Alene til Sydpolen – som tidenes yngste
LYKTES: Karen Kyllesø mangla ikke pågangsmot da hun prøvde å bli den yngste som noen gang har gått alene på ski til Sydpolen.
21-åringen brukte 54 dager på den 1130 km lange turen, noe som vil si et snitt på 21 km per dag. Om det ikke høres så mye ut, så må vi ta med i beregning at i starten så veide de to pulkene hun hadde med seg, ca. 100 kg. Sydpolen ligger også 2800 moh, så det ble en god del motbakke, og underveis lå temperaturen på rundt 25 kuldegrader.
– Jeg har hatt litt trøbbel med pust og fikk kuldeastma mot slutten. Men det var mye verre ting som kunne skjedd med meg og utstyret. Jeg er takknemlig for at det har gått bra, fortalte jenta fra Hjelmeland til NRK Rogaland etter at den strabasiøse turen var unna-gjort.
Like bra gikk det ikke med Arne Kristian Teigland som prøvde å sette fartsrekord som alenegåer til Sydpolen. Med ca. 200 km igjen, svimte han av, men kom heldigvis til seg sjøl før han ble alt for nedkjølt. Målet var å slå den gamle rekorden på drøye 22 dager, noe som vil si ca. 51 km per dag i snitt. I stedet for rekord ble det frakt tilbake med fly uten fullført oppdrag.
Europeisk rekord av Andreas Almgren
SVENSK SUKSESS: Narve Gilje Nordås løp fort – 27.33 – under Valencia 10 km 12. januar. Men det var svenske Andreas Almgren som stjal showet.
De siste åra har det vært slik at hvis det har blitt satt europeisk rekord på en mellom- eller langdistanse, så har det vært en norsk løper ved navn Jakob Ingebrigtsen som har gjort det.
Riktignok kom Andreas Almgren som et skudd i fjor med 27.20 på 10 km og 59.23 på halvmaraton. Begge tidene er godt under de norske rekordene, og halvmaratontida hans er den neste beste i Europa gjennom alle tider.
Men nå var ikke svensken nest best. Han var best av alle de sterke løperne i Valencia-feltet og best av alle europeere gjennom alle tider på 10 km. Med en sugende 60-metersspurt vant han løpet på 26.53 og forbedra den europeiske rekorden med hele 11 sekunder.
29-åringen som i sin yngre år var en sterk mellomdistanseløper, har fått veldig fin framgang på langdistanse etter at han begynte å trene etter den norske modellen. I vinter har han hatt noen økter sammen med Jakob Ingebrigtsen, og Almgren fortalte før løpet i Valencia at forskjellen mellom han og Jakob ikke var så veldig stor på reine terskeløkter, men at det var mye verre å henge med Jakob på de kortere motbakkeøktene.
De to møttes i EM terrengløp i desember, og mens Ingebrigtsen vant, ble Almgren nummer fem, 18 sekunder bak nordmannen.
Dermed ikke sagt at Jakob ville løpt 10 kilometeren i Valencia på 26.35. Verdensrekorden på 10 km gateløp er på 26.24 og tilhører dopingtatte Rhonex Kipruto fra Kenya. Beste «ikke-doper» er etiopiske Berihu Aregawi med 26.33. Andreas Almgren er med løpet sitt inne på tiendeplass på alle-tiders-lista.
Bukfett øker Alzheimer-faren
FARLIG FETT: En ny studie konkluderer med at hele 45 prosent av demenstilfellene kan forebygges gjennom livsstilsvalg, og særlig handler det om å unngå å pådra seg unødvendig bukfett.
I Norge er det drøye 100 000 mennesker som er ramma av demens, og rundt 60 prosent av de som blir demente, vil utvikle Alzheimers sykdom.
Ifølge en ny studie som ble presentert på det årlige møtet til Radiological Society of North America (RSNA) ble det rapportert at magefett som ligger skjult rundt organene, kan kobles til redusert blodstrøm til hjernen og dermed økt risiko for demens og Alzheimers sykdom. Vanlig underhudsfett ser ikke ut til å ha den samme negative virkningen.
Forskerne pekte på at det å opprettholde sunne vaner, spesielt knyttet til kosthold og fysisk aktivitet, er avgjørende for å bevare en sunn vekt og slik redusere opphopningen av bukfett.
– Mange hevder at BMI (kroppsmasseindeks) ikke er et godt mål på fedme, og at vi heller bør måle hvordan fettet er fordelt i kroppen, f.eks. ved midjeomkrets eller forholdet mellom omkrets rundt hoftene og rundt midjen. De siste er trolig et bedre mål på mengden visceralt fett (bukfett), uttaler forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse, Geir Selbæk, til VG.
8400 var antall km Narve Gilje Nordås løp i 2024 ifølge hans egen årsoppsummering på Strava. Det gir et gjennomsnitt på 161 km i uka og 23 km per dag. Snittet hans de siste fem åra ligger på 8300 km.
13 km i samme løype hver dag 48 år på rad
RAVNEN: Det finnes mange som har lange serier med løping hver eneste dag. Men få har lagt lista like høyt som amerikanske Robert «Raven» Kraft. I 1975 begynte han på en løpsstreak som så langt har vara i 50 år.
Og i motsetning til mange andre streakløpere har ikke Kraft nøyd seg med å løpe minst 1 mile (1,6 km) per dag. Fram til november 2023 løp han 8 miles (13 km) i den samme løypa fram og tilbake på stranda i Miami i Florida.
Da var han 73 år, og alderen og tiltakende ryggproblemer gjorde at han bestemte seg for å korte ned den daglige turen fra 8 til 5 miles (8 km). Nå ved siste årsskifte var 50 år med løpsstreak unnagjort, og det ble markert med et skikkelig jubileumsløp der mange i den store fanskaren møtte opp.
Noe av det som kjennetegner løpsserien til Robert Kraft, er at han har løpt på samme tidspunkt hver dag og invitert andre til å bli med på turene. Han ble en institusjon og en inspirasjon, og sjøl under covid-nedstegninga så holdt han det gående.
I tillegg til å løpe har Kraft skrevet og framført musikk. Men det er løpinga som har forma livet hans.
– Jeg har forandra meg og blitt lettere å være rundt. Løpinga har vært redningen min, og jeg vil ikke gi den opp. Som unge var jeg sky. En enstøing. En utstøtt. Løpinga fikk meg ut av skallet og brakte fram det beste i meg, fortalte han i et intervju med Runner’s World.
I tillegg til å løpe trener han styrke hver dag, også det på stranda.
Mannen som har verdens lengste løpestreak, 74 år gamle Jon Sutherland, gav seg nå på nyttårsaften etter å ha løpt hver dag i 55 år, 7 måneder og 6 dager. Til sammen på de 20 309 dagene skal Sutherland ha løpt over 320 000 km, noe som vil si nesten 16 km per dag i snitt.
Grensebrytende verdensrekord
SUB 14: Det har vært antatt at det går fortere å løpe på bane enn gatelangs. Nå er imidlertid verdensrekorden på både 5 og 10 km gateløp for kvinner, bedre enn rekordene på 5000 og 10 000 m baneløp.
Verdensrekorden på 5000 m på bane er 14.00,21 satt av etiopiske Gudaf Tsegay i 2023. Inntil 31. desember 2024 var 5 km-rekorden på 14.13, satt av kenyanske Beatrice Chebet 31. desember 2023.
Samme Chebet lot rekorden bli bare ett år gammel. I det samme løpet, Barcelonas nyttårsløp – Cursa del Nassos, løp 24-åringen på 13.54. Det skjedde i et miksheat, og rekorden for løp i felt med bare kvinner, er fremdeles på 14.13.
Beatrice Chebet har hatt en kometkarriere. Hun ble verdensmester i terrengløp i både 2023 og 2024, og i OL i Paris tok hun gull på både 5000 og 10 000 m.
Chebet ble også den første kvinna som løp under 29 minutter på 10 000 m, og hun har verdensrekorden på distansen med 28.54,14. Men her har Agnes Jebet Ngetich løpt fortere i gateløp og har verdensrekorden (miksfelt) på 28.46.
7672 var antall km Kristine Eikrem Engeset løp i 2024 ifølge hennes egen årsoppsummering på Strava. Det gir et snitt på 147 km i uka og 21 km per dag. Hun loggførte 670 treningstimer i 2024.
Kongens ja
TIL SALS: Skiforbundet selde seg til Nidar da pengekassa tok til å bli slunken. Petter Northug, som ikkje er på landslaget, gjekk inn privat avtale med Burger King. Ski- og burgarkonge i ein og same person.
Kritikarane kom nokså raskt på bana – med tidlegare langrennsstjerne Martin Johnsrud Sundby i spissen:
– Denne typen kos skaper store folkehelseproblemer. Vi har et samfunn i dag med enorm problematikk rundt livsstilsplager som konsekvens av overdreven kose-spising, uttalte Sundby til VG og heldt fram:
– Jeg var selv flink til å bruke godteri og potetgull sammen med store treningsmengder, men det er stor forskjell på den veldig smale nisjen det er å være toppidrettsutøver og hva mannen i gaten anbefales av slikt inntak.
Dagleg leiar i Skiforbundet, Cathrine Instebø, forsvara Nidar-avtalen slik:
– Det er ingen tvil om at livsstilssykdommer er en utfordring i vår tid. Vi ønsker å være gode forbilder, men det skal også være lov å nyte litt etter en skitur eller treningsøkt. Vi oppfordrer ikke til en usunn livsstil, men verdsetter kosen etter aktivitet, forklarte ho til VG.
Sundby kritiserte òg Burger King-avtalen til Northug, om enn ikkje i like sterke ordelag.
Det heile toppa seg med at ein Nidar-reklame der Johannes Høsflot Klæbo i berr overkropp åt seigmenn, vart stansa etter klage frå organisasjonen Rådgiving om spiseforstyrrelser.
Sjølv klarer eg ikkje å hisse meg så veldig opp, og mogleg har reklamen frå forbund og mosbygg påverka meg sia eg allereie ei veke inn i 2025 har konsumert sjokolade og vitja Burger King. Men eg ser ironien i at Northug som rett som det er – og no seinast etter avslutningsetappen i Tour de Ski – klagar over at han er for feit, allierer seg med ei gatekjøkkenkjede.
Samstundes har nok undervekt vori eit større problem enn overvekt i skimiljøet. Fleire talentfulle løparar har fått karrieren – ja, jamvel livet – øydelagt av kombinasjonen mykje trening og lite (kaloririk) mat.
I ein slik samanheng kan både sjokolade og ein saftig hamburgar vera sikringskost. Det kan ha noko føre seg å vise at ein ikkje treng å vera verken syltynn eller asket for å drive med toppidrett. For det kan rett og slett bli usunt alltid å skulle vera sunn.
Så er det på eit djupare plan likevel synd at idretten er vorti så dyr, og lysten på rikdom så stor, at både leiarar og utøvarar går med på å vera reklameplakatar for ting dei neppe synest så veldig om, og som dei nok inst inne ikkje ønsker å pushe på neste generasjon.
For det som står fast, er at reklame verkar. Nidar ønskjer å selje meir snop både til dei få som treng nokre ekstra kaloriar og til den store hopen som allereie får i seg for mange.
Burger King betaler ikkje Petter Northug fordi dei vil betre folkehelsa, men fordi dei trur Petter enda har så stor appell at han vil auke salet deira.
Han ville vori enda meir konge om han hadde takka nei.
Kommentar
Runar Gilberg
Bål og bevegelse i friluftslivets år
UT I NATUREN: Hvorfor være inne når alt håp er ute, sies det blant de som trives best når vinden får ruske i håret og kulda bite i kinnene. Friluftsliv har lange tradisjoner i Norge, og lørdag 18. januar lot Den Norske Turistforening (DNT) startskuddet skje for Friluftslivets år.
Det foregikk med 180 «Hele Norge båler»-arrangement rundt omkring i fedrelandet.
– I Friluftslivets år slår vi et slag for det enkle friluftslivet nært hjemmet. Vi som bor i Norge er så heldige at nesten uansett hvor vi bor, så har vi en bit av naturen omtrent rett utenfor døra, uttalte generalsekretær i DNT, Tor Kåpvik, i en pressemelding.
– Det er nok ikke bare barn og barnefamilier som kan kjenne litt på at dørstokkmila er lang noen ganger. Min oppfordring er å finne på enkle ting for å gjøre Friluftslivets år til ditt uteår. Ta middagen ute, besøk et nytt turmål i hverdagen, eller meld deg på en organisert fellestur, oppfordret Kåpvik.
Sitatet
«Ekte vennskap er som god helse; verdien av det er sjelden kjent før det er gått tapt.»
Charles Caleb Colton
Forfatter: Charles Caleb Colton var en britisk forfatter og samler som levde fra 1777 til 1832. Forfatterskapet hans omfattet blant annet essayer og aforismer. I dag er han mest kjent for sine sitatbøker, blant annet «Bartlett’s Familiar Quotations». Som et malapropos til det nevnte sitatet, så tok Colton sitt eget liv, angivelig på grunn av dårlig helse.
Kjendis med Kondis
Forfatter, sjakkspiller og SV-politiker Hans Olav Lahlum
Historikeren Hans Olav Lahlum skriver både biografier og kriminalromaner og er en aktiv samfunnsdebattant som representerer SV i Gjøvik kommunestyre. Han er sjakkspiller på høyt nivå og holder seg i fysisk form ved å løpe på tredemølle.
– Hva slags trening liker du best?
– Når det gjelder trening, er jeg visst en utpreget individualist. Jeg løper regelmessig på tredemølle hjemme og på treningsrom når jeg bor på hotell. En fordel med å bo på Gjøvik er at jeg kan gå ut for å løpe uten å måtte kjøre. Jeg har en utendørsløype som jeg benytter av og til, men sliter da noe med pollenallergi og blir litt for ofte stoppet av selfiejegere. Å trene uforstyrret hjemme er også mest praktisk ettersom jeg ikke løper lange turer, men trener intensivt. En god treningsøkt er for meg 3000-3500 meter med en gjennomsnittsfart på 14,20-15,20 km/t.
– Hvor ofte trener du vanligvis?
– Det varierer noe med antall reisedager og tilgang på treningsrom, men jeg forsøker å få gjennomført fem løpeøkter i uka. Jeg plusser på med litt styrketrening i form av armhevinger, men det må veies opp mot belastning på armene i travle skriveperioder.
– Deltar du i konkurranser?
– Jeg konkurrerer primært med meg selv. Har deltatt på bedriftslaget til Cappelen Damm forlag i Holmenkollstafetten for noen år siden og utelukker ikke at det kan skje igjen.
– Hører du på musikk eller annet når du trener?
– Jeg forstår at mange av de som løper lengre økter der målet er å trene utholdenhet, hører på musikk eller ser på film samtidig som de trener. For meg passer det ikke så godt til intensiv trening siden jeg er ganske konsentrert når jeg løper. Jeg mangler tålmodighet til å trene sakte, og jeg verken varmer opp eller jogger ned. Det er effektivt og fungerer for meg, selv om det ikke er etter alles anbefaling.
– Hender det at du har trøbbel med den beryktede dørstokkmila?
– Vet faktisk ikke helt hva som menes med det. Jeg har et pragmatisk forhold til trening. Er jeg utslitt etter en lang reise, kan jeg utsette treningen, men jeg opplever ingen mental sperre.
– Hva betyr fysisk trening i din hverdag?
– I ungdomstiden tenkte jeg at jeg var i god form siden jeg verken røkte, drakk alkohol eller var overvektig. Slik er det jo ikke, og siden midten av 30-årene har jeg trent jevnlig. Fysisk trening er kondisjonsfremmende også på det mentale området og viktig for utholdenhet og konsentrasjon blant annet i sjakk.
Else Husa