 🙂

– Hva betyr treningen i din hverdag?

– Jeg er opptatt av å ha god helse og ta vare på denne kroppen min som jeg skal ha hele livet. 

Else Husa

Sitatet:

«Du må hele tiden klare å motivere deg på nytt. Jeg vet det høres rart ut, men av og til må du skape din egen motgang. Du må være det jeg vil beskrive som «restlessly curious» (rastløst nysgjerrig). Du kan ikke gi opp og tenke at du har oppnådd og greid alt.»

Sebastian Coe