Leder
Verdens enkleste idrett
Jeg oppdaget Kondis på slutten av 1980-tallet, ganske enkelt fordi sjefen min på den tiden var president i Kondis. Jeg jobbet skift og satt alene foran en dataskjerm hele natten, og på den tiden var det lite internett. Da endte jeg ofte opp med å lese Kondis, som sjefen hadde i hylla si.
Litt artig å tenke på, særlig når jeg på den tiden faktisk var en storrøyker. Så der satt jeg og røyka mens jeg leste om løping i Norge. Og uten bladet hadde jeg nok ikke funnet ut så mye om løping. Etter hvert ble jeg også med på treninger med sjefen og hans løpevenner, og jeg fikk et innblikk i datidens måte å trene på.
Det interessante da var at jeg visste ikke så mye, fordi det var jo ikke Strava, sosiale medier og så videre. Kondis var blant de få kildene jeg hadde. Kanskje var det enklere å være en løper da. Det skulle løpes hardt – det er i hvert fall sånn jeg husker det – for jeg ble alltid den som måtte jobbe livet av seg for å henge med.
Latter og tøff løping
De gutta både snakket mye og løp hardt, og de drev med alt innen kondisjon. Jeg likte å henge med dem fordi det var mange historier, mye latter – og tøff løping. Det var enkelt ja, men løping sies jo og skulle være «verdens enkleste idrett».
I dag, nesten 40 år senere, syns jeg løping er mer komplisert. Overflødighetshornet av tilgjengelig informasjon er utømmelig. Stiller du et spørsmål i et eller annet forum, så får du veldig mange forskjellige svar.
I en sånn verden blir det vanskeligere for Kondis å være den ene kilden slik det i stor grad var før i tiden. Jeg syns jo det er synd, men skjønner at verden går videre. Det kalles utvikling, og er noe helt naturlig.
Og nå som løping er blitt trendy, så hiver enda flere «eksperter» seg på og skal veilede oss som er litt i villrede. Da blir ikke løping verdens enkleste idrett lenger.
Alt er synlig også, med mindre du for eksempel velger å skjule økter på Strava.
Åpenhet og inkludering
Jeg tror på åpenhet og inkludering. Jeg tror på å se alle, jeg tror på å behandle folk likt fordi vi har den samme interessen, uansett om det skjer i 3.34- eller 6.45-fart.
Jeg elsker også å delta i løp fordi det er så mange forskjellige typer løpere med så mange forskjellige grunner for å løpe med startnummer på. Du kan se det i ansiktet eller måten det løpes på, eller klærne de har på seg. Alt dette gjør jo løping så fascinerende. For jeg mener bestemt at det eneste som tiltrekker alle de forskjellige mennesketypene der ute, er løping.
For 40 år siden, så trakk Kondis meg til løping. Mitt største ønske i mitt 60. leveår, er at jeg kan bidra til at Kondis fortsatt kan være noe positivt og bestående, i en hele tiden mer flyktig tilværelse som verden av i dag byr på.
Og etter en veldig lang innledning kommer jeg til poenget, nemlig at jeg er veldig takknemlig for at nettopp du velger å være medlem i Kondis.
Våren med bare veier og kortbukseløping ligger rett rundt svingen. Se frem til det, løp og smil – og husk at det enkleste faktisk bare er å ta på løpeskoa og løpe seg en tur.
