Markus Borge Harbo ble i en reportasje p\u00e5 kondis.no i 2015 omtalt som en l\u00f8per med \u00abskarp hjerne og raske bein\u00bb. Dette siden han gikk ut av videreg\u00e5ende skole med 26 av 26 mulige 6-ere p\u00e5 vitnem\u00e5let og samtidig l\u00f8p 5000 meter p\u00e5 14.40,98 og kvalifiserte seg til jr.-EM i friidrett.<\/p>\n
Etter videreg\u00e5ende begynte Harbo studier for \u00e5 bli lege og startet i 2018 som ut\u00f8ver i fri- idrettsgruppa til Oslostudentenes Idrettsklubb (OSI friidrett). Men allerede i 2019 gikk han gradvis over til \u00e5 bli mer og mer involvert som trener i klubben.<\/p>\n
\u2013 Jeg ble en del av et ungt milj\u00f8 i OSI friidrett som tenkte nyskapende om hvordan bygge l\u00f8psmilj\u00f8. Dette syntes jeg var kult og modig, og jeg \u00f8nsket derfor \u00e5 bidra til \u00e5 utvikle en solid treningskultur i gruppen, forteller Harbo om bakgrunnen for at han startet som trener.<\/p>\n
Fra og med 2022 inngikk OSI friidrett et samarbeid med SK Vidar som resulterte i at treningsgruppa SK Vidar Lang ble dannet. Den popul\u00e6re og stadig voksende gruppa best\u00e5r n\u00e5 av nesten 300 ut\u00f8vere. P\u00e5 det meste kan det v\u00e6re opp mot 200 som deltar p\u00e5 fellestreningene i Oslo og som blant annet avholdes p\u00e5 Nordre Gravlund, Voldsl\u00f8kka og Bislett.<\/p>\n
Overordnet struktur og tankesett<\/span><\/h3>\n
I dag er Harbo lege og PhD-stipendiat. Samtidig er han \u00e5 regne som \u00abhjernen\u00bb bak treningsprinsippene som f\u00f8lges i SK Vidar Lang. I dag bidrar 27-\u00e5ringen i gruppa som en slags konsulent, men de ukentlige felles\u00f8ktene er det hovedtrener Gustav Vasdal som har ansvaret for sammen med Magnus H\u00f8jen.<\/p>\n
\u2013 SK Vidar Lang er ikke noen typisk gruppe der det skrives detaljerte treningsprogram. Det jeg pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 inn i gruppa er refleksjonen over hva vi holder p\u00e5 med, og hvorfor vi gj\u00f8r som vi gj\u00f8r. Det er lite en-til-en-oppf\u00f8lging, og ingen som forteller at slik skal du gj\u00f8re. Det handler f\u00f8rst og fremst om overordnet struktur, rammer, tankesett og forst\u00e5else. Deretter er det mye opp til ut\u00f8verne selv hvordan de l\u00f8ser treningen, forklarer Harbo.<\/p>\n
Han har hele tiden v\u00e6rt en p\u00e5driver for \u00e5 endre treningsprinsippene som ble fulgt da han startet i gruppa i 2018.<\/p>\n
\u2013 Vi trente veldig annerledes den gang sammenlignet med n\u00e5. Jeg er veldig opptatt av at ut\u00f8verne hele tiden skal ha en konkret tanke om hvorfor det som gj\u00f8res passer inn i v\u00e5r treningshverdag og ikke bare kopiere treningen som gj\u00f8res av gode ut\u00f8vere.<\/p>\n
Et eksempel p\u00e5 dette er at Harbo, da han startet \u00e5 involvere seg som trener, raskt kuttet ut bakke\u00f8ktene p\u00e5 20 x 200 m som de siste \u00e5rene har blitt mye brukt blant ut\u00f8vere.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5r veldig mange av v\u00e5re ut\u00f8vere kun har tre intervall\u00f8kter i uka, s\u00e5 blir en bakke\u00f8kt altfor dominerende i totalen. For dette segmentet av ut\u00f8vere er det bedre \u00e5 prioritere en terskel\u00f8kt med totalvolum p\u00e5 10 km framfor en bakke\u00f8kt p\u00e5 4 kilometer, sier Harbo.<\/p>\n
Han innr\u00f8mmer at treningsprogrammet de f\u00f8lger kan virke ekstremt ensformig, men mener likevel det er viktig \u00e5 gj\u00f8re treningen enkel for \u00e5 f\u00e5 grunnstrukturen p\u00e5 plass f\u00f8rst. F\u00f8rst n\u00e5r den er p\u00e5 plass kan man begynne \u00e5 variere p\u00e5 toppen av denne og gj\u00f8re treningen mer komplisert.<\/p>\n
\u2013 Tidligere opplevde jeg at det ble hentet litt \u00abherfra og derfra\u00bb. Plutselig var det lange drag, korte drag eller bakkeintervaller. Det er bra med variasjon, men det er lett \u00e5 miste litt fokus p\u00e5 den m\u00e5ten. Enhver \u00f8kt er en del av en helhet, og det er summen av denne helheten det handler om. For \u00e5 finne ut av dette s\u00e5 m\u00e5 man pr\u00f8ve og feile litt. Man m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 l\u00f8pe litt for lite eller l\u00f8pe litt roligere enn det man trodde for \u00e5 se hvordan man responderer p\u00e5 det. Ut\u00f8veren m\u00e5 selv v\u00e6re bevisst og reflektere over hvordan treningen virker, forklarer Harbo.<\/p>\n
Viktig med intensitetskontroll<\/span><\/h3>\n
I tillegg til \u00e5 ha grunnstrukturen p\u00e5 plass og gj\u00f8re ut\u00f8verne bevisste p\u00e5 treningen som gjennomf\u00f8res, er Harbo opptatt av \u00e5 ha kontroll p\u00e5 intensiteten.<\/p>\n
\u2013 Poenget med terskeltrening er \u00e5 f\u00e5 et h\u00f8yt volum av intensiv trening, men hvis man litt for ofte l\u00f8per det h\u00f8ye volumet litt for fort, s\u00e5 trener man seg ned og slutter \u00e5 respondere. Nettopp dette kan v\u00e6re en utfordring i store treningsgrupper der ut\u00f8verne drar hverandre opp i fart og dermed l\u00f8per for fort. Derfor er vi veldig opptatte av \u00e5 ha intensitetskontroll, forklarer Markus Borge Harbo.<\/p>\n
Av den \u00e5rsak har han innf\u00f8rt laktatm\u00e5linger i gruppa.<\/p>\n
\u2013 P\u00e5 den m\u00e5ten vet vi hva vi gj\u00f8r og f\u00e5r et tall som er ubestridelig. Pulsm\u00e5ling er ogs\u00e5 en fysiologisk parameter, men den er det mye vanskeligere \u00e5 ta en beslutning p\u00e5, og jeg har til gode \u00e5 se at det fungerer veldig godt i praksis, tilf\u00f8yer han.<\/p>\n
Mengde er avgj\u00f8rende<\/span><\/h3>\n
Markus Borge Harbo forklarer at det overordnede tankesettet for treningsfilosofien g\u00e5r ut p\u00e5 at de ikke endrer egenskaper og ikke vedlikeholder nye egenskaper uten et langvarig og repetitivt stimuli.<\/p>\n
\u2013 Mengde er derfor avgj\u00f8rende for utvikling. For \u00e5 sikre dette handler treningsplanlegging om struktur. Strukturen skal sikre at man i praksis kan gjennomf\u00f8re mest mulig trening over tid og fortsatt respondere p\u00e5 den.<\/p>\n
Han har innf\u00f8rt noen overordnede prinsipper som han oppsummerer i f\u00f8lgende punkt:<\/p>\n
\n
Aerobt fokus.<\/b> Energifrigj\u00f8ring er det som gj\u00f8r at det g\u00e5r fremover n\u00e5r vi l\u00f8per, og det er evnen til \u00e5 frigi energi ved bruk av oksygen (aerobt) som er avgj\u00f8rende. Kondisjonstrening for meg handler om \u00e5 sikre egenskaper som utvikler den aerobe kapasiteten best mulig.<\/li>\n
Prioritering.<\/b> Det er avgj\u00f8rende \u00e5 prioritere de viktigste egenskapene (aerob kapasitet). Annen trening, som styrke, bevegelsestrening etc., handler f\u00f8rst og fremst om \u00e5 muliggj\u00f8re mest mulig kondisjonstrening ved \u00e5 ikke v\u00e6re en begrensende faktor. Annen trening er derfor f\u00f8rst og fremst fasiliterende, og ikke avgj\u00f8rende i seg selv.<\/li>\n
Risikobalansering.<\/b> All trening medf\u00f8rer en belastning p\u00e5 kroppen, og kan bidra til en total som f\u00f8rer til overbelastning. Vi m\u00e5 derfor gj\u00f8re en kost-nytte-vurdering og en risikoavveining over den treningen vi gj\u00f8r. Valgene vi har tatt i SK Vidar Lang handler om \u00e5 optimalisere nytteverdien samtidig som vi balanserer risikoen mot overbelastning. I praksis l\u00f8ser vi dette gjennom mye terskeltrening og laktatm\u00e5ling.<\/li>\n
Terskeltrening.<\/b> Vi er opptatt av volum totalt, men ogs\u00e5 volum med intensiv trening. For \u00e5 sikre et volum p\u00e5 intensiv trening l\u00f8per vi intervaller under terskel. Vi opplever at dette gj\u00f8r det mulig med mye trening p\u00e5 relativt h\u00f8y intensitet over tid. P\u00e5 lang sikt er dette sv\u00e6rt effektiv trening.<\/li>\n
Laktatm\u00e5ling som intensitetsstyringsverkt\u00f8y.<\/b> Jeg er en stor tilhenger av laktatm\u00e5linger fordi jeg mener dette er det beste styringsverkt\u00f8yet i praksis. Andre fysiologiske parametere som puls er i praksis vanskeligere \u00e5 ta beslutninger p\u00e5.<\/li>\n<\/ol>\nUt\u00f8ver:<\/strong> Mathilde Theisen (til h\u00f8yre) er blant ut\u00f8verne som Markus Borge Harbo tidligere har hatt en tettere oppf\u00f8lging av. I 2021 ble Theisen f\u00f8rst norgesmester i terrengl\u00f8p lang l\u00f8ype og tok deretter en tredjeplass i Nordisk mesterskap i terrengl\u00f8p. P\u00e5 dette bildet ser vi henne fra sistnevnte mesterskap sammen med blant annet Ine Bakken (129). (Foto: Arne Dag Myking)<\/figcaption><\/figure>\n
Gode opplevelser<\/span><\/h3>\n
Som trener har Markus Borge Harbo hatt stor glede av \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 utvikle en treningskultur i en stadig voksende gruppe.<\/p>\n
\u2013 Jeg har spesielt gode minner fra der vi som kollektiv leverer, slik som gode prestasjoner i Holmenkollstafetten, og det \u00e5 ha mange herrer og kvinner som deltar p\u00e5 de lengre distansene i NM.<\/p>\n
N\u00e5r det gjelder hvem han som trener har l\u00e6rt mest av, trekker han spesielt fram Asle Tjelta som tidligere var friidrettsut\u00f8ver i IL Skjalg.<\/p>\n
\u2013 <\/b>Asle fikk meg som ungdom til \u00e5 forst\u00e5 at treningsplanlegging handler om \u00e5 prioritere, og da \u00e5 prioritere kondisjonstrening. Jeg har ogs\u00e5 l\u00e6rt mye av Gustav Vasdal og Magnus H\u00f8jen, som er trenerne i SK Vidar Lang, og som viser hvordan man kan kombinere trening av h\u00f8y kvalitet samtidig som man bygger et godt milj\u00f8 i gruppa, forklarer Harbo.<\/p>\n
\u2013 Er det treneren som gj\u00f8r ut\u00f8veren god eller ut\u00f8veren som gj\u00f8r treneren god? <\/i><\/p>\n
\u2013 Det som gj\u00f8r ut\u00f8veren og treneren god er for meg en god treningskultur, og dette er et samarbeid mellom ut\u00f8ver og trener.<\/p>\n
\u2013 Hvor viktig er talent kontra trening? G\u00e5r det an \u00e5 lage gull av gr\u00e5stein? <\/i><\/p>\n
\u2013 For meg handler talent om iboende egenskaper som gj\u00f8r at man responderer p\u00e5 trening og kan tolerere mye trening over tid. Trening og talent henger derfor sammen, og vil man n\u00e5 toppen m\u00e5 man ha begge deler. Samtidig er kondisjon sv\u00e6rt trenbart, og med trening over tid kan man n\u00e5 langt. Med det motsatte, talent uten trening, kommer du ingen vei, avslutter Markus Borge Harbo.<\/p>\n\n\n
\n\n\n
Eksempel p\u00e5 treningsuke<\/h2>\n
Mandag: <\/b>Jogging <\/span>Tirsdag: <\/b>10 km intervall p\u00e5 intensitet under terskel. Dobbel \u00f8kt dersom mulig. Onsdag: <\/b>Jogging <\/span>Torsdag: <\/b>10 km intervall p\u00e5 intensitet under terskel. Dobbel \u00f8kt dersom mulig. Fredag: <\/b>Jogging <\/span>L\u00f8rdag: <\/b>10 km intervall p\u00e5 intensitet under terskel. Dobbel \u00f8kt dersom mulig. S\u00f8ndag: <\/b>Jogging<\/span><\/p>\n
\u2013 Poenget mitt med \u00e5 sette opp en s\u00e5 enkel grunnstruktur p\u00e5 programmet er \u00e5 f\u00e5 vekk alle detaljer og koke det ned til kjernen. Sm\u00e5 detaljer i treningen er kun viktig n\u00e5r man kommer opp p\u00e5 et veldig h\u00f8yt niv\u00e5, men f\u00f8r man kommer dit m\u00e5 man ha en forst\u00e5else for at det er det store volumet man gj\u00f8r i treningen som teller, forklarer Markus Borge Harbo.<\/p>\n
\u2013 I treningsgruppa kj\u00f8rer vi veldig mye intervaller p\u00e5 tid istedenfor distanse. For eksempel 6 x 6 minutter. Dette for \u00e5 unng\u00e5 tidsdifferansen som kan oppst\u00e5 dersom ut\u00f8vere p\u00e5 ulikt niv\u00e5 trener sammen. Basert p\u00e5 erfaring m\u00e5 hver ut\u00f8ver selv finne ut hva og hvor stort volum man t\u00e5ler p\u00e5 intervall\u00f8ktene. S\u00e5 lenge man f\u00f8ler seg bra p\u00e5 slutten av \u00f8kta, s\u00e5 har man gjennomf\u00f8rt den riktig. Hvis man er tung, sliten og d\u00e5rlig, s\u00e5 har intervallene enten g\u00e5tt for hardt eller man har hatt for stort volum. Vi opplever at 30-40 minutter totalt med intervaller er passelig dersom intensiteten har v\u00e6rt grei.<\/p>\n
\u2013 Hva med langtur p\u00e5 s\u00f8ndagen?<\/i><\/p>\n
\u2013 I den modellen jeg skisserer, s\u00e5 vekter man det man gj\u00f8r p\u00e5 l\u00f8rdag tyngre enn det man gj\u00f8r p\u00e5 s\u00f8ndag. Dersom man har hatt en dobbel terskel\u00f8kt p\u00e5 l\u00f8rdagen, s\u00e5 er det behov for restitusjon p\u00e5 s\u00f8ndagen. S\u00f8ndagen m\u00e5 v\u00e6re risikominimerende og ikke risikomaksimerende. Ved \u00e5 kj\u00f8re b\u00e5de en hard l\u00f8rdag og en hard s\u00f8ndag risikerer du over tid en overbelastning. Man kan godt gj\u00f8re omvendt, og ha langtur p\u00e5 s\u00f8ndagen, men da m\u00e5 man minimere risikoen p\u00e5 l\u00f8rdagen ved \u00e5 kj\u00f8re bare en \u00f8kt. Det handler hele tiden om hvordan f\u00e5 inn mest mulig volum og over tid mest mulig volum med intensitet. P\u00e5 dagene med jogging \u00f8nsker man ikke \u00e5 ta noen risiko. Det er der bedre \u00e5 ta litt for lite enn litt for mye, avslutter Harbo.<\/p>\n\n\n
\n\n\n
Trenerens tanker om:<\/h2>\n
Intensitet kontra mengde<\/span><\/h3>\n
Mengde er avgj\u00f8rende, s\u00e5 vi vektlegger mengde h\u00f8yere enn intensitet. Mengde er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende under den intensive treningen. Jeg er derfor tilhenger av terskeltrening hvor vi g\u00e5r ned i intensitet. Ved \u00e5 gj\u00f8re dette klarer man \u00e5 f\u00e5 inn mye mer trening p\u00e5 h\u00f8y intensitet enn det man hadde gjort ved enda mer intensive \u00f8kter.<\/p>\n
Dette er \u00e5rsaken til at jeg har kuttet ut bakkeintervaller. Bakkeintervaller er sikkert bra trening det ogs\u00e5, men du taper volumet og f\u00e5r en h\u00f8yere intensitet. Dermed vektlegger du intensitet over volum i grunntreningen. Vi vektlegger motsatt.<\/p>\n
Et h\u00f8yt totalvolum av trening er ogs\u00e5 det eneste som er felles for veldig mange ut\u00f8vere p\u00e5 tvers av idrettene. Man m\u00e5 ha et gjentagende stimuli for \u00e5 bli god.<\/p>\n
Periodisering<\/span><\/h3>\n
I utgangspunktet tenker vi ikke s\u00e5 mye periodisering, men heller \u00e5 ha en grunntrening som p\u00e5g\u00e5r hele tiden. Mest mulig volum og intensiv trening i forhold til det du klarer. Det vil treningsmessig fungere, men over tid kan man g\u00e5 litt lei og bli ut\u00e5lmodig. Da legger vi inn litt endringer i treningen slik at man kan st\u00e5 i den over lengre tid.<\/p>\n
Hovedjobben gj\u00f8res gjennom grunntreningen for \u00e5 ha en best mulig aerob kapasitet i bunnen, mens den konkurranseforberedende perioden handler om \u00e5 kunne nyttiggj\u00f8re seg grunntreningen, ha friske bein og ikke v\u00e6re treningstung. For \u00e5 klare det, s\u00e5 g\u00e5r vi ned i volum for \u00e5 bygge overskudd og innf\u00f8rer \u00f8kter som er spesifikke p\u00e5 den farten, og litt overfart, vi skal konkurrere i. N\u00f8yaktig hvilke konkurransespesifikke \u00f8kter man skal gjennomf\u00f8re, m\u00e5 man finne sin egen variant av. \u00d8vrig trening m\u00e5 da tilpasses for \u00e5 kunne t\u00e5le den ekstra belastningen den konkurranseforberedende treningen gir.<\/p>\n
Ellers i \u00e5ret trener vi ikke p\u00e5 fart. Vi bryr oss ikke om \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 halvmaratonfart eller 5 km-fart. Det som avgj\u00f8r hvor godt du for eksempel l\u00f8per 5 km er ikke hvor mye du har l\u00f8pt i 5 km-fart. Det er de underliggende egenskapene og kondisjonstreningen som avgj\u00f8r.<\/p>\n
Formtopping<\/span><\/h3>\n
Formtopping skal sikre at man kan f\u00e5 ut det man egentlig er god for. Selv opplever jeg at formtopping er vanskeligere enn grunntrening. Det finnes mange ulike varianter og modeller for \u00e5 toppe formen. Ulike milj\u00f8 og treningsgrupper har ulike modeller. Det handler mye om hva man har erfaring med og lage et system man har tillit til slik at man kan stille p\u00e5 startstreken og f\u00f8le at man har gjort alt som trengs for \u00e5 v\u00e6re klar til konkurranse.<\/p>\n
Mental trening<\/span><\/h3>\n
Mental trening er viktig, men vanskelig. Det er noen som nesten alltid presterer, og n\u00e6rmest overpresterer, mens andre sjelden f\u00e5r det til.<\/p>\n
Det er i konkurranse avgj\u00f8rende at man er mentalt klar, skjerpet og t\u00f8r \u00e5 g\u00e5 ned i kjeller\u2019n. Hvordan man kommer dit, og hvordan man eventuelt blir bedre p\u00e5 det, vet jeg rett og slett ikke. Det \u00e5 sette mental trening i system tror jeg er ressurskrevende og vanskelig.<\/p>\n
Vi driver med fysisk trening, ikke mental trening, men det at du f\u00f8ler deg godt forberedt, og har tillit til at du har de ressursene som trengs for \u00e5 prestere ditt ytterste, kan bidra til at du f\u00f8ler deg mentalt forberedt ogs\u00e5.<\/p>\n
Motivasjon<\/span><\/h3>\n
Motivasjon er forutsetningen for alt. Uten motivasjon gj\u00f8r du ikke ting ordentlig. Du begynner \u00e5 slurve. Uten motivasjon er det egentlig ikke noe poeng i \u00e5 holde p\u00e5.<\/p>\n
Vi opplever at det \u00e5 ha et milj\u00f8 og fellesskap \u00e5 trene i, gir motivasjon for \u00e5 st\u00e5 i ganske ensidig trening over tid. Unng\u00e5 \u00e5 skifte fokus og treningsmodell fordi resultatene ikke kommer s\u00e5 raskt som du \u00f8nsker. Ved \u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodig, s\u00e5 kommer resultatene.<\/p>\n
Teknikktrening<\/span><\/h3>\n
Selv har jeg aldri hatt tid eller ork til \u00e5 fokusere p\u00e5 teknikktrening. Teknikktrening er sikkert fint, men du m\u00e5 forst\u00e5 kjernen og grunnprinsippene f\u00f8r du begynner \u00e5 bry deg om detaljer som teknikktrening. Begynner man \u00e5 se p\u00e5 detaljene, s\u00e5 f\u00e5r man feil fokus og st\u00e5r i fare for \u00e5 slutte \u00e5 gj\u00f8re det som virkelig er viktig for \u00e5 prestere best mulig.<\/p>\n
P\u00e5 intervall\u00f8ktene, uavhengig av niv\u00e5et p\u00e5 ut\u00f8verne, s\u00e5 kj\u00f8rer vi derfor ikke drill og heller ikke stigningsl\u00f8p f\u00f8r intervallene. Det hadde selvf\u00f8lgelig ikke gjort noe \u00e5 kj\u00f8re det, men det tar tid og er ikke s\u00e5 viktig for oss. Kommer man p\u00e5 et niv\u00e5 der man har hentet ut veldig mye av kondisjonstreningen og begynner \u00e5 lete etter m\u00e5ter \u00e5 ta ut de siste sm\u00e5 marginene p\u00e5, s\u00e5 blir saken en annen. Men de fleste som trener, er ikke der, og uansett m\u00e5 man f\u00f8rst forst\u00e5 at kjernen er kondisjonstrening.<\/p>\n
Utstyr<\/span><\/h3>\n
De siste \u00e5rene har det v\u00e6rt veldig stor utvikling p\u00e5 utstyr. Det er da viktig at utstyr ikke blir en begrensende faktor for deg og\/eller at du ikke f\u00f8ler at det begrenser deg.<\/p>\n
Kosthold<\/span><\/h3>\n
Uten energi og n\u00e6ringsstoffer har man ingenting man kan utvikle med treningen. Ved trening er man i en katabol fase hvor man bryter ned kroppen. Denne m\u00e5 f\u00f8lges av en anabol fase hvor man bygger kroppen opp igjen. F\u00e5r du ikke i deg de n\u00e6ringsstoffene du trenger etter \u00e5 ha brutt ned kroppen i l\u00f8pet av trenings\u00f8kta, s\u00e5 kommer du heller ikke til \u00e5 utvikle deg og f\u00e5 framgang. Dette er en like stor forutsetning som at man m\u00e5 ha motivasjon for \u00e5 lykkes.<\/p>\n\n\n
\n\n\nFoto: Oslo Universitetssykehus<\/figcaption><\/figure>\n
Markus Borge Harbo<\/h2>\n
Alder: <\/b>27 \u00e5r <\/span>Bosted: <\/b>Oslo <\/span>Yrke: <\/b>Lege i spesialisering og PhD-stipendiat Klubb: <\/b>SK Vidar Idrett: <\/b>L\u00f8ping <\/span>Personlige rekorder: <\/b><\/span>3000 m 8.28,90 (2020) 5000 m 14.40,98 (2015) Halvmaraton 1.08.45 (2020) H\u00f8ydepunkt i din egen idrettskarriere: <\/b>Jeg vil ikke kalle det for en karriere, men det var et h\u00f8ydepunkt \u00e5 kvalifisere seg til Jr.-EM i 2015. Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg har trent tidligere: <\/b>Jeg har hatt det overordnede ansvaret for treningsplanleggingen i SK Vidar Lang og tidligere OSI friidrett. Tidligere har jeg i perioder fulgt opp noen av de beste ut\u00f8verne i milj\u00f8et, slik som Mathilde Theisen, Mathias Moen og Anne \u00c5rrestad. Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg trener n\u00e5: <\/b>Ingen, men jeg blir til tider brukt som en \u00absyvende far i huset\u00bb i SK Vidar Lang. H\u00f8ydepunkt i din trenerkarriere:<\/b> Vinne Holmenkollstafetten for damer i 2022.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Enkel treningsstruktur og god intensitetskontroll kjennetegner treningsprinsippene til Markus Borge Harbo. Dette er prinsipper som brukes i treningsgruppa SK Vidar Lang som samler n\u00e6rmere 200 ut\u00f8vere p\u00e5 ukentlige felles\u00f8kter. <\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":8715,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[115,109],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-8711","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-7-2023","category-109"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/8711","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=8711"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/8711\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8924,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/8711\/revisions\/8924"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/8715"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=8711"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=8711"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=8711"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=8711"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2023\/10\/k2307-Nordisk_Mesterskap_Terrenglop_2021_Mathilde_Theisen._KD_95474.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2023\/10\/k2307-NIC_5863-500x700-Oslo-Universitetssykehus.jpg\")