En mann, ett løp – to verdensrekorder
GOD UTTELLING: Jakob Ingebrigtsen lot ikke anledningen gå ifra seg under innendørsstevnet i Lievin i Frankrike 13. februar. Han senka Yared Nuguses fem dager gamle mile-rekord med halv-annet sekund til 3.45,14.
Samtidig ble han den første i verden til å løpe 1500 m innendørs under 3.30. Det var offisiell tidtaking også ved passering 1500 m, og Jakob forbedra sin egen verdensrekord fra 3.30,60 til 3.29,63.
Om løpet hadde vært bare 1500 m – i stedet for 1609 m – er det grunn til å tro at Jakob kunne sett 3.28-tallet. Ifølge den vanlige konverteringsregelen tilsvarer 3.45,14 på 1 mile 3.28,46 på 1500 m, men siden Jakob bevisst løp for å få ei god 1500 m-tid og slakka av litt på de siste 109 meterne, ville antakelig 1500 m-tida blitt høye 3.28 om det hadde vært distansen.
– Målet var å løpe 1500-meter under 3.30 og så stå ut de siste 109 meterne. Det blir tungt når du gjør det på den måten, fortalte 24-åringen til NRK etter løpet.
Utendørspersene til Jakob Ingebrigtsen er 3.26,73 på 1500 m og 3.43,73 på 1 mile, mens verdensrekordene er på henholdsvis 3.26,00 og 3.43,13. De tilhører marokkaneren Hicham El Guerrouj og ble satt i 1998 og 1999. Det blir spennende å se om de overlever 2025-sesongen.
Norsk dominans i junior-VM i langrenn
10 AV 14 GULL: Om noen skulle frykte at den norske gullæraen i langrenn nærmer seg slutten, så ser ikke det ut til å være en velbegrunnet angst. I junior-VM som gikk i Schilpario i Nord-Italia i begynnelsen av februar, var Norge suverent beste nasjon.
I både U20- og U23-klassen for både kvinner og menn stod sprint, 20 km klassisk fellesstart, 10 km klassisk individuell start og miksstafett over 4 x 5 km på programmet. Det betød at 14 gullmedaljer skulle deles ut.
Norske løper tok alle sju gullmedaljene i U20-klassen. Malin Hoelsveen og Filip Skari vant sprinten, mens Milla Grosberghaugen Andreassen og Lars Heggen gikk til topps på både 20 kilometeren og 10 kilometeren. På laget som tok gull i stafetten, gikk de tre sistnevnte pluss Hanna Engelsæter Sørbye. I tillegg tok Norge tre sølv- og to bronsemedaljer. Det vil si at norske løpere stakk av gårde med 12 av de 19 medaljene som det var mulig å vinne.
I U23-klassen ble det tre gull, to sølv og to bronsemedaljer til Norge. Mathias Holbæk tok gull på både 20 km og 10 km pluss at han var med på det norske gullaget i stafetten. Der gikk også Anniken Sand, Eva Ingebrigtsen og Thomas Linnebo Mollestad.
9 er antall individuelle OL- og VM-gull Johannes Høsflot Klæbo har vunnet i seniormesterskap. I tillegg har han 3 OL-gull og 8 VM-gull i stafett og lagsprint.
Fysisk form viktigere enn vekt
«FIT FAT»: Høy kroppsmasseindeks (KMI) gir større risiko for hjerte- og karsykdommer, men denne risikoen er langt mindre om du er overvektig og samtidig godt trent.
En metaundersøkelse som nylig ble publisert i British Journal of Sport Medicine, har sett på sammenhengen mellom overvekt, kondisjon, hjerte-/karsykdom og død.
Konklusjonen i de 20 studiene som var med i samlestudien, var at god kondisjon (høyt maksimalt oksygenopptak) påvirker dødeligheten langt mer enn kroppsmasseindeksen. Overvektige i god form hadde ingen statistisk signifikant økning i forekomsten av hjerte- og karsykdom eller død av alle årsaker sammenlignet med normalvektige i god fysisk form.
Samtidig hadde overvektige som var i dårlig fysisk form, to til tre ganger økt risiko for hjerte- og karsykdom og død sammenligna med normalvektige.
Det ser med andre ord ut til at det er langt viktigere å komme seg i trening enn å gå ned i vekt om en ønsker å unngå sykdom og tidlig død.
Kilde: nhi.no
Vanskeligere med åra
IKKE VENT: «Vänta inte med att sjunga tills du blir gammal, för i så fall så kan det hända sig att du dör, förrän du sjungit en enda sång», heter det i en svensk folkevise.
Godt mulig kan «sjunga» byttes ut med «springa». Vil en ha en aktiv og sprek alderdom, er det lurt å ikke vente med å trene til en er blitt gammel.
En ny studie publisert i Aging Cell tar utgangspunkt i at de motoriske nevronene svekkes med alderen. Motoriske nevroner er nerveceller som styrer kroppens bevegelser. Tapet av disse cellene er irreversibelt, og ifølge forskerne begynner de å forsvinne i 60-åra.
– Det er viktig å tenke på dette hvis man ikke bare ønsker sunn aldring, men kanskje til og med optimal aldring, for da er det viktig å starte med fysisk aktivitet før man har mistet for mange av de motoriske nevronene, forteller forsker ved Institutt for idrettsmedisin ved Bispebjerg Hospital, Casper Søndenbroe, til Berlingske Tidende
Ved å trene utsetter en tapet av de motoriske nevronene, og sjøl om en vil ha effekt av trening uansett hvor gammel en er blitt, er tipset til Søndenbroe klart:
– Dersom noen går hjem og er mest opptatt av karriere og barn, og derfor venter med trening til de er gamle, er det nok feil taktikk.
15 er antall individuelle OL- og VM-gull Johannes Thingnes Bø har vunnet i seniormesterskap. I tillegg har han 2 OL-gull og 11 VM-gull i stafett, miksstafett og parstafett.
Sterk norsk løping i nordisk
4 AV 6 GULL: Norge ble klart slått av både Sverige og Finland i den nordiske innendørs-landskampen som gikk i Espoo i Finland 10. februar. Men at Norge bare hadde felleslaget fra Danmark og Island bak seg, skyldtes ikke svake resultater fra de norske distanseløperne.
På 800 m sørga Malin Nyfors og Sigurd Tveit for norsk gull på pene tider – 2.01,97 og 1.49,30. Ingeborg Østgård og Håkon Moe Berg vant 1500 meteren på henholdsvis 3.39,78 og 4.16,34, og her fulgte Selma Engdahl Løchen og Kjetil Brenno Gagnås fint opp med hver sin bronseplass.
På 3000 meter måtte Filip Ingebrigtsen se seg slått med 3 hundredeler av islandske Baldvin Magnusson, men 7.39,97 og andreplass var likevel veldig gledelig etter flere tunge år for Filip.
Gledelig var også 8.57,39 av Kristine Lande Dommersnes og 9.01,85 av Wilma Anna Bekkemoen Torbiörnsson, sjøl om det ikke holdt til mer enn fjerde- og femteplass på 3000 meteren. For Kristines del var det pers med over 10 sekunder, mens Wilma satte norsk U20-rekord.
Hadde sprinterne, kasterne og hopperne gjort det like bra som mellomdistanseløperne, ville det fort blitt norsk seier i landskampen.
Gullrush
INFLASJON: Eg må vedgå at eg har smugkika ein del på både VM i skiskyting og VM i langrenn. Fine og solfylte bilete frå Lenzerheide og jubelbrøl i både sludd og regn i Trondheim. Masse spreke folk med god glid og eit drøss av norske medaljar å glede seg over. Bøe og Klæbo kan sakene sine, både i og utanfor løypa. Johaug-comebacket auka interessa, og gjorde det nok ekstra artig for dei svenske damene å stikke av med alle gullmedaljane.
Det VM-et som gjekk i fedrelandet, fekk sjølvsagt mest merksemd her heime – akkurat som i Trondheim i 1997 og Oslo i 1982 og 2011. VM-minna lever lenge enten det er stavbrekk for Brå, Northug-kalas i Kollen eller Klæbo som vinn rubbel og bit.
Langt færre VM-minne har eg frå skiskyting, trass i at det har vori rikeleg av dei i Noreg og langt fleire totalt i mi levetid.
Og godt mogleg er nettopp det siste grunnen til at eg ikkje hugsar verdsmeisterskapa i skiskyting særleg godt. Det er for mange av dei. I skiskyting blir det arrangert VM eller OL kvart år – med stadig fleire øvingar på programmet. Ikkje fullt så gali som i skøyteløp der det er eit VM eller EM omtrent annakvar helg gjennom vinteren, men likevel nok til at inflasjonen slår til og gir VM-gulla mindre verdi.
I langrenn har vi enno noko som heiter meisterskapsfrie år – kvart fjerde om eg har rekna rett. VM-forventingane kan da få tid til å byggje seg opp over to år. Det blir plass til eit prøve-VM, før det endeleg blir ordentleg VM – i Trondheim med masse folk på stadion og heiing i marka.
Vel, det mangla ikkje tilskodarar i Lindzereite i Sveits heller, sjølv om heimefavorittane stort sett måtte høyre Bjørndalen og Lunde messe «kant ut». Men vil eg – og andre norske idrettsinteresserte – om 10 eller 20 år hugse skiskyttar-VM 2025?
Jau, dei med meir klister i hjernen enn meg vil nok minnast det året Bøe-brørne la opp, og ein fransk-norsk ungut og ei godt vaksen tysk ei glimta til. Éric Perrot og Franziska Preuss. Fine og flinke folk.
Men sjølv for ein skiglad kar så kan det bli i meste laget når dei same løparane går dei same rundane på ganske så like lange distansar halvanna veke til endes. I langrenn er stafettane for kvinner og menn høgdepunkt. I skiskyting går lufta litt ut av stafettballongen når ein først skal gjennom både miksstafett og parstafett før ein kjem fram til kvinne- og herrestafetten. Skjønt det er vel noko stafettliknande som heiter lagsprint i langrenn òg, så skilnaden er ikkje fullt så stor.
Og i springing, som eg sjølv har haldi mest på med, er det minst like mange meisterskap. VM innandørs og ute, VM i terrengløp, gateløp, stafettar, motbakkeløp og ultraløp. Ikkje kvart år, men berre i 2025 så er det fem senior-VM å finne i hovudterminlista til Friidrettsforbundet. Men til skilnad frå langrenn og skiskyting så er det ikkje dei same løparane som gong på gong kjempar om medaljane. Sjølv Jakob Ingebrigtsen veit kor vanskeleg det er å vinne to gull i same VM eller OL. Seks er ikkje ein gong teoretisk mogleg.
I den verkelege verda har gullprisen stigi mykje dei seinare åra. I utrygge tider er det mange som går for gull. Verdien ligg i at gullet er vanskeleg å vatne ut.
Bortsett frå når det handlar om idrett.
Kommentar
Runar Gilberg
EM-gull nummer 15 og 16 for Jakob Ingebrigtsen
NOK EN DOBBEL: I tre innendørs-EM på rad har Jakob Ingebrigtsen vunnet både 1500 og 3000 meteren. Før det, som 18-åring i 2019, tok han gull på 3000 og sølv på 1500 m.
Utendørs har han tatt gull på både 1500 m og 5000 m i de tre europamesterskapene som er blitt arrangert siden 2018. I tillegg har han tre gull i seniorklassen i EM terrengløp. Til sammen blir det 16 EM-gull på mannen som enda er bare 24 år.
Etter at gull nummer to var sikra i innendørsmesterskapet i Apeldoorn i Nederland, forklarte han til NRK hva det er som gjør det mulig å rade opp så mange gullmedaljer.
– Jeg synes det er veldig gøy å konkurrere og tidvis også å trene, i hvert fall hvis jeg trener mot noe. Så handler det om å ha litt flaks i forberedelsene – en skal holde seg sykdoms- og skadefri. Men jeg stiller opp, jeg er glad i å stille opp, og jeg prøver å stille så godt forberedt som jeg kan, og jo mer jeg gjør det, jo mer flaks har jeg.
Med 16 strake EM-gull så kan vi slå fast at Jakob Ingebrigtsen har vært usedvanlig flink til å tvinge flaksen over på sin side. Noe av det som imponerer mest med Jakob – i tillegg til det rekordhøye toppnivået – er hvor stabilt god han er. Mens andre har dårlig dager, har Jakob knapt hatt et eneste under-pari-løp. Og det skyldes ikke at han prikker inn formen til bare noen få utvalgte konkurranser.
Sitatet
«Livet er som å sykle. For å holde balansen må du fortsette å bevege deg»
Albert Einstein
Nysgjerrig: Albert Einstein regnes som en av verdens fremste vitenskapsmenn. Han var den som formulerte relativitetsteorien, og han var også med og utvikla kvantemekanikken. I 1921 mottak han Nobelprisen i fysikk, og i 1999 ble han av tidsskriftet Times kåret til «Århundrets person». Albert Einstein ble født i Tyskland i 1879 og døde 76 år gammel i USA i 1955. (Foto: Wikipedia)
Kjendis med Kondis
Lege, forsker og jurist Espen Nakstad
Espen Rostrup Nakstad er overlege på akuttmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Han har tidligere fungert som assisterende direktør i Helsedirektoratet. Nakstad ble vinner av TV-programmet «71 grader nord» i fjor. I år vil han delta i en ny realityserie «Ekspedisjonen» der utfordringen blir å bestige fjellet Denali i Nord-Amerika.
– Hva slags trening liker du best?
– Jeg er mest glad i langrenn vinterstid og terrengsykkel om sommeren.
– Hvor ofte trener du vanligvis?
– Jeg forsøker å trene tre-fire ganger i uka. Nå som jeg skal forberede meg til en ekspedisjon i Alaska, trener jeg langrenn nesten hver dag i Oslomarka, som regel én til to timer per økt.
– Trener du alene eller sammen med andre?
– Mye av hverdagstreningen gjør jeg alene eller sammen med sønnen eller datteren min, men i helgene går jeg ofte på ski med kompiser eller kona mi.
– Deltar du i sportslige konkurranser?
– Jeg går og sykler Birken når jeg rekker det. Vasaloppet bli sjeldnere, rett og slett fordi det er mer krevende logistisk.
– Hører du på musikk eller annet når du trener?
– På langturer i helgene liker jeg å høre på skogen. På kveldstid hører jeg ofte på podkaster eller på Dagsnytt18 for å få med meg nyheter. Når jeg sykler hører jeg aldri på musikk eller podkast.
– Hender det at du har trøbbel med den beryktede dørstokkmila? Hva gjør du i så fall for å komme over den?
– Jeg pleier å ha ski og treningstøy liggende i bilen eller veldig lett tilgjengelig hjemme. Da blir det ikke noe tiltak å dra ut på en kveldsøkt, særlig ikke når man bruker felleski. De glir litt dårligere, men de sitter stort sett godt nok, og jeg sparer masse tid.
– Hva betyr treningen i din hverdag?
– Det gir meg overskudd, og jo travlere jeg har det, jo mer føler jeg behov for å trene mye. Det ble litt for lite trening under pandemien, men nå er jeg tilbake i gammel god rutine – og det er veldig deilig!
Else Husa