Et løp og en løper av en annen verden
SJOKKLØPET: Sjøl om de optimistiske mente at Jakob Ingebrigtsen på en god dag kunne slå Daniel Komens verdensrekord på 3000 m, kom det som et sjokk at han gjorde det med over 3 sekunder.
Daniel Komens 7.20,67-løp, satt en septem-berdag i Rieti i Italia i 1996, har stått nokså utilnærmelig i 28 år. Legender har prøvd å slå rekorden som har vært regna som en av de beste på mellom- og langdistanse. Men ingen har lyktes.
Så kommer det en 23-åring fra Sandnes og pulveriserer den. Når det løpes i 25 km/timen, blir 3,12 sekunder veldig mye. I TV-sendinga fra løpet fikk vi illustrert det ved å se hvor mange meter bak Berihu Aregawi var. Han ble nummer to i rekordløpet til Jakob, og sjøl om han ble knust, så satte han etiopisk rekord med 7.21,28.
Ifølge World Athletics’ tabeller er Kelvin Kiptums maratonrekord på 2.00.35 den eneste herrerekorden fra 800 m og oppover som er bedre enn Jakob Ingebrigtsens 7.17,55 på 3000 m.
Sjøl la Jakob ut følgende oppdatering på Instagram etter rekordløpet: «Three down, seven to go!» Det er et hint om at han har til hensikt å ta alle verdensrekordene fra og med 1500 m til og med maraton.
Det er så ambisiøst at det ikke skal være mulig å få det til. Men er det noen som evner å gjøre det umulige, så er det Jakob Ingebrigtsen. Det var 3000 meteren hans i Chorzow i Polen 25. august et bevis på.
Den neglisjerte vidundermedisinen
HELSEGEVINSTENE: Det er ikke så ofte at en artikkel publisert i Tidsskrift for den norske legeforening går viralt.
Det skjedde imidlertid med Øyvind Kjerpesets kronikk «Den neglisjerte vidundermedisinen». Og medisinen han skriver om, er rett og slett fysisk aktivitet, også benevnt som trening, trim, idrett, mosjon, kroppsarbeid, bevegelse.
Postulatet hans er at «ingen medisiner kan konkurrere med helsegevinstene ved fysisk aktivitet», og han utdyper det slik:
«Fysisk aktivitet er en av hjørnesteinene i både forebygging og behandling av så godt som alle de største sykdomsgruppene, blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, diabetes type 2, psykisk lidelse, leversykdom, demens, osteoporose, skrøpelighet med fall-skader og andre relaterte plager, og ikke minst muskel- og skjelettsykdommer. I tillegg har fysisk aktivitet en helt fenomenal bivirkningsprofil og gir blant annet økt livskvalitet, humør, overskudd, søvnkvalitet og mulighet for mestringsfølelse og sosialt samvær.»
Øyvind Kjerpeset lever som han lærer, og han er i tillegg til å være lege en av Norges beste sprintere. Han har ti NM-gull fordelt på kortsprint og 400 m hekk – med en kongepokal på toppen.
På legestudiet slo det han hvor lite fokus det var på å forebygge sykdom:
«Fokuset blant medisinere virker å rettes nesten fullstendig mot medisinering, sykdom og reparasjon istedenfor å jobbe med de grunnleggende problemstillingene», skriver 32-åringen i kronikken.
Line Caliskaners store seier i Badwater
LANGT OG VARMT: Line Caliskaner sørga for en norsk ultrabragd da hun vant Badwater Ultramarathon i slutten av juli. Hun vant kvinneklassen med en halvtime og hadde bare en mann foran seg.
Det 217 km lange løpet starter i Death Valley 85 meter under havnivå og har mål på Mt. Whitney 2530 moh. Akkumulert stigning er på 4450 høydemeter, men det er likevel lengden i kombinasjon med varmen i låglandet som blir regna som den største utfordringen.
Og nettopp evnen til å takle varme var Line Caliskaners trumfkort. Hun hadde på forhånd trent i Dubai og tilbrakt en god del tid i badstue. På de ni dagene i Dubai løp hun over 350 km.
– I forkant av løpet var jeg ikke bekymret for verken distansen eller varmen, men litt spent på høydemeterne ettersom jeg ikke løper så mye bakker. Underveis så følte jeg aldri at varmen var noe problem, fortalte Caliskaner til Kondis etter løpet. Vanligvis ligger 52-åringen på pluss/minus 180 løpskilometer i uka, og ifølge hennes trener, Sondre Amdahl, er nettopp treningsgleden hennes største talent.
– Line er 90 prosent trening og 10 prosent talent. Talentet er at hun liker å trene. Hun liker å løpe. Og hun liker å matche seg mot de aller beste, fortalte Sondre etter Lines seier.
172 cm er gjennomsnittslengden på mannlige medaljevinnere på maraton i OL fra 1896 til 2016. Til sammenligning har 1500 m-løperne vært 179 cm i snitt.
Mensen – ingen effekt på gruppenivå
SYKLUSEN: En ny studie ved Universitetet i Tromsø konkluderer med at det ikke er noe tidspunkt i menstruasjonssyklusen der alle kvinner har større sjanse for å prestere bedre eller dårligere.
Det har vært en del forskning som har indikert at det for kvinner kan være nyttig å legge opp treningen etter menstruasjonssyklusen. Nå har forskere ved Universitetet i Tromsø (UiT) sett nærmere på sammenhengen mellom hvor en er i syklusen, og den fysiske og mentale evnen til å prestere i idrett.
Den korte konklusjonen er at hvilken fase i menstruasjonssyklusen en befinner seg i, ikke påvirker idrettsprestasjonen på generell basis.
– Det betyr at det ikke er noe tidspunkt i menstruasjonssyklusen der alle kvinner har bedre eller dårligere fysisk prestasjon, uttaler Madison Taylor ved UiT.
Kvinner med naturlig menstruasjon gjennomførte ulike fysiske tester i tre ulike faser av menstruasjonssyklusen. Testene ble gjort løpende eller med skigåing på tredemølle, og forskerne målte blant annet oksygenopptak, laktat i blodet og tid til utmattelse.
– Ingen av faktorene vi målte ble påvirket av menstruasjonssyklusfasen når vi studerer det på gruppenivå, forteller Taylor.
Hun understreker at som kvinne kan du ha sykliske effekter, men alle kvinner følger ikke samme mønster.
– Noen kvinner presterte dårligere rundt menstruasjonsblødningen, mens andre presterte bedre – og mange ser ut til å ikke ha noen effekt. Den eneste måten å trene meningsfullt på i henhold til menstruasjonssyklusen, er å loggføre din egen syklus og forstå hvordan den påvirker deg som individ, sier Taylor.
163 cm er gjennomsnittslengden på kvinnelige medaljevinnere på maraton i OL fra 1896 til 2016. Til sammenligning har 800 m-løperne vært 168 cm i snitt.
Medaljejakt for voksne i Göteborg
VETERAN-VM: VM-medaljer henger høyt også når det handler om veteranfriidrett. Siden årets mesterskap gikk i nabolandet, var den norske deltakelsen bedre enn den bruker å være.
Hele 180 fra Norge var påmeldt, og etter to travle august-uker kunne de reise heim med til sammen 14 gull-, 19 sølv- og 27 bronsemedaljer.
Tre av gulla kom på mellom- og langdistanseløp. Synøve Brox tok gull i klasse 65-69 år på både 5000 m og 10 km gateløp etter å ha løpt på 20.17,66 og 41.49.
Christina Toogood vant 35-39-årsklassen på 2000 m hinder på 6.55,26. I tillegg tok hun sølv på 1500 m og bronse på 5000 m.
– Det var et veldig kjekt mesterskap å delta på. Artig å være yngst igjen på stevne, og så var det så god stemning blant deltakerne. Mye idrettsglede og veldig mange hyggelige folk! Kan anbefales til andre veteraner, rapporterte Christina til Kondis.
Til neste år arrangeres det ikke veteran-VM, men kanskje kan veteran-EM som går på Madeira i oktober, være et godt alternativ.
Audmjuk på andres vegne
UTVATNING: Om du er leiar for eit lag og vil bytte ut ein utøvar du meiner er for dårleg, så er det litt rart om du set inn ein som er svakare.
Det var det norske, svenske og britiske idrettsleiarar bidrog til da dei før Paris-OL nekta ein eller fleire av sine eigne utøvarar å vera med – sjølv om dei hadde klart kravet og fått invitasjon av arrangøren. I staden gjekk plassane til dårlegare kvalifiserte utøvarar frå andre land.
Med andre ord medverka Tore Øverbø og hans svenske og britiske kollegaer til at friidretten i OL fekk eit lægre nivå enn den kunne ha hatt. Arrangøren måtte gå lenger ned på rankinglista for å fylle opp felta.
Å vera audmjuk kan vera ein fin eigeskap om ein er det på eigne vegne. Men er ein det på vegne av andre, er det ikkje audmjukt, men arrogant: «Eg ser du er invitert til OL, men eg synest ikkje du er god nok, så du må nok halde deg heime», er formyndarmentalitet av verste sort.
Hadde det same skjedd i fotball, ville verken media eller folk flest godteki det – at eit kvalifisert lag ikkje fekk lov til å delta. Dersom det norske herrelandslaget ein sjeldan gong skulle komma seg til VM eller EM, så møter dei opp sjølv om kvalifiseringa måtte ha skjedd via play-off eller Nations League. Det ville ikkje hatt noko å seie om laget realistisk sett var verken medalje- eller kvartfinalekandidat. Jubelen ville stått i taket – hurra, eit norsk lag var godt nok til VM!
Truleg ville heller ikkje FIFA eller UEFA godteki at eit kvalifisert lag ikkje stilte i sjølve meisterskapen. Det ville nok vanka sanksjonar. Godt mogleg ville det aktuelle landet vorti nekta å stille i neste kvalifisering.
Og kan ende er det det World Athletics eller IOC burde ha gjort i sommar – sanksjonert dei landa som ikkje let kvalifiserte utøvarar få vera med. Eit lite brev til dei nasjonale olympiske komiteane der det vart forklart at dersom dei ikkje tok med alle kvalifiserte utøvarar, så ville ingen utøvarar frå landet få vera med, hadde ganske sikkert gjort jobben.
For verre enn å miste gleda over å halde nokon heime, ville det nok for dei respektive OL-sjefane vori ikkje å få sole seg i glansen av Hodgkinson, Duplantis og Ingebrigtsen.
Om ikkje årvisst så har norsk og internasjonal uttakspolitikk til EM, VM og OL vori eit tema eg dessverre har måtta skrivi om mange gonger sia eg byrja i Kondis i 1995.
Eg vonar dette blir siste gongen. At det endeleg går opp for idrettsleiarane at dei er til for utøvarane og idrettsgleda. At dei ikkje har nokon rett til å drepa olympiske draumar og samstundes bidra til å forringe kvaliteten på felta. At det er meir enn medaljar som tel. At det har ein verdi å vera med.
Kommentar
Runar Gilberg
Jakob Ingebrigtsens tredje strake globale 5000 m-gull
RESEPTEN: Tre år på rad – i to VM og ett OL – har Jakob Ingebrigtsen vunnet gull på 5000 m. Det har skjedd til tross for – eller på grunn av – at han har stilt til start med tre 1500 m-løp i beina.
På ingen av de tre 5000 m-løpene har Jakob Ingebrigtsen brukt 1500 m-taktikken sin, som stort sett har vært å prøve å løpe konkurrentene i senk fra front. På 5000 m har han ligget avventende bak til han eller noen andre gradvis har skrudd opp farten mot slutten.
5000 m-løpene har vært svært like, både når det gjelder sluttid og fartsøkning på de siste rundene (se tabellen).
Den beste av de tre 5000 meterne til Jakob rent tidsmessig er VM-løpet i Budapest i fjor da han ifølge seg sjøl sprang med sykdom i kroppen. Han hadde da den beste sluttida, raskeste siste 400 m og raskeste siste 200 m.
I OL-løpet hadde han en marginalt raskere siste 1000 meter, mens den siste hele og halve runden gikk litt seinere enn i fjor. Avslutningen var likevel sterkere enn i VM-løpet i Eugene i 2022.
Forklaringen er gjerne den at Jakob i fjor måtte løpe så fort. Han var hardt pressa omtrent til målstreken av siden dopingtatte Mohamed Katir.
Mens seiersmarginen i Budapest var på bare 14 hundredeler, var den i Paris på hele 1,38 sekunder, noe som er den største på 5000 m for menn siden Kenenisa Bekele vant OL-løpet i 2008. Godt mulig kunne Jakob avslutta enda raskere i år om han hadde blitt utfordra hardere.
Uansett ser det ut som Jakob har funnet et ganske så sikkert opplegg for å slå resten av verdens beste 5000 m-løpere på: En siste 1000 m ned mot 2.20 inkludert en sisterunde på rundt 53 blank.
Sitatet
«Fortsett å ha det gøy – det har funka bra til nå. Det som gjøre dette mulig, er at jeg har det så gøy på trening.»
Markus Roth
– på spørsmål om framtida etter å ha vunnet OL-gull i tikamp
Idrettsglede: Markus Rooth utstrålte glede både underveis i tikampen og da sammenlagtseieren endelig var sikra. I intervjua etterpå fokuserte han på hvor viktig det var å ha det gøy også på trening. (Foto: European Athletics)
Kjendis med Kondis
Politiker Simen Velle
Simen Velle er Leder for Fremskrittspartiets Ungdom og aktuell kandidat til en andreplass på Oslo Frps stortingsliste neste år.
– Hva slags trening liker du best?
– Jeg trener kondisjon gjennom løping, roing og spinning på treningssenter og går mye på ski om vinteren. Jeg er glad i å trene, og det er helt nødvendig for meg. Det får ut guff og stress fra kroppen og gir meg energi. Som barn trente jeg konkurransekarate, en idrettsgren der det kreves store mengder trening for å bli god. Jeg sluttet da jeg var 15 år og innså at jeg nok ikke kom til å bli verdensmester. Jeg hadde oppnådd brunt belte, men skulle begynne på videregående skole og måtte gjøre et valg om hva jeg ville bruke tiden på.
– Hvor ofte trener du vanligvis?
– Gjerne fem treningsøkter i uka, men det er ikke alltid det blir tid til det. Det kommer an på hvor mye kaos det er i poltikken.
– Trener du alene eller sammen med andre?
– Jeg trener av og til sammen med en kompis fordi det er hyggelig, men vanligvis trener jeg alene. Treningen er i bunn og grunn mitt fristed der jeg kan koble av.
– Deltar du i konkurranser?
– Realityprogrammet «Vokteren: Fjellet gir – fjellet tar» er nettopp spilt inn og kommer på TV2 til høsten. Målet er å bestige Stetind i Nordland, og her deltar jeg sammen med 13 andre. Treningen for min del forut for opptakene var stort sett den samme som ellers. Det nye var å gå inn et par fjellsko, og jeg så sikkert rar ut der jeg gikk rundt i shorts og Mammutstøvler i Frognerparken. Jeg var ellers ikke redd for manglende treningsgrunnlag, men for at høydeskrekken skulle slå til – og det gjorde den …
– Hører du på musikk eller annet når du trener?
– Ja, jeg hører ofte på musikk (gjerne clubhouse) eller podkast når jeg er på treningssenteret, alt etter humør og stemning.
– Hender det at du har trøbbel med den beryktede dørstokkmila? Hva gjør du i så fall for å komme over den?
– Jeg gjennomfører som regel det jeg bestemmer meg for, og for meg utgjør trening forskjellen på en god og en dårlig dag. Tidsnød kan være en hindring, men jeg er fleksibel og kan legge inn treningen når som helst på dagen.
– Hva betyr treningen i din hverdag?
– For meg er trening en konkret oppgave. Som politiker jobber jeg mye med det som er abstrakt; å tenke ut ideer og forslag og sortere innspill og hendelser i en verden der det skjer mye på en gang. Å gjøre noe praktisk og konkret blir en motvekt. Jeg liker for eksempel å beise hytteveggen, også det en konkret oppgave som på linje med trening gir balanse i hverdagen.
Else Husa