Triumf til Emilie Fleten og Runar Skaug Mathisen i Maricalonga
NORSK JUBEL: Den norske dominansen var stor i en rekordrask utgave av Ski Classic-rennet Marcialonga siste søndag i januar. Ikke bare sikra Emilie Fleten og Runar Skaug Mathisen seg hver sin seier, men også bak vinnerne var det mye norsk. Fire norske menn og tre norske kvinner befant seg blant de fem beste.
For Runar Skaug Mathisen var det en etterlengta triumf. Den røslige karen fra Vinje i Telemark rykka ifra med mer enn 10 km igjen og hadde ei luke på ca. minuttet på det meste. Opp den siste lange og bratte bakken nærma forfølgerne seg veldig, men den 193 cm høge og over 90 kg tunge atleten vant med 5 sekunders margin. 2.35.43 var løyperekord med hele 13 minutter.
Emilie Fleten venta til den siste bakken med å sette inn sitt støt. Bare fjorårsvinner Magni Smedås klarte å henge sånn noenlunde med, men i mål var det 14 sekunder mellom dem. Vinnertida på 3.01.08 var klar ny løyperekord i det 70 km lange rennet.
1064 av de 4872 løperne som tok seg til mål var fra Norge. Det vil si at norske løpere utgjorde 22 prosent av de fullførende, og tettest med norske var det i den øverste delen av resultatlista.
Gir inntak av energidrikker dårligere søvn?
SAMMENHENG: En norsk studie publisert i tidsskriftet BMJ Open undersøkte om det er noen sammenheng mellom bruk av energidrikker og søvnkvalitet.
Det korte svaret var ja – at de som inntar energidrikker jevnlig, sover kortere og dårligere enn de som ikke inntar slike drikker. Men siden dette var en observasjonsstudie, kan en ikke slå fast at det er en årsakssammenheng.
53 000 studenter var med i studien der deltakerne rapporterte om både hvor stort forbruk de hadde av energidrikker, og hvor lenge og godt de sov.
Et hovedfunn var at de som rapporterte at de inntok slik drikke daglig, i snitt sov en halvtime kortere enn de som bare drakk en sjelden gang eller aldri. De som drakk daglig, brukte lenger tid på å sovne, og de var mer våkne i løpet av natta. De opplevde også oftere det forskerne kalte søvnløshet.
Sjøl om de som inntok energidrikker jevnlig, kom dårligst ut, kom også de som brukte slik drikke bare én til tre ganger i måneden, dårligere ut enn de som aldri drakk.
Vanligvis inneholder energidrikker omtrent 150 mg koffein per liter. I tillegg er de gjerne tilsatt sukker, vitaminer, mineraler og aminosyrer i varierende mengder.
Maratonmannen som døde alt for tidlig
STJERNESKUDD: 11. februar døde en av de virkelig store maratonstjernene, kenyanske Kelvin Kiptum.
Han kom som et skudd og satte verdensrekord på maraton allerede i sitt fjerde løp på distansen. Så skjedde det uvirkelige: Bare seks dager etter at World Athletics hadde godkjent rekorden, omkom 24-åringen i ei bilulykke. Også treneren hans, Gervais Hakizimana, som var med i bilen, døde.
Etter 2.00.35-løpet i Chicago Marathon sist høst trodde mange at Kelvin Kiptum kunne bli den første til å løpe maraton under 2 timer. Planen var å gjøre et forsøk på det i Rotterdam i april, og mange så også fram til en duell mellom den nye og den gamle maratonstjernen, Eliud Kipchoge, i OL i Paris.
Ingen av delene vil vi få se. I stedet får vi midt i tapet glede over de gode maratonminnene Kiptum gav oss. Mannen med verdens nest best maratontid, landsmannen Kipchoge, uttrykte det slik:
– Jeg er i dyp sorg over den tragiske bortgangen til verdensrekordholderen på maraton og den stigende stjernen Kelvin Kiptum. Han var en idrettsutøver som hadde et helt liv foran seg til å oppnå storhet.
20 år var gjennomsnittsalderen på de seks løperne som tok gull på 800 m, 1500 m og 3000 m i NM innendørs i Steinkjer i februar.
Trening kan veie opp for store mengder sitting
DAGLIG INNSATS: I en studie publisert i British Journal of Sports Medicine i fjor høst, så forskerne på hvor mye trening som måtte til for å veie opp for en ellers stillesittende livsstil. Studien ble gjort ved en rekke universitet, blant annet ved Norges arktiske universitet i Tromsø og Aarhus universitet i Danmark.
Nesten 12 000 mennesker over 50 år ble fulgt over en femårsperiode og fikk målt hvor mye de bevega seg. Halvparten satt i ro mindre enn 10,5 timer per dag, og halvparten satt i ro mer enn 10,5 timer per dag.
I løpet av femårsperioden døde 805 (6,7 prosent) av deltakerne. 357 av dem (6 prosent) tilhørte gruppa som satt mindre enn 10,5 timer daglig, og 448 (7,4 prosent) befant seg blant dem som satt i ro i mer enn 10,5 timer.
Forskerne konkluderte med at det å være stillesittende i mer enn 12 timer per dag var assosiert med en 38 prosent høyere risiko for å dø, men bare blant individer som trente med middels til hard intensitet i mindre enn 22 minutter daglig.
Sjøl små mengder av trening med god innsats kan være en effektiv strategi for å redusere den økte dødsrisikoen det gir å sitte mye, mens det å ha mer enn 22 minutter med daglig innsats ser ut til å eliminere risikoen ved å ha en ellers sedat livsstil.
Andreas Almgrens magiske halvmaraton
NORDISK REKORD: Da Sondre Nordstad Moen løp halvmaraton på 59.48 i 2017, kom det som et lite sjokk på både nordmenn og store deler av løpeverdenen ellers. At en nordmann skulle springe distansen under timen, var omtrent utenkelig.
Sju år seinere – i Barcelona 11. februar – forbedra svenske Andreas Almgren den nordiske rekorden til 59.23. Det kom ikke like overraskende, for en måned tidligere hadde han løpt 10 km – i Valencia – på 27.20.
Men mens Almgren i Valencia «bare» ble nummer seks, 22 sekunder bak vinner Jacob Kiplimo, var han i Barcelona nær ved å stikke av med seieren. Bare mannen med verdens nest beste tid på halvmaraton, Kibiwott Kandie, holdt unna for Almgrens sterke avslutning – med et lite sekund.
Med tanke på at forholdene i Barcelona ikke var optimale – det blåste temmelig friskt – og at det også finnes flatere løyper, så er det ikke usannsynlig at den svenske 28-åringen har ei enda bedre tid inne.
Andreas Almgren trener etter det som gjerne blir kalt den norske modellen med doble terskeløkter og stor total mengde. Det er et treningsopplegg som ser ut til å fungere på det meste fra 1500 m til halvmaraton, og Almgren har nå den svenske rekorden på 3000 m, 5000 m, 10 km og halvmaraton.
27 år var gjennomsnittsalderen på de fem skiløperne som tok gull på sprint, 10 km og 20 km med skibytte i NM langrenn på Beitostølen i februar.
Inga krise i heimen
IRETT PÅ SITT BESTE: Eg hugsar at den lokale banksjefen heime på øya tok store ord i munnen da den norske bankkrisa vart diskutert i salongen på ferga på slutten av 1980-talet:
«Dette er ikkje ei bankkrise, det er ei nasjonal krise», var postulatet som beit seg så fast at eg minnest det over 35 år seinare.
I vinter har eg fleire gonger lesi om den krisa norsk kvinnelangrenn skal vera inne i. Stafettlaget kjem ikkje på pallen, sprintarane blir gjerne slegne ut før finalen – dei gongene ho med både ski og stav i namnet tek seg frihelg. Eit par av dei beste vil i tillegg ikkje vera med på landslaget.
I eit land der langrenn er nasjonalsport, og vi er vane med å vise verda vintervegen, kan slikt fort bli oppfatta som ikkje berre ei langrennskrise, men ei nasjonal krise. Kor vart det av dei som skulle ta over trona etter Marit og Therese? Kva skjedde med dei som glimta til i fjor og fekk oss til å tru at overgangen skulle gå glatt?
Sjølv synest eg ikkje det er noko mindre interessant å sjå på langrenn sjølv om dei norske innimellom hamnar litt i bakleksa. Hadde den norske dominansen vori like stor på kvinne- som på herresida, kunne det tvert imot vorti for mykje av det gode.
Dessutan er det jammen mange flotte utanlandske skiløparar å heie på. Den synlege gleda til Jessica Diggins og dei andre amerikanarane, svenskane som struttar av sjølvtillit, og tyskarane som igjen har fått fram medaljekandidatar.
Om det finst ei nasjonal skikrise, så har den i tilfelle gjort den internasjonale skikrisa mindre. Fleire utøvarar kjempar om sigeren, fleire nasjonar synest i TV-ruta, ingen veit på førehand at Johaug vil leie etter 3 km og derifrå og inn berre fara meir og meir ifrå.
Dermed ikkje sagt at det ikkje hadde vori kjekt med eit Johaug-comeback til VM i Trondheim. Vil ho vera like suveren no, eller har Frida Karlsson og Jessica Diggens vorti så gode at sjølv Johaug kan få både heng og deng?
Med banksjef Sandstads utsegn levande i minnet, burde kanskje sjølv ein ikkje-gamblar som eg flytte pengane frå banken til oddsen – sia dei uansett kan gå tapt. Men sjølv om eg nøyer meg med å sjå på og heie, så er det inga lokal krise i heimen når Laukli skøyter frå Weng opp monsterbakken.
Det er som oftast stas når «underdogen» vinn. Idretten er på sitt mest spennande når utfallet ikkje er gitt på førehand.
Kommentar
Runar Gilberg
Mer flimmer, men birkebeinere lever lenger
BIRKEBEINERSTUDIEN: Det er tidligere blitt kjent at mannlige birkebeinere som har trent mye og lenge, er mer utsatt for hjerteflimmer enn det deres ellers generelt gode helse skulle tilsi.
Nå har også kvinnelige birkebeinere blitt undersøkt av forskerne bak Birkebeinerstudien, og konklusjonen er at også de er utsatt for flimmer om enn ikke i fullt så stor grad som mennene. Hos kvinner som har trent regelmessig i minst 30 år, fant de en nesten fordoblet risiko for atrieflimmer sammenlignet med de som aldri hadde drevet regelmessig trening.
Hjerteflimmer øker risikoen for hjerneslag, men det positive for både kvinnelige og mannlige birkebeinere er at de likevel er mindre utsatt for hjerneslag enn normalbefolkningen.
I løpet av den tiårsperioden undersøkelsen pågikk, viste det seg også at dødeligheten hos birkebeinerne var 66 prosent lavere enn i normalbefolkningen og 80 prosent lavere sammenligna med de minst aktive.
Sitatet
« Hver løpetur er et eventyr, og hver kilometer er en gave.»
Livslang løping: Amerikanske Amby Burfoot vant Boston Marathon i 1968, og som 77-åring løper han fremdeles. Nylig gjennomførte han det 7,6 km lange Manchester Road Race i Connecticut for 61. gang. I tillegg til å løpe sjøl har Burfoot trent andre og skrevet om løping som journalist og forfatter. En av nøklene hans til å kunne fortsette å løpe år etter år, er å se på løpe-turene som en gave. (Foto: Wikipedia)
Kjendis med Kondis
Stortingsrepresentant Guri Melby
Guri Melby er stortingspolitiker og partileder for Venstre og medlem i utenriks- og forsvarskomiteen. Hun har tidligere vært kunnskaps- og integreringsminister i Erna Solbergs blågrønne regjering 2020-2021
– Hva slags trening liker du best?
– Jeg liker aller best å løpe eller gå – og aller helst i marka. Om det er isete veier og dårlig vær, kan jeg løpe på tredemølle på SATS. Nå har jeg imidlertid kjøpt meg joggesko med pigger, og de ser ut til å funke bra. Ellers er jeg glad i å gå på ski. Det krever imidlertid litt mer tid og blir av den grunn en helgeaktivitet.
– Hvor ofte trener du vanligvis?
– Jeg prøver å trene to-tre ganger i uka. Det er ikke alltid jeg får det til, men jeg tenker at én gang er minimum, to ganger er bra og tre ganger er kjempebra! I forbindelse med tjenestereiser prøver jeg så ofte jeg kan å se meg rundt på det stedet jeg besøker. Det finnes en del gode apper med merkede løyper og turforslag, for eksempel UT.no, og disse har gitt meg mange fine opplevelser før frokost.
– Trener du alene eller sammen med andre?
– Jeg går gjerne tur sammen med andre, men trener alene når hensikten med treningen er å få opp pusten litt. Det blir mest effektivt i eget tempo.
– Hører du på musikk eller annet når du trener?
– Jeg hører alltid på noe når jeg jogger eller trener styrke på SATS. Det kan være Aftenpodden, Dagsnytt 18 eller Politisk kvarter. Jeg har noen spillelister og velger musikk etter humør og intensitet. Jeg liker Pink og Sondre Justad, men hører også mye på George Michael og 90-tallsmusikk. Derimot har jeg aldri noe på øret nå jeg går på ski.
– Hender det at du har trøbbel med den beryktede dørstokkmila? Hva gjør du i tilfelle for å komme over den?
– Alt er bedre enn ingenting, tenker jeg. Hvis jeg mangler ork kan jeg gå en liten tur, men når jeg først er kommet meg ut, går det som regel bra å jogge også. På den måten kan jeg lure meg selv til en treningsøkt.
– Hva betyr treningen i din hverdag?
– Treningen er viktig for at jeg skal føle meg bra i hverdagen. Det gir en god følelse, mer energi, og jeg sover bedre. God form er også viktig for å være med ungene i akebakken, og å kunne slå følge med venninner på skitur uten å kvie meg.
Else Husa