{"id":9341,"date":"2023-12-14T11:43:59","date_gmt":"2023-12-14T11:43:59","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=9341"},"modified":"2023-12-14T20:53:54","modified_gmt":"2023-12-14T20:53:54","slug":"smastoffet-8","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=9341","title":{"rendered":"Sm\u00e5stoffet"},"content":{"rendered":"

Mindre atrieflimmer med fysisk trening<\/span><\/h2>\n
\"\"
Hjerteflimmer:<\/strong> I denne unders\u00f8kelsen fikk de som trente lite, mer flimmerplager enn de som trente noe mer og med h\u00f8yere intensitet. (Foto: iStockphoto)<\/figcaption><\/figure>\n

RO ER EI DET BESTE: <\/b><\/span>En ny studie publisert i hjertetidsskriftet JACC: Clinical EP konkluderer med at fysisk trening reduserer b\u00e5de tilbakefall og symptomer av atrieflimmer. I det australske forskningsprosjektet ble 120 personer med anfallsvis atrieflimmer fulgt opp over seks m\u00e5neder.<\/p>\n

De ble delt inn i to grupper, ei gruppe hvor deltakerne bare ble oppfordra til \u00e5 v\u00e6re i aktivitet 150 minutter i uka, og ei som ble fulgt opp i seks m\u00e5neder med personlig tilpassa trening, blant annet i form av 4 x 4 minutters intervalltrening. Den totale treningsmengden l\u00e5 opp mot 210 minutter i uka.\u00a0<\/p>\n

Resultatet var at de som var i treningsgruppa, hadde dobbelt s\u00e5 stor sjanse for \u00e5 holde seg flimmerfri det f\u00f8rste \u00e5ret etter at fors\u00f8ksperioden starta, og de hadde ogs\u00e5 f\u00e6rre og mindre plagsomme symptomer.<\/p>\n

S\u00e5 er det ikke godt \u00e5 vite hva som ville skjedd dersom det hadde v\u00e6rt med en tredje gruppe som trente betydelig mer enn det denne treningsgruppa gjorde. Andre studier har indikert at b\u00e5de lite trening og veldig mye trening kan gi \u00f8kt risiko for hjerteflimmer.<\/p>\n

For tiden foreg\u00e5r en norskleda studie, NEXAF Detraining, der en unders\u00f8ker hvordan b\u00e5de treningsintensitet og treningsmengde p\u00e5virker risikoen for atrieflimmer hos aktive idrettsut\u00f8vere som allerede har f\u00e5tt p\u00e5vist flimmer. Resultatene derfra er enn\u00e5 ikke kjent.<\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>\"\"
\n

141<\/strong> menn l\u00f8p \u00e5rets Hytteplanmil under 33 minutter. Tilsvarende tall i fjor var 124.    <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n
\"\"
L\u00f8yperekordholder:<\/strong> Guro Siljan Hjukse var raskest av de tre kvinnene som fullf\u00f8rte Pendlerrennet sist vinter. (Foto: Pendlerrennet)<\/figcaption><\/figure>\n

Landets lengste skirenn kan bli enda lengre <\/span><\/h2>\n

VINGROM \u2013 OSLO: <\/b>Pendlerrennet har brukt \u00e5 g\u00e5 de 135 kilometerne fra Gj\u00f8vik til Oslo. Men til 2024-utgaven vurderer arrang\u00f8ren \u00e5 utvide til 180 km med start p\u00e5 Vingrom, s\u00f8rvest for Lillehammer. L\u00f8ypa vil i tilfelle f\u00e5 ca. 3500 h\u00f8ydemeter stigning og n\u00e6rmere 4000 h\u00f8ydemeter fall.<\/p>\n

Datoen for rennet som vil ha m\u00e5lgang i Holmenkollen, er l\u00f8rdag 17. oktober. Rennleder \u00c5dne Skurdal har lagt ut en Facebook-oppdatering der han ber folk si ifra om de \u00f8nsker langversjon p\u00e5 180 km, og flertallet av de som reagerte, var positive til forslaget.<\/p>\n

Sist vinters Pendlerrenn hadde 22 fullf\u00f8rende deltakere. F\u00f8rst i m\u00e5l var Erling St\u00f8len og Guro Siljan Hjukse som begge satte l\u00f8yperekord. Erling brukte 8.30.21 og Guro 11.23.04.<\/p>\n

Skal det g\u00e5s helt fra Vingrom, vil arbeidsdagen i Oslo bli kort om en ogs\u00e5 skal pendle heim igjen etterp\u00e5.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Leik like bra som intervalltrening<\/span><\/h2>\n
\"\"
Leikende lett:<\/strong> Forskning fra Norges idrettsh\u00f8gskole kan tyde p\u00e5 at det g\u00e5r an \u00e5 leike seg til seier i Ungdoms-Birken. (Foto: Finn Olsen)<\/figcaption><\/figure>\n

FRAMGANG UANSETT: <\/b><\/span>For unge gutter og jenter ser det ut til \u00e5 gi like stor kondisjonsmessig framgang \u00e5 leike som \u00e5 drive intervalltrening. Ja, til og med de som knapt nok leiker eller trener, kan f\u00e5 like stor framgang. Det var konklusjonen i en studie gjort blant 12- og 13-\u00e5ringer ved Norges idrettsh\u00f8yskole.<\/p>\n

Der ble 59 ungdommer av begge kj\u00f8nn delt inn i tre grupper som over \u00e5tte uker gjennomf\u00f8rte tre forskjellige opplegg. Gruppe 1 kj\u00f8rte tradisjonell langrennstrening med to harde intervall\u00f8kter i uka, fortrinnsvis i motbakke. Gruppe 2 drev med leikbaserte aktiviteter og enkel styrketrening, mens gruppe 3 var ei kontrollgruppe som ikke drev med langrenn og var mindre aktive enn de andre.<\/p>\n

\u2013 Det var ingen forskjell mellom de tre gruppene. Endringene var helt like, og de aller fleste deltakerne s\u00e5 ut til \u00e5 \u00f8ke sitt maksimale oksygenopptak, uttalte Halvard Grendstad som leda fors\u00f8ket, til nih.no. Han forklarte resultatet slik:<\/p>\n

\u2013 De endringene som skjer i kroppen i puberteten, er mange av de samme endringene som skjer n\u00e5r vi voksne trener utholdenhet. Hjertet vokser og pumper mer blod, og blodet transporterer mer oksygen til musklene som jobber. Det vil si at disse ungdommene f\u00e5r de samme effektene av \u00e5 v\u00e6re i vekst, som en kan f\u00e5 av \u00e5 trene intervall, mente Grendstad som la til at for s\u00e5 unge ut\u00f8vere kan det v\u00e6re like lurt \u00e5 vektlegge teknikk og koordinasjon som trening med h\u00f8y intensitet.<\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>\"\"
\n

111<\/strong> kvinner l\u00f8p \u00e5rets Hytteplanmil under 40 minutter. Tilsvarende tall i fjor var 113. .    <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n

Norge klart best i nordisk<\/span><\/h2>\n
\"\"
Gullgutta:<\/strong> Even Br\u00f8ndbo Dahl (midten) tok gull individuelt, Jacob Boutera (til venstre) s\u00f8lv, og sammen med Eivind \u00d8ygard som ble nummer fire, s\u00f8rga de ogs\u00e5 for et klart norsk gull i lagkonkurransen. (Foto: Einar B\u00f8rve)<\/figcaption><\/figure>\n

MEDALJEFANGST:<\/b><\/span> <\/b>Norske l\u00f8pere stakk av g\u00e5rde med fem av de \u00e5tte gullmedaljene som ble delt ut i nordisk mesterskap i terrengl\u00f8p som gikk p\u00e5 Island f\u00f8rste helga i november. I tillegg tok Norge fire s\u00f8lv og en bronse.<\/p>\n

Gir en tre poeng for gull, to poeng for s\u00f8lv og ett poeng for bronse, endte Norge med 24 poeng, mens Sverige fikk 14, Danmark 9, Finland 1 og Island 0.<\/p>\n

Norge tok dobbeltseier i begge seniorklassene. Even Br\u00f8ndbo Dahl spurta ned Jacob Boutera, mens Ina Halle Haugen klarte bragden \u00e5 bli nordisk mester i sitt f\u00f8rste \u00e5r som senior. Hanne Mj\u00f8en Maridal fulgte fint opp med andreplass.<\/p>\n

I menn junior var den norske laginnsatsen formidabel med sju l\u00f8pere blant de fem beste. Men svenske Karl Ottfalk var aller sterkest og henviste Kristian Br\u00e5then B\u00f8rve og Simen Gl\u00f8g\u00e5rd Stensrud til s\u00f8lv- og bronseplass.<\/p>\n

Malin Hoelsveen var best av de norske juniorjentene p\u00e5 fjerdeplass, og de andre p\u00e5 laget l\u00f8p s\u00e5 bra at det ble s\u00f8lv i lagkonkurransen.\u00a0<\/p>\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\n\n\n

N\u00e6rmer seg niv\u00e5et f\u00f8r nedstenginga<\/span><\/h2>\n
\"\"
P\u00e5 tur opp:<\/strong> Sj\u00f8l om det enn\u00e5 er f\u00e6rre deltakere i b\u00e5de Holmenkollmarsjen og flere andre turrenn enn det det var i 2019, s\u00e5 var det \u00f8kning fra 2022 til 2023. (Foto: Tom-Arild Hansen)<\/figcaption><\/figure>\n

I SIGET:<\/b><\/span> <\/b>Sammenlignet med i fjor har det i \u00e5r v\u00e6rt \u00f8kning i deltakelsen i b\u00e5de l\u00f8p og turrenn. En er ikke helt tilbake p\u00e5 niv\u00e5et f\u00f8r \u00e5ra med nedstenging, men f\u00e5r vi et \u00e5r til med oppgang, kan vi v\u00e6re omtrent der vi var i 2019.<\/p>\n

En utregning gjort av Terminlisteredakt\u00f8r i Kondis, Bj\u00f8rn Johannessen, viser at 42\u00a0883 l\u00f8pere fullf\u00f8rte sju av de st\u00f8rste norske l\u00f8pa i 2023. Tilsvarende tall for i fjor var 31\u00a0818, mens de samme l\u00f8pa i 2019 samla hele 48\u00a0634 l\u00f8pere.<\/p>\n

For turrenna er tendensen den samme. Skarverennet, Birkebeinerrennet, Holmenkollmarsjen og Reistadl\u00f8pet hadde i \u00e5r til sammen 15\u00a0901 deltakere, mens tilsvarende tall i fjor var 11\u00a0632. Det er likevel et stykke opp til 2019-niv\u00e5et p\u00e5 17\u00a0963 deltakere.<\/p>\n

For sykkelritta ser det d\u00e5rligere ut. B\u00e5de Birkebeinerrittet og Grenserittet hadde f\u00e6rre deltakere i \u00e5r enn i fjor, og i forhold til 2019-niv\u00e5et er Birkebeinerrittet nesten halvert mens Grenserittet har mista nesten to av tre deltakere. Nedgangstrenden begynte lenge f\u00f8r covid-nedstenginga. Topp\u00e5ret for Birkebeinerrittet var 2009 med 14\u00a0436 deltakere \u2013 mot bare 3085 i \u00e5r. Grenserittet var p\u00e5 topp i 2013 med 6621 deltakere. Ti \u00e5r seinere var det med bare litt over en tiendedel \u2013 741 deltakere.<\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>
\n

Den menneskelege faktoren<\/strong><\/strong><\/h2>\n\n\n\n

IKKJE BERRE PENGAR:<\/strong>Makt i form av \u00e5 ha ansvar for andre krev klokskap, enten ein er idrettsleiar eller forelder. Feilgrep kan skapa konflikt.  <\/p>\n\n\n\n

Skiforbundet slit for tida med at somme av dei beste ut\u00f8varane ikkje \u00f8nskjer \u00e5 vera med p\u00e5 landslaget. Dei vil av \u00f8konomiske eller andre grunnar heller styre seg sj\u00f8lve. Ja, for alpinisten Lucas Braathen gjekk det s\u00e5 langt at han mista skigleda og la opp berre 23 \u00e5r gammal. <\/p>\n\n\n\n

Slike konfliktar mellom einskildut\u00f8varar og forbund er ikkje noko nytt. Sj\u00f8lv er eg s\u00e5 gammal at eg hugsar proffliga-oppr\u00f8ret blant sk\u00f8ytel\u00f8parane p\u00e5 70-talet, med nederlendarane Ard Schenk og Kees Verkerk samt v\u00e5r eigen Roald Gr\u00f8nvold i spissen. <\/p>\n\n\n\n

Men forl\u00f8paren for det vi no ser i norsk idrett, er nok likevel i st\u00f8rre grad Petter Northug, som i si tid braut ut av landslaget og laga sitt eige Coop-team. Egoistisk av Petter og heilt feil av ein samvirkelagsorganisasjon som Coop og bruke pengane sine p\u00e5 ein som ikkje spelte p\u00e5 lag, meinte mange. <\/p>\n\n\n\n

Pengar og \u00f8konomiske motiv skal p\u00e5 ingen m\u00e5te undervurderast som \u00e5rsak til at vi handlar som vi gjer, men like viktig er gjerne den menneskelege faktoren. Om ein f\u00f8ler seg d\u00e5rleg handsama av dei med leiaransvar, blir vegen til \u00e5 bryte ut ofte kortare. <\/p>\n\n\n\n

Og nettopp ei slik oppleving hadde Petter Northug da han som 20-\u00e5ring ikkje vart teken ut til OL. Sj\u00f8lv om han sportsleg sett var meir enn god nok og vann eit verds-cuprenn like etterp\u00e5, var han if\u00f8lgje dei ansvarlege ikkje gammal nok. Utan dette uttaket til Torino-OL, som s\u00e5g feil ut da det vart gjort og enda meir feil da sesongen var over, er det mindre sannsynleg at Petter fleire \u00e5r etterp\u00e5 hadde broti med Skiforbundet.  <\/p>\n\n\n\n

Noko av det same har vi i haust sett i uttakspolitikken til Friidrettsforbundet. To av dei beste norske juniorane \u2013 Wilma Torbi\u00f6rnsson og Magnus \u00d8yen \u2013 vart ikkje tekne ut til verken nordisk meisterskap eller EM i terrengl\u00f8p. Dette trass i at Det europeiske friidrettsforbundet tillet 16-\u00e5ringar \u00e5 stille i juniorklassen, og trass i at Det norske friidrettsforbundet let Jakob Ingebrigtsen f\u00e5 vera med i EM terrengl\u00f8p da han var berre 16 \u00e5r. Ja, Jakob vann EM f\u00f8rste gong som 16-\u00e5ring, utan at det ser ut til \u00e5 ha p\u00e5verka den sportslege utviklinga hans negativt.  <\/p>\n\n\n\n

Skal ein som forbund ha ut\u00f8varane med seg, er det viktig at dei ikkje blir urettferdig behandla. \u00c5 la vera \u00e5 ta ut sportsleg kvalifiserte ut\u00f8varar med grunngjeving om at dei er for unge \u2013 eller for gamle \u2013 er slikt som ikkje skaper godt samarbeidsklima. <\/p>\n\n\n\n

Ting som ved f\u00f8rste augekast ser ut som egoisme og pengekrangel, kan stikke djupare enn som s\u00e5. Urettferdig uttakspolitikk \u2013 enten det handlar om uttak til meisterskap eller landslag \u2013 er noko som ikkje er s\u00e5 lett \u00e5 gl\u00f8yme om ein f\u00f8rst har vorti utsett for det.<\/p>\n\n\n\n

Kommentar
Runar Gilberg<\/strong><\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n

Norsk 5 km-rekord av Narve Gilje Nord\u00e5s <\/span><\/h2>\n
\"\"
I rekordform:<\/strong> Narve Gilje Nord\u00e5s ble gjort stas p\u00e5 under premieutdelingen i Urban Trail Lille der han satte norsk rekord p\u00e5 5 km. (Foto: arrang\u00f8ren)<\/figcaption><\/figure>\n

2 SEKUNDERS FORBEDRING: <\/b><\/span>Med 13.26 p\u00e5 5 kilometren i Urban Trail Lille 18. november l\u00f8p Narve Gilje Nord\u00e5s inn til norsk rekord. Den gamle tilh\u00f8rte Jakob Ingebrigtsen og Awet Kibrab som begge har notert 13.28.<\/p>\n

Nord\u00e5s ble nummer to i l\u00f8pet, som ble vunnet av Kenyas nye 1500 m-stjerne, Reynold Cheruiyot, som l\u00f8p p\u00e5 13.21. Litt uforst\u00e5elig forteller Narve Gilje Nord\u00e5s til NRK at han trodde at han hadde l\u00f8pt i m\u00e5l som vinner.<\/p>\n

\u2013 Jeg trodde helt \u00e6rlig jeg vant. Da jeg kom i m\u00e5l hadde det begynt \u00e5 bli m\u00f8rkt, s\u00e5 jeg s\u00e5 ikke at det var noen foran meg. Jeg fikk beskjed av arrang\u00f8ren om at jeg var nummer to, s\u00e5 jeg begynte \u00e5 krangle litt, fortalte Narve Gilje Nord\u00e5s til NRK.<\/p>\n

Men han var forn\u00f8yd med formen og mente han hadde mer \u00e5 g\u00e5 p\u00e5.<\/p>\n

\u2013 Det er helt fantastisk \u00e5 ta med seg denne inn i vinteren. Tiden var ikke spesielt bra, jeg kunne l\u00f8pt 10\u201315 sekunder raskere. Men du kjenner at det du har gjort p\u00e5 trening fungerer og viser at vi er i rute til \u00e5 springe fort allerede til innend\u00f8rssesongen.<\/p>\n

Narve Gilje Nord\u00e5s\u2019 treningskamerat, Per Svela, fulgte fint opp og ble nummer fem med 13.31.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Kjendis med Kondis<\/h3>\n

Partileder i Generasjonspartiet –\u00a0Gyda Ulrike Oddekalv<\/h2>\n
\"\"
I sitt ess:<\/strong> 30 \u00e5r gamle Gyda Oddekalv trives n\u00e5r hun f\u00e5r bevege seg ute i naturen. Her er hun p\u00e5 Fl\u00f8yen med hunden Aro. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

Gyda Ulrike Oddekalv har en allsidig bakgrunn fra idrettsfag, musikk og 10 \u00e5r i helsevesenet. Hun studerer n\u00e5 rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.<\/strong><\/p>\n

\u2013 Hva slags trening liker du best? <\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Det er veldig stemningsbasert hvilken type trening jeg nyter mest. Et stort savn akkurat n\u00e5 er l\u00f8ping, som jeg m\u00e5 avst\u00e5 fra i en periode p\u00e5 grunn av en skade. Da kan jeg nyte det ekstra mye n\u00e5r jeg blir bra igjen; det er fint. N\u00e5 trener jeg mye roing, skierg og styrke. Ellers har jeg alltid hatt stor glede av ski, og det er noe jeg ser frem til hver vinter; s\u00e6rlig skisk\u00f8yting.<\/p>\n

\u2013 Hvor ofte trener du vanligvis?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 <\/span>\u00c5 trene hver dag har alltid v\u00e6rt det som f\u00f8les best for kroppen min.<\/p>\n

\u2013 Trener du alene eller sammen med andre?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Jeg elsker \u00e5 trene alene. \u00c5 f\u00f8lge min egen rytme f\u00f8les best. N\u00e5r det er sagt, m\u00e5 jeg si at jeg ogs\u00e5 er veldig glad i lagsport.<\/p>\n

\u2013 Deltar du i konkurranser?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Jeg har spilt basketball i mange \u00e5r, men sluttet p\u00e5 grunn av skader. Det er et stort savn i livet mitt.<\/p>\n

\u2013 H\u00f8rer du p\u00e5 musikk eller annet n\u00e5r du trener? <\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Det varierer fra ingen musikk til klassisk, listepop eller en god podcast som for eksempel Wolgang Wee Uncut, Lederpodden eller Jusspodden. Noen l\u00e5ter som angir spekteret er Dandelion av Daughter, Eulogy av Grandson, House of the Rising Sun med The Animals og No Goodbye med Jules Dubois.<\/p>\n

\u2013 Hender det at du har tr\u00f8bbel med den beryktede d\u00f8rstokkmila? <\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Jeg er heldig som finner stor glede i bevegelse. Hvis jeg f\u00e5r tr\u00f8bbel med d\u00f8rstokkmila, s\u00e5 vet jeg at jeg begynner \u00e5 bli syk. Et tips for \u00e5 unng\u00e5 d\u00f8rstokkmila er \u00e5 gj\u00f8re noe du liker.<\/p>\n

\u2013 Hva betyr treningen i din hverdag?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013\u00a0 <\/span>Det er en forankring for alle de plan jeg lever p\u00e5. Det er som om mine f\u00f8lelser, mine tanker og kroppen synkroniseres, og jeg f\u00f8ler meg fullstendig balansert. Trening gir overskudd, utvikling og frihet for meg. Jeg er veldig opptatt av \u00e5 lytte til kroppen min, og driver derfor ogs\u00e5 mye med spontan trening. Eksempelvis slik at jeg sitter og arbeider med noe, f\u00e5r en impuls og f\u00f8lger den. Plutselig er jeg p\u00e5 Ulrikens topp eller nede p\u00e5 gulvet og gj\u00f8r pushups. \u00c5 v\u00e6re i bevegelse har ellers v\u00e6rt en vesentlig del av min oppvekst i h\u00f8yfjellet da mamma og min reservepappa eide og drev Ulriksbanen. Jeg var bare tre \u00e5r da jeg mottok min f\u00f8rste h\u00f8yfjellsmedalje for 30 turer til ulike varder p\u00e5 Ulriken.<\/p>\n

Else Husa<\/i><\/strong><\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
\"\"<\/figure>
\n

Sitatet<\/h2>\n\n\n\n

\u00abDet er sjelden folk lykkes med mindre de synes det de holder p\u00e5 med, er g\u00f8y.\u00bb<\/h3>\n\n\n\n

Dale Carnegie<\/em><\/em><\/em><\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n

Filosof og forfatter:<\/strong> Dale Carnegie ble f\u00f8dt i 1884 og vokste opp under fattige k\u00e5r p\u00e5 foreldrenes g\u00e5rd i Missouri i USA. Siden han ikke hevda seg i idrett, pr\u00f8vde han seg i stedet som taler og etter hvert som skribent. \u00c5 gj\u00f8re det en gj\u00f8r med entusiasme, var et viktig poeng i b\u00e5de talene og b\u00f8kene til Carnegie, og to av hans mest kjente b\u00f8ker er \u00abHow to Win Friends and Influence People\u00bb og \u00abHow to Stop Worrying and Start Living\u00bb. Dale Carnegie d\u00f8de i New York i 1955, men livsfilosofien hans lever videre. (Foto: Bettmann\/Contributor)<\/p>\n<\/div><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Mindre atrieflimmer med fysisk trening RO ER EI DET BESTE: En ny studie publisert i hjertetidsskriftet JACC: Clinical EP konkluderer med at fysisk trening reduserer b\u00e5de tilbakefall og symptomer av atrieflimmer. I det australske forskningsprosjektet ble 120 personer med anfallsvis atrieflimmer fulgt opp over seks m\u00e5neder. De ble delt inn i to grupper, ei gruppe […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":9342,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[116],"tags":[81],"post_flags":[],"class_list":["post-9341","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-8-2023","tag-smastoff"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/9341","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=9341"}],"version-history":[{"count":26,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/9341\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9758,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/9341\/revisions\/9758"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/9342"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=9341"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=9341"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=9341"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=9341"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}