I rekordfart på 100 miles og 12-timers

«FASTER AS A MASTER»: Camille Herron hadde sjøl den gamle verdensrekorden på 100 miles med 12.42.40. Nylig løp hun halvannet minutt fortere, og den nye rekorden er på 12.41.11. Det vil si en snittfart på 4.44 per km 161 kilometre på rad. 

Herron satte rekorden i USA Track and Field 100 miles Championship i Nevada 18. februar. Traseen var en lett kupert rundløype på 1,88 km med underlag av betong og et kort parti med grus. 

«Faster as a Master», skrev Camille Herron som nylig fylte 40 år, på Instagram-kontoen sin etter løpet. 

Fra før har hun verdensrekorden på 24-timersløp med 270,116 km. Underveis i 100 miles-løpet forbedra hun sin egen 12-timersrekord fra 146,220 km til 152,83 km. Maratonpersen sin på 2.37,14 satte hun i Houston i 2012. 

Camilla Herron er sponsa av Hoka, og om noen lurer på hvilken sko hun løp i, så var det en tradisjonell «ikke-karbon-sko», nemlig Rincon 3. 

Melkesyre bidrar til bedre hjernehelse

POSITIVE PROSESSER: Melkesyre er tradisjonelt blitt sett på som et slaggstoff i slitne muskler. Nyere forskning viser imidlertid at melkesyre også fungerer som et signalmolekyl som setter i gang en rekke positive prosesser i hjernen. Blant annet ser risikoen for å utvikle Alzheimer ut til å minskes. 

Linda Hildegard Bergersen er en av forskerne som oppdaget melkesyras betydning for hjernefunksjonen. 

– Vi satte forsøksmus på 4 x 4 minutters høyintensiv intervalltrening – fem dager i uka i sju uker. Halvparten av musene som fikk kjørt seg på tredemølla, hadde melkesyrereseptor, mens den andre halvparten var genetisk manipulert til ikke å ha noen mottaker for melkesyre i hjernen sin, forteller Bergersen til forskningsmagasinet Apollon. 

Da treningsperioden var over, åpnet forskerne musehjernene. Resultatet var tydelig: Mus med melkesyrereseptor hadde nå mange flere av de minste blodårene, kapillærer, som ernærer nervecellene, enn de hadde før intervalltreningen startet. Blodåretettheten var spesielt stor i det området av hjernen som har med hukommelse og læring å gjøre, nemlig hippocampus.

Videre fant forskingsgruppa ut at det var melkesyra i seg sjøl som hadde den positive effekten, uavhengig av treningen som ble utført. 

Linda Hildegard Bergersen er likevel klar på at trening er det beste, ikke minst siden noen «melkesyremedisin» ennå ikke foreligger.

– Vi ser på medisinen kun som et supplement til fysisk aktivitet, og da spesielt til dem som ikke greier å trene med høy nok intensitet. En lang rekke studier de senere årene sier det helt klart: Er du fysisk aktiv, halverer du risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom. Det som er sunt for hjertet, er det samme som er sunt for hjernen. Derfor er det viktig å si: Fortsett å trene hvis du kan. Ikke ta sjansen på å la være, understreker Bergersen. 

De unge går mer ifølge Polar-undersøkelse

FLERE SKRITT: Polar har forska på hvor mange skritt brukerne av deres klokker og aktivitetsbånd går i snitt per dag. En konklusjon var at det i aldersgruppa fra 16 til 29 år hadde vært en 24 prosents økning i antall skritt fra 2020 til 2021 – til tross for at det også var økning i 2020. 

For de eldre aldersgruppene var økningen mer beskjeden, med 18 prosent i aldersgruppe 30-39 år og så en gradvis mindre økning, ned til 7 prosent flere skritt blant de mellom 70 og 79 år. 

Ut fra en slik undersøkelse kan en ikke generalisere da de som kjøper seg sportsklokke, neppe er representative for normalbefolkningen. En ny norsk undersøkelse viste at sju av ti som bruker sportsklokke eller aktivitetsarmbånd, lar klokka motivere seg til både å trene og sove mer. De under 50 år var de som ble mest motivert. 

Sjøl om de unge er de som har mest økning, er det aldersgruppa 40-49 år som går mest ifølge Polar-undersøkelsen. 50-59-åringene ligger på andreplass, og bare de over 70 går færre skritt enn de mellom 16-29 år. 

I snitt går Polar-brukerne opp mot 10 000 skritt i sommermånedene og rundt 9000 i resten av året.

Jakob Ingebrigtsens første verdensrekord

NY FASE: Det er mange år siden han begynte å sette norske rekorder, og de siste to årene har han også satt hele fire europeiske seniorrekorder. 

Nå kom den første verdensrekorden – på 1500 m innendørs. De som sier at den ikke er like hard som utendørsrekorden, har selvsagt helt rett, men samtidig er det tusenvis av storløpere som opp gjennom tidene har prøvd å løpe fort også på 1500 m innendørs. Og ingen har løpt så fort som det Jakob Ingebrigtsen gjorde i Lievin i Frankrike 17. februar 2022. Den nye rekorden lyder på 3.30,60. 

Bak seg på lista har Jakob Ingebrigtsen storheter som Hicham El Guerrouj, Haile Gebrselassie, Selemon Barega, Daniel Komen og Samuel Terefa. Sistnevnte var den som hadde rekorden fra før med 3.31,04. 

Måten Jakob Ingebrigtsen satte rekorden på, gjorde den enda mer imponerende. Da siste hare gav seg 500 m fra mål, økte Jakob farten gradvis, og den tidligere rekordholderen måtte se både ryggen til Jakob og tiden som rekordholder forsvinne. 

«Min første verdensrekord! 3.30,60 i Lievin i går kveld og en fin måte å starte konkurranseåret 2022 på. Takk til alle som støtter meg. Videre til neste rekord,» skrev Jakob i sin oppdatering på sosiale medier etter løpet. 

17 % av de som meldte seg inn på et treningssenter, trente vanligvis så mye som to ganger i uka på senteret gjennom det første året etter innmelding. Det viser en undersøkelse gjort ved Norges idrettshøgskole.

20 år på rad med «drømmemil» for Nick Willis

UNIK STRIKE: Å løpe en engelsk mil (1609 meter) under 4 minutter har vært en drøm for mange mellomdistanseløpere siden Roger Bannister gjorde det første gang i 1954. Noen klarer det én gang, og noen gjør det mange ganger over mange år. 

Bare newzealanderen Nick Willis har klart kunsten 20 år på rad – fra han var 19 år i 2003 til han nå i januar gjorde det som 38-åring. 

– Jeg prøver heller å klare det i januar enn i august, for i august er jeg åtte måneder eldre, uttalte Willis da han løp på 3.58,63 i fjor.  

29. januar i år løp han på 3.59,71 innendørs under Millrose Games i New York. I alt var det hans 63. mileløp under 4 minutter. Bestetida på 3.49,83 satte han på Bislett i 2014. 

Før årets sesong la Nick Willis opp sin profesjonelle satsing som løper, men han har ikke tenkt å slutte å løpe. Tanken på å klare 20 strake år med mileløp under 4 minutter har også motivert han til å trene: 

– Tanken på det har fått meg ut av døra flere dager enn jeg kan telle. Det har hjulpet meg til å pushe meg gjennom utmattende økter og forferdelig vintervær, uttalte han til Endurance Sportswire etter at nok et sub 4-år var i boks.  

37 % av de som meldte seg inn på et treningssenter, trente minst to ganger i uka uavhengig av sted gjennom det første året etter innmelding. Det viser en undersøkelse gjort ved Norges idrettshøgskole.

Ein skikkeleg vinterdag

TYNNKLEDD: Eg veit det er å hengje seg opp i noko ikkje-vesentleg i den store samanhengen, men er det mogleg å kåre ein olympisk meister på femmil når feltet går knappe tre mil? 

Kunne ein i sommar-OL ha delt ut gull på 100 m dersom det like før start vart bestemt at ein skulle springe berre 60 m? Eller kåra ein olympisk maratonmeister i ei løype som ikkje var lengre enn 24 km? 

Kan ein plutseleg bestemme at det blir berre ein omgang pluss ti minutts speletid i finalen i fotball-VM – dersom det regnar og blæs så mykje at det blir kaldt og utriveleg å halde på lenger? Sjansen er jo stor for at det er det same laget som ville ha vunni etter 90 minutt, som òg er best etter 55. 

Nei, ein tuklar ikkje med sånt. 1500 meteren til Jakob Ingebrigtsen er ikkje 930 m, og 10 000 meteren til Sifan Hassan blir ikkje avgjort etter 5800 m sjølv om Yr skulle melde storm og Storm yr. 

Er vêret bra nok til å spele i 60 minutt og springe i 6000 m, så får det jammen vera godt nok til å halde det gåande ein halvtime og ei lita halvmil til. Tenkjer eg. For så fintfølande kan vi da ikkje vera, at vi toler tre mil i kulde, men ikkje fem? 

Så vidt eg kunne sjå, hadde alle som gjekk den forkorta femmila, mykje å gå på i klesvegen. Om mor mi hadde sett på, ville ho kommentert at alle var veldig tynnkledde. Ingen såg ut til å ha oppdatert seg på fjellvettreglane. Det skulle neppe meir enn eit plagg eller to til pluss litt rolegare snittfart før heile bølingen kunne haldi på i to mil til, godt trena og herda som dei er. Av dei tøffaste karane i verda har eg fått inntrykk av, etter å ha lesi eit par av Gotaas-bøkene.  

Sjølvsagt skal ein ikkje utsetje folk for unødig fare og helsemessig risiko, men når folk står i kø for å springe maraton på Nordpolen, og OL-deltakarane har flust av både elektriske og ikkje-elektriske sokkar og hanskar og underbukser til disposisjon, så er det fullt mogleg å komma i mål med både det eine og det andre intakt. 

Og vil ein ikkje gå femmil, fordi det er for langt eller for kaldt eller for bratt, så er det sjølvsagt råd å melde avbod og ta eit tidlegfly til ein stad der den globale oppvarminga er litt mindre umerkeleg. 

Eitt hadde vori viss det var kaldare enn det kuldegrensa til Skiforbundet tillet. Da kunne dei avlyst, utsett eller framskynda, slik dei gjorde med fellesstarten i skiskyting. Men viss det var innafor grensa å gå 28,4 km, så kan eg ikkje skjønne korfor soga om den olympiske femmila skulle få slik ein prematur slutt.

Karar som trenar for å vinne ei olympisk femmil har vori ute ein vinterdag før. Dei er barskingar. Villdyr. Erfarne fjellfolk. Verdas mest uthaldne idrettsmenn, herda av vêr og vind gjennom generasjonar. 

Ta på ei supertrøye og ei vindtruse til, seier eg. Og om dei varmaste ullsokkane ikkje er varme nok, så finst det støvelovertrekk med god fôring. Legg av stad i ein fart som kan haldast heile vegen til mål. Kjem du først fram, og GPS-en viser ein stad mellom 49 og 51 km, kan du kalle deg olympisk meister på femmil. 

Kommentar
Runar Gilberg

Norge nest best i junior-VM i langrenn 

4 GULL: De norske løperne stakk av med fire gull-, én sølv- og fem bronsemedaljer da U20- og U23-VM i langrenn ble arrangert på Lygna siste uka i februar. Bare Russland, som enda ikke var utestengt, var bedre med fire gull, fire sølv og seks bronse. 

De individuelle norske gulla gikk til Maria Hartz Melling og Johannes Lønnestad Flaaten på sprinten i U20-klassen. I tillegg ble det norsk seier i jentenes U20-stafett og miksstafetten i U23-klassen. 

Mesterskapet bestod av 13 øvelser, og de 39 medaljene ble fordelt mellom 11 ulike nasjoner. USA tok den eneste ikke-europeiske medaljen med en bronse i U20-stafetten for menn. Både de nordiske og de øst-europeiske landa sikra seg 16 medaljer, mens mellom-europeiske land endte opp med 6 medaljer.  

Med andre ord ser tyngdepunktet for langrenn å ligge i linja mellom Russland og Norge i åra framover, men gledelig nok er det også store talenter å finne lenger sør i Europa.