Aleksandr den store på rekordtokt igjen

VERDENSHEREDØMME: I fjor imponerte Aleksandr Sorokin med å løpe 309,399 km på 24-timersløp. Det var en klar forbedring av Yiannis Kouros’ «uslåelige rekord» på 303,506 km, satt helt tilbake i 1997. 

6. januar var Sorokin på rekordjakt igjen. Under Spartanion i Israel satte han først verdensrekord med å løpe 100 miles på 10.51.39 før han fortsatte i nesten samme fart en drøy time til og noterte 177,41 km på 12-timers. 

40-åringen fra Litauen hadde sjøl de gamle bestetidene i verden på begge øvelsene med 11.14.56 og 170,309 km, så det var snakk om en klar forbedring av begge. 

100 miles på 10.51.39 betyr at det holdes en snittfart på 4.03 per kilometer 161 kilometer på rad. Den norske bestetida som Bjørn Tore Taranger satte i fjor, er til sammenligning på 13.31.46. Da Didrik Hermansen satte den norske rekorden på 100 km med 6.45.43, holdt han som Sorokin en snittfart på 4.03 per kilometer. 

Henrik Kvisgaard løp alle gatene i Oslo

2676 GATER: Henrik Kvisgaard har i løpet av de siste to årene løpt eller gått alle gatene i Oslo. Til sammen utgjør de 2676 gatene ca. 1740 km, men Kvisgaard er overbevist om at han han har bevega seg minst 2000 km for å bli ferdig med prosjektet. 

– Noen ganger må du gå gaten to ganger fordi det er en blindvei, forteller han til Avisa Oslo. 

50-åringen er bosatt på Tonsenhagen, og et delmål underveis var å bli ferdig med Bjerke bydel. Ved hjelp av appen City Strides ble han oppdatert på hvor mange prosent av gatene han hadde tatt.

– Den kobler sammen treningsapper og kartløsninger. Med lilla streker viser appen deg hvor du har vært eller løpt. Jeg begynte med de stedene jeg hadde lyst å dra til, og så måtte jeg sette det sammen etter hvert, forteller han og legger til at han stort sett ikke har trent mer enn han vanligvis gjør. 

– Jeg tok bare treningsturen inn i et annet område av Oslo enn jeg pleier. 

Men det skal ikke underslås at Henrik Kvisgaard er en ivrig løper, og i noen uker ble det til sammen over 100 km med løping og gåing. 

– Jeg er veldig filosofisk opptatt av å løpe. Å være til stede meter for meter. Her fikk jeg muligheten til å gjøre det og samtidig se alle deler av Oslo. Man blir veldig glad i Oslo av å gjøre sånt, forklarer han til Avisa Oslo.

13 turrenn ble arrangert i Norge i fjor. 149 planlagte renn ble avlyst. 

Stram hamstrings kan gi knesmerter

SAMMENHENG: Smerte i kneet er en av de vanligste løpeskadene, og en ny studie publisert i Journal of Clinical Orthopaedics and Trauma konkluderer med at det kan være en sammenheng mellom stram hamstringsmuskulatur og kneskader. 

205 løpere som skulle delta i et halvmaratonløp, ble før løpet kartlagt med treningsbakgrunn og fysiske tester. Etterpå ble det undersøkt om forsøkspersonene hadde pådratt seg noen skader underveis. 

24 prosent av løperne hadde ved målgang løpt på seg ulike typer smerter. 6 prosent hadde fått vondt på forsida av kneet, noe som var den vanligste skaden. Forskerne fant ut at de som hadde dårlig bevegelighet på lårets bakside, definert som leddutslag på mindre enn 70 grader liggende med strakt kne, hadde signifikant større risiko for å pådra seg smerte på framsida av kneet (patellofemoralt smertesyndrom). 

De som brukte mer enn 2 timer på å fullføre halvmaratonløpet, var også mer utsatte for denne kneskaden, men det mente forskerne først og fremst skyldtes at de var dårligere trent og mindre vant med å løpe så langt. Ved å bruke flere skritt og holde på i lengre tid ble de også mer eksponert for skade. 

Så må det understrekes at det kan være mange andre årsaker til vonde knær enn stram hamstringsmuskulatur. Det er også gjort undesøkelser som konkluderer med at god bevegelighet kan gå på bekostning av løpsøkonomien.  

Hvilket terreng-EM av de norske løperne

EN LØPSNASJON: EM terrengløp ble en festdag for alle løpsinteresserte nordmenn. Det ble medalje i omtrent alle øvelser, og til slutt ble Norge nest beste nasjon med to gull, to sølv og en bronse. 

Bare britene var bedre, og bak oss hadde vi folkerike løpsnasjoner som Italia, Frankrike, Tyskland og Spania. Gledelig var det også at Sverige og Danmark klarte to medaljer hver slik at de skandinaviske landa til sammen klarte tre gull og ni medaljer. 

At Jakob Ingebrigtsen skulle vinne, var på ingen måte overraskende, men den lettheten han sikra seg seieren med, var rett og slett imponerende. 

– Jeg hadde en god følelse, men jeg må innrømme at 10 km ikke er min beste distanse. Samtidig gjør vi unna mye trening som ligner på slike konkurranser i løpet av ei normal treningsuke, men du tenker alltid på hva som kan bli verste utfall, fortalte Jakob da seieren var sikra. 

Karoline Bjerkeli Grøvdals gullmedalje var mindre forventa, men desto mer fortjent etter at hun har vært en av Europas beste løpere siden hun slo gjennom som tenåring – med gull i juniorklassen i EM terrengløp i nettopp Dublin 12 år tidligere.  

– Jeg har vunnet så mange bronse- og sølvmedaljer i EM, både på bane og i terrenget, så å ta gullet i dag betydde mye for meg. Jeg er så glad for å ha greid det. Det var først på sisterunden at jeg forstod at jeg kunne klare å vinne, var Karolines første kommentar etter den suverene seieren. 

Nesten like strålende var løpet og innsatsen til Ingeborg Østgård og Abullahi Dahir Rabi som begge to sølv i juniorklassen. I tillegg ble det bronse i lagkonkurransen for det norske seniorlaget for menn. 

64 ultraløp ble arrangert i Norge i fjor. 14 planlagte løp ble avlyst.

Jubel og jubileum

KUNSTEN Å HALDE UT: I ein tråd på letsrun.com vart det diskutert kva det var med nordmennene som gjorde at dei er så gode i kondisjonsidrett. At landet i mange år hadde hevda seg i vintersport på snø, var så si sak, men vanskelegare var det å skjønne at landet med 5 millionar innbyggarar òg hadde vorti ei stormakt i globale idrettar som springing og triatlon. 

Frontfigurar som Jakob Ingebrigtsen og Kristian Blummenfelt vart trekte fram, men trådstartaren hadde òg fått med seg at det var ein underskog av fleire andre utøvarar på usedvanleg høgt nivå, ikkje minst med tanke på folketalet i vinterlandet oppe mot nord. 

For ein skribent i eit blad med namnet Kondis er slike oppslag lett å like. At ein unggut frå fedrelandet skulle bli kåra av det same letsrun.com som verdas beste langdistanseløpar uavhengig av distanse, er noko eg for berre nokre få år sia ikkje ville trudd kunne skje. Eg minnes enno kor overvelda eg var da Marius Bakken sprang 5000 meteren på 13.06, og eg tenkte at eg neppe i mi levetid vil få oppleva at ein norsk løpar sprang fortare.  

Så vinn Jakob Ingebrigtsen eit Diamond League-løp på 12.48 og blir i tillegg olympisk meister på 1500 m og europeisk meister på 10 km terrengløp i ein og same sesong. Slik at når Kondis deler ut gullskoen til Jakob som årets norske langdistanseløpar, så er det – om letsrun har rett – verdas beste langdistanseløpar som tek imot skoen. 

Og når Karoline får gullskoen for kvinner, så er ho ikkje berre best i Noreg, men ei av dei aller beste langdistanseløparane i Europa. I EM terrengløp var ho klart best. 

Og likevel er det ikkje først og fremst desse to og Kristian Blummenfelt, Therese Johaug og Johannes Høstflot Klæbo som gjer Noreg til eit kondisjonsland. 

Det er det vi alle som gjer, vi som kjenner gleda over å halde oss i form år etter år. Vi som likar mostanden vi får i motbakkane, og som elskar den friske vinden som piskar imot oss, enten vi syklar eller går på ski. Vi som frå barnsbein av – eller seinare i livet – har lært oss kunsten å halda ut. 

Kan hende er det denne evna til ikkje å gi opp, som òg gjer at Kondis seinare i år kan feire 60-årsjubileum. Sjølvsagt har ikkje vi æra for at Noreg blir oppfatta som eit skikkeleg kondisjonsland, også sett frå den andre sia av Atlanterhavet. Men at bladet, nettstaden og den fellesskapen som Kondis har utvikla gjennom dei siste 60 åra, har vori ein inspirasjon, er det lov å tru. 

Så gratulerer til dykk som spring i front, grattis til oss som strevar i baktroppen og takk til dei som tidleg på 60-talet brukte tid og krefter på å skapa Den Norske Maratonklubb som seinare vart til Kondis. 

No er det vår oppgåve å sørgje for at spiriten frå eldsjelene, dei som starta det heile, blir halden i live.  

Kommentar
Runar Gilberg