Skremmeskudd fra Therese Johaug i NM
UTKLASSING: 10 måneder etter fødselen var det klart for langrenns-comeback for Therese Johaug – i tremila i NM på Lillehammer. Der møtte hun 111 andre skiløpere med de norske landslagsløperne assistert av amerikanske Sophia Laukli i spissen.
Ganske fort ble det klart at 35-åringen fra Dalsbygda var best. Ja, hun var ca. like suveren som det hun brukte å være i glansdagene – til tross for at NRKs ekspertkommentatorer mente hun ikke gikk særlig teknisk godt på ski.
I mål var Therese Johaug nesten 3 minutter foran Sohpia Laukli på andre- og langløpsspesialist og sambygding Magni Smedås på tredjeplass.
Kanskje var de andre norske og Laukli slitne etter en lang konkurransesesong. Kanskje betydde NM-rennet mer for Therese Johaug enn det gjorde for Heidi Weng. Men tidsdifferansen ble uansett en bekreftelse på at nivået på de norske langslagskvinnene ikke har vært av beste merke denne vinteren.
Skremmeskuddet fra Johaug ble sikkert lagt merke til også utenfor Norges grenser. Når Johaug går så fort uten å satse, så kan det bli vanskelig for både Frida Karlsson og Jessie Diggins å henge med henne om hun bestemmer seg for full satsing mot VM i Trondheim til neste år.
Fysisk aktivitet – større effekt enn antatt
DOKUMENTASJON: Det er ingen nyhet at trim er bra for helsa, men ifølge en fersk rapport fra Helsedirektoratet er de positive effektene av fysisk aktivitet større enn tidligere antatt.
Hovedkonklusjonen i rapporten «Vunne leveår og helsetapsjusterte leveår (DALYs) ved fysisk aktivitet» er at endring fra kategorien fysisk inaktiv til delvis aktiv er forbundet med den største forventede levetids- og helsegevinsten. Men også for dem som allerede er delvis aktive eller fysisk aktive, gir det betydelige gevinster å øke aktivitetsnivået.
Forskernes estimater for helsegevinst oppsummeres slik:
- Det vil gi betydelige gevinster på samfunns- og individnivå dersom flere øker sitt fysiske aktivitetsnivå fra fysisk inaktiv til delvis aktiv, fysisk aktiv eller til ekstra aktiv.
- I et livsløpsperspektiv er det mulig å vinne 7,7 friske leveår ved å være aktiv 5-20 minutter daglig med lett eller litt anstrengende aktivitet (delvis aktiv). Ved omtrent 150 minutters ukentlig litt anstrengende fysisk aktivitet (fysisk aktiv) var gevinsten 10,8 friske leveår.
- Gevinstene kan oppnås i alle aldersgrupper. For eksempel kan personer i 60-årene vinne 9,9 friske leveår ved å endre adferd fra fysisk inaktiv til fysisk aktiv.
20 år med Norseman
DOKUMENTASJON: I fjor ble Norseman Xtreme Triathlon arrangert for 20. gang, og nå foreligger boka som dokumenterer arrangementets reise fra 2003 til 2023.
Boka er skrevet av Alf Erik Malm som deltok i Norseman i 2021, og som også er visepresident i Norges Triatlonforbund. I likhet med navnet på arrangementet er boka skrevet på engelsk.
Norseman starta forsiktig med 19 fullførende i 2003. Siden har deltakertallet økt jevnt og trutt til 247 fullførende i 2023.
At ikke deltakelsen har økt enda mer, skyldes i stor grad arrangørens tak på antall deltakere. I fjor høst var det 5009 personer fra 101 land som søkte om å få en av de 250 startplassene til årets Norseman.
Den 270 sider store boka har nesten like mange sider med bilder som med tekst. Alle som har fullført hvert av de 20 åra, blir nevnt med navn. De første åra dreier det seg stort sett om norske navn, mens det etter hvert blir stadig høyere andel utenlandske.
«Ordinary people – doing something extraodinary» er overskrifta på avslutningskapittelet. «Norseman 03-23» er en dokumentasjon på at det er mulig, enten en er arrangør eller deltaker.
22 par gifta seg i Mora kirkes «ski-in-vigsel» etter målgang i årets Vasalopp. Det var ny rekord.
Grøvdal til topps i New York City Half
BIG IN BIG APPLE: Etter tre tredjeplasser gikk Karoline Bjerkeli Grøvdal endelig til topps i New York City Halvmaraton. Sjøl om prestisjen ikke er like stor som i det mer berømte New York City Marathon, vekker det oppmerksomhet at en ny norsk løper vinner i byen der Grete Waitz vant maratonløpet hele ni ganger.
Karoline Bjerkeli Grøvdal seiret på overbevisende måte i den noe kuperte A-til-B-løypa. Sammen med veteranen Edna Kiplagat, lå Karoline stort sett i rygg på favoritten i feltet, kenyanske Gladys Chepkurui, som har så god halvmaratonpers som 1.05.46. En liten periode etter 17 kilometer slapp Karoline med 10-15 meter, men ikke lenge etterpå var hun à jour igjen.
Ca. 2 km fra mål la den norske 33-åringen inn en fartsøkning som de kenyanske jentene ikke kunne svare på. Dermed ble avslutningen gjennom Central Park en triumfferd. Målstreken ble passert på 1.09.09, og luka til Chepkurui hadde vokst til 18 sekunder.
– Jeg hadde mer enn nok med å holde meg på tredjeplass en stund. Men så fikk jeg plutselig litt energi, og jeg kunne avslutte sterkt. Jeg er bare så glad for å vinne her – jeg hadde en drøm om å gjøre det, men ja, det er så gøy, fortalte Grøvdal i seiersintervjuet i målområdet.
Zerei Kbrom Mezengi løp inn til niendeplass i herreklassen med 1.04.31. Den ble vunnet av kenyanske Abel Kipchumba på 1.00.25, mens mer kjente Kenenisa Bekele ble nummer sju med 1.03.59.
17 år gamle Alvar Myhlback på tredjeplass ble beste svenske i Vasaloppet. Han var fire minutter etter den norske vinneren, Torleif Syrstad.
Ski Classic eller Ski Skate?
LITEN SKILNAD: Dei fire bokstavane i «skate» og «stake» er dei same, og av og til er det litt for lite som skil dei to også i skiløypa.
Etter Ski Classic-rennet Summit 2 Senja 7. april la Astrid Øyre Slind ut ein video på Strava som viste vinnar Magni Smedås ta fem-seks skøytetak på rappen. Som kommentar til videoen skreiv Slind: «Visste ikke at det var Duathlon.»
Astrid Øyre Slind vart nummer to, og i eit intervju med VG presiserte ho at ho var så langt bak at ho ikkje hadde vunni sjølv om Smedås ikkje hadde skøyta. Men ho meinte det var svakt av juryen å reagere så seint og så lite etter så mykje skøyting i eit klassiskrenn.
– Jeg synes det undergraver produktet til Ski Classics når det skøytes så mye. Det har blitt en snakkis. Det bør settes tydeligere krav, uansett om det gjelder lederen i løpet eller noen som ligger på 20. plass, sa Slind til VG.
Jury-leiaren i det aktuelle rennet, Fridjof Rannem, var langt på veg samd med Slind og uttala følgjande:
– Det er et generelt problem i klassisk teknikk at det bestandig er muligheter for å skøyte der det ikke er folk eller mulig å filme. Vi hører stadig fra folk at det jukses, men så har ikke vi reagert fordi vi ikke har sett det. Det er vanskelig.
Det gir eg Rannem rett i. Å skulle gå klassisk på blanke ski er vanskeleg for både utøvarar og dommarar. Overgangen frå staking til mikroskøyting når ein står utanfor sporet, er minimal. Overgangen frå fiskebein til glidande fiskebein er òg omtrent umogleg å definere.
I takt med at staking på blanke ski har teki over, har det ein kan kalle kappgang-problemet vorti større: Ein skal gå eller gå på ski på ein bestemt måte samstundes som ein veit at det går fortare om ein småspring eller skøytar litt. Skilnaden mellom det som er lov, og det som ikkje er lov, er så liten og glidande at det er omtrent umogleg å avgjera kor grensa går.
Å få bukt med problemet er vanskeleg med mindre ein gjer Ski Classic om til Ski Skate. Men sia dei fleste av mosjonistane framleis vil gå klassisk, så er det ikkje noka god løysing å la eliten skøyte og dermed øydeleggje klassiskløypene for dei som startar etterpå.
I verdscuplangrenn er problemet mindre sia både løypeprofilen og stakefrie sonar i større grad tvingar løparane til å gå klassisk med festesmurning. Med festesmurning under skiene blir òg gevinsten ved å skøyte mindre.
Sjølv synest eg at tradisjonell klassisk langrenn med diagonalgang, fiskebein og dobbelttak med og utan fråspark er langt meir verneverdig enn klassisk i form av staking. Men så lenge berre 707 går SkøyteBirken og 7093 går KlassiskBirken, så vil nok stakeklassisk stå på programmet i mange år til.
Om juryane blir strengare, vil det hjelpe noko på problemet, men det er mange og mykje å passe på. Godt mogleg var det fleire enn eg som vurderte å gå Birken med fluortannkrem under skiene, lettvektssekk på ryggen og retningsendrande skøytetak sjølv der svingen strengt tatt mangla.
Skal ein først bli diska, er det like greitt å ha gjort seg fortent til det.
Kommentar
Runar Gilberg
Kvinner responderer raskere på trening enn menn
KJØNNSFORSKJELL: En stor undersøkelse publisert i Journal of the American College of Cardiology konkluderer med at kvinner trenger mindre trening enn menn for å oppnå samme helseeffekt.
412 413 amerikanske kvinner og menn ble fulgt fra 1997 til 2019. I løpet av de 22 åra døde 39 395 av deltakerne, og 11 670 av dem døde av hjerte-/karsykdommer.
Generelt hadde de fysisk aktive mindre risiko for å dø av hjerte-/karsykdommer, men noe som slo forskerne, var at kvinner trengte mindre trening enn menn for å få beskyttende effekt av treningen. Mens menn måtte trene i 300 minutter i uka (43 minutter per dag) for å nå maks beskyttelse, klarte kvinner seg med 140 minutter i uka (20 minutter per dag).
På samme mengde trening fikk også kvinnene større reduksjon i risiko for hjerte-/kardødsfall enn menn.
Andre studier har vist at menn i snitt trener noe mer enn kvinner, og kanskje kan den omtalte studien forklare hvorfor menn ser ut til å ha et større aktivitetsbehov enn kvinner. De må rett og slett trene mer for å få samme helsegevinst.
Sitatet
«Utholdenhet, hemmeligheten bak alle triumfer.»
Victor Hugo
Forfatter: Victor Hugo er en fransk forfatter og politiker, kjent for litterære storverk som Ringeren i Notre-Dame og Les Misérables. Gode porsjoner med utholdenhet var nødvendig både som forfatter og da han under Napoleon III i nesten 20 år levde i eksil på Kanaløyene Jersey og Guernsey. Victor Hugo døde 83 år gammel i 1885. (Foto: Étienne Carjat)
Kjendis med Kondis
Marinbiolog Pia Ve Dahlen
Pia Ve Dahlen er grunnlegger og faglig leder av «Lei en biolog». Hun har skrevet boka «Verden under vann» og er i gang med oppfølgeren «Livet i dypet». Hun har medvirket i TV-serien «Planet Plast» og er fast gjest i «Klassequizen». Hun har også deltatt i underholdningsprogrammene «Nytt på Nytt og «Lindmo», vært med Monsen på tur og har nær 10 000 følgere på Instagram. I 2021 fikk hun Naturviterprisen av fagforeningen Naturviterne.
– Hva slags trening liker du best?
– Jeg har alltid vært superaktiv, gått på idrettslinje og vært innom dans, riding, golf, håndball, hockey, klatring, dykking, snowboard og wakeboard, for å nevne noe. Dessverre gikk jeg på en kjempesmell i 2018 og har slitt med ME siden, noe som har gjort det vanskelig å trene noe særlig. Her har fridykking vært en gamechanger – man får være aktiv og ute, uten å slite seg helt ut. Har ellers en romaskin som jeg bruker når kroppen tillater det.
– Hvor ofte trener du vanligvis?
– Det er avhengig av formen, men etter fire år med prøving og feiling klarer jeg nå endelig å gå lenger, løfte tyngre og være mer ute blant folk. Men formen varierer veldig fra time til time, dag til dag og uke til uke.
– Trener du alene eller sammen med andre?
– Både og. Snowboard og dykking driver jeg sjelden med alene, mens turer i naturen ofte er soloeventyr.
– Hører du på musikk eller annet når du trener?
– Jeg har musikk på øret halvparten av tiden på brett, alltid på treningssenter og i urbane strøk, men sjelden når jeg er i skogen. Da vil jeg heller høre på lydene i naturen.
– Hender det at du har trøbbel med den beryktede dørstokkmila?
– Både og. Jeg sliter med å skille mellom depresjon-sliten og ME-sliten. Den første krever pushing, den andre at jeg sitter stille. Så noen ganger vil hodet, men ikke kroppen, og omvendt.
– Hva betyr treningen i din hverdag?
– Alle vet jo at trening er bra for kropp og sjel, og bevegelse, naturopplevelser og det å mestre nye skills har alltid vært ekstremt viktig for min mentale helse. Men i den verste fasen, i de første tre årene etter at jeg ble utbrent, hadde trening motsatt effekt, og jeg ble bare dårligere. Det har vært vanskelig å akseptere, men jeg gleder meg over at kroppen endelig begynner å virke igjen og har trua på at 2024 blir et bra år!
Else Husa