En norsk juniorverdensmester

HISTORISK: Andreas Fjeld Halvorsen klarte det ingen norsk mellom- eller langdistanseløper har klart før – å ta gull i U20-VM i friidrett.

Det gjorde Andreas på 3000 meteren under VM i Lima i Peru i slutten av august. Faktisk var 19-åringen første ikke-afrikanske herreløper som siden junior-VMs begynnelse i 1986, har tatt gull på 3000 m, 5000 m eller 10 000 m.

Andreas Fjeld Halvorsen avgjorde løpet på de siste 200 meterne og vant på 8.20,56. Det er et godt stykke bak persen hans på 7.47,04, men mesterskapsløp er gjerne mer taktiske, og det å kunne avgjøre slike løp med en sterk avslutning kan bli en verdifull ferdighet å ha med seg også i framtida.

Kenyanske Denis Kipkoech ble nummer to, 23 hundredeler bak nordmannen, mens britiske Edward Bird ble nummer tre ytterligere to tideler bak. Svenske Karl Ottfalk løp inn til en fin femteplass med 8.23,14.

Gullet inspirerer Andreas Fjeld Halvorsen til videre satsing. I et intervju med TV2 nylig fortalte han at han kommende sesong vil være løper på heltid. Lista legges høyt:

– Målet er å bli best og være med og kjempe om de store internasjonale medaljene på seniornivå.

---

Tok ti års pause – vant Oslo Maraton

COMEBACK: Vinteren 2014 løp Håkon Brox Tokyo Marathon på 2.18.52 og kvalifisert seg til EM i Zürich et halvår seinere. Der løp han inn i til 33. plass med 2.21.47.

I intervjuet med Kondis etter EM-løpet fortalte han at han skulle ta en lang pause, men at det antakelig ville bli noen lokale løp ut på høsten.

At pausen fra maratonløp – og andre større løp – skulle vare i hele ti år, lå imidlertid ikke i korta. Heller ikke at comebacket skulle være så skikkelig som det ble, når det først skjedde.

For da han stod på startstreken i Oslo Maraton som 38-åring nå i høst, var han nesten like godt trent som i glansdagene.

– Jeg begynte å trene intervaller sist vinter, og da det viste seg å gi jevn framgang, inspirerte det. Nå før Oslo Maraton har jeg hatt tre måneder med mer spesifikk oppbygging til maratonløpet. Talentet mitt for maraton er at jeg tåler å trene, så da må jeg legge inn kilometerne, fortalte Brox og la til at han hadde vært oppe i 200 km i uka på det meste.

Vinnertida hans i Oslo ble 2.25.28 i ei på langt nær flat løype.

Så gjenstår det å se om det blir ti år til neste gang han løper maraton.

– Det er artig å konkurrere og moro å vinne, men med jobb og familie så er det mange hensyn å ta, sa mannen som i den ti år lange konkurransepausen fra løping har holdt seg i form med blant annet skikjøring og sykling.

---

---

Stavhopp økte livslengden mest

BONUSÅR: Det er ingen hemmelighet at idrettsfolk i snitt lever lenger enn de som i liten grad driver fysisk aktivitet. Nå viser en studie gjort av European Research Institute for the Biology of Ageing at den idretten som kommer aller best ut, er stavhopp, tett fulgt av turn.

Mer enn 95 000 toppidrettsutøvere fra 183 land og 44 ulike idretter var med i undersøkelsen. 95,5 prosent av utøverne var menn, og målet var å finne ut hvilke idretter som økte livslengden mest.

Både utholdenhetsidretter og idretter med krav til styrke og koordinasjon kom godt ut. Stavhoppere og turnere levde i snitt 8,4 og 8,2 år lenger enn normalbefolkningen. Også racketidretter som tennis og badminton kom høyt opp på lista med 5,7 ekstra leveår. Kondisjonsidretter som roing og løping var i det øvre sjiktet med 4,6 og 4,4 bonusår.

Det var også en del idretter som hadde negativ innvirkning på antall leveår. Dårligst ut kom sumobryting med hele 9,8 tapte leveår, noe som kan ha med overvekt å gjøre. Mer overraskende var det for forskerne at volleyballspillere havna nest nederst med 5,4 år i minus.

Overraskende var det også at kvinner i snitt kom mye dårligere ut enn menn. Forskerne tror det kan ha noe med at kvinner i snitt lever lenger enn menn og at de slik sett har mindre å hente ved å drive idrett.

Uansett er en slik enkeltstudie ikke nok til å kunne konkludere med sikkerhet, og det høres ikke umiddelbart logisk ut at stavhopp forlenger livet mens volleyball forkorter det. Men det er likevel mye som tyder på at aktiviteter som setter krav til både utholdenhet, styrke og koordinasjon, kan gi år til livet og forhåpentligvis også liv til åra.

---

Nesepusting under NIH-lupen

TEST: Mange har i den seinere tid slått et slag for nesepusting både under trening og ellers. Noen går så langt at de teiper igjen munnen enten de skal sove eller springe.

En forskergruppe ved Norges idrettshøgskole (NIH) gjorde en undersøkelse der forsøkspersoner på godt mosjonistnivå løp både med lukka og åpen munn.

Hovedkonklusjonen deres var at det ikke var særlig forskjell på de to pustemåtene i rolig og moderat fart. Men når forsøkspersonene ble bedt om å løpe i VO2-maks-hastighet så lenge de klarte, så holdt de ut ett minutt lenger når de fikk puste gjennom munnen.

Dersom de som løp med bare nesepusting fikk lov til å bruke munnen når de var helt utslitt, så klarte de i snitt å løpe et halvminutt ekstra i samme fart.

---

Norsk halvmaraton- og 10 km-rekord i København

REKORDREGLER: København Halvmaraton har bare én distanse på programmet, men det ble likevel satt norsk rekord på to ulike distanser.

Karoline Bjerkeli Grøvdal forbedra sin egen halvmaratonrekord med 39 sekunder, til 1.06.55.

Så vil de med godt minne spørre om ikke Ingrid Kristiansen løp på 1.06.40 under NM i Sandnes i 1987? Jo, hun gjorde det, men løypa var ikke kontrollmålt etter IAAFs regler,
og tida ble følgelig heller ikke godkjent av IAAF. Den står imidlertid oppført på Det norske Friidrettsforbundets rekordliste, dog med en asterisk som forteller at løypa ikke var godkjent av IAAF.

Konklusjonen får uansett være at Karoline løp fortere enn noen annen norsk kvinne har gjort i ei godkjent løype, og hun gjorde det med disse fire jevne 5 kilometerne:

15.52 – 15.57 – 16.00 – 15.44 + 3.23 (3.05-fart) på siste 1,1 km.

Jakob Ingebrigtsen fikk på sin side en strabasiøs halvmaratondebut, i stor grad forårsaka at han hang med teten i 10 km. Oppsida var at han satte norsk rekord med milpassering på 27.27 – før han stoppa og vekselvis løp og gikk til mål på 1.03.13.

Siden Jakob fullførte halvmaratonløpet, og siden 10 km-passeringen lå mindre enn 5 km i luftlinje fra startpunktet og mindre enn 10 m lavere, kan 10 km-tida godkjennes som norsk rekord. Den gamle hadde Zerei Kbrom Mezngi som løp på 27.39 fra Valencia i 2021.

---

---

---

Fysisk aktivitet og høyt blodtrykk

FOREBYGGING: Undersøkelser viser at de som er fysisk aktive i snitt har lavere blodtrykk enn inaktive.

– Blodtrykket stiger når du trener, og synker til utgangspunktet når du er ferdig med å trene. Gjør du dette regelmessig, vil det forbli lavt, sier Sigmund Anderssen som er professor ved Institutt for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole til Norsk Helseinformatikk.

Han understreker at også de som har veldig høyt blodtrykk, kan være aktive.

– Dersom du ikke har andre tilleggssykdommer, er det ikke så mange forbehold som er nødvendig å ta. Men dersom du har høy risiko for hjerteinfarkt, for eksempel, bør du få konkrete råd av legen, sier Anderssen.

Befinner en seg i motsatt ende av skalaen og sliter med lavt blodtrykk, må en være ekstra påpasselig med å få i seg nok væske og salter dersom en trener i varme.

Professorens anbefalte trening for folk med høyt blodtrykk er moderat kondisjonstrening i 40-60 minutter tre ganger i uka. Hardere aktivitet kan også være fint, men helst ikke med maksimal innsats. Likedan er det fint å spe på med gåing.

– Men treningen må gjøres regelmessig. Om alle var regelmessig fysisk aktive, ville debuten av mange sykdommer utsettes, eller kanskje til og med forebygges, avslutter Sigmund Anderssen som sjøl lever som han lærer.

---

Sitatet

«Jeg går for maraton, det er skummelt og litt gøy. Det har alltid vært en ting jeg har hatt lyst til å gjøre.»

Karoline Bjerkeli Grøvdal

---

Kjendis med Kondis

Supermosjonist med penn: Henrik H. Langeland

Henrik H. Langeland er forfatteren som tilbakelegger kilometer på kilometer syklende, løpende eller på langrennsski, gjerne innover i Nordmarka, enten alene eller sammen med karakterene i romanene sine. 

Du kan også finne han padlende langs kysten når han ikke sitter bak PC-en og formulerer historier. 

Var det som barn han la grunnlaget? Det var nok det. Ivrig som han var på fotballbanen og i langrennsløypa. Men det var ikke det eneste som interesserte han. 

– Jeg drev også med orientering og løping, og var med i Sentrumsløpet et par år før jeg var gammel nok, sier Henrik. 

Tida til unge Langeland ble faktisk så bra at det tok ham nesten 25 år å slå den. 

I dag kan han se tilbake på mange flotte opplevelser og gode tider i både Holmenkollmarsjen, Vasaloppet, Berlin Marathon og Mar-cialonga. Prestasjonene førte han opp på supermosjonistlaget til Team United Bakeries, og langs asfalten har han drevet det fram til 2.56 på maraton etter at han ble veteran. 

– Jeg trente mye i barndommen. På videregående og i studietida ble det mye mindre. Deretter fikk jeg familie og andre interesser, men etter tre barn begynte jeg igjen å bli mer seriøs med treningen min. Jeg kom raskt i bedre form. Det var som om kroppen husket hvordan den var som godt trent, sier Henrik.

Interessen for trening har også preget forfatterskapet hans hvor flere av karakterene er opptatt av å holde seg i form.

– Christian von der Hall, hovedpersonen i Wonderboy, Fyrsten og Showtime, har faktisk vunnet Birkebeinertrippelen, ler han.

Henrik tror ikke han blir en bedre forfatter av å trene.

– Nei, treningen gjør meg ikke bedre til å skrive, men fysisk bevegelse er mentalt bra. Trener jeg mye, har jeg det rett og slett bedre med meg selv. 

Marianne Røhme