Emil Zátopek og Beatrice Chebet har noe felles
SAMME TID: Da Beatrice Chebet løp inn til verdensrekord på 10 000 m under Prefontaine Classic i Eugene 25. mai, var hun første kvinne som løp de 25 rundene under 29 minutter.
Det skjedde 70 år etter at Emil Zátopek var første mann under 29 minutter på 10 000 m. Zátopek klarte bragden i et stevne i Brussel 1. juni 1954. Og likheten var ikke bare at de begge brøt 29-minuttersgrensa for første gang, men de gjorde det også på så å si samme tid. Mens tsjekkiske Zátopek løp på 28.54,2, kom kenyanske Chebet i mål på 28.54,14.
Så kan en diskutere hva som var størst prestasjon – for en mann å løpe 10 000 m på 28-tallet i 1954 eller for ei kvinne å gjøre det samme i 2024. Det som i hvert fall er sikkert, er at mye har skjedd med både treningskunnskap, utstyr, fartsholding og muligheter til å satse for fullt.
Og utviklingen har helt klart vært størst på kvinnesida. Da Zátopek satte sin verdensrekord, hadde ikke kvinnene mulighet til å konkurrere på så lange distanser. Første registrerte verdensrekord på 10 000 m kom i 1981 da russiske Yelena Sipatova løp på 32.17,20, men østtyske Gertrud Schmidt løp distansen på 39.25,0 allerede i 1966.
Ingrid Kristiansen satte verdensrekord på 10 000 m både i 1985 og i 1986, og den siste på 30.13,74 stod i over sju år. Letesenbet Gidey fra Etiopia som løp på 29.01,03 i 2021, hadde verdensrekorden før Beatrice Chebet nå brøt 29-minuttersgrensa.
Herrerekorden er blitt forbedra 23 ganger og med nesten 3 minutter siden Zátopeks rekordløp. Joshua Cheptegei har nå verdensrekorden med 26.11,00, satt i 2020.
Da Gunnar Gaulen fekk gullskoen tilbake
LUKKELEG SLUTT: I 1997 vart Gunnar Gaulen kåra av Kondis som årets norske veteranløpar. Gullskoen fekk han for å ha sprungi 5000 meteren på 16.21,9 i veteran-VM, 56 år gammal. Skoen fekk han overrekt under Knarvikmila året etterpå av ingen ringare enn skikongen Oddvar Brå.
Sjølv om Gunnar har sett ei rad med klasserekordar og teki fleire gullmedaljar i både EM og VM for veteranar, så betydde gullskoen noko ekstra for mannen som no er 83 år.
I mars i år skjedde imidlertid det som ikkje skulle skje. Huset som Gunnar sjølv hadde bygd i Knarvik, brann ned til grunnen, og både gullsko og alt anna av eigedelar gjekk tapt. Med eitt var alle dei handfaste minna frå både løpskarriera og livet elles borte.
Harald Nygård, som sjølv har gull frå veteran-VM, og fleire andre av klubbkameratane til Gunnar i AKS-77 visste kor mykje springinga hadde betydd for mannen som no stod tomhendt tilbake. Nygård tok kontakt med Kondis, og spurte om vi hadde høve til å rekonstruere skoen frå 1997, og det hadde vi.
På ein hyggeleg overraskingsseanse på klubbhuset til AKS-77 den 22. mai fekk Gunnar Gaulen rakt over gullskoen på nytt.
– Eg er heilt overvelda, var førstereaksjonen til Gunnar da skoen igjen var hans. Så la 83-åringen til:
– Det er nesten så eg må vurdere å gjera
comeback. Tusen takk, alle saman!
3723 millioner kroner av Norsk Tippings overskudd ble bevilget av regjeringen til idrettsformål mai i år.
Kenenisa Bekele klar for OL
STAMINA: Kenenisa Bekele vant sitt første OL-gull – på 10 000 m – i 2004. Men før den tid hadde han allerede hatt en god karriere. Han tok sølv på 3000 m i U18-VM helt tilbake i 1999.
Nå – 25 år etter den internasjonale mesterskapsdebuten – er Bekele klar for enda et OL. Han ble tatt ut på det etiopiske maratonlaget etter at han i vår ble nummer to i London Marathon med 2.04.15. Tida var ny verdensrekord for veteraner over 40 år. Persen til Bekele som fylte 42 år i juli, er på 2.01.41, satt i Berlin i 2019.
I Paris vil han møte en annen legende, kenyanske Eliud Kipchoge, som har holdt på nesten like lenge som Bekele. Kipchoge tok bronse på 5000 m i OL i 2004 og har etter det vunnet to OL-gull på maraton.
Nå er Kipchoge blitt 39 år og skal prøve å ta sitt tredje OL-gull på maraton. Kanskje vil en 42-åring fra nabolandet bli hans hardeste utfordrer.
Baskisk magi for Sylvia Nordskar og Kilian Jornet
STOR STAS: Å vinne Zegama-Aizkorri Marathon er en helt spesiell opplevelse. Det er tusenvis av folk langs løypa som går i den baskiske delen av Spania, og en stemning i målområdet som overgår det meste.
Det fikk både Sylvia Nordskar og Kilian Jornet gleden av å oppleve siste søndag i mai. For Kilians del var det ikke noe nytt – dette var faktisk hans ellevte seier, og akkurat det at han kommer tilbake år etter år, forteller en god del om hvor mye dette løpet betyr for han.
– Jeg hadde ikke trodd for 17 år siden at jeg fortsatt ville løpe her og kunne vinne. Dette løpet er noe helt spesielt, og jeg er utrolig takknemlig for all støtten, fortalte Jornet etter å ha vunnet med over 8 minutter.
Også Sylvia Nordskar var suveren og hadde til slutt over 6 minutters margin til kvinne nummer to, Malen Osa Ansa fra Spania.
– Jeg er verdens lykkeligste jente! Da jeg tok ledelsen, visste jeg at jeg måtte fokusere på mitt eget løp og ikke tenke på konkurrentene. Stemningen underveis var fantastisk og hjalp meg virkelig til å pushe hardt helt til mål, sa Nordskar som for halvannet år siden sa opp jobben for å satse for fullt på fjelløping. I vår flytta hun til Chamonix for å få enda bedre treningsforhold, og det ser virkelig ut til å ha gitt resultater.
Fra før har to norske kvinner – Yngvild Kaspersen og Eli Anne Dvergsdal – vunnet Zegama-Aizkorri Marathon.
0 av de 3723 millioner kronene av Norsk Tippings overskudd som regjeringen i mai i år bevilget til idrettsformål, gikk til Kondis – norsk organisasjon for kondisjonsidrett.
Sub 4-milere lever lenger
FLERE ÅR EKSTRA: Det er for lengst opplest og vedtatt at moderat trening er bra for helsa og kan gi ekstra leveår. Mer usikkert har det vært om toppidrett er sunt, men en ny undersøkelse publisert i British Journal of Sports Medicine indikerer at også de som har trent virkelig mye og hardt, får ekstra leveår.
I studien ble levetida eller forventa levetid til de 200 første som løp 1 engelsk mile under 4 minutter undersøkt. I alt var det 1759 løpere som hadde oppnådd ei mile-tid under 4 minutter i 2022, og de 200 som ble undersøkt, hadde klart bragden mellom 1954 og 1974. Bare 30 prosent av disse var døde da undersøkelsen ble gjort.
I snitt levde (eller lå an til å leve) de 200 sub 4-løperne 4,7 år lengre enn det som var deres forventede levealder. Størst gevinst hadde de som løp under 4 minutter på 50-tallet, med 9 ekstra leveår sammenlignet med normalbefolkningen.
Forskerteamets konklusjon var denne: «Løpere med mile-tid under 4 minutter har økt livslengde sammenlignet med befolkningen generelt, og dermed utfordres forestillingen om at ekstrem utholdenhetstrening kan være skadelig med tanke på å leve lenge.»
Forskerne ser imidlertid ikke bort fra at gode gener kan være en medvirkende årsak til den økte levetiden. Blant de 200 undersøkte var det flere som var i slekt med hverandre.
Når vegen blir vrang
HEILT TIL MÅL:Det er gjerne når det ikkje går som ein har planlagt, at ein får sjanse til å vise kva slags stoff ein er laga av. Enten det er maratonløpet i Stockholm som blir overraskande varmt, eller at baneløpet blir øydelagt av at ein sko blir sparka av allereie på første runden.
Sjølv opplevde eg det siste for over 30 år sia. Eg hadde teki toget frå Bø til Oslo for å springe 3000 m på Bislett. Opplada og med von om pers stod eg på startstreken med løpsplanen klar.
Men så skjedde det som eg ikkje hadde tenkt på, og som eg følgeleg ikkje hadde laga meg nok senario for: Eg fekk den eine piggskoen trakka av meg allereie i første sving.
Intuitivt bøygde eg meg ned og prøvde å få på meg skoen så fort eg klarte. Det tok si tid – eg var stiv allereie den gongen – og da eg kika opp og fram, såg eg at dei andre var over 150 m framføre meg. Eg mista motet, resignerte og gjekk til sides.
Det tok ikkje mange minutta før eg vart irritert på meg sjølv: «Du skulle jo ha sprungi vidare og sett om du kunne teki att iallfall ein av dei andre i feltet. Her har du reist i fleire timar og lada opp til løpet, og så gav du deg etter 50 meter.»
For å få litt igjen for oppladinga byrja eg å springe nokre 200 m-intervallar i ytre bane, men det kjentest heilt meiningslaust – eg skulle jo heller ha fullført 3000 meteren.
Narve Gilje Nordås gav seg ikkje da han mista skoen på førsterunden på 1500 meteren under Bislett Games. Han sprang det han kunne og kom i mål som nummer 13 sjølv om han inst inne visste at han kunne ha kjempa i teten om han hadde vori godt skodd.
Eg trur at den gutsen Narve viste på Bislett, vil han få betalt for i framtida. Det er mange gonger på både løpebana og i livet elles at ting ikkje går slik vi har sett for oss. Kan hende er det ting som overraskar oss så mykje og brått at vi ikkje har tid til å tenkje ut nokon plan B. Vi må rett og slett handle på instinkt – på det som bur i oss.
Allereie tre dagar etter Bislett-løpet tok Narve Gilje Nordås sin første Diamond League-siger – på 3000 m i Stockholm. Godt mogleg hadde den kommi uavhengig av det som skjedde på Bislett, men sjølv trur eg at den mentale styrken Narve bygde opp ved å ikkje bryte på Bislett, var ein faktor da han runda feltet og spurta ned ein drøss med toppløparar på Stockholm stadion.
Og meistringsgleda var nok omtrent den same for dei 16 002 løparane som dagen i førevegen hadde sprungi i mål på den same historiske arenaen etter å ha fullført 42,2 veldig varme kilometrar i den svenske hovudstaden.
Lysta til å gi opp hadde nok meldt seg undervegs for mange, ikkje minst når dei kjente at løpet og tida ikkje ville bli som dei hadde vona på.
Men så sprang dei vidare likevel, trass i vanskane – og akkurat som Narve – heilt til mål.
Kommentar
Runar Gilberg
En Bislett-kveld for historiebøkene
FESTAFTEN: Den 3000 m-rekorden Karoline Bjerkeli Grøvdal slo under årets Bislett Games, hadde stått i 45 år. Sjøl om ikke den nye rekorden skulle bli stående like lenge, så forteller det noe om hvor godt Grete Waitz’ 8.31,75-løp fra 1979 var, og om hvilken klasseløper Karoline Bjerkeli Grøvdal er, som nå kunne løpe på 8.27,02.
– Det har vært et mål, og det er viktig å få navnet sitt bak rekordene, fortalte Karoline og sikta til både Ingrid Kristiansens 5000 m-rekord som hun slo for to år siden, og nå Grete Waitz’ 3000 m-rekord.
– De to som har hatt rekordene er legender, og det gjør det ekstra spesielt å klare å løpe fortere. Så er det også gøy å få vist at jeg fremdeles har litt fart i beina og kan løpe så bra på en så kort distanse som 3000 m, fortalte Karoline til Kondis etter løpet.
Spenst i beina fikk også Jakob Ingebrigtsen vist at han har, ikke minst da han sparka fra det han hadde og fløy over mål som 1500 m-vinner foran en overraska Timothy Cheruiyot. 3.29,74 var 2,5 sekunder bak Jakobs pers på distansen, men like fullt årsbeste i verden. Og en seier er en seier – om en så må gjøre et svalestup for å få den.
Sitatet
«Uansett hvor god eller dårlig prestasjon er, så er det opp til meg å velge hvordan jeg ser på den gitte situasjonen. Jeg prøver å finne glede i det positive og lære av det negative og alltid sørge for at mitt neste skritt er det beste skrittet jeg kan ta akkurat nå.»
Axel Vang Christensen
Med- og motgang: Axel Vang Christensen var den danske barnestjernen som løp 5000 m på 14.23,05 allerede som 15-åring. I juli fyller han 20, og det har vært både med- og motgang gjennom disse fem åra. I desember i fjor hadde han en stor opptur da han spurta ned nederlandske Niels Laros og tok gullet i U20-klassen i EM terrengløp. (Foto: Arne Dag Myking)
Kjendis med Kondis
Komiker, skuespiller og serieskaper Espen PA Lervaag
Espen PA Lervaag har en glidende overgang mellom det å være manusforfatter, skuespiller og komiker i ulike humorprogrammer. Han har bidratt i «Torsdag kveld fra Nydalen», «ELSE», «Raske menn» og «Maniac» med flere. For tida er han aktuell i TV2-programmet «Sofa» sammen med kona Caroline.
– Hva slags trening liker du best?
– Som ung satset jeg på fotball og spilte for Mjøndalen til opp i 20-åra da en ankelskade satte punktum for den karrieren. Etter det opphørte all form for fysisk trening i årevis, og jeg lot meg forfalle inntil jeg fikk høre om livsstils-programmet «16 ukers helvete» i fjor. Jeg var topp motivert for å gå ned i vekt og komme i bedre form og foreslo meg selv som kandidat. Opplegget var brutalt, særlig når det gjaldt kostholdet. Det skulle bli slutt på å raske med seg en baconpølse i farta. Treningen startet for min del med å gå 10 km to ganger daglig med en vektvest på 10 kg. Først etter å ha gått ned noe i vekt begynte jeg å løpe.
– Hvor ofte trener du vanligvis?
– I dag trener jeg vanligvis fem-seks ganger i uka. Løper på tredemølle på treningssenter, men har en lengre søndagstur ute. Jeg trener grunnstyrke etter Rodal-metoden.
– Trener du alene eller sammen med andre?
– Jeg trener alene. Ettersom jeg jobber i et kreativt og sosialt miljø, er det godt med noe egentid.
– Deltar du i konkurranser?
– Jeg har meldt meg på Arctic Run i Vesterålen. Om det går bra, vil jeg også løpe UltraBirken.
– Hører du på musikk eller annet når du trener?
– Nei, når jeg trener, ønsker jeg å konsentrere meg fullt ut om øvelsene. For eksempel prøver jeg å forbedre løpeteknikken.
– Hender det at du har trøbbel med den beryktede dørstokkmila? Hva gjør du i så fall for å komme over den?
– Jeg har små unger og til tider lange arbeidsdager og må være fleksibel. Jeg trener derfor tidlig om morgenen.
– Hva betyr treningen i din hverdag?
– Jeg har tatt noen ekstreme grep som har forandret store deler av hverdagen og gitt meg en bedre livskvalitet. Jeg har gått ned 20 kilo og funnet igjen treningsgleden. Jeg har fått mer overskudd og er veldig glad for å være i god form.
Else Husa