Dramatikk og disking i Göteborgsvarvet
ARMBRUK: I kvinneklassen var det ingen tvil i årets Göteborgsvarv. Karoline Bjerkeli Grøvdal var suverent best. Hun løp på 1.08.33 og vant med nesten 5 minutters margin. Tida var bare 35 sekunder bak løyperekorden som ble satt av kenyanske Fancy Chemutai i 2017.
Karoline Bjerkeli Grøvdal er femte norske kvinne som vinner Göteborgsvarvet, og verken Grete Waitz, Ingrid Kristiansen, Stine Larsen eller Kirsten Melkevik Otterbu, som er de tidligere norske vinnerne, har løpt så fort som det Grøvdal gjorde nå.
Ingen norske menn har vunnet Göteborgsvarvet, men i år var det jammen nære på. Sondre Nordstad Moen var først i mål – med 6 hundredelers margin – men juryen valgte å diske han for å ha vært ute med armen og stengt for svenske Suldan Hassan i spurten. Dermed ble Hassan tilkjent seieren.
Den avgjørelsen var ikke Sondre enig i:
– Suldan kunne tatt en annen vei. Hvis han skal forbi, hvorfor ligger han så tett opptil meg, kommenterte Sondre til NRK etter at diskvalifiseringsvedtaket var gjort.
Hassan Suldan mente på sin side at disken var på sin plass.
– Jeg ventet til de siste 100 da vi kom inn på Slottsskogsvallen, men der ble jeg tvunget ut til bane fem, og da kom også en arm ut. Det var dramatisk, selv for meg som var midt oppi det. Det er veldig hyggelig å likevel komme ut som vinner.
Sverige fikk dermed sin første seier i Göteborgsvarvet på 21 år.
Litt i skyggen av Warholm og Jæger
BISETT GAMES: Med Jakob Ingebrigtsen på sidelinja, Karoline Bjerkeli Grøvdal i maraton-modus og Narve Gilje Nordås et stykke unna sin aller beste form ble det Karsten Warlholm og Henriette Jæger som laga de største overskriftene i norske medier under Bislett Games. Warholm satte verdensrekord på 300 m hekk og Jæger norsk rekord på 400 m flatt.
Sjøl om Karoline Bjerkeli Grøvdal kom i mål 28 sekunder bak Ingrid Kristiansens legendariske norske rekord på 10 000 m, var 30.41,66 personlig rekord med 9 sekunder for 34-åringen som nå primært satser på maraton. Antakelig blir Berlin Marathon hennes neste store mål.
En av de som imponerte mest sett med norske øyne, var bare 18 år gamle Håkon Moe Berg som løp 1500 m på 3.35,41. Det var pers med nesten 2 sekunder og holdt til tredjeplass i det nasjonale heatet med god internasjonal deltakelse. Også Andreas Fjeld Halvorsen lå godt plassert 300 m fra mål, men ble hekta og gikk i bakken.
Narve Gilje Nordås viste fin formstigning, men 3.49,91 holdt bare til en ellevteplass på den tradisjonsrike Drømmemila. Det positive får være at det var bare halvannet sekund fram til vinner Isaac Nader fra Portugal.
82% av den norske befolkning mener at tilgang til nærnatur er viktig ifølge Naturundersøkelsen 2025. 72 % bruker nærnaturen minst ukentlig.
Løpsøkonomi, terskelfart og VO2maks taper seg underveis
GRADVIS SVEKKING: Skal du løpe fort på for eksempel en 3000 m eller halvmaraton, så lønner det seg ikke å løpe en moderat langtur på 90 eller 120 minutter først. Det viser en ny studie som er publisert i Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports.
Akkurat det er ikke særlig oppsiktsvekkende, men det banebrytende med studien var at forskerne fikk målt hvor mye både maksimalt oksygenopptak, terskelfart og løpsøkonomi hadde tapt seg etter en moderat langtur på henholdsvis halvannen og to timer.
Tolv godt trente mannlige maratonløpere med en gjennomsnittlig maratonpers på 2.45 gjennomførte hele studien. Maksimalt oksygenopptak, terskelfart og løpsøkonomi ble målt både i uthvilt tilstand og i etterkant av både «kort» langtur (90 minutter) og lang langtur (120 minutter). Farten på de to langturene lå i snitt på 14,1 km/t, det vil si noe seinere enn maratonfarten til deltakerne.
Mens tilbakegangen i VO2maks og terskelfart akselererte jo lenger de holdt på, ble løpsøkonomien mer jevnt svekka over tid. Terskelfarten gikk for eksempel ned med 0,5 km/t i løpet av 90-minuttersturen og med 1,0 km/t i løpet av 120-minuttersturen.
Det ble også registrert individuelle forskjeller. Løpere med høyt oksygenopptak og god løpsøkonomi tapte seg minst på de lange turene, noe som kan indikere at evnen til å unngå kapasitetsfall underveis, er trenbar.
Klare kjønnsforskjeller i medaljefangst
FRA JUNIOR TIL SENIOR: En analyse Kvinnefrisk har gjort av norsk friidrett viser at jentene gjør det bedre enn guttene i internasjonale mesterskap på juniornivå. Men i seniormesterskap er det mennene som er klart best.
I U18-, U20- og U23-mesterskap fra 1996 til 2024 var det flere norske jenter enn gutter som kvalifiserte seg til mesterskapa, og i U18-mesterskapa var det også en større andel av jentene enn av guttene som tok medaljer.
Til voksenmesterskapa – EM, VM og OL – var det imidlertid klart flere norske menn enn kvinner som kvalifiserte seg, og andelen som tok medaljer var også betydelig høyere på herresida.
Om vi tar VM som eksempel, så var det 123 menn og 79 kvinner som deltok for Norge i denne perioden. Mens 3 kvinner kunne reise heim med medalje, var det 15 menn som klarte det samme. Det vil si at 3,8 prosent av de norske kvinnene som var med i VM, tok medalje, mens 12,2 prosent av de norske mennene gjorde det.
Talenttilfanget i friidrett ser med andre ord ut til å være minst like bra på kvinnesida, mens jentene ikke i like stor grad som guttene klarer – eller ønsker å klare – overgangen fra å være lovende junior til å bli seniorutøver på høyt internasjonalt nivå.
71% av den norske befolkning opplever at det å være i naturen har gitt dem bedre fysisk helse ifølge Naturundersøkelsen 2025. 64 % opplever at de har fått bedre mental helse.
Holmenkollstafetten prega byen
DELTAKERREKORD: Gjorde du som Finn Kalvik og «gikk en tur rundt i byen» lørdag 10. mai, risikerte du å møte på løpere. Massevis av løpere med startnummer på brystet, joggende og gående til eller fra – eller i full fart gjennom – en av de 15 etappene i Holmenkollstafetten.
Hele 4935 lag var med, og ganger en det med 15, kommer en opp i 74 025 løpere. Det er nødt til å sette sitt preg sjøl på en ganske stor by som Oslo.
Sjøl vet jeg om ganske mange som løp etapper for mer enn ett lag, og også noen som ufrivillig måtte løpe to påfølgende etapper for samme lag da den som skulle hatt pinnen, ikke var å finne. Så i realiteten var det nok ikke så mye som 74 000 unike løpere som var med, men tidenes største Holmenkollstafett var det uansett. Den gamle deltakerrekorden ble satt i fjor da 4485 lag fullførte.
Kvaliteten på stafetten virker også å være god med masse erfaring i arrangementsstaben og superhøyt nivå på de beste laga i både klubb- og bedriftsklasser. Internasjonale stjerner som Karoline Bjerkeli Grøvdal og Andreas Kramer stiller opp, og i år bidro de til at Tjalve vant kvinneklassen og Ull/Kisa herreklassen for tredje år på rad.
Ulike blomar i hagen
JA, DE PENGA: Diskusjonen om kven som bør få lov til å arrangere løp, blussar opp med ujamne mellomrom. No i vår fekk vi i Kondis tilsendt eit debattinnlegg frå ein kar som ikkje hadde noko imot at private arrangerer løp, men som gjerne ville veta kva pengane vart brukt til, slik at han kunne delta i løp der overskottet gjekk til aktivitet i idrettslaga. Innlegget hans vart delt og diskutert i sosiale media, og folk med idrettslagstilknyting gav han naturleg nok mest kudos. Ein klubbkar skreiv følgjande:
«Når friidrettsklubbene arrangerer, går overskuddet til barn og unge. Private skulle aldri fått arrangere og burde boikottes. Unntak kan være der det klart kommer frem at overskuddet går til f.eks. kreftsaken. Idrettsarrangement tilhører idretten og kun idretten.»
Til det siste kan det seiast at alle som som driv og arrangerer idrett, er ein del av idretten. Så sjølv om «idrettsarrangement kun tilhører idretten», så vil det likevel være mange andre enn friidrettsklubbane, som kan arrangere løp.
Sjølv har eg vori idrettslagsmedlem i nærmare 50 år, men eg må vedgå at idretten er langt større enn den delen som idrettslaga organiserer. Springing og løp omfattar mykje meir enn det friidrettsklubbane står bak.
Men eg er samd med innleggsforfattaren i at det hadde vori fint og visst kor overskottet hamnar, når eg melder meg på løp. Nyleg sprang eg Ecotrail Oslo, utan at eg undersøkte kva eller kven pengane gjekk til. Og om eg hadde prøvd å undersøkje det, så er det likevel ikkje sikkert eg hadde klart å finne det ut.
Samstundes så er det nok naivt å tru at overskottet av løp som blir arrangert av idrettslag, går uavkorta til aktivitet for barn og unge. Mange av dei klubbane som arrangerer dei største og mest inntektsbringande løpa som til dømes Holmenkollstafetten, Sentrumsløpet og Oslo Maraton, er òg av dei klubbane som brukar mest pengar på både tilsette og toppidrettsutøvarar. Ein god del av overskottet frå løpa går nok til toppidrettssatsinga.
Heller ikkje noko gali med det, tenkjer eg. Idretten er mangfaldig, og det er flott at den kan drivast på ulike nivå heile livet ut. At barn- og unge har eit idrettstilbod er fint, men det er òg bra om klubbar lagar tilbod med tanke på livslang idrettsglede.
Uansett så ville tilbodet vorti dårlegare og løpsbølgja svekka om berre friidrettsklubbar skulle ha lov til å arrangere løp. Mange løp som ikkje går i klubbregi, blir arrangert av eldsjeler som står på utan at dei prøver å gjera seg rike. Dei arrangerer fordi dei likar det, og fordi dei blir glade over å sjå at deltakarane får ei fin oppleving.
Så får vi heller leva med at det òg vil dukke opp ein del kommersielle arrangørar med økonomiske baktankar. Det finst verre måtar å tene pengar på enn å få folk til å springe. Og det er ikkje slik at om Ecotrail sluttar å arrangere terrengultra, så vil Tjalve, BUL eller Vidar automatisk ta over. Det var iallfall ingen av dei tre som var initiativrike nok til å setje i gang i 2015.
Da Heming Leira etter ca. 20 år la ned det private onsdagsløpet Sognsvann Rundt Medsols, var det ingen som meldte seg til å ta over. Løpstilbodet vart dermed fattigare – utan at tilbodet til barn og unge vart rikare. Snarare tvert imot, sia mange heilt unge jamleg sprang SRM.
Å veta kor pengane tar vegen kan vera av det gode enten ein går på restaurant eller spring maraton. Men for dei fleste betyr det nok meir at dei får ei god oppleving og at dei kjenner at dei får verdi att for det dei betaler.
Idrettshagen er så mangfaldig og omfattar så mange, at eg trur det går bra sjøl om deler av den har litt preg av villhage. Det bruker ikkje å bløme mindre i slike.
Kommentar
Runar Gilberg
Egebergs Ærespris til to o-løpere
HEDER: Kasper Fossser har orientering som sin hovedidrett med løping som fremste biidrett. Jørgen Baklid har skiorientering som sin idrett nummer én, men har også prestert bra i vanlig orientering, vinterduatlon og langrenn.
For allsidigheten i kombinasjon med høyt sportslig nivå fikk de begge overrakt Egebergs Ærespris under Idrettstinget 24. mai.
26 år gamle Kasper Fosser har tre VM-gull i orientering, og han har også vunnet verdenscupen sammenlagt tre år. I sideidretten terrengløp har han sølv og bronse fra nordisk mesterskap og to bronsemedaljer fra NM. I tillegg ble han verdensmester i U23-klassen i motbakkeløp i 2021.
Jørgen Baklid er enda mer allsidig. Han har fem individuelle VM-gull og to stafettgull i skiorientering, og han har vunnet verdenscupen sammenlagt tre ganger. I sideidretten orientering har han VM-sølv i sprint, fire NM-gull og to NM-bronser i stafett. I tillegg til hovedidrett og sideidrett har Baklid to VM-gull i vinterduatlon. 25-åringen er også langrennsløper med sterke plasseringer i sprint og kvalifisering til finaleheat.
– De er begge unge utøvere som viser at det er mulig å holde fokus og være allsidig, samtidig som de beholder gleden og leken i idretten, uttalte leder av komiteen for Egebergs ærespris, Børre Rognlien, i forbindelse med overrekkelsen.
Sitatet
«Alle ting er vanskelige – før de blir lette»
Thomas Fuller
Øvelse gjør mester: Thomas Fuller som ble født i 1608, hadde ordet i sin makt og livnærte seg som forfatter, prest og historiker. Han var en av de første engelske forfatterne som kunne leve av å skrive, og han var kjent både for sin vittighet og produktivitet. Fuller døde av tyfusfeber bare 53 år gammel i 1651. (Foto: Wikipedia)
Kjendis med Kondis
Politiker Nils Kristen Sandtrøen
Nils Kristen Sandtrøen har siden 4. februar vært landbruks- og matminister i Støres arbeiderpartiregjering. 36-åringen fra Tynset har vært aktiv idrettsutøver innen langrenn, skiskyting og friidrett. I 2007 tok han sølv på 3000 m i G-18/19 under UM i friidrett. Etter videregående fikk han skistipend i Alaska og konkurrerte på universitetslaget i langrenn. Sandtrøen er fremdeles glad i å løpe og gå på ski, og han konkurrerer fortsatt, om ikke i toppsjiktet.
– Hva slags trening liker du best?
– I dag trener jeg som oftest intervaller i terskelfart på tredemølle. Det blir mest løping siden det er lett å ta med seg joggesko når man er på reise. Jeg har en målsetning om å bli flinkere til å trene styrke og stabilisere mage/rygg, helst en gang i uka.
– Hvor ofte trener du vanligvis?
– Jeg trener tre-fire ganger i uka og greier jeg å få inn et par intervalltreninger, er jeg fornøyd.
– Trener du alene eller sammen med andre?
– Av praktiske grunner trener jeg alene, men om anledningen byr seg, liker jeg å trene med andre.
– Deltar du i konkurranser?
– Jeg gikk 50 km klassisk under Ski-NM i år. Målet var å fullføre, og jeg er fornøyd med at jeg greide å disponere kreftene godt underveis. Jeg deltok også på stafetten og er fornøyd med den. Vi kom i mål som ett av de siste lagene, men vi fullførte. Ellers har jeg noen favoritter: Holmenkollstafetten, Halvbirken og Femundsløpet.
– Hører du på musikk eller annet når du trener?
– Jeg har spillelister til mølleløping. En «gladliste» med pop, rock og country og en med litt mer trøkk, alt etter innsatsen.
– Hender det at du har trøbbel med den beryktede dørstokkmila? Hva gjør du i så fall for å komme over den?
– Tips: Å trene intervaller med riktig intensitet og pauser for å hente seg inn igjen, gjør treningen både lettere og mer lystbetont.
– Hva betyr treningen i din hverdag?
– Jeg trener for god helse, overskudd og godt humør. Erfaringer fra idretten har betydd mye for meg og påvirket mitt samfunnsengasjement.
Else Husa