{"id":8293,"date":"2023-09-13T21:52:19","date_gmt":"2023-09-13T21:52:19","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=8293"},"modified":"2023-09-13T22:07:40","modified_gmt":"2023-09-13T22:07:40","slug":"smastoffet-6","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=8293","title":{"rendered":"Sm\u00e5stoffet"},"content":{"rendered":"

To gull i ungdoms-VM i Skyrace\u00a0<\/span>til Ingeborg Synstnes Hole<\/span><\/h2>\n
\"\"
Frisk fart i fjellet:<\/strong> Ingeborg Synstnes Hole er blitt gullgrossist i fjell\u00f8ping i en alder av bare 16 \u00e5r. (Foto: \u00a9ISF)<\/figcaption><\/figure>\n

SUVEREN: <\/b><\/span>I fjor var hun 15 \u00e5r og tok gull i vertikall\u00f8pet og s\u00f8lv i opp-og-ned-l\u00f8pet i U18-klassen i VM i Skyrace. I \u00e5r gjorde Ingeborg Synstnes Hole det enda bedre med gull p\u00e5 begge distanser.<\/p>\n

I \u00e5r var klasseinndelingen gjort om slik at Ingeborg l\u00f8p i og vant 15-16-\u00e5rsklassen. Men det forringer p\u00e5 ingen mate prestasjonen siden hun p\u00e5 vertikall\u00f8pet hadde bedre tid enn vinneren i alle de andre klassene (17-18 \u00e5r, 19-20 \u00e5r og 21-23 \u00e5r). P\u00e5 opp og ned l\u00f8pet hadde de to eldste klassene ei lengre l\u00f8ype, men Ingeborg l\u00f8p klart fortest av alle jentene som l\u00f8p like langt som henne.<\/p>\n

Siden det ogs\u00e5 deles ut medaljer til de som gj\u00f8r det best sammenlagt i de to l\u00f8pa, endte Ingeborg Synstnes Hole opp med en ekstra gullmedalje b\u00e5de i fjor og i \u00e5r. Etter at \u00e5rets tre gullmedaljer var sikra, uttalte hun:\u00a0<\/p>\n

\u2013 Jeg er veldig glad og takknemlig for denne opplevelsen. I fjor ble jeg overvelda da jeg vant tre medaljer, og i \u00e5r klarte jeg det p\u00e5 nytt \u2013 og de er alle av gull. Helt utrolig!<\/p>\n

Aron Rodal Haugen s\u00f8rga for en norsk medalje p\u00e5 guttesida da han ble nummer to i opp-og-ned-l\u00f8pet i 15-16-\u00e5rsklassen. Mesterskapet gikk i L\u2019Aquila i Italia.<\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>\"\"
\n

4<\/strong> medaljer \u2013 2 gull, 1 s\u00f8lv og 1 bronse \u2013 gikk til Norge som ble 9. beste nasjon i VM i friidrett i Budapest. Bare 2 europeiske nasjoner \u2013 Storbritannia og Nederland p\u00e5 7. og 8. plass \u2013 var foran.\u00a0\u00a0\u00a0<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n

Noen f\u00e5r stor framgang \u2013 andre liten <\/span><\/h2>\n
\"\"
Arvens betydning:<\/strong> Genene ser ut til \u00e5 ha mye \u00e5 si for hvor godt en responderer p\u00e5 trening. (Foto: iStockphoto)<\/figcaption><\/figure>\n

GENENES BETYDNING: <\/b>Britiske forskere har gjennomf\u00f8rt en studie publisert i tidsskriftet \u00abPLOS One\u00bb som konkluderer med at genene v\u00e5re har mye \u00e5 si for hvor godt vi responderer p\u00e5 kondisjonstrening.<\/p>\n

I fors\u00f8ket fikk de 45 deltakerne samme treningsopplegg som de skulle f\u00f8lge i \u00e5tte uker. De gjennomf\u00f8rte en Coopers test (l\u00f8p s\u00e5 langt du klarer p\u00e5 12 minutter) f\u00f8r, midt i og i etterkant av treningsperioden. Testpersonene avla ogs\u00e5 en gentest.<\/p>\n

I snitt fikk deltakerne en framgang p\u00e5 12 prosent, men forskjellene varierte veldig fra person til person. Noen forbedra seg mye mer, mens andre nesten ikke fikk noen framgang.<\/p>\n

De som nesten ikke fikk framgang, hadde noen felles genvarianter som s\u00e5 ut til \u00e5 gi d\u00e5rlig respons p\u00e5 kondisjonstrening. Forskerne mente at bare 30 prosent har de genene som gj\u00f8r at vi f\u00e5r virkelig utbytte av treninga.<\/p>\n

Tidligere studier av trening og genetikk har vist at det er stor forskjell i det en kan kalle utgangstalent \u2013 hvor fort en l\u00f8per p\u00e5 like lite trening \u2013 men enda st\u00f8rre forskjell i hvor godt en responderer p\u00e5 trening. De som blir elitel\u00f8pere, sk\u00e5rer vanligvis h\u00f8yt p\u00e5 begge deler.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Den viktige treningskvaliteten<\/span><\/h2>\n
\"\"
Passelig sliten:<\/strong> If\u00f8lge en ny studie er det ikke slik at god kvalitet p\u00e5 treninga er ensbetydende med h\u00f8y intensitet. (Foto: iStockphoto)<\/figcaption><\/figure>\n

IKKE NOK \u00c5 TRENE MYE: <\/b><\/span>Forskere ved H\u00f8yskolen Kristiania og NTNU har sett p\u00e5 hva som kjennetegner god treningskvalitet, og hvordan ut\u00f8vere kan \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 sin egen trening.<\/p>\n

Det understrekes at h\u00f8y treningskvalitet og h\u00f8y intensitet p\u00e5 \u00f8ktene slettes ikke trenger \u00e5 v\u00e6re det samme. Det gjelder i stedet \u00e5 se p\u00e5 hva som er hensikten med de ulike \u00f8ktene, og for kondisjonsut\u00f8vere som trener mye, vil det v\u00e6re viktig \u00e5 holde relativt lav intensitet p\u00e5 en stor del av treninga. I en oppsummeringsartikkel i Forskersonen begrunnes dette slik:<\/p>\n

\u00abDersom de rolige \u00f8ktene g\u00e5r for fort, blir man ikke nok restituert til den neste intervall\u00f8kten, og treningskvaliteten vil over tid bli d\u00e5rligere. De fleste intervall\u00f8ktene gjennomf\u00f8res dessuten kontrollert, og sjelden til utmattelse, for \u00e5 sikre kontinuitet i treningen.\u00bb<\/p>\n

I studien understrekes det ogs\u00e5 at det \u00e5 forbedre treningskvaliteten er en kontinuerlig prosess. Planer m\u00e5 hele tida tilpasses til hvordan ut\u00f8veren responderer og utvikler seg.<\/p>\n

\u00abTreningskvalitet kan hele tiden forbedres gjennom l\u00e6ring og h\u00f8sting av erfaringer. Denne nysgjerrigheten kjennetegner b\u00e5de trenere og ut\u00f8vere med suksess\u00bb, skriver to av forskerne bak studien, Silvana Bucher Sandbakk ved NTNU og Thomas Haugen ved H\u00f8yskolen Kristiania.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Fra utsl\u00e5tt i VM til norsk rekord p\u00e5 5 km<\/span><\/h2>\n
\"\"
Norsk rekord:<\/strong> Karoline Bjerkeli Gr\u00f8vdal fikk rekordraskt vist fram god form etter nedturen i VM. (Foto: Lierl\u00f8pet \/ Rekordl\u00f8pet @lierlopet)<\/figcaption><\/figure>\n

NED- OG OPPTUR: <\/b><\/span>VM i Budapest ble en skuffelse for Karoline Bjerkeli Gr\u00f8vdal som r\u00f8k ut i fors\u00f8ket med 15.08,96 og en ellevteplass i heatet. Etterp\u00e5 mente hun at treningsresultatene i forkant av mesterskapet hadde vist henne at grunnformen var god, men at hun slet med \u00e5 f\u00e5 vist det n\u00e5r det ble varme og klamme forhold slik det var i Ungarn under VM.<\/p>\n

I stedet for \u00e5 sette seg ned og sture var hun raskt tilbake i manesjen. Fire dager etter VM-l\u00f8pet stilte Gr\u00f8vdal p\u00e5 5 kilometeren i Lierl\u00f8pet. Der fikk hun vist at det ikke var noe i veien med formen, og hun forbedra sin egen norske 5 km-rekord fra 14.58 til 14.46.<\/p>\n

Den nye rekorden er faktisk bare 2 sekunder d\u00e5rligere enn Sifan Hassans europeiske rekord. For Karoline var det en stor opptur, og hun uttalte f\u00f8lgende til TV2 etter rekordl\u00f8pet:<\/p>\n

\u2013 Jeg l\u00f8p jevnt de f\u00f8rste kilometerne, og er veldig forn\u00f8yd med en rask siste kilometer i en bra l\u00f8ype. Det var veldig deilig \u00e5 reise kjerringa etter VM-fiaskoen og f\u00e5 en bekreftelse p\u00e5 at formen er der.<\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>\"\"
\n

0<\/strong> medaljer gikk til Norge i U20-EM i friidrett i Jerusalem. Ut\u00f8vere fra 26 forskjellige land sikra seg medaljer, og Tyskland tok flest med 23. \u00a0\u00a0<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n

\u00d8ker karbonsko skaderisikoen?<\/span><\/h2>\n
\"\"
Skorevolusjon:<\/strong> Mange bruker karbonsko i b\u00e5de konkurranse og p\u00e5 trening. N\u00e5 undres forskerne p\u00e5 om det kan resultere i \u00f8kt skaderisiko. (Foto: Bj\u00f8rn Johannessen)<\/figcaption><\/figure>\n

MANGLANDE HERDING: <\/b><\/span>Det er bare seks-sju \u00e5r siden karbonskoene kom p\u00e5 markedet, men p\u00e5 kort tid har de blitt veldig popul\u00e6re og mange bruker dem b\u00e5de til trening og konkurranser.<\/p>\n

De fleste av disse skoene er godt dempa og oppleves som behagelige, men nylig ble det publisert en studie i Sport Medicine som indikerer at sko med karbonplate kan \u00f8ke risikoen for tretthetsbrudd i foten, mer bestemt i b\u00e5tbeinet (naviculare).<\/p>\n

Alle l\u00f8perne som de observerte i denne studien, l\u00f8p med karbonsko. Forskerne var ikke sikker p\u00e5 sammenhengen, men presenterte to mulige forklaringer.<\/p>\n

1. For br\u00e5 overgang til karbonsko. <\/b>Br\u00e5 overganger som gir belastninger vi ikke er vant til, \u00f8ker generelt skaderisikoen.<\/p>\n

2. Endring av biomekanikken. <\/b>Noe av poenget med karbonsko er \u00e5 gi l\u00f8peren mer sprett i frasparket, noe som vil bety lengre steglengde og mer vertikal bevegelse. Dette kan igjen gi tyngre landing, noe som igjen kan gi en \u00f8kt belastning p\u00e5 beina i foten.<\/p>\n

Forskerne ville likevel ikke frar\u00e5de folk \u00e5 l\u00f8pe i karbonsko, men i stedet passe p\u00e5 \u00e5 ha en gradvis tilvenning, og gjerne fortsette med \u00e5 l\u00f8pe en god del i ikke-karbonsko. De var ogs\u00e5 klare p\u00e5 at det trengs mer forskning f\u00f8r de kan si noe med sikkerhet.\u00a0 <\/span><\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>
\n

Verdien av \u00e5 vera med<\/strong><\/strong><\/h2>\n\n\n\n

MOTIVASJON OG L\u00c6RING: <\/strong>Ogs\u00e5 i \u00e5r var det fleire land \u2013 mellom anna Storbritannia og Sverige \u2013 som ikkje sendte kvalifiserte ut\u00f8varar til friidretts-VM. Fordi dei nasjonale forbunda meinte ut\u00f8varane ikkje hadde medalje- eller finalesjansar, vart ut\u00f8varar nekta \u00e5 reise sj\u00f8lv om dei hadde f\u00e5tt invitasjon fr\u00e5 Det internasjonale friidrettsforbundet. <\/p>\n\n\n\n

Ein av dei som berre for eit \u00e5r tilbake var verken medalje- eller finalekandidat i eit globalt meisterskap, var Narve Gilje Nord\u00e5s. Han rauk med god margin ut etter fors\u00f8ket i b\u00e5de OL i Tokyo og VM i Eugene.<\/p>\n\n\n\n

I VM i Budapest overgjekk han alle forventningar og tok bronse p\u00e5 1500 m og finaleplass p\u00e5 5000 m. Etter eit av dei fem VM-l\u00f8pa spurde eg han kva det hadde betydd for prestasjonen hans i \u00e5r at han hadde vorti teki ut til tidlegare meisterskap sj\u00f8lv om mange hadde meint at han hadde lite der \u00e5 gjera. Narve svara:  <\/p>\n\n\n\n

\u2013 At eg rauk p\u00e5 hovudet ut i b\u00e5de Tokyo og Eugene, har vori sv\u00e6rt viktig med tanke p\u00e5 at eg kan prestere her. S\u00e5 det er eit signal som b\u00f8r g\u00e5 til Forbundet \u2013 at alle som er kvalifisert, m\u00e5 sendast til meisterskap. For ved \u00e5 vera med kan dei f\u00e5 god l\u00e6rdom uansett kor dei st\u00e5r p\u00e5 \u00e5rsbestelista. <\/p>\n\n\n\n

Nokre dagar tidlegare hadde eg snakka med Amalie S\u00e6ten som i \u00e5r var i ca. same posisjon som det Nord\u00e5s var i fjor og forfjor. Ho var fem plassar og fire sekund unna \u00e5 g\u00e5 vidare fr\u00e5 fors\u00f8ket p\u00e5 1500 m. Men ho forbetra persen sin og var str\u00e5lande glad sj\u00f8lv om det ikkje vart avansement. <\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det var veldig g\u00f8y \u00e5 perse og s\u00e6rleg \u00e5 gjera det i VM. Det er veldig motiverande \u00e5 sj\u00e5 at eg ikkje er lenger bak dei beste, fortalde ho til Kondis etter l\u00f8pet. <\/p>\n\n\n\n

Det h\u00f8yrer med til historia at Det norske friidrettsforbundet nekta Amalie S\u00e6ten \u00e5 vera med i VM i fjor sj\u00f8lv om ho var kvalifisert. Kan hende hadde det g\u00e5tt enda betre i \u00e5r om ho hadde f\u00e5tt vera med da.  <\/p>\n\n\n\n

For ein av dei viktigaste tinga for \u00e5 prestere p\u00e5 h\u00f8gt niv\u00e5, er motivasjon til \u00e5 leggje ned all den treninga som trengst. Hadde S\u00e6ten enda ein gong vorti nekta VM-tur, er det p\u00e5 ingen m\u00e5te gitt at ho ville hatt motivasjon til \u00e5 satse like heilhjarta vidare. <\/p>\n\n\n\n

Kan hende ville ho heller ikkje hatt \u00f8konomi til det. For ut\u00f8varane blir det lettare \u00e5 f\u00e5 sponsorar og tilpassa avtalar med arbeidsgjevar n\u00e5r dei er med i VM, OL og EM. S\u00e5 n\u00e5r eit nasjonalt forbund ikkje tek ut kvalifiserte ut\u00f8varar, tek dei b\u00e5de pengar og motivasjon fr\u00e5 ut\u00f8varane. <\/p>\n\n\n\n

I tillegg gjer den politikken som Det britiske friidrettsforbundet la seg p\u00e5, at kvaliteten p\u00e5 VM blir forringa. N\u00e5r Det internasjonale friidrettsforbundet skal ha med 56 l\u00f8parar p\u00e5 1500 m og 42 p\u00e5 5000 m, s\u00e5 m\u00e5 dei g\u00e5 lenger ned p\u00e5 rankinglista for \u00e5 fylle opp felta n\u00e5r somme av dei som er kvalifiserte, blir nekta start. Det nasjonale forbundet tvingar med andre ord sin eigne ut\u00f8varar til \u00e5 gi bort plassen sin til d\u00e5rlegare kvalifiserte ut\u00f8varar. <\/p>\n\n\n\n

Skulle det norske herrelaget i fotball igjen finne p\u00e5 \u00e5 kvalifisere seg til VM i fotball, ville det vorti ramaskrik om Det norske fotballforbundet gav bort plassen til eit ikkje-kvalifisert land fordi forbundet meinte at Noreg ikkje hadde noko i VM \u00e5 gjera. <\/p>\n\n\n\n

I Budapest fekk eg \u00f2g ein lengre prat med Sondre Nordstad Moen to dagar f\u00f8r han skulle springe maraton. Han var klar p\u00e5 at han ville bruke av den erfaringa tidlegare l\u00f8p og meisterskap hadde gitt han. Samstundes syntest han det var dumt at han var den einaste fr\u00e5 Norden p\u00e5 startstreken. <\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det er synd at krava er s\u00e5 harde at s\u00e5 f\u00e5 land blir representerte, meinte Moen.  <\/p>\n\n\n\n

Enda meir synd er det om dei som har kvalifisert seg, likevel ikkje f\u00e5r vera med. \u00a0<\/p>\n\n\n\n

Kommentar
Runar Gilberg<\/strong><\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n

God kondisjon \u2013 mindre antidepressiva<\/span><\/h2>\n
\"\"
Trening p\u00e5 tunge dager:<\/strong> En stor norsk studie tyder p\u00e5 at kondisjonstrening kan forebygge depresjon og angst.<\/figcaption><\/figure>\n

MINDRE MEDISINBEHOV:<\/b><\/span> En ny studie basert p\u00e5 tall fra Helseunders\u00f8kelsen i Tr\u00f8ndelag (HUNT) viser at de som har d\u00e5rlig kondisjon, har st\u00f8rre behov for \u00e5 f\u00e5 utskrevet resepter for angst- og depresjonsdempende medisiner enn folk med middels og god kondisjon.<\/p>\n

Tallmateriale fra HUNT-unders\u00f8kelsen ble kobla opp mot legemiddelregisteret, og hovedkonklusjonene var som f\u00f8lger:<\/p>\n

    \n
  • Bedre kondisjon var assosiert med redusert risiko for bruk av antidepressiva og angstdempende medisiner.<\/li>\n
  • Effektene var mer uttalte for menn enn for kvinner og mindre tydelige for eldre voksne enn for yngre voksne.<\/li>\n
  • \u00d8kt kondisjon kan minske behovet for angstdempende eller antidepressive medisiner.<\/li>\n<\/ul>\n

    32\u00a0603 personer var med i unders\u00f8kelsen, og de som tilh\u00f8rte de to tredjedelene med best kondisjon hadde en 4 prosents redusert risiko for \u00e5 f\u00e5 utskrevet resept p\u00e5 antidepressiva sammenlignet med den tredjedelen med d\u00e5rligst kondisjon.<\/p>\n\n\n

    \n\n\n

    Kjendis med Kondis<\/h3>\n

    Maria Abrahamsen AKA @psyktdeg<\/h2>\n
    \"\"
    Blir glad:<\/strong> Maria Abrahamsen trener prim\u00e6rt p\u00e5 grunn av de gode f\u00f8lelsene treningen gir henne. (Foto: Ida Fiskaa)<\/figcaption><\/figure>\n

    Maria Abrahamsen er psykolog, podcaster og forfatter. Du finner henne som @psyktdeg p\u00e5 Instagram, TikTok og Facebook.<\/p>\n

    \u2013 Hvilken trening liker du best?<\/i><\/b><\/p>\n

    \u2013 Jeg har i mange \u00e5r v\u00e6rt veldig begeistret for l\u00f8ping, men har de siste par \u00e5rene f\u00e5tt en st\u00f8rre kj\u00e6rlighet for styrketrening og HIIT-trening ogs\u00e5.\u00a0 \u00a0 \u00a0<\/span><\/p>\n

    \u2013 Hva betyr idrett\/trening for deg?<\/i><\/b><\/p>\n

    \u2013 For meg er trening like viktig som \u00e5 pusse tennene. Det er en del av rutinene mine, som jeg er avhengig av \u00e5 f\u00e5 inn i hverdagen som preges av sm\u00e5barnsliv og reisejobb. Det gir meg mer fokus og overskudd i alt jeg gj\u00f8r, reduserer stress og \u00f8ker tilfredsheten min i livet. Jeg merker det fort p\u00e5 psyken og energiniv\u00e5et n\u00e5r jeg ikke f\u00e5r trent p\u00e5 en stund. Slutten av graviditetene mine har derfor v\u00e6rt ganske mentalt tunge siden jeg ikke orket like mye fysisk.<\/p>\n

    \u2013 Hvor ofte du trener du vanligvis?<\/i><\/b><\/p>\n

    \u2013 Det varierer, men gjerne tre til fem \u00f8kter i uka, i tillegg til trilleturer p\u00e5 meg n\u00e5 i barseltiden.<\/p>\n

    \u2013 Trener du helst alene eller sammen med andre?<\/i><\/b><\/p>\n

    \u2013 Jeg liker best \u00e5 l\u00f8pe alene, men kan gjerne trene styrke med andre, i form av gruppe-\/sirkeltreninger. Da gir jeg mer gass. Men l\u00f8ping er egentid for meg. Det er s\u00e5 meditativt \u00e5 l\u00f8pe ute i naturen, og det er en m\u00e5te for meg \u00e5 hente inspirasjon p\u00e5. Det dukker ofte opp nye ideer til jobben min n\u00e5r jeg l\u00f8per langturer. Men i den siste perioden har forresten babyen min v\u00e6rt en god treningskamerat. \u00d8ktene hvor han sover i vogna, og jeg l\u00f8per p\u00e5 m\u00f8lla til han v\u00e5kner, har endt opp med \u00e5 bli knallgode \u00f8kter!<\/p>\n

    \u2013 Deltar du i konkurranser?<\/i><\/b><\/p>\n

    \u2013 Nei. Jeg har deltatt i et par l\u00f8p i livet, p\u00e5 en mil og halvmaraton. Men jeg har lite konkurranseinstinkt og trener mest for de gode f\u00f8lelsene det gir meg. Jeg leter heller etter m\u00e5ter \u00e5 makse de helsemessige godf\u00f8lelsene p\u00e5 fremfor \u00e5 skulle n\u00e5 bestemte m\u00e5l i form av tid og tall.<\/p>\n

    \u2013 H\u00f8rer du p\u00e5 musikk eller podcast n\u00e5r du trener?<\/i><\/b><\/p>\n

    \u2013 Musikk! Jeg h\u00f8rer veeeldig mye p\u00e5 podcast ellers, men n\u00e5r jeg trener, m\u00e5 jeg enten ha god musikk eller h\u00f8re lydene fra naturen.<\/p>\n

    \u2013 Hender det at du sliter med d\u00f8rstokkmila? Hva gj\u00f8r du i s\u00e5 fall for \u00e5 overkomme den?<\/i><\/b><\/p>\n

    \u2013 Jeg strevde nok mer da jeg var yngre, men etter at jeg fikk barn, har det gjort mye med motivasjonen til \u00e5 komme seg p\u00e5 trening fordi det ofte er min eneste anledning til egentid. Jeg f\u00f8ler ikke jeg rekker \u00e5 grue meg og har som regel et vindu jeg m\u00e5 benytte, og jeg kan derfor ikke prokrastinere.<\/p>\n

    \u2013 Beste motivasjonstips?<\/i><\/b><\/p>\n

    \u2013 V\u00e6r uambisi\u00f8s. Litt er s\u00e5 mye bedre enn ingenting. Og som regel blir \u00f8kta mye bedre enn forventet om du bare forteller deg selv at det viktigste er \u00e5 gj\u00f8re litt.<\/p>\n

    Andreas Gr\u00f8gaard<\/i><\/strong><\/p>\n\n\n

    \n\n\n\n
    \"\"<\/figure>
    \n

    Sitatet<\/h2>\n\n\n\n

    \u00abDisiplin er \u00e5 velge mellom det du \u00f8nsker n\u00e5, og det du \u00f8nsker mest.\u00bb<\/h3>\n\n\n\n

    Abraham Lincoln<\/em><\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n

    H\u00f8ye m\u00e5l:<\/strong> Gir en etter for det som kan virke fristende p\u00e5 kort sikt, kan det f\u00f8re til at de virkelig store m\u00e5la ikke blir n\u00e5dd. Abraham Lincoln ble f\u00f8dt inn i fattige k\u00e5r i Kentucky i USA i 1809. I 1861 ble han president i USA, noe han var fram til han ble myrdet fire \u00e5r seinere. Lincoln er blant annet kjent for \u00e5 ha avskaffa slaveriet og for \u00e5 ha ledet USA gjennom borgerkrigen. (Foto: Alexander Gardner \/ Wikipedia)\u00a0 \u00a0<\/span><\/p>\n<\/div><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    To gull i ungdoms-VM i Skyrace\u00a0til Ingeborg Synstnes Hole SUVEREN: I fjor var hun 15 \u00e5r og tok gull i vertikall\u00f8pet og s\u00f8lv i opp-og-ned-l\u00f8pet i U18-klassen i VM i Skyrace. I \u00e5r gjorde Ingeborg Synstnes Hole det enda bedre med gull p\u00e5 begge distanser. I \u00e5r var klasseinndelingen gjort om slik at Ingeborg l\u00f8p […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":8294,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[114],"tags":[81],"post_flags":[],"class_list":["post-8293","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-6-2023","tag-smastoff"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/8293","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=8293"}],"version-history":[{"count":15,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/8293\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8789,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/8293\/revisions\/8789"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/8294"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=8293"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=8293"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=8293"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=8293"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}