Skip to main content

Leder


Løpeglede

Kondis skal stå for treningsglede og folkehelse. Et annet ord jeg ofte både ser og hører om, er løpeglede. Hva ligger i det ordet egentlig?

De siste årene har jeg lurt litt på det gitt. Og kanskje har jeg ikke alltid hatt den heller, hvilket er litt dumt for meg som er president i Kondis. Med mitt utgangspunkt, med boden full av løpesko og skuffen full av medaljer fra alle slags løp, skulle jo alt tyde på at løpegleden danser rundt hele tiden. Men jammen har det vist seg at det har vært litt gruff i løpegleden. 

Tunge bein ganske ofte

Noe av det ligger nok i at min dansing i løpesko de siste årene har vært mer slow foxtrot enn quickstep – uten at jeg har peiling på dans da. Men i realiteten betyr det at jeg har hatt tunge bein ganske ofte. 

Som oftest kan det nok skyldes min egen oppfatning av hvordan det skal trenes. I dagens opplyste samfunn så er treningslære lett tilgjengelig og finnes i uendelig mange varianter. Jeg derimot har holdt meg til én metode – nemlig bare å løpe. 

Jeg trodde nemlig at løpeglede var å løpe – løpe så mye jeg bare kunne mens jeg nynnet på noe sånt som «I believe I can fly». For på de riktige gode dagene så har jeg faktisk kunnet fly også. Da er det jo lett å tro at hver dag er sånn, noe som ofte ikke er sant. Som igjen gjør at jeg har stilt meg selv noen spørsmål angående løpegleden. 

Må komme innenfra

Noen gode svar har jeg ikke, bortsett fra at løpeglede må komme innenfra. Du må ville det med hjertet, og så er det en fordel at beina har litt samme tankegang.

Mine løpedager er for så vidt like mange fremdeles, men jeg har nok forandret litt vinkling. Nå er det viktigste at jeg aksepterer at jeg ikke alltid flyr, men mer labber av gårde på en dårlig kjerrevei med noen humper og heller fokusere å se på alt som er rundt, noe som til slutt gir en bra løpetur – og løpeglede. 

Bare en liten huskeregel: Følg med på veien også. For du tuller ikke med fartshumper, altså, noe jeg selv merket for noen uker siden da knærne mine traff fartshumpen glassklart og hardt. Og mens jeg lå der og hadde nærkontakt med asfalten, så var nok ikke løpeglede det jeg hadde mest i tankene …

Plei den godt

Når du leser dette, så er vi i mai. Forhåpentligvis er snøen borte der du bor slik at det kan løpes fritt overalt. Kanskje har du allerede løpt et løp også – eller har planer om ett rundt neste sving. Uansett, ikke strev etter løpegleden, la den komme litt av seg selv. Plei den godt, slik at du neste gang du ser ordet, føler at løpeglede er noe bra, noe som er varig – om enn ikke alltid like fornøyelig. 

Og hvis det er litt mørkt i hodet der og da, så tenk på han stakkars presidenten som snubla i fartshumpen – på sin jakt etter løpegleden.

God løping!


Tim Bennett
Kondis-president