Nienke Brinkman – rekordfort i rekordform

VERDENSKLASSE: Det sies gjerne at skal en bli god på maraton, så må en bygge seg opp gradvis i mange år. Det ser ikke ut til å gjelde for nederlandske Nienke Brinkman. 

Hun begynte å løpe vinteren 2020 da hun var 26 år gammel – for å «klarne opp i hodet» under koronanedstengningen. Ganske fort var hun oppe i 100 km i uka, og allerede høsten samme år løp hun en virtuell versjon av Amsterdam Marathon på 2.39. 

Hun begynte også å hevde seg i lange terreng- og fjelløp, og i fjor vant hun Zermatt Marathon og ble nummer to i prestisjetunge Sierre-Zinal. Men det var da hun avslutta året med å løpe Valencia Marathon på 2.26.34, at hun virkelig ble lagt merke til. 

10. april i år pynta hun kraftig på den persen under Rotterdam Marathon. 2.22.51 gav 28-åringen andreplassen i løpet og den nederlandske rekorden på distansen. Den gamle hadde stått i 19 år og tilhørte Lornah Kiplagat som løp på 2.23.43. 

Men for å komme i verdenseliten på maraton etter bare to år med løping, må en vel ha drevet en god del idrett før den tid? Nienke Brinkman spilte landhockey for et andredivisjonslag, og på skolen brukte hun å gjøre det bra på beep-testene, men hun tenkte aldri på at hun kunne drive med løping som idrett. 

Ti minutter kan være nok for husken og humøret

GEVINST: En løpetur på bare 10 minutter kan ifølge en japansk undersøkelse være nok til å komme i bedre humør og forbedre sine kognitive ferdigheter. 

Forskerne konkluderer med at løping i tillegg til å gi utholdenhet og styrke, også kan bidra til bedre mental helse. 

Etter den 10 minutter lange løpeøkta på mølle deltok forsøkspersonene i en kognitiv test, og de klarte å svare raskere når de hadde løpt enn når de hadde hvilt på forhånd. Forskerne så at blodstrømmen til den fremre delen av hjernebarken (prefrontale cortex) ble økt på grunn av løpinga, og denne delen av hjernen er viktig både for humøret og for evnen til for eksempel problemløsning og gjennomføring av oppgaver. 

Kilde: NHI.no

Ni ganger rundt jorda på ski

MILSLUKER: 20. april skrev Tom Stensaker følgende i sin Facebook-oppdatering: 

«En historisk dag. 9 x rundt jorda på ski eller 360 000 km ble passert ved Spålsdammen klokka 15 onsdag 20. april 2022. Denne distansen har jeg brukt 50 år på, fra 1972 til 2022.»

Antakelig er Stensaker den i verden som har gått lengst på ski. På spørsmål fra Kondis om han har laga seg noen nye milepæler å sikte imot, svarer han: 

– Jeg vil antagelig bruke ca. 5 år på å få til 10 x rundt jorda. Da er jeg 73 år, og det blir kortere vintre, noe som kan gjøre sesongen kortere. Men du vet aldri, de siste vintrene har vært lange for meg bortsett fra i år.

– Hva er det du liker så godt med å gå på ski? 

– Det lett å svare på: Hvis man elsker sin partner mindre enn sine ski, skal man velge skia. Hvis man elsker sin jobb mindre enn sine ski, skal man velge skia. Men når en verken har partner eller jobb, kan man bare nyte skia uten forpliktelser og bekymringer. Jeg har gjort mitt valg og valgt 6-7 måneder på ski hver vinter i 30 år. Ofret karriere og familie til fordel for egodyrkelse og ville nok ikke ha valgt noe annet når jeg har gått min siste skitur. Ski er for meg den største lidenskap, og Marka er min arbeidsplass og paradis hele året.

40 % av de som deltok i løp arrangert av norske friidrettsklubber i 2021, var kvinner. I 2019 utgjorde kvinnene 45 % av deltakerne. 

Sebastian Conrad Håkansson i rekordform på 100 km

NM-GULL & NORSK REKORD: Sebastian Conrad Håkansson gikk offensivt ut både før løpet og da startskuddet for NM 100 km i Bergen smalt. På forhånd hadde han sagt at han ikke bare ville sikre seg NM-gullet – han ville også sette norsk rekord og i tillegg løpe fortere enn 4 minutter på kilometeren i snitt. 

Og 33-åringen gjorde som han hadde lovt, og kilometer etter kilometer langt nede på 3.50-tallet ble radet opp. Løypa i Bergen består av fem like fram-og-tilbake-turer på 20 km, og de ble gjort unna på følgende tider: 

1.17.36 (3.53-fart) – 1.17.25 (3.52-fart) – 1.16.50 (3.50-fart) – 1.20.34 (4.02-fart) – 1.21.30 (4.04-fart)

Sjøl om det gikk noe seinere på de siste tre-fire milene, oppnådde Sebastian alle målene sine. 6.33.55 gir en snittfart på 3.56 per km, og Didrik Hermansens seks år gamle norske rekord ble slått med nesten 12 minutter. 

Ingrid Lid tok gullet i kvinneklassen etter å ha løp på 8.10.37 og satt klar pers. Med det var hun 10 minutter foran Annette Velde Sande på andreplass og drøye 10 minutter bak VM-kravet på distansen. 

Aleksandr Sorokins 6.05.40 på 100 km

VERDENSREKORD: Ikke lenge etter at Sebastian Conrad Håkansson hadde satt sin norske 100 km-rekord på 6.33.55 slo litauiske Aleksandr Sorokin til med verdensrekord på 6.05.40. 

Løpet gikk på en 400-metersbane i Bedford i Storbritannia, og tida gir en gjennomsnittlig km-tid på 3.39 per km. Altså ti 10-kilometre på 36.34 på rad uten pause. 42,2 km ble passert på 2.32.33 og 50 km på 3.01.50. 

Den raskeste tida på distansen fra før hadde japanske Nao Kazami som løp på 6.09.14 i 2018. Det skjedde i veiløpet Lake Saroma, mens Don Ritchie hadde den tidligere bestetida på bane med 6.10.20, satt helt tilbake i 1978. 

Aleksandr Sorokin befesta med dette posisjonen sin som verdens beste ultraløper på vei/bane. Fra før har 40-åringen satt verdensrekord på 24-timersløp, 100 miles og 12-timers-løp. Det blir spennende å se om han også blir den første til å løpe 100 km under 6 timer. 

Arven etter Bjørgen og Johaug

IDRETTSGLEDE: Mange har uttrykt bekymring for korleis det skal gå med norsk kvinnelangrenn no som både Marit Bjørgen og Therese Johaug er borte frå verdscup og internasjonale meisterskap. 

Kanskje ikkje utan grunn, for det er sjølvsagt ikkje lett å fylle tomrommet etter to som til saman har vunni 12 OL-gull og 32 VM-gull. Med dei på startstreken har det i ei årrekke vori omtrent norsk medaljegaranti, og slike gigantar veks ikkje årleg opp av jordsmonnet i landet mot nord. 

Rett nok skortar det ikkje på unge og lovande norske skijenter, men vegen frå å vera god til å bli ei som jamleg står på pallen, har vist seg å vera lang, og dei siste åra har dei fleste hatt trøbbel med å ta dette steget. 

Det er likevel fleire grunnar til at eg ikkje høyrer til blant dei bekymra. For det første blir det lettare for dei andre norske å nå opp no som gigantane er borte. Vegen til toppen blir litt kortare. Terskelen for å bli rekna som god i ein ikkje-målberr idrett som langrenn, blir litt lægre, og nålauget for å bli teken ut på laget blir noko større. Utan Bjørgen, Johaug og kan hende også russarane på plass i løypa, blir det ein mykje jamnare kamp om pallplassane – sjølv om svenskane er dei som for tida ligg best an. 

For det andre vil det med den breidda i rekrutteringa som norsk langrenn har, alltid vera nokon som kan blande seg inn i teten. Norsk langrenn står og fell ikkje med Bjørgen og Johaug. Kvinner som Heidi Weng og Ragnhild Haga som er mindre stabilt gode, men som på topp-dagar går heilt til topps, kan vera like fascinerande å følgje, for ikkje å snakke om dei unge som grip sjansen når dei får han. 

For det tredje – den viktigaste arven etter Marit Bjørgen og Therese Johaug kan uansett førast vidare. Det er den arven som heiter idrettsglede, og som dei begge har vori og framleis er flotte representantar for. Marit Bjørgen er så glad i idretten at ho har haldi frem med å konkurrere etter at ho offisielt la opp. Therese Johaug blir nok òg å sjå med både ski og løpesko på beina òg i framtida. 

For ingen av dei to la opp fordi dei hadde gått lei av idretten. Livet skulle berre inn i ein annan fase. Idrettsgleda, den som gjerne varar livet ut, var det som dreiv dei, og klarer norsk langrenn og norsk idrett å ha den som berebjelke, er det liten grunn til bekymring. 

Kommentar
Runar Gilberg

30 % av de som deltok i løp arrangert av norske friidrettsklubber i 2021, løp 10 km. Halvmaraton var den den nest mest populære distansen med 28 %. 

Ungdommen laga høydepunkta på Bislett

UNGE OG GODE: Snittalderen på de tre norske som løp under EM kravet på 28.15 på 10 000 meteren i Night of Highlight på Bislett 13. april, var bare 21 år. 

Yngstemann, Abdullahi Dahir Rabi, hadde akkurat fylt 19 år, og 28.11,71 var europeisk rekord på distansen. Den gamle tilhørte italienske Christian Leuprechts, lød på 28.22,48 og ble satt helt tilbake i 1990.

Rabi måtte imidlertid nøye seg med tredjeplass i feltet av unge lovende norske langdistanseløpere. Først i mål var 23 år gamle Narve Gilje Nordås som holdt unna for 21 år gamle Magnus Tuv Myhre i en frisk spurtduell. 28.04,42 og 28.04,69 plasserer dem på sjuende- og åttendeplass på den norske alle-tiders-statistikken på distansen. 

Henrik Ingebrigtsen gjorde også et tappert forsøk på å klare EM-kravet, men til tross for at han kom i mål 5 sekunder for seint, var han fornøyd. På forhånd hadde han gitt seg 40 prosents sjanse for å klare kravet. 

Kjendis med Kondis

Musiker og låtskriver Daniel Kvammen

– Hva slags trening liker du best?

– En salig miks. Jeg ender vel som oftest opp med å løpe, men jeg er også utrolig glad i å gå på ski og seige fjellturer. Oppvekst på Geilo, en bestefar som var reinsdyrgjeter og en far som kan karakteriseres som særdeles fjellglad, har lært meg å sette stor pris på fjellet. I tillegg ramler jeg jo innom SATS for å trene støttemuskulatur og bygge litt kroppsholdning. 

– Hvor ofte trener du vanligvis?

– De siste par åra har jeg trent fem-seks ganger i uka. Det kjøret startet vel først med koronatiden. Jeg holdt på å bli ganske så tjukk på det tidspunktet. Så jeg fikk rett og slett skrekken og trappet opp noe voldsomt. 

– Trener du alene eller sammen med andre?

– Både og. Jeg springer sammen med gjengen i Sankthanshaugen løpeklubb. Det er et veldig motiverende tiltak og en fin sosial greie. Skiturer og styrketrening gjør jeg gjerne alene. 

– Deltar du i konkurranser?

– Ja visst, på alle mulige måter. Jeg løp nettopp min første halvmaraton. Det var i Berlin og på en atskillig bedre tid enn forventet. Ellers har jeg deltatt i underholdningsprogrammet Kompani Lauritzen 2021 som har gått på TV 2 i vinter. Teller det? Det viser seg at jeg har et voldsomt konkurranseinstinkt. 

– Hører du på musikk eller annet når du trener?

– Jeg klarer meg nesten ikke uten, og det går det ofte i «gæmlisrock» fra sytti- og åttitallet, som AC/DC, ZZ Top og Judas Priest. 

– Hender det at du har trøbbel med dørstokkmila? 

– Nei, det er heller slik at jeg ikke setter av nok tid til restitusjon. 

– Hva betyr treningen i din hverdag?

– For en turnerende musiker som meg, er treninga blitt kimen til et bedre liv. Den er et anker i en hektisk hverdag, utløp for ekstra energi, noe som fører til at jeg blir mer avslappet og mer kreativ.

Else Husa