Den f\u00f8rste sorten er den vi alle gjorde da vi var sm\u00e5 og fann ut at det gjekk fortare \u00e5 springe enn \u00e5 g\u00e5. Artigare var det \u00f2g. Vi sprang fram og tilbake p\u00e5 kj\u00f8kkengolvet, etter ein ball ute og n\u00e5r vi leika politi og tjuv p\u00e5 l\u00e5ven. Evna til \u00e5 springe \u2013 og gjerne springe fort \u2013 var ein stor fordel enten vi skulle unng\u00e5 sl\u00e5sskamp eller komma oss fri p\u00e5 flanken p\u00e5 fotballbanen.<\/p>\n
For meg starta springesort nummer to da eg byrja p\u00e5 gymnaset. Da vart det m\u00e5lmedveten trening, f\u00f8rst og fremst mot banel\u00f8p, men \u00f2g med innslag av terreng- og gatel\u00f8p. \u00c5, kor inspirerande det var \u00e5 setje seg m\u00e5l og springe for pers. P\u00e5 turen heim fr\u00e5 stemna p\u00e5 Guldbergaunet p\u00e5 Steinkjer stansa vi gjerne p\u00e5 R\u00f8ra og kj\u00f8pte softis dersom vi hadde persa \u2013 og berre vanleg is dersom det ikkje hadde vorti pers. Smaken av pers var heilt klart best.<\/p>\n
Men allereie hausten etter tredje gym fekk banespringinga konkurranse fr\u00e5 springesort nummer tre, maraton. Ja, faktisk sprang eg maraton f\u00f8r eg hadde pr\u00f8vd meg p\u00e5 halvmaraton og heilt klart f\u00f8r eg visste stort om kva maraton gjekk ut p\u00e5. Med ein glad gjeng fr\u00e5 Mandal vart det Berlin-tur, og sj\u00f8lv om overgangen fr\u00e5 sprek til sprekk viste seg \u00e5 vera kort, s\u00e5 gav det meirsmak.<\/p>\n
Maratondistansen har alltid hatt ein eigen glans. Gjerne eit l\u00f8p kvar haust og kan hende eit om v\u00e5ren eller sommaren i tillegg. Det vart 15 \u00e5r med persing og 15 \u00e5r med tilbakegang f\u00f8r bein og hau gradvis vart mindre glad i langvarig asfaltdunking.<\/p>\n
Men kva gjorde det s\u00e5 lenge eg heile tida hadde kakesort nummer fire \u2013 skogen og stiane \u2013 berre eit stigningsl\u00f8p unna heimen. Der fann eg mjukt underlag b\u00e5de sommar og vinter. Trening til kvardags og sugande konkurransar som Svalandsgubben, Tys\u00e5sen Rundt, Nordmarkstraver\u2019n, motbakkecup i Maridalen og Minnel\u00f8p for Hank Williams p\u00e5 Kilemoen ved H\u00f8nefoss som fest. Best har eg likt dei noks\u00e5 flate og ikkje alt for ulendte traseane, men sia eg omtrent \u00e5rvisst stilte opp i Gubben, og meir enn ein gong har kreka meg gjennom Flyktningeruta, s\u00e5 m\u00e5 eg ha hatt ein viss kj\u00e6rleik \u00f2g til det som er b\u00e5de kronglut og tungt.<\/p>\n
Og kan hende var det trongen til det tunge \u2013 og langvarige \u2013 som gav meg bakst nummer fem, ekspedisjonspringinga. Gjerne over fleire dagar med ein lett sekk p\u00e5 ryggen og eit m\u00e5l i sikte langt der framme. Da eg skulle flytte fr\u00e5 Kristiansand til Oslo, var vi ein gjeng som pr\u00f8vde oss p\u00e5 \u00e5 springe distansen. Eg kom meg berre til utkanten av Drammen f\u00f8r eit kne sette stoppar, men kj\u00e6rleiken til \u00e5 vera ute p\u00e5 lange springturar vart ikkje borte. Det er, som den svenske ultralegenden Rune Larsson seier, noko eige med springturar som vises p\u00e5 globusen.<\/p>\n
Seinare sprang vi fr\u00e5 Valdres til Oslo, og rett som det var tok vi bussen til Sundvolden, H\u00f8nefoss, Jevnaker, Grua, Gardermoen eller Eidsvoll og sprang heimatt, fortrinnsvis gjennom Marka.<\/p>\n
Ikkje rart at slik turar gav lyst p\u00e5 den springeretten som heiter ultral\u00f8p. F\u00f8rste konkurransen var 100 km i Troll\u00f8pet i Bergen. Lite er s\u00e5 f\u00e6lt og monotont som \u00e5 springe 100 km gatelangs, men etter at Hans-Jacob Berntsen hadde servert p\u00f8lse i br\u00f8d ei stund etter m\u00e5lgang, m\u00e5tte eg vedg\u00e5 at det ikkje berre var hardt, men \u00f2g kjekt.<\/p>\n
Etter kvart fekk eg fleire gonger vera med p\u00e5 same distanse i VM f\u00f8r det gradvis vart meir og meir terrengultral\u00f8p med \u00e5rlege turar til Chamonix og gjennomf\u00f8ring av dei ulike distansane i Ultra-trail du Mont Blanc. For ikkje \u00e5 snakke om 17 \u00e5r med Rallarvegsl\u00f8p, fr\u00e5 Fl\u00e5m til Haugast\u00f8l med sosial og kulinarisk mellomlanding p\u00e5 Finse.<\/p>\n
No er det sju \u00e5r sia eg sprang mitt (hittil) siste ultral\u00f8p, fire \u00e5r sia eg sprang min siste konkurranse p\u00e5 bane og tre \u00e5r sia eg sprang mitt siste maratonl\u00f8p. Sj\u00f8lv om eg framleis sleng meg med p\u00e5 kortare veg- og terrengl\u00f8p, s\u00e5 er eg p\u00e5 mange m\u00e5tar tilbake der det heile starta:<\/p>\n
Eg berre spring. P\u00e5 sn\u00f8stiar i skogen, intervallar med gjengen, langturar langs fjorden s\u00e5 snart v\u00e5rsola tittar fram. Og eg kjenner meg takknemleg for \u00e5 ha funni ein lidenskap som er s\u00e5 innhaldsrik og mangefasettert at han har f\u00f8lgd meg i snart seks ti\u00e5r. G\u00e5r eg lei av \u2013 eller ikkje lenger er i stand til \u2013 ein type springing, s\u00e5 finst det minst seks andre sortar \u00e5 velje mellom.<\/p>\n
Kven er den finaste? Det blir som \u00e5 still sp\u00f8rsm\u00e5let til ei mor som st\u00e5r framf\u00f8re ungeflokken sin.<\/p>\n
For kva kan m\u00e5le seg med piggsko, stoppeklokke og lukt av tartan ein solrik sommardag? Eller \u00e5 suse gjennom skogen n\u00e5r haustvinden kjem? Eller sj\u00e5 Brandenburger Tor komma n\u00e6rmare og n\u00e6rmare p\u00e5 maratonsundagen i Berlin? Eller noko s\u00e5 enkelt som \u00e5 springe til jobb ein onsdags f\u00f8remiddag med l\u00e5g vintersol i fjeset og vera takksam for at beina enno ber.<\/p>\n
Og n\u00e5r dei ikkje lenger gjer det, s\u00e5 skal eg humpe meg bort til turvegen rundt det vakre vatnet og smile til dei eg ser, full av takk for alle dei gode minna og glad for at andre f\u00f8rer arven vidare.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Ein venn av meg \u2013 og mange andre \u2013 bakar sju kakesortar til jul. Jan Eggum syng om \u00abmang slags kj\u00e6rlighet\u00bb. Sj\u00f8lv har eg gjennom livet hatt glede av minst sju sortar springing. <\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":9540,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[118,117],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-9539","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-1-2024","category-utgaver-2024"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/9539","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=9539"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/9539\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9886,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/9539\/revisions\/9886"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/9540"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=9539"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=9539"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=9539"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=9539"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}