Norge best i nordisk
LØPSNASJONEN: Norge er blitt en så sterk løpsnasjon at vi kan klare oss veldig bra i nordisk sammenheng sjøl om flere av de beste ikke stiller.
Vel, det skal ikke underslås at også våre naboland har problemer med å få sendt toppa lag til nordisk mesterskap i terrengløp, så slik sett går nok frafallene nokså opp i opp.
I terrengmesterskapet som gikk i Vantaa i Finland 10. november, ble det én individuell seier og to laggull til norske løpere. Wilma Anna Bekkemoen Torbiörnsson var suverent best i junior kvinner, og med Marte Hovland på andre- og Mia Austvik Bøe på fjerdeplass, ble det også en klar seier i lagkonkurransen.
Juniorgutta var ikke stort dårligere. Rett nok vant det svenske stortalentet, bare 16 år gamle Sebastian Lörstad, individuelt, men så kom de norske løperne tett i tett med sølv til Magnus Øyen, bronse til Kristian Bråthen Børve, fjerdeplass til Åsmund Sunde Førde og femteplass til Lucas Buncic. Det gav klart gull i lagkonkurransen.
Det norske seniorlaget for damer måtte nøye seg med bronse i lagkonkurransen etter sjetteplass til Thea Charlotte Magnussen som beste individuelle plassering. De norske seniorherrene kunne reise heim med to sølvmedaljer. Individuelt til Kasper Harlem Fosser og i lagkonkurransen sammen med Eivind Øygard og Mads Orø Olsen.
Johan Kaggestad er gått bort
DJUPE SPOR: Få har betydd så mye for norsk kondisjonsidrett som Johan Kaggestad, som etter et lengre sykeleie døde 81 år gammel 23. november.
Kaggestad var sjøl en god løper med 13.56,6 på 5000 og 29.30,2 på 10 000 m. Men det var som trener han virkelig skulle komme til sin rett. Han var i ni år landslagstrener for Friidrettsforbundet og personlig trener for storheter som Ingrid Kristiansen og Grete Waitz. I tillegg hadde han mange oppdrag i andre idretter.
Folk flest vil kanskje likevel huske han best som stemmen under TV2s sendinger fra Tour de France. Han var usedvanlig kunnskapsrik og formidla levende både det sportslige og det mer kuriøse under de lange sendingene.
For folkehelsa hadde nok hans arbeid ved Modum Bads Nervesanatorium større betydning. Der var han en pioner med å ta i bruk fysisk trening som en del av behandlingstilbudet til pasienter med psykiatriske lidelser.
Viktigheten av fysisk aktivitet for folk flest formidla Johan Kaggestad også i bøkene «Gå! – verdens beste mosjon» og «Fra null til hundre – finn formen med Johan Kaggestad».
Mange fant formen – og positivt innhold i livet – takket være Johan Kaggestad.
Trening uten kontinuitet – ikke bortkasta
MUSKELMINNE: En studie gjort ved Norges idrettshøgskole og som nylig er publisert i The Journal of Physiology, konkluderer med at styrketrening ikke er bortkasta sjøl om en får en lengre periode uten trening i etterkant. Musklene minnes.
12 relativt utrente forsøkspersoner trente den ene overarmen (biceps) i 10 uker og målte 30 prosents framgang på både muskelstørrelse og antall muskelcellekjerner.
Så ble 16 uker uten trening lagt inn med det til følge at muskelstørrelsen gikk ganske mye ned, mens antall cellekjerner holdt seg. Sjøl om styrken hadde gått klart ned, var den armen som hadde blitt trent, fremdeles den sterkeste.
Etter pausen ble det lagt inn en ny 10-ukers treningsperiode, nå for begge armene. Den armen som hadde vært trent før, ble litt større enn «kontrollarmen», og den beholdt forspranget i antall cellekjerner.
Styrkemessig tok «kontrollarmen» innpå den tidligere trente armen, men klarte ikke helt å utligne.
Forskerne kunne dermed ikke konkludere med at muskelminnet hadde en signifikant prestasjonsmessig effekt. Professor ved NIH, Truls Raastad, var likevel klar på at trening ikke er bortkasta sjøl om en ikke klarer å holde treningen ved like:
– Om du hvert år får til ti uker med god trening, kan det være ei veldig god investering, uttalte Raastad til nih.no.
57 norske menn har i 2024 løpt 5000 meter på bane under 15 minutter. Tilsvarende tall var i fjor 53, mens det i 2014 var 28.
Sebastian Lörstad – et navn å merke seg
FLERE STRENGER: Sebastian Lörstad som ikke fyller 17 før i april neste år, løp i oktober 10 km på 29.09. Det skjedde i Hässelbyloppet i Stockholm, og tida var så god at han forbedra Mustafa Mohameds løyperekord med 12 sekunder.
Bare én europeer under 20 år har i år løpt fortere på 10 km. Det er 19 år gamle Juan Zijderlaan fra Nederland som har notert 29.06. Norske Magnus Øyen, som er ganske nøyaktig ett år eldre enn Sebastian Lörstad, er tredje best med 29.14 fra Hytteplanmila.
I nordisk mesterskap i terrengløp løp den svenske 16-åringen fra alle konkurrenter, inkludert Magnus Øyen som ble nummer to.
Sebastian er mer langdistanse- enn mellomdistanseløper, men hevder seg også bra på kortere distanser. For eksempel tok han bronse på 3000 m i U18-EM i sommer med 8.11.71.
– Jeg er nok veldig allround som løper, men jeg merker at jo kortere distansen er, jo dårligere blir jeg. Tida mi på 1500 m er 3.50, og det er jo ikke på samme nivå som tida mi på 10 km, fortalte Sebastian i et intervju med runnersworld.se nå i høst.
I tillegg til å løpe fort så spiller Sebastian Lörstad også cello på meget høyt nivå. Han går på musikkgymnas og har allerede opptrådt i Royal Albert Hall.
270 km på tredemølle på ett døgn
REKORDLANGT: Med 270,16 km tilbakelagt slo Bjørn Tore Taranger sin egen verdensrekord på 24-timersløp på tredemølle. Det skjedde i et hotell i Drammen fra klokka 10 den 14. november til klokka 10 dagen etter.
Det noteres ikke offisielle verdensrekorder på tredemølle, så dette handler om en Guiness-rekord. 45-åringen fra Bergen hadde sjøl den gamle rekorden på 264,52 km, satt i 2018.
– Jeg hadde hele veien trua på at det ville gå, fortalte Bjørn Tore til Kondis etter løpet.
– Men jeg var inne i en downperiode fra klokka 12 til 2 om natta. Da måtte jeg gå ned fra 11,3 til 11,1 km/t på mølla, men mot slutten klarte jeg å øke ganske mye. De siste 10 minuttene løp jeg på hele 14,9 km/t.
Utover det sportslige målet hadde Taranger også et ønske om å samle inn penger til Mental Helse, og resultatet endte på drøye 150 000 kroner som skal gå til forebygging av selvmord.
52 norske kvinner har i 2024 løpt 5000 m på bane under 18 minutter. Tilsvarende tall var i fjor 44, mens det i 2014 var 19.
Når tilliten blir borte
RABALDER: Seks norske menn vart tekne ut til EM terrengløp. Per Svela var ikkje ein av dei. Det skapte rabalder.
Noreg har usedvanleg mange menn som spring fort for tida. Kampen om plassane på både landslag og til representasjonsoppgåver er hard. Friidrettsforbundet har ei vanskeleg oppgåve når lag skal takast ut, og litt for ofte blir det misnøye i etterkant.
Til EM i Roma i sommar var det mange som meinte at Awet Kibrab var betre kvalifisert til å springe 5000 meteren enn Henrik Ingebrigtsen som vart teken ut. I etterkant fekk kritikarane vatn på mølla da det viste seg at Henrik Ingebrigtsen hadde hatt krystallsjuka både i lengre tid før og under EM-løpet. Som følgeleg ikkje vart alt for bra.
Til OL var det Jacob Boutera som vart nekta start på 3000 m hinder sjølv om han var invitert av arrangøren til å stille. Her var det imidlertid den norske olympiske komiteen som først og fremst hadde skulda for miseren.
Til EM terrengløp fekk Jacob Boutera plass. Det same fekk Jakob Ingebrigtsen og Narve Gilje Nordås som er så gode at plassane deira var ganske udiskutable. Nordås sprang likevel ein 10 km på 27.31 like før EM-uttaket for å vera på den sikre sida.
Dei tre siste plassane gjekk til Magnus Tuv Myhre som sprang inn til ein overraskande sølvmedalje i EM terrengløp i fjor, Kasper Fosser som vart nummer fire i NM terrengløp og tok sølv i nordisk meisterskap i terrengløp no i haust, samt Filip Ingebrigtsen som vart norsk meister på 5 km gateløp med 13.48 i Norgesløpet på Jessheim.
Den som vart ståande att på perrongen da EM-toget gjekk, var Per Svela. Han meinte seg kvalifisert etter å ha vorti nest beste nordmann i Hyttepanmila og etter det sprungi ein 10 km på 28.15 i Lille i Frankrike. Der passerte Per Svela 5 km berre sekundet seinare enn 5 km-tida til Filip Ingebrigtsen i NM. Per sprang òg 5000 m på 13.18,61 på bane i sommar medan Filip si beste banetid i år er på 13.32,03.
Ingen av desse to har sprungi noko terrengløp i haust, men Friidrettsforbundet har i uttakskriteria opna opp for at ikkje-terrengløp òg kan telje i uttaket, og assisterende sportssjef i Friidrettsforbundet, Håvard Tjørhom, uttalte at uttaket hadde skjedd etter «en helhetsvurdering».
Og det var det at heilskapsvurderinga vippa uttaket i favør Filip Ingebrigtsen, som fekk Narve Gilje Nordås til å trekkje seg frå EM – i solidaritet med treningskamerat Per Svela.
I sosiale media har diskusjonen gått livleg – frå dei som støttar uttaket til dei som meiner leiinga har mangla godt gangsyn og at Narve sin reaksjon var heilt på sin plass.
Eg er ikkje i posisjon til å seie kven som har rett, men når det gong på gong blir bråk i etterkant av uttak, tyder det på at enten er uttakskriteria for dårlege, eller så har kriteria ikkje vorti følgd godt nok.
Det er synd, både fordi resultatet vart at Noreg endte opp med eit klart dårlegare EM-lag enn kva vi kunne ha hatt, men òg fordi utøvarane bør ha tillit til at uttaka er så rettferdige som mogleg.
Om tilliten til dei som tek ut lag blir borte, kan det fort gå ut over både samhaldet i laget og motivasjonen til dei som prøver å kvalifisere seg.
Kommentar
Runar Gilberg
Verdensrekord på Sergei Bubka-vis
SEKUND FOR SEKUND: Det er lettere å sette verdensrekorder med liten margin i stavhopp enn i lengde – eller på halvmaraton.
Sergei Bubka satte 14 stavrekorder, og de 9 siste forbedra han med minst mulig margin – 1 cm. Armand Dublantis har senere forbedra verdensrekorden 9 ganger, og rekorden er til sammen blitt 9 cm høyere. Mellom de to virkelig store stavhopperne tok Ranaud Lavellenie seg den frihet å forbedre rekorden én gang – med hele 2 cm.
Men økonomisk bonus for hver rekord som settes var neppe motivet da Yomif Kejelcha forbedra verdensrekorden på halvmaraton med 1 sekund – til 57.30 – i Valencia 27. oktober.
Også den tidligere rekord-eieren, Jacob Kiplimo, hadde flytta rekorden med 1 sekund da han løp på 57.31 i 2021. Før det tilhørte rekorden Kibiwott Kandie som løp på 57.32 i 2020.
Antakelig løp både etiopiske Kejelcha, ungandiske Kiplimo og kenyanske Kandie det de kunne, og likevel ble rekordmarginen den minst mulige for de to siste. Kandie flytta derimot rekorden med hele 29 sekunder da han løp på 57.32 i Valencia 2020. Også den rekorden han slo, var satt av en løper med etternavn på K, Geoffrey Kamworor, som løp på 58.01 i København i 2019.
Sitatet
«Grand Slam Track er «track» (baneløp); det er det vi skal gjøre. Jeg vil berge det jeg tror jeg kan berge. Jeg tror jeg kan berge «track», men jeg tror ikke at jeg kan berge «field» (hopp og kast).»
Michael Johnsen
Legende: Michael Johnsen er en amerikansk sprintlegende med fire OL-gull og ni VM-gull fordelt på 400 m, 200 m og 4 x 400 m stafett. Han satte også verdensrekorder på både 400 og 200 m. I 2025 starter han en ny baneløpsserie med store pengepremier, kalt Grand Slam Track. I tillegg til sprint, langsprint og hekkeløp vil mellomdistanse (800 og 1500 m) og langdistanse (3000 og 5000 m) stå på programmet. (Foto: Wikipedia)
Kjendis med Kondis
TV-reporter for NRK: Morten Stenberg
Journalisten Morten Stenberg ser nå frem til skisesongen og Ski-VM i Trondheim der han vil bli å finne som utegående live-reporter.
– Hva slags trening liker du best?
– Jeg løper orientering og spiller golf om sommeren og går på ski om vinteren. Som ungdom drev jeg med alt mulig av idretter. Mest orientering, skiorientering og langrenn, og jeg har faktisk en gullmedalje for senior fra NM i skiorientering på Gålå 1993! Orientering gir allsidig trening som er stimulerende både fysisk og mentalt. Det samme vil jeg si om golf som er underkjent som kondisjonsidrett. Går man i 5 timer på en golfbane med en bag på 15 kilo, gir det definitivt god mosjon og helsegevinst.
Om vinteren går jeg på ski. Jeg bor 15 km fra Gåsbu skistadion der snøen kommer tidlig og det er preparerte skiløyper. Hytte har jeg på Furutangen ved Nordre Osen, midt mellom Trysil og Rena, og rikelig med tilgang på skiløyper også der. Ellers er jeg så heldig at jeg kan ta skiene med meg på jobb og bruke de mulighetene som gis til å gå i skielitens løyper.
– Hvor ofte trener du vanligvis?
– Det kan bli litt uregelmessig, men som et overslag kan jeg vel si tre ganger per uke.
– Deltar du i konkurranser?
– Av og til og for moro skyld. Jeg er medlem i Vang o-lag og deltar i lokale orienteringsløp. Jeg er også medlem i Atlungstad Golfklubb og deltar i lokale turneringer. Tidligere har jeg syklet Styrkeprøven Trondheim-Oslo og løpt et par maraton tidlig på 90-tallet med en bestetid på 2.49. I Birkebeinerrennet har jeg 12 starter og 12 merker og 7 i sykkelrittet.
– Hører du på musikk eller annet når du trener?
– En sjelden gang på skitur når det er et renn eller annet som jeg bør få med meg, hører jeg på NRK Sport.
– Hender det at du har trøbbel med den beryktede dørstokkmila? – Jeg har store problemer med dørstokkmila, og kan være på eller av trening uker i strekk. Blir det avbrekk på grunn av skade f.eks. er det tungt å komme i gang igjen. Kontinuitet er viktig.
– Hva betyr treningen i din hverdag?
– Trening er en undervurdert medisin! For et tiår siden fikk jeg konstatert diabetes 2. Legen ga meg fire alternativer; det var to forskjellige typer medisin, trening eller kosthold. Jeg valgte med hell de to siste. Treningens betydning for god fysisk og psykisk helse er uvurderlig.
Else Husa