{"id":9754,"date":"2024-02-01T09:20:06","date_gmt":"2024-02-01T09:20:06","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=9754"},"modified":"2024-02-01T13:55:53","modified_gmt":"2024-02-01T13:55:53","slug":"smastoffet-9","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=9754","title":{"rendered":"Sm\u00e5stoffet"},"content":{"rendered":"

Legendestatus i EM terrengl\u00f8p<\/span><\/h2>\n
\"\"
Lang karriere:<\/strong> Karoline Bjerkeli Gr\u00f8vdal tok sin f\u00f8rste medalje i EM terrengl\u00f8p som junior i 2006. I 2023 kunne hun juble for sin tiende medalje totalt og sin fjerde av gull. (Foto: Arne Dag Myking)<\/figcaption><\/figure>\n

TREDJE STRAKE: <\/b><\/span>Karoline Bjerkeli Gr\u00f8vdal har tatt steget opp som en av de aller st\u00f8rste i EM terrengl\u00f8ps historie som strekker seg tilbake til 1994.<\/p>\n

Med seieren n\u00e5 i desember tok hun ikke bare sin tredje strake gullmedalje, men ogs\u00e5 sin \u00e5ttende medalje totalt som senior. I tillegg har hun b\u00e5de gull og s\u00f8lv fra juniorklassen.<\/p>\n

Det er ei merittliste som bare den ukrainske terrenglegenden, Serhiy Lebid, har overg\u00e5tt. Han vant EM terrengl\u00f8p hele ni ganger i perioden 1998 til 2010. P\u00e5 damesida har Yasemin Can fire gull, men i antall medaljer ligger hun fire bak Gr\u00f8vdal.<\/p>\n

Jakob Ingebrigtsen hadde f\u00f8r EM i Brussel fire strake gull som junior direkte fulgt av to gull i seniorklassen. Dessverre fikk han n\u00e5 et brudd i sin seiersrekke p\u00e5 grunn av en skade, men i hans frav\u00e6r steppa Magnus Tuv Myhre opp og tok en overraskende s\u00f8lvmedalje.<\/p>\n

Sj\u00f8l med forfall fra Jakob Ingebrigtsen ble Norge tredje beste nasjon med tre medaljer. Den sist kom i lagkonkurransen for menn senior med Magnus Tuv Myhre, Henrik Ingebrigtsen og Jacob Boutera som de tre tellende.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Ny utgave av \u00abFriidrett for ungdom\u00bb<\/span><\/h2>\n
\"\"
Trening for unge:<\/strong> Boka p\u00e5 273 sider dekker b\u00e5de l\u00f8p, hopp og kast og er rikt illustrert.<\/figcaption><\/figure>\n

OPPDATERT:<\/b> Veslem\u00f8y Hausken og Gro N\u00e6sheim-Bj\u00f8rkvik kom i fjor h\u00f8st ut med en oppdatert utgave av boka \u00abFriidrett for ungdom\u00bb. Undertittelen \u00abInnf\u00f8ring i friidrett for unge i alderen 13-17 \u00e5r\u00bb forteller ganske godt hva boka handler om.<\/p>\n

M\u00e5lgruppa er f\u00f8rst og fremst trenere, ut\u00f8vere, l\u00e6rere og studenter, og for Kondis-leserne er det kanskje kapittel 9, \u00abUtholdenhetstrening\u00bb og kapittel 11.3 \u00abMellom- og langdistansel\u00f8p\u00bb som har st\u00f8rst interesse. Men her er ogs\u00e5 mye aktuelt stoff av mer generell karakter, som ungdommers utvikling, anatomi og fysiologi, styrketrening, hurtighet og spenst. Boka avsluttes med en praktisk del om hvordan en kan legge opp treninger i b\u00e5de skole- og klubbsammenheng.<\/p>\n

Veslem\u00f8y Hausken var i flere \u00e5r p\u00e5 landslaget som mellomdistanse og jobber n\u00e5 som kompetanseansvarlig i Norges Friidrettsforbund. Gro N\u00e6sheim-Bj\u00f8rkvik har bakgrunn som hekkel\u00f8per, og er n\u00e5 dosent i kropps\u00f8ving ved Universitetet i Stavanger. Begge har lang erfaring som trenere.<\/p>\n

Den f\u00f8rste utgaven av boka kom i 2005. Andreutgaven er utvida med 65 sider og er n\u00e5 p\u00e5 273 sider.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

NIH-professor sl\u00e5r et slag for sammenhengende l\u00f8ping<\/span><\/h2>\n
\"\"
Treningsr\u00e5d:<\/strong> Jostein Hall\u00e9n, som er professor i idrettsfysiologi ved Norges idrettsh\u00f8gskole, mener sammenhengende l\u00f8ping kan v\u00e6re et bra alternativ til intervalltrening. (Foto: Norges Idrettsh\u00f8gskole)<\/figcaption><\/figure>\n

40 MINUTT FUNGERER: <\/b><\/span>Sammenhengende l\u00f8peturer kan v\u00e6re like god trening som mer intensive intervaller, mener Jostein Hall\u00e9n som er professor og idrettsfysiolog ved Norges idrettsh\u00f8gskole. Hall\u00e9n har ogs\u00e5 erfaring som trener for l\u00f8pere i idrettsklubben Tjalve.<\/p>\n

\u00c5 springe 40 minutter sammenhengende med rolig eller moderat innsats er if\u00f8lge professoren en fullverdig \u00f8kt. Han utdypa temaet i en NIH-podcast med tema \u00abKva er vitsen med roleg trening?\u00bb<\/p>\n

S\u00e6rlig for de av oss som ikke legger inn intervall\u00f8kter, var Hall\u00e9n klar p\u00e5 at vi med fordel kan dra p\u00e5 litt p\u00e5 slike forholdsvis korte, sammenhengende turer. P\u00e5 et lyttersp\u00f8rsm\u00e5l om en f\u00e5r like god utholdenhetstrening av \u00e5 l\u00f8pe i sone 1 som i sone 2, svarte han:<\/p>\n

\u2013 Svaret p\u00e5 det er faktisk nei. Hvis en kj\u00f8rer sone 1 i 40 minutter eller i \u00e9n time, eller sone 2 i 40 minutter eller en time, s\u00e5 er det bedre effekt av sone 2.<\/p>\n

For mosjonister er det uansett mye viktigere at en trener, enn akkurat hvor intensiv \u00f8kta er:<\/p>\n

\u2013 Kroppen er ikke s\u00e5 n\u00f8ye p\u00e5 det som mange tror. For en mosjonist s\u00e5 er det ikke s\u00e5 n\u00f8ye om en trener i sone 1 eller sone 2. Det er mer for de som trener mye, opp mot 20 timer i uka. Da m\u00e5 en passe mer p\u00e5 at den rolige treninga ikke bli for intensiv. Da g\u00e5r en lett inn i overtrening, forklarte Jostein Hall\u00e9n.<\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>\"\"
\n

1476<\/strong> fullf\u00f8rte en av distansene i Solastranden Halvmaraton n\u00e5 i januar. I fjor var tilsvarende tall 896, alts\u00e5 en \u00f8kning p\u00e5 65 prosent.      <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n

Enda en utrolig verdensrekord<\/span><\/h2>\n
\"\"
Sub 29:<\/strong> Lenge var ei tid under 30 minutter p\u00e5 10 km for kvinner regna som noe eksepsjonelt. N\u00e5 l\u00f8p Agnes Jebet Ngetich p\u00e5 28.46. (Foto: 10K Valencia Ibercaja)<\/figcaption><\/figure>\n

NYTT NIV\u00c5: <\/b><\/span>Rekord\u00e6raen i l\u00f8ping virker ikke \u00e5 v\u00e6re over, og 14. januar pulveriserte Agnes Jebet Ngetich verdensrekorden p\u00e5 10 km. Med 28.46 ble hun f\u00f8rste kvinne under 29 minutter p\u00e5 mila, enten det handler om gate- eller banel\u00f8p.<\/p>\n

Underveis i l\u00f8pet i Valencia tangerte 22-\u00e5ringen fra Kenya verdensrekorden p\u00e5 5 km med 14.13, s\u00e5 slik sett fikk hun to rekorder i ett l\u00f8p.<\/p>\n

Den gamle 10 km-rekorden tilh\u00f8rte etiopiske Yalemzerf Yehualaw og var p\u00e5 29.14, mens banerekorden tilh\u00f8rer Letesenbet Gidey, ogs\u00e5 hun fra Etiopia, og er p\u00e5 29.01,03. Verdensrekorden p\u00e5 5 km deler n\u00e5 Ngetich med kenyanske Beatrice Chebet som nylig l\u00f8p p\u00e5 14.13 under nytt\u00e5rsl\u00f8pet i Barcelona.<\/p>\n

Hvor bra er 28.46 p\u00e5 10 km av ei kvinne? Det er ikke s\u00e5 lenge siden vi jubla hvis en norsk mann l\u00f8p s\u00e5 fort. Tida gir 1317 poeng i World Athletics\u2019 tabell, noe som if\u00f8lge den anerkjente tabellen tilsvarer 3.46,49 p\u00e5 1500 m, 7.59,78 p\u00e5 3000 m og 13.43,30 p\u00e5 5000 m. Det er tider som alle er langt under eksisterende verdensrekorder (3.49,11 \u2013 8.06,11 \u2013 14.00,21), men verdensrekorden p\u00e5 maraton er marginalt bedre. 1317 poeng gir 2.12.02, mens Tigst Assefa l\u00f8p p\u00e5 2.11.53 i Berlin i fjor h\u00f8st.<\/p>\n

Agnes Jebet Ngetich er for sv\u00e6rt mange en ukjent l\u00f8per. F\u00f8r rekordl\u00f8pet i Valencia hadde hun bronsemedalje fra VM terrengl\u00f8p og 29.26 som pers p\u00e5 10 km. N\u00e5 forbedra hun den med 40 sekunder.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Ta fri eller tren helt lett om du er forkj\u00f8la<\/span><\/h2>\n
\"\"
Forkj\u00f8la:<\/strong> En lett g\u00e5tur kan v\u00e6re et bra alternativ p\u00e5 de dagene nesa renner. (Foto: iStockphoto)<\/figcaption><\/figure>\n

Vinteren er gjerne tid med ekstra mye snufsing og tilfeller av s\u00e5re luftveier. Mange sp\u00f8r seg derfor om de kan trene sj\u00f8l om de er forkj\u00f8la.<\/p>\n

Spesialist i allmennmedisin og medredakt\u00f8r i Norsk elektronisk legeh\u00e5ndbok, Ingard L\u00f8ge, svarer slik n\u00e5r han f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let fra Norsk Helseinformatikk:\u00a0<\/p>\n

\u2013 Med en virusinfeksjon i kroppen, er det all grunn til \u00e5 redusere treningsaktiviteten. Men lett trening som ikke er anstrengende, ser ikke ut til \u00e5 bety noe for sykdomsforl\u00f8pet, sier L\u00f8ge og presiserer:<\/p>\n

\u2013 N\u00e5r man ikke er frisk, skal man lytte til kroppen. Blir du uvanlig sliten av treninga, er det et tegn p\u00e5 at du m\u00e5 ta det roligere.<\/p>\n

Han er ogs\u00e5 klar p\u00e5 at en ikke b\u00f8r trene med feber.<\/p>\n

\u2013 \u00c5 ligge i ro hele tiden n\u00e5r du har feber, er ikke n\u00f8dvendig. Frisk luft er heller ikke farlig, men trening skal du holde deg unna mens du har feber<\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>\"\"
\n

1570<\/strong> fullf\u00f8rte en av distansene i M\u00f8rketidsl\u00f8pet i Troms\u00f8. I fjor var tilsvarende tall 1387, alts\u00e5 en \u00f8kning p\u00e5 13 prosent. \u00d8kningen kunne ganske sikkert v\u00e6rt st\u00f8rre da de fleste distansene ble fulltegna.     <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>
\n

Vel verdt ein pris<\/h2>\n\n\n\n

Dei som mottek prisar p\u00e5 idrettsgallaen fortener ganske s\u00e5 sikkert prisen. Dermed ikkje sagt at dei som ikkje mottok ein pris, ikkje hadde fortent det. <\/p>\n\n\n\n

Det er enklare \u00e5 k\u00e5re vinnarar i idrettskonkurransar enn i k\u00e5ringar. I dei fleste idrettar er det klare reglar for \u00e5 finne ut kven som er best. Den som spring eller g\u00e5r fortast p\u00e5 ski eller sk\u00f8yter, kan klatre \u00f8vst opp p\u00e5 pallen. Det laget som sk\u00e5rar flest m\u00e5l, vinn kampen. Om det er jamt, kan ein ta b\u00e5de hundredelar og m\u00e5lfoto i bruk. Eller leggje inn ekstraomgangar og straffesparkkonkurranse. <\/p>\n\n\n\n

I dei fleste k\u00e5ringar er reglane langt meir diffuse. Sj\u00f8lv i Kondis si k\u00e5ring av \u00e5rets langdistansel\u00f8parar er det skj\u00f8nn inne i bildet. Langt vanskelegare blir det n\u00e5r ein skal samanlikne p\u00e5 tvers av idrettar. Kven hadde best sesong av Jakob Ingebrigtsen og Erling Braut H\u00e5land? Var Ragne Wiklund betre enn Tiril Udnes Weng i 2023? Braut Narve Gilje Nord\u00e5s meir gjennom enn H\u00e5vard Bentdal Ingvaldsen? <\/p>\n\n\n\n

Og enda meir komplisert blir det n\u00e5r ikkje berre eit \u00e5r i ulike idrettar skal samanliknast, men heile liv og den betydninga liva har hatt for idretten. Heidersprisen heng h\u00f8gt p\u00e5 Idrettsgallaen, og det bidrog heilt klart til at det mange meinte var ei forbig\u00e5ing av Johan Kaggestad, fekk s\u00e5 mykje merksemd i b\u00e5de sosiale og ikkje-sosiale medium.  <\/p>\n\n\n\n

Ingen ville seie noko gali om han som fekk prisen, Cato Zahl Pedersen, men at 80-\u00e5rige Kaggestad med sviktande helse heller ikkje i \u00e5r fekk prisen, var vanskeleg \u00e5 forst\u00e5. At vi hadde den same debatten i fjor da Marit Breivik vart k\u00e5ra, bidrog til \u00e5 forsterke det heile. Hadde ikkje juryen l\u00e6rt noko p\u00e5 det \u00e5ret som var g\u00e5tt? <\/p>\n\n\n\n

Heldigvis tok hovudpersonen \u2013 i dette tilfellet han som ikkje fekk prisen \u2013 det heile med stor ro og uttalte if\u00f8lgje sonen Mads at han er ein stor fan av Zahl Pedersen og syntest at han var ein verdig prisvinnar. <\/p>\n\n\n\n

Det er det mange som synest. Slik sett var det f\u00f8rst og fremst taiminga som vart feil. <\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 er det uansett ingen som veit kor mange nye \u00e5r og sjansar verken ung eller gammal, frisk eller sjuk f\u00e5r. Difor gjeld det \u00e5 gi heider til dei som treng det og fortener det medan vi har dei mellom oss. Takk til b\u00e5de Kaggestad og Zahl Pedersen \u2013 og alle dykk andre som har st\u00e5tt p\u00e5 for \u00e5 gjera andre gode og glade! <\/p>\n\n\n\n

Og sia innsatsen er lagt ned utan at ein heiderspris p\u00e5 Idrettsgallaen har vori drivkrafta, vil ikkje meininga i det som er gjort, bli borte sj\u00f8lv om det ikkje skulle bli nokon pris der. Verdien ligg i det de har gitt, det de har f\u00e5tt til og den gleda de sj\u00f8lve har hatt undervegs.<\/p>\n\n\n\n

Kommentar
Runar Gilberg<\/strong><\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n

Helsegevinst ved \u00e5 bytte ut\u00a0<\/span>en g\u00e5tur med l\u00f8petur <\/span><\/h2>\n
\"\"
Effektivt:<\/strong> En dr\u00f8y halvtime i uka med trening p\u00e5 ganske god intensitet ser ut til \u00e5 redusere den helserisikoen som ekstra bukfett gir. (Foto: iStockphoto)<\/figcaption><\/figure>\n

TA I LITT:<\/b><\/span> I en artikkel som i fjor h\u00f8st ble publisert i British Journal of Sport Medicine, er hovedkonklusjonen at folk med fett rundt midja kan ha stor helsegevinst av \u00e5 drive en del fysisk aktivitet p\u00e5 relativt h\u00f8y intensitet.<\/p>\n

\u00c5 ha mye bukfett er kjent for \u00e5 \u00f8ke risikoen for hjerte og karsykdommer, men if\u00f8lge den nye studien viste det seg at de som hadde 30 til 35 minutter i uka med krevende fysisk aktivitet, som for eksempel l\u00f8ping, minsket risikoen sj\u00f8l om ikke bukfettet ble borte. For \u00e5 oppn\u00e5 samme effekt med lavintensiv trening som g\u00e5ing, m\u00e5tte det if\u00f8lge forskerne hele 500 minutter i uka til.<\/p>\n

71\u00a0000 briter med en gjennomsnittsalder p\u00e5 61,5 \u00e5r ble fulgt i n\u00e6rmere sju \u00e5r, og forskerne s\u00e5 p\u00e5 sammenhengen mellom kroppsvekt, trening og risiko for hjerte- og karlidelser.<\/p>\n

\u2013 I denne studien s\u00e5 vi at ogs\u00e5 de som var slanke, hadde \u00f8kt risiko for disse sykdommene dersom de beveget seg lite i l\u00f8pet av uka, forteller professor ved Norges idrettsh\u00f8gskole, Ulf Ekelund, til forskning.no.<\/p>\n

Hjerte- og karsykdom er den nest vanligste d\u00f8ds\u00e5rsaken i Norge, etter kreft. Denne studien og flere andre tyder p\u00e5 at det kan l\u00f8nne seg innimellom \u00e5 ta i litt n\u00e5r en trimmer, s\u00e6rlig om en har noen ekstra kilo i mageregionen.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Kjendis med Kondis<\/h3>\n

Spaltist i Nettavisen,\u00a0Ernst A. Lersveen<\/h2>\n
\"\"
I Kongeskogen:<\/strong> Ernst A. Leersveen l\u00f8per i n\u00e6rmilj\u00f8et p\u00e5 Bygd\u00f8y b\u00e5de om vinteren og sommeren. (Foto: Else Husa)<\/figcaption><\/figure>\n

Ernst A. Lersveen har lang fartstid som sportsjournalist fra Gl\u00e5mdalens sportsredaksjon, NRK Radiosporten og TV2-sporten. Han liker ogs\u00e5 \u00e5 holde seg i form selv.<\/strong><\/p>\n

\u2013 Hva slags trening liker du best?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Jeg foretrekker \u00e5 jogge. Det er bare \u00e5 sn\u00f8re p\u00e5 seg joggeskoene, og det er dermed enklere enn \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski. Jeg har aldri trent p\u00e5 treningssenter, men har en plan om \u00e5 trene mer styrke \u2013 n\u00e5r jeg blir gammel \u2026 Jeg har en romaskin p\u00e5 balkongen, det er ogs\u00e5 styrketrening. Og jeg f\u00e5r ogs\u00e5 da v\u00e6re ute i frisk luft.<\/p>\n

\u2013 Hvor ofte trener du vanligvis?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 <\/span>Jeg trener nesten hver dag, veksler mellom pinlig sakte jogging og rask gange. Etter covid fikk jeg uregelmessig hjerterytme, men dyktige folk p\u00e5 Volvat fikk orden p\u00e5 det. Fikk klar beskjed fra kardiolog Kristin om \u00e5 fortsette \u00e5 trene. Men, glem \u00e5 ta merket i Birkebeinerrennet \u2013 eller \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 fylla.<\/p>\n

\u2013 Trener du alene eller sammen med andre?<\/b><\/p>\n

\u2013 Jeg trener alltid alene; det er det som passer meg best. Joggeturen har alltid v\u00e6rt den mest kreative tida jeg har. Jeg blir atskillig mer klartenkt ute i frisk luft. Tror jeg.<\/p>\n

\u2013 H\u00f8rer du p\u00e5 musikk eller annet n\u00e5r du trener?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Det varierer. Jeg bor n\u00e6r Kongeskogen p\u00e5 Bygd\u00f8y. Det er der jeg jogger mest, her kjenner jeg hver rot og stein. Om v\u00e5ren er det et eventyr \u00e5 v\u00e6re ute i skogen, og man kan nyte fuglesangen. Ellers h\u00f8rer jeg p\u00e5 rock: Tom Petty, Led Zeppelin, R.E.M. og selvsagt The Rolling Stones. Mick Jagger er til stor inspirasjon, han l\u00f8per og hopper jo rundt p\u00e5 scenen \u2013 og synger! Sir Mick er 80 \u00e5r!<\/p>\n

\u2013 Hender det at du har tr\u00f8bbel med den beryktede d\u00f8rstokkmila? <\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 D\u00f8rstokkmila? Hva er det?<\/p>\n

\u2013 Hva betyr treningen i din hverdag?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Det hjelper meg med \u00e5 klarne tankene, og det er sunt for hode og kropp. Legger en til noen prosenter forfengelighet, s\u00e5 medf\u00f8rer treningen alt i alt at man trives bedre med seg selv.<\/p>\n

Else Husa<\/i><\/strong><\/p>\n\n\n

\n\n\n

\n\n\n<\/p>\n

Sitatet<\/h2>\n

\n\n\n\n<\/p>\n

\u00abKj\u00e6re l\u00f8per som er skada. Det vil komme en dag du ikke vil kjenne eller tenke p\u00e5 det skadede stedet. En dag du kan bare l\u00f8pe. Du vil til slutt bruke mer tid p\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe enn p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re \u00f8velser. Du kommer tilbake med vennene dine. Og du kan stole p\u00e5 kroppen din igjen. Hold ut!\u00bb<\/h3>\n

\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n<\/p>\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Erfaren:<\/strong> Den amerikanske langdistansel\u00f8peren Sara Hall har hatt mange triumfer og ogs\u00e5 en del skadeperioder gjennom sin lange karriere. Hun har flere ganger blitt amerikansk mester, og hun har l\u00f8pt s\u00e5 fort som 2.20.32 p\u00e5 maraton og 1.07.15 p\u00e5 halvmaraton. I 2020 ble hun nummer to i London Marathon og \u00e5ret etter nummer tre i Chicago Marathon. Hall er n\u00e5 blitt 40 \u00e5r, og hun blir trent av sin ektemann, den tidligere storl\u00f8peren Ryan Hall. (Foto: Kevin Morris Photographer @kevmofoto)<\/p>\n<\/div><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Legendestatus i EM terrengl\u00f8p TREDJE STRAKE: Karoline Bjerkeli Gr\u00f8vdal har tatt steget opp som en av de aller st\u00f8rste i EM terrengl\u00f8ps historie som strekker seg tilbake til 1994. Med seieren n\u00e5 i desember tok hun ikke bare sin tredje strake gullmedalje, men ogs\u00e5 sin \u00e5ttende medalje totalt som senior. I tillegg har hun b\u00e5de […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":9759,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[118],"tags":[81],"post_flags":[],"class_list":["post-9754","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-1-2024","tag-smastoff"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/9754","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=9754"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/9754\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":10161,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/9754\/revisions\/10161"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/9759"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=9754"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=9754"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=9754"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=9754"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}