{"id":8959,"date":"2023-12-13T09:21:11","date_gmt":"2023-12-13T09:21:11","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=8959"},"modified":"2023-12-14T14:41:54","modified_gmt":"2023-12-14T14:41:54","slug":"pa-vandretur-i-de-juliske-alper-i-slovenia","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=8959","title":{"rendered":"P\u00e5 vandretur i de Juliske Alper i Slovenia"},"content":{"rendered":"\n
<\/p>\n\n\n
Juliana Trail er et sirkul\u00e6rt turforslag p\u00e5 270 km i ytterkanten av Triglav nasjonalpark som f\u00f8lger kanten av de Juliske Alper i Slovenia og Italia. Turen best\u00e5r av 16 etapper, men kan forlenges eller forkortes etter evne og behov. Etappene varierer ganske mye n\u00e5r det gjelder h\u00f8ydemeter, lengde og vanskelighetsgrad, men i gjennomsnitt kan man regne 17-18 km og 4-5 timer per dag. Jeg gikk til dels sammen med Slava, som er slovener, bor i Ljubljana og er godt kjent i nasjonalparken. Hennes mann Marco var med p\u00e5 sluttetappen, og bosniske Jelena, bosatt i Zagreb i Kroatia var med i helgene.<\/p>\n
Stien er godt merket og lett \u00e5 f\u00f8lge p\u00e5 skogsveier og stier i fjellet. En app kan lastes ned p\u00e5 Iphone og Android. Den hadde jeg god bruk for de 5 dagene jeg gikk alene. P\u00e5 noen av etappene var det i overkant med asfalt, s\u00e6rlig der stien f\u00f8lger sykkeltraseen. De lange flate partiene med asfalt blir imidlertid forklart med at alle skal kunne ha tilgang til turstien, ogs\u00e5 de som ikke kan ta de bratte opp- og nedstigningene. Tilgang for flest mulig ligger ogs\u00e5 til grunn for at bratte partier er sikret med metallsnorer.<\/p>\n
Slovenias h\u00f8yeste fjell <\/span><\/h3>\n
Jeg startet turen sammen med Slava som insisterte p\u00e5 at jeg f\u00f8rst m\u00e5tte stifte bekjentskap med Triglav, det karateristiske fjellet p\u00e5 2864 m som har gitt nasjonalparken navn. Fra flyplassen var det et en knapp times kj\u00f8ring til Mojstrana, og videre gikk ferden p\u00e5 smal svingete vei opp i fjellet til hytta Aljazev dom oppkalt etter presten, komponisten og fjellklatreren som kj\u00f8pte fjellet rundt \u00e5r 1900 for 1 \u00f8sterriksk-ungarsk gylden. Han fikk satt opp et t\u00e5rn p\u00e5 fjelltoppen for \u00e5 markere slovensk territorium under det \u00f8sterrikske riket. Triglav som betyr trehodet er Slovenias h\u00f8yeste fjell og et viktig nasjonalsymbol avbildet i riksv\u00e5penet og i flagget.<\/p>\n
Fjellhytta ved foten av Triglav har stemning og autentisitet, og vi tilbrakte to netter der. Her ble det servert tradisjonell og mettende byggrynsuppe og Kranjska Klobasa (p\u00f8lser).<\/p>\n
Fra hytta er det merket og stedvis sikret sti opp til toppen av Triglav. Denne ruten, den nordlige, er den bratteste og mest krevende. Det er flere ruter, og mange velger \u00e5 g\u00e5 fra Bohinjska som er holdt for \u00e5 v\u00e6re den lettest tilgjengelige. Vi fulgte stien opp mot Triglav, men gikk ikke helt opp. Det er en tur som tar 10 timer tur-retur. De som tok toppturen, hadde st\u00e5tt opp klokka fire og lagt i vei med hodelykt for \u00e5 oppleve soloppgangen med utsikt til Italia og \u00d8sterrike og Adriaterhavet.<\/p>\n
Triglav stod ikke p\u00e5 v\u00e5rt program denne gangen, og vi brukte resten av dagen til \u00e5 bes\u00f8ke fossefallet Pericnic som er 52 meter h\u00f8yt der du kan g\u00e5 bak fossen uten \u00e5 bli v\u00e5t, og det slovenske alpinmuseet som dokumenterer fjellklatringens historie i Slovenia.\u00a0<\/p>\n
Gammel gruvesti<\/span><\/h3>\nYndet fotomotiv:<\/strong> Fossefallet Pericnic er 52 meter h\u00f8yt, og du kan g\u00e5 t\u00f8rrskodd bak det. (Foto: Slava Grm Pevec)<\/figcaption><\/figure>\n
Etter introduksjonen til Triglav nasjonalpark startet vi p\u00e5 rundturen og gikk fra Mojstrana til gruvebyen Jesenice. Stien g\u00e5r p\u00e5 uasfalterte veier og til dels kjerreveier over skogkledde \u00e5ser. Den siste nedstigningen til Jesenice f\u00f8lger en gammel gruvesti som er tematisert og vitner om hardt arbeid med \u00e5 transportere jernmalmen fra gruvene ned til verket. Det gamle jernverket er n\u00e5 erstattet med et nyere, men produserer fortsatt ulike jern- og st\u00e5lprodukter.<\/p>\n
Vi tok inn p\u00e5 hotell Ejga sentralt plassert i Jesenice midt imot togstasjonen. Ejga restaurant har siden 2003 v\u00e6rt drevet av alpinisten Alenka Dovsan og ektemannen Edvin Karahozic, en tidligere ishockeyspiller. De bygde senere p\u00e5 med hotellrom ettersom turismen fikk en kraftig \u00f8kning fra 2019.<\/p>\n
Dovsan var den f\u00f8rste som vant OL-medalje for det uavhengige Slovenia, med bronse i kombinasjons\u00f8velsen p\u00e5 Lillehammer i 1994. Startnummer og foto er beh\u00f8rig plassert i hennes olympiske hj\u00f8rne i frokostsalen. OL-medaljen i 1994 var h\u00f8ydepunktet i hennes karriere og gav den da 17 \u00e5r gamle jenta en enorm popularitet i hjemlandet.\u00a0<\/p>\n
Hun forteller at har v\u00e6rt i Norge flere ganger etter OL i 1994, blant annet i forbindelse med sommertrening p\u00e5 Galdh\u00f8piggen. Hun trekker ogs\u00e5 frem at hun har deltatt i \u00abFinken Cup\u00bb, en konkurranse som ble arrangert av Finn Christian Jagge i Holmenkollen til inntekt for kreftsaken. Dessuten har hun en god venninne i sin tidligere konkurrent Gro Kvinlog som hun fortsatt holder kontakten med.<\/p>\n
Dovsan deltok ogs\u00e5 i vinter-OL i Nagano og i Salt Lake City, men mener de ikke kunne konkurrere med Lillehammer n\u00e5r det gjelder arrangement. Lillehammer-OL var fantastisk med korte avstander mellom konkurransestedene og masse sn\u00f8. Det hele var som et som et eventyr, minnes hun. Hun elsker \u00e5 v\u00e6re i Norge og legger til at hun er spesielt glad i norsk brunost!<\/p>\n
Kulturelle innslag<\/span><\/h3>\nNasjonalsymbol:<\/strong> Triglav som rager 2864 moh, er Slovenias h\u00f8yeste fjell. En topptur her et must for mange slovenere. (Foto Else Husa)<\/figcaption><\/figure>\n
Fra Jesenice til Begunje er landskapet flatt og lettg\u00e5tt gjennom ekrer og gressletter kun avbrutt av en bratt stigning mot slutten med l\u00f8fte om panoramisk utsyn over dalen, innsj\u00f8en Bled og Triglav. Dit kom vi aldri. Til tross for navigering med Juliana Trail-appen mistet vi stien og fant ikke frem til utsiktspunktet.<\/p>\n
Til slutt tok vi oss ned til bilveien og fulgte den til Begunje. En er aldri langt fra veier og bebyggelse, men asfalten suger krefter, og veiene er smale og uten veiskulder. Slava hadde bestilt konsertbilletter med bordplassering i restauranten som vi n\u00e5dde frem til ganske s\u00e5 akkurat. Begunje er kjent for tradisjonell folkemusikk gjennom n\u00e5 avd\u00f8de musiker og komponist Slavko Avsenik. Okesteret som han startet, lever imidlertid videre under ledelse av hans eldste s\u00f8nn med samme navn. En hyggelig avslutning p\u00e5 dagens etappe med middag, hornorkester og polka.<\/p>\n
Det kom mer og mer frem at Slava s\u00e5 for seg at denne turen ikke bare skulle dreie seg om \u00e5 g\u00e5 og legge ansl\u00e5tt antall kilometre bak seg. Kulturelle innslag skulle oppleves og omr\u00e5dets egenart formidles. Etappen mellom Begunje og Bled startet derfor med buss til Radovljica for \u00e5 f\u00e5 tid til et bes\u00f8k i museet for bir\u00f8kt. Det var fascinerende \u00e5 se hvordan bir\u00f8kterne hadde en tradisjon for \u00e5 dekorere bikubene, noe som viste hvordan de kombinerte honningproduksjonen med folklore.<\/p>\n
Senere p\u00e5 dagen kom vi i snakk med en lokal bir\u00f8kter. Han serverte snaps og fortalte at det ikke var mye \u00e5 tjene p\u00e5 honningproduksjon lenger, og at \u00e5rets resultat ikke kom til \u00e5 bli s\u00e5 innbringende p\u00e5 grunn av det d\u00e5rlige v\u00e6ret som hadde v\u00e6rt i sommer.<\/p>\n
I Bled gikk vi ettermiddagstur rundt innsj\u00f8en og m\u00f8tte Jelena som kom med bil fra Zagreb.<\/p>\n
Rundtur i Pokljuka<\/span><\/h3>\n
Etappen fra Bled opp til Pokljuka inneb\u00e6rer en h\u00f8ydeforskjell p\u00e5 800 meter. Slava er imidlertid ikke, i motsetning til en del Kondis-medlemmer, s\u00e5 opptatt av \u00e5 sanke h\u00f8ydemeter og foreslo heller at vi skulle kj\u00f8re (n\u00e5 som vi hadde en bil) opp til Pokljuka og g\u00e5 en lengre rundtur oppe p\u00e5 plat\u00e5et. Det ble til det, og vi hadde en fin vandring som tok hele dagen. Pokljuka er et popul\u00e6rt utfartsomr\u00e5de med store fjellhoteller, fulle parkeringsplasser og mye folk.<\/p>\n
N\u00e5 hadde vi stelt oss slik at de h\u00f8ydemetrene vi skulle ha sanket dagen f\u00f8r, tok vi igjen i nedoverbakkene gjennom vakkert kulturlandskap fra Pokljuka til Stara Fuzina. Her ble mine to venninner hentet og skysset tilbake til bilen i Pokljuka og videre hjem til seg og sitt for en periode. Jeg skulle n\u00e5 fortsette turen p\u00e5 egen h\u00e5nd et stykke f\u00f8r vi kunne samles igjen.<\/p>\n
Fra den vakre landsbyen Stara Fuzina gikk jeg langs innsj\u00f8en Bohinj, som er den st\u00f8rste innsj\u00f8en i Slovenia, og videre p\u00e5 uasfalterte veier og stier til Bohinjska Bistria. Det er en lett tur som var planlagt som en dagsetappe. I etappebeskrivelsen ble det anbefalt \u00e5 bade i innsj\u00f8en som har vanntilf\u00f8rsel fra flere kilder og gir kaldere og renere vann enn innsj\u00f8en i Bled.<\/p>\nFjellmaraton:<\/strong> Municipalities Marathon arrangeres hvert \u00e5r i midten av juni. (Foto: arrang\u00f8ren)<\/figcaption><\/figure>\n
For fristende<\/span><\/h3>\n
Der fikk jeg valgets kvaler, jeg ville egentlig komme meg videre, men neste etappe var en krevende 7-timerstur over fjellet til Podbrdo. Gjennom fjellet var det imidlertid bygd en jernbanetunnel allerede i 1906 som har hatt stor betydning for Bohinjs utvikling. I tilfelle regn og skodde og d\u00e5rlig v\u00e6r var det anbefalt \u00e5 ta toget gjennom tunnelen. N\u00e5 var det blank sol og 25 varmegrader, men det ble likevel for fristende \u00e5 velge tunnelen. Toget hadde et gammelt nedtagget lokomotiv, en vogn og en lang rusten tilhenger med personbiler, pickups og campingbiler p\u00e5 slep. Mange bilister valgte tydeligvis tunnelen fremfor en svingete kj\u00f8retur over fjellet. Togturen tok 8 minutter og kostet et par euro for individuelle passasjerer. I Podbrdo hadde jeg egen leilighet 10 meter fra landsbykirken med alle bekvemmeligheter inkludert vaskemaskin og t\u00f8rketrommel. Det var rene luksusen.<\/p>\n
Neste etappe gikk fra Podbrdo til Grahovo ob Baci. Denne dagen hadde jeg ikke tenkt \u00e5 lure meg unna verken kilometer eller h\u00f8ydemeter. Det var i utgangspunktet en krevende og kupert sti, fjernt fra bilveier og asfalt og med bratte skrenter og flotte utsiktspunkt.<\/p>\n
Ekstra krevende ble den p\u00e5 grunn av et par feilnavigeringer som ikke skyldtes d\u00e5rlig merket sti, men uoppmerksomhet, i tillegg store \u00f8deleggelser etter en uv\u00e6rsperiode i august. Rasomr\u00e5der kan man alltids klatre over, verre var det at den i utgangspunktet smale stien stedvis var vasket vekk i det ellers s\u00e5 bratte terrenget og dermed ikke levnet mye fotfeste.<\/p>\n
En del av stien f\u00f8lger ruten til \u00abFour Municipalities Mountain Marathon\u00bb som tilbyr distanser p\u00e5 100\/70\/40\/20\/10 km. Et s\u00f8k i resultatlistene tyder p\u00e5 at ingen norske s\u00e5 langt har deltatt i dette l\u00f8pet; heller ikke i World Championship som ble arrangert i 2011 og 2016.\u00a0<\/p>\n
Etter strabasi\u00f8se 6 timer og 30 minutter i et vilt og vakkert omr\u00e5de der jeg ikke m\u00f8tte et eneste menneske, var jeg storligen forn\u00f8yd med egen innsats og m\u00e5loppn\u00e5else.<\/p>\nJuving:<\/strong> Slovenske fjell innbyr til spennende aktiviteter i tillegg til vandring. (Foto: Matej Hosner)<\/figcaption><\/figure>\n
Asfaltert seksjon<\/span><\/h3>\n
For \u00e5 f\u00e5 turkabalen til \u00e5 g\u00e5 opp gjorde vi n\u00e5 endringer. Jeg hadde kommet til et punkt der en seksjon var stengt og en annen lagt om p\u00e5 grunn av byggearbeid. Vi bestemte oss for \u00e5 m\u00f8tes i Italia. Jeg tok tog til Most na Soci, gikk en flat asfaltert seksjon langs elven Soca, som har en vakker intens gr\u00f8nnfarge, til Tolmin og reiste med buss til Buvec.<\/p>\n
Etappen mellom Buvec og Log Pod Mangartom ble for meg den vakreste og mest innholdsrike etappen p\u00e5 hele turen. Den hadde alt! Myke stier i lauvskogen, h\u00f8yfjell i det fjerne, fossende elver, brattheng sikret med st\u00e5ltau og til og med et fort, Fort Hermann bygd i 1472 med tilh\u00f8rende 100 meter opplyst festningstunnel. Fortet ble i sin tid bygd som forsvarsverk mot tyrkerne.<\/p>\n
Log Pod Mangartom ligger i en trang dal omkranset av h\u00f8ye fjell som tar helt pusten fra en. Fjellet Mangart er dominerende med sine 2697 m. Det var m\u00f8rkt da jeg kom dit om ettermiddagen og m\u00f8rkt da jeg dro ved \u00e5ttetiden morgenen etter. Her har de ikke mye dagslys om vinteren.<\/p>\n
For 23 \u00e5r siden ble landsbyen rammet av et katastrofalt jordskred som startet i fjellsiden 4 km unna etter en periode med mye regn. Skredet kom tidlig om morgenen og tok med seg flere hus og drepte sju personer. Det f\u00f8rte ellers til store materielle \u00f8deleggelser, men landsbyen ble bygd opp igjen med noen hus flyttet til mindre risikoutsatte steder. Se: https:\/\/www.ptrf.si\/en\/\u00a0<\/a><\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/Fossefallet-Pericinic-foto-Slava-Grm-Pevec.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/Triglav-2864-m-foto-Else-Husa.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/Four-Municipalities-Marathon-foto-arrangoren.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/Juving-Matej-Hosner-GOPR0134.jpg\")