Kristian Blummenfelt – også verdensmester i Ironman

VERDENSENER: Kristian Blummenfelt skaper virkelig overskrifter verden over. I fjor sikra han seg både OL-gullet og seieren i verdensserien sammenlagt. I tillegg satte han verdensrekord på Ironman i debuten på distansen. Rekordtida lød på 7.21.12, og den avsluttende maratonen gikk på 2.35.24. 

Nå i vår stilte han opp i VM i Ironman i St. George i Utah i USA. Under varme og krevende forhold vant han på 7.49.18, og maratonløpet gikk denne gangen på 2.40.55. 

Oppladningen til konkurransen hadde ikke vært den beste med både forkjølelse og oppkast, og med temperatur opp mot 30 grader ble det et tøft dagsverk for triatleten fra Bergen. 

Men med VM-gullet om halsen var de harde takene underveis glømt. Til NRK uttalte han følgende etter løpet: 

– Nå er jeg jo historisk med både OL-gull og VM-gull i Ironman på under ett år. Forrige rekorden var vel sju år mellom OL-gull og Ironman-tittel. Så det er stort.

Vi får også ta med at Kristian Blummenfelt 5. juni gjorde unna verdens raskeste Ironman med tida 6.44.26. Det skjedde imidlertid med uautorisert drahjelp, noe som særlig gir stort utslag på syklinga. Resultatet blir derfor høyst uoffisielt og på linje med Eliud Kipchoges maratonløp på 1.59.41.   

Plassen i hierarkiet bestemmer

RANGERT PÅ FORHÅND: Et forsøk ved Massachusetts General Hospital viste at mus som var like raske og like godt trente, ikke vant like ofte når de løp i felt for å komme først til en attraktiv matbit. Den sosiale rangen i gruppa avgjorde i stor grad rekkefølgen. 

I et felt på fire jevngode mus, vant musa med høyest status i gruppa 55 prosent av gangene, mens den lavest rangerte vant bare 10 prosent av gangene. På forhånd, når musene hadde løpt alene eller konkurrert mot mekaniske muserivaler, hadde alle prestert like godt. 

Forskerne bak studien mener funnene kan ha overføringsverdi med tanke på løpskonkurranser for mennesker. Statusen i gruppa og forventningene om hvor vi hører heime i feltet, kan avgjøre hvor vi plasserer oss, og hvilket resultat vi får. 

En del forskere med forfatteren av «Lore of Running», Tim Noakes, i spissen er kommet fram til at hjernevirksomheten vår har mye å si for hvordan vi responderer på trening og presterer. Hvis vi er overbevist om at vi skal løpe fort og bli en vinner, vil det øke sjansen for at den treninga vi legger ned, vil gjøre oss i stand til det.

Kilde: Alex Hutchinson, Outside

Rekordraske norske tider på 3 km

NORSKE REKORDER: Norges Friidrettsforbund har vedtatt at det fra og med i år skal føres offisielle norske rekorder på 3 km gateløp. 

Første mulighet til å sette rekord var på Nidaros Løpefest i Trondheim 21. mai. Der løp Hanne Mjøen Maridal på 9.50 og Øystein Kvaal Østerbø på 8.52, og begge fikk tidene godkjent som norsk 3 km-rekord. 

Østerbøs rekord skulle imidlertid bli stående i bare tre dager. Tirsdag 24. mai løp Even Brøndbo Dahl 3 kilometeren i Fornebuløpet på 8.30, og dermed er det han som i skrivende stund, har rekorden. 

Men med tanke på at de norske 3000 m-rekordene på bane er så gode som 7.27,05 og 8.31,75, så er det ganske mange som har mulighet til å forbedre de nysatte gateløpsrekordene. En mulighet blir under Oslo Maraton der 3 km igjen er kommet på programmet. 

66 år gamle Alastair Walker løp 5 km på 16.36

VERDENSREKORD: 16.36 er ei 5 km-tid mange i sin beste alder sliter med å få til. Når så Alastair Walker klarer denne tida som 66-åring, er det bare å la seg imponere.

16.36 var en forbedring av den gamle verdensrekorden i klasse 65-69 år med hele 32 sekunder, og rekordløpet foregikk i Castle 5k i Carlisle i Walkers heimland Skottland. 

Til Kondis forteller rekordsetteren at han vanligvis løper ca. 105 km i uka. 

– Tre av øktene er kvalitetsøkter, og en av dem foregår på bane, beretter mannen som løp på høyt nasjonalt nivå fram til han var 38 år, for så å ta en pause fram til han fylte 58. Etter det har det gått stadig fortere, og i år har han også satt verdensrekord på 10 km med 34.32.

Eksempler på intervalløkter som Alastair Walker brukte i oppkjøringa til 5 km-rekorden, er 20 x 400 m med 30 sekunds pause, 20 x 1 min motbakke med rolig jogg ned som pause og 4 x 2 km med 2 minutts pause med rolig jogg. 400 meterne gikk gradvis fortere, fra 84 til 78 sekunder. 2 kilometerne løp han på ca. 6.40. 

2537 dopingtester ble foretatt av Antidoping Norge i 2021. Om lag 73 prosent av testene var uanmeldte tester. 

Trening som resept mot høyt blodtrykk og kolesterol

ANBEFALING: Den beste behandlingen for moderate tilfeller av både høyt blodtrykk og høyt kolesterol ser ut til å være trening. Det er i alle fall det som er den vitenskapelige anbefalingen til American Heart Association. 

Organisasjonen anbefaler leger å oppmuntre ellers sunne voksne med lett forhøyet blodtrykk eller kolesterol til å sitte mindre og bevege seg mer for å få bedre hjertehelse. Det foreslås at trening kan skrives ut som en resept som viser hvordan den daglige aktiviteten kan økes. 

I tillegg til mer fysisk aktivitet anbefales også andre livsstilsendringer som å gå ned i vekt, spise sunnere, slutte å røyke og redusere alkoholinntaket. 

Uttalelsen fra American Heart Association framhever forskning som viser at fysisk aktive mennesker har 21 prosent lavere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer og 36 prosent lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer sammenligna med inaktive mennesker. 

Kilde: nhi.no

14 norske idrettsutøvere fikk avlagt endelig domfellelse for dopingbruk i Norge i 2021. Kun 1 utøver var definert som toppidrettsutøver – resten av sakene gjaldt utøvere på lavere nivå.   

Dei som inviterer og inspirerer

TO BREV: Eg står på e-postlista til Norges Idrettsforbund, og med ujamne mellomrom tikkar det inn brev frå leiinga i den rørsla eg sjølv er ein del av. I slutten av mai fekk eg ein e-post med tittel «Anlegg er nøkkelen til gode lokalsamfunn og bedre folkehelse» og ein med den ikkje fullt så lettfattelege overskrifta: «Sonderingsutvalget OL/PL har fremlagt sitt arbeid for NIFs ledermøte.»

Den siste dreidde seg om at Idrettsforbundet i 2021 hadde sett ned eit utval som skulle vurdere om Noreg skal prøve å bli arrangørland for vinter-OL om 10-20 år. Konklusjonen i rapporten var ifølgje utvalsleiar Mina Gerhardsen denne: 

«Tilbakemeldingene utvalget har fått fra idretten er at Norge som verdens mestvinnende vinter.olympiske nasjon fra tid til annen bør arrangere vinter-OL og Paralympics. Det er også en gjennomgående tilbakemelding at Norge har mye på plass for å kunne påta seg et fremtidig arrangøransvar, som gode idrettsanlegg, arrangørkompetanse, dugnadsånd og et idrettsinteressert publikum.»

I e-posten om anlegg og folkehelse var hovudkonklusjonen denne: 

«Norsk idretts viktigste oppgave i årene som kommer er å få alle tilbake i aktivitet etter to år med pandemi. Pandemien har påvirket både den fysiske og mentale helsen til befolkningen. En anleggsreform som bidrar til økt aktivitet vil være et av de viktigste folkehelsetiltakene i årene som kommer. En satsing på oppgraderte og nye universelt utformede anlegg, vil gi et bedre tilbud til enda flere. Resultatet vil være mer idrett, bedre folkehelse, mer inkludering og likere muligheter for alle.»

Kritiske røyster vil gjerne meine at dei to måla dreg i kvar sin retning. At bruk av masse pengar på OL for ei trass alt lita gruppe av toppidrettsutøvarar vil gå på kostnad av anlegg for dei mange som treng å trene for å ta vare på helsa. 

Andre vil meine at det ikkje er snakk om eit enten eller, men eit både og. At topp skapar breidde, og at det er mogleg å få folk i form til OL sjølv om det berre er ein liten promille som skal delta i OL. 

Med tanke på kor mykje pengar som etter mi meining har vorti brukt på langt meir destruktive ting enn OL dei seinare åra, skal ikkje eg her og no kategorisk slå fast at det er feil pengebruk å arrangere OL. 

Men når idretten må prioritere, så trur eg det er lurt å sjå på kor mykje inspirasjon kor mange kan få – til ein aktiv livsstil – med dei ressursane vi bruker. Og ofte er det ikkje dei mest pengekrevjande tiltaka som inspirerer mest. 

For eit par veker sia var vi ein liten gjeng som sprang til Drammen, og det slo oss kor mykje inspirasjon og folkehelse det er som ligg i dei flotte turvegane som går langs elvebreiddene der. Tenk om fleire byar og tettstader hadde fått til noko liknande. 

Slike lågterskelanlegg inviterer til trim. Det same gjer stiane i skogen og entusiastiske eldsjeler i idrettsklubbar og på Kondistreningar veke etter veke, år etter år. 

For medan naturen og entusiastane inviterer og inspirerer, har dei store pengebeløpa ein tendens til å korrumpere – sjølv brukt på i utgangspunktet meiningsfulle ting. Når milliardane blir rulla ut, vil gjerne litt for mange av dei som tenkjer mest på å male si eiga kake, dukke opp. 

Kommentar
Runar Gilberg

140 km i ukesnitt gav 71-åringen verdensrekorden

MARATONREKORD: Ed Whitlocks 18 år gamle maratonrekord i klasse 70-74 år ble 8. mai forbedra med 19 sekunder av Jo Schoonbroodt. Den 71 år gamle nederlenderen noterte 2.54.19 i Maasmarathon i Belgia, og dette var samtidig Schoonbroodts 75. maratonløp under 3 timer. 

– Jeg begynte å jogge som 36-åring fordi legen fortalte meg at jeg hadde høyt kolesterol. Men i fjor løp jeg 7242 km, noe som er dobbelt så langt som det jeg kjørte med bilen, fortalte Jo Schoonbroodt i et intervju med The Guardian etter rekordløpet.

7242 km i året tilsvarer 139 km i gjennomsnitt per uke, så nederlenderen har helt klart jobba for å komme i rekordform. Løpet i Belgia var også hans fjerde maratonløp i år. Om treningsfilosofien sin uttaler han følgende:

– De fleste løpere trener for hardt. Jeg gjør unna mye av treninga mi sammen med folk som løper veldig sakte. Og så bygger jeg på denne basen med noe raskere intervalltrening. Men jeg driver ikke og løper den samme dumme distansen 10 eller 20 ganger – jeg foretrekker å trene lystbetont. 

Schoonbroodt har også løpt ca. 20 ultraløp og har 78,953 km som pers på 6-timersløp, satt som 61-åring i 2012. 

Uten å forringe Schoonbroodts prestasjon kan vi ta med at mens han satte sin klasserekord som 71-åring, var Ed Withlock 73 år da han løp på 2.54.48. Withlocks tid gir 98,96 i WMA-skår, mens Schoonbroodts løp gir en skår på 96,74 prosent. Det er heller ingen hemmelighet at det har vært en viss utvikling på skosida de seinere åra.

Kjendis med Kondis

Skuespiller Iman Meskini

– Hva slags trening liker du best?

– Jeg vil aller helst løpe. Jeg føler meg fri når jeg jogger, og jeg liker at resultatet kan måles; det gir mestringsfølelse. Dessverre kan jeg ikke løpe nå på grunn av kneskade; en overbelastning jeg pådro meg i forbindelse med TV-konkurransen «71 grader Nord». Jeg trener alternativt på ellipsemaskin som gir god kardiotrening uten å belaste knærne. Styrketrening inngår også. Jeg har fått god hjelp av fysioterapeut til å trene støttemuskulatur. Jeg liker ellers å gå tur; Grefsenkollen og områdene rundt Maridalsvannet og Sognsvann er fine turområder, og jeg erstatter buss med å gå så ofte jeg kan.

– Hvor ofte trener du vanligvis?

– Jeg satser på ellipsemaskintrening tre ganger i uka.

– Trener du alene eller sammen med andre?

– Trening på ellipsemaskin er individuell trening. Jeg gikk på treningssenter tidligere, men på grunn av nedstengning under pandemien ble det egen ellipsemaskin hjemme. 

– Deltar du i konkurranser?

– Jeg har konkurranseinstinkt. Det kom tydelig frem i «71 grader nord» der jeg var fokusert og innstilt på å vinne. Jeg håper på å kunne delta i lignende konkurranser igjen, men har på grunn av kneproblemet har jeg måttet takke nei til et par invitasjoner. 

– Hører du på musikk eller annet når du trener?

– Jeg hører på musikk, mye forskjellig, alt fra arabisk, fransk og til amerikansk; mer spesifikt, liker jeg R&B, urban og popmusikk.

– Hender det at du har trøbbel med dørstokkmila? 

– Egentlig ikke, jeg har treningsapparatet hjemme og kan trene når det passer meg. 

– Hva betyr treningen i din hverdag?

– Jeg får en god følelse etter å ha trent både fysisk og mentalt, og jeg får mer energi. Jeg har ikke kjempestrenge prestasjonskrav krav til meg selv og trener ikke for å gå ned i vekt. Jeg trener fordi det er viktig å ha god helse, og fordi jeg liker å være i god form og føle meg sterk.

Else Husa

Sitatet:

«Gode ting kommer sakte. Særlig i langdistanseløping.»

Bill Dillinger