Valborg \u00d8stberg stilte opp i langrenn f\u00f8r det var egen klasse for damer og fikk avisoverskrifter som \u00abKvinnen blant menn\u00bb. P\u00e5 slutten av 60-tallet var hun en av \u00abjentutn\u00bb p\u00e5 langrennslandslaget for damer. I 1976 da det ble \u00e5pnet for kvinner i Birkebeinerrennet som en pr\u00f8veordning, stod Valborg klar i front.<\/p>\n
I 1979 deltok hun i Tokyo Marathon som var det f\u00f8rste internasjonale maratonl\u00f8pet for kvinner. Etter hvert ble det ogs\u00e5 internasjonale topplasseringer i veteran-EM i friidrett og veteran-VM i langrenn i tillegg til utallige nasjonale seire.\u00a0<\/p>\nSkil\u00f8peren:<\/strong> Vi ser Valborg \u00d8stberg i aksjon i \u00c5sbygdl\u00f8pet i sin egen hjembygd, Snertingdal. (Foto: Oppland Arbeiderblad)<\/figcaption><\/figure>\n
Oppvekst p\u00e5 sm\u00e5bruk<\/span><\/h3>\n
Valborg vokste opp p\u00e5 et sm\u00e5bruk i Snertingdal i en barneflokk p\u00e5 seks. I \u00e5rene f\u00f8r og under andre verdenskrig var det vanskelige tider, og oppveksten ble naturlig nok preget av det. Aktiv fri lek var det derimot ikke mangel p\u00e5, og Valborg forteller at de var s\u00e5 heldige at de hadde ett par Madshus-ski hjemme som alle ungene kunne bruke.<\/p>\n
\u2013 Vi lekte utomhus hele \u00e5ret. Det var ingen skoleskyss, og vi gikk til og fra skolen som l\u00e5 en 3-4 kilometer opp bakken fra der vi bodde.<\/p>\n
Idrettslagene i Snertingdal la ned driften under krigen i protest mot tysk propaganda og nazifisering av idretten. \u00c5sl\u00f8pet, forl\u00f8peren til \u00c5sbygdl\u00f8pet som Valborg langt senere deltok i, ble f\u00f8rste gang arrangert som et illegalt renn.<\/p>\n
Trang f\u00f8dsel for damelangrenn<\/span><\/h3>\n
Egne ski hadde hun ikke f\u00f8r i 30-\u00e5rsalderen, og hun gikk sine f\u00f8rste turrenn p\u00e5meldt i herreklassen. Kvinnene ble lenge holdt utenfor idretten, og f\u00f8rst p\u00e5 70-tallet kunne man snakke om noe gjennombrudd. Langrenn var i fremste rekke i s\u00e5 m\u00e5te, og Valborg var blant dem som br\u00f8ytet vei.<\/p>\n
\u2013 Det var en viss motstand mot at kvinner skulle kunne delta i langrenn. Det ble ikke sett som kvinnelig \u00e5 slite og svette. Ikke alle menn likte \u00e5 bli frag\u00e5tt i skisporet heller. P\u00e5kledningen var ogs\u00e5 et ankepunkt. Det hendte at jeg syklet hjemmefra i skj\u00f8rt, men smatt inn i skogen og skiftet til treningsdress n\u00e5r jeg var kommet borti treningsl\u00f8ypa, forteller hun.<\/p>\n
Offisielt norgesmesterskap i langrenn for damer ble innf\u00f8rt i 1955, men det var f\u00e5 deltakere de f\u00f8rste \u00e5rene. Dagen etter mesterskapet p\u00e5 Rena i 1957 skrev Dagbladets utsendte medarbeider: \u00abDropp NM i damelangrenn! Det blir f\u00e6rre og f\u00e6rre deltakere i norgesmesterskapet p\u00e5 10 km for damer. For fem \u00e5r siden var det faktisk en del jenter som l\u00f8p langrenn her i landet, men i g\u00e5rdagens mesterskap p\u00e5 Rena var det seks deltakere. En kan jo si at det er bedre enn i sk\u00f8yter, hvor det ikke meldte seg noen, men likevel er det litt for mye av det gode \u00e5 arrangere Norgesmesterskap med s\u00e5 minimal interesse. Ingen ting av det som er gjort for \u00e5 stimulere interessen for damelangrenn har hatt noen virkning, og da er det like godt \u00e5 droppe dette arbeidet.\u00bb<\/p>\n
Avisens oppslag ble ikke tatt til f\u00f8lge, men de f\u00f8rste langrennsjentene ble ikke akkurat b\u00e5ret p\u00e5 gullstol. Valborg trekker frem at Ingrid Wigern\u00e6s var frontfigur for skijentene i disse \u00e5ra og at hun n\u00e5 har f\u00e5tt vel fortjent idrettsheder p\u00e5 sokkel i Hemsedal.<\/p>\nStadig sprek:<\/strong> 92 \u00e5r gamle Valborg \u00d8stberg viser fram en krystallpremie fra langrenns-NM i 1965 der hun tok s\u00f8lv p\u00e5 10 km. (Foto: Else Husa)<\/figcaption><\/figure>\n
Ikke-estetisk<\/span><\/h3>\n
Motforestillingene kom fra ulike hold. I forbindelse med en enqu\u00eate i Aftenposten i april 1958 var et av sp\u00f8rsm\u00e5lene: \u00abHvordan ser De p\u00e5 damelangrenn som konkurransegren?\u00bb Ett av svarene, som er gjengitt av Ingrid Wigern\u00e6s i boka \u00abMot m\u00e5l med jenutn\u00bb var: \u00abAll kvinneidrett b\u00f8r v\u00e6re estetisk, som for eksempel slal\u00e5m, utfor, tennis. Dame-langrenn er ikke en estetisk \u00f8velse og b\u00f8r vekk internasjonalt, men det g\u00e5r vel neppe. Vi m\u00e5 selvf\u00f8lgelig ikke forby damelangrenn, men norgesmesterskap b\u00f8r ikke arrangeres, hvis det er mindre enn 10-15 deltakere. (Dette gjelder for \u00f8vrig all idrett.) Internasjonalt b\u00f8r vi ikke delta.\u00bb<\/p>\n
I en artikkel i Dagbladet i februar 1968 med overskriften \u00abIdrett og kj\u00f8nnsdiskriminering\u00bb forteller skribenten Aase Irene Lauritzen at hun henvendte seg til to s\u00e6rforbund innen Norges idrettsforbund for \u00e5 f\u00e5 et tilbud til jentene som et konkurranseopplegg, som en serie eller liknende. \u00abFor jenter\u00bb, sa vedkommende tillitsmann \u2013 \u00aber De gal, vi har jo ikke penger til guttene engang\u00bb.<\/p>\n
Noen av motforestillingene var basert p\u00e5 holdninger, andre var rent praktiske. Valborg vil fremheve at hun ble godt mottatt i lokale skirenn der hun stilte i herreklassen. Forklaringen p\u00e5 at det ikke var kvinneklasser, var ofte at det ikke var dusjmuligheter for kvinner, s\u00e5 man fikk ta et vaskefat og stikke seg bort i en krok etter rennet.<\/p>\n
Allsidig idrettsut\u00f8ver <\/span><\/h3>\n
Valborg rakk \u00e5 bli 32 \u00e5r f\u00f8r hun debuterte i norgesmesterskapet p\u00e5 ski. Hun drev imidlertid med mange ulike idrettsaktiviteter i lokalmilj\u00f8et; mest orientering, friidrett og turrenn p\u00e5 ski.<\/p>\n
\u2013 Jeg likte orientering godt. Det var en fin aktivitet for hele familien. Vi kom oss ut i skog og mark p\u00e5 en m\u00e5te som det ogs\u00e5 var lett \u00e5 f\u00e5 ungene med p\u00e5. S\u00e5nn i ettertid kan jeg si at det er den morsomste idretten jeg har drevet med. Du m\u00e5 tenke sj\u00f8l og planlegge. Det kan bli feilnavigering og mye tull, men jeg synes jeg l\u00e6rte noe hele tida. Jeg oppn\u00e5dde en fjerdeplass i NM i orientering p\u00e5 stafettlaget og en sjuendeplass individuelt. Orientering er en idrett det er vanskelig \u00e5 bli god i, det hjelper ikke hvor fort du l\u00f8per om du ikke holder kartet riktig vei, sier Valborg med et smil og en episode friskt i minne.<\/p>\n
\u2013 Jeg trente stort sett fem-seks dager i uka; l\u00f8ping om sommeren og langrenn om vinteren og i helgene var det konkurranser. Med Bjarne, mannen min, gikk jeg mye p\u00e5 ski. Han var min f\u00f8rste skitrener. Han var selv en habil skil\u00f8per og ble b\u00e5de sm\u00f8reekspert og r\u00e5dgiver for meg. God til \u00e5 oppmuntre og motivere var han ogs\u00e5, i en tid da det ikke var s\u00e5 vanlig at damer gikk p\u00e5 ski.<\/p>\n
\u00abKvinnen blant menn\u00bb var et oppslag i Gudbrandsd\u00f8len i 1969. \u00abEt hyggelig innslag i Storlonl\u00f8pet var den kvinnelige deltakeren Valborg \u00d8stberg fra Gj\u00f8vik. Hun hadde ogs\u00e5 med seg sin mann Bjarne. De plasserte seg som nummer tre og fire i turklassen over 42 \u00e5r, og mange karer var det som m\u00e5tte se seg sl\u00e5tt av Valborg denne gangen.\u00bb\u00a0 <\/span>\u00abJeg er nok litt sliten for jeg er ikke vant til \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 lange l\u00f8p som dette\u00bb, sa hun til avisen etter l\u00f8pet. Storlonl\u00f8pet var 35 kilometer. Etter hvert skulle hennes oppfatning av lange skirenn endre seg.<\/p>\n
\u2013 Jeg var godt voksen da jeg meldte meg p\u00e5 norgesmesterskapet p\u00e5 Rena i 1964. Det ble femteplass p\u00e5 5-kilomteren og fjerdeplass p\u00e5 mila. \u00c5ret etter p\u00e5 F\u00e5berg gikk jeg hardt ut p\u00e5 mila og fikk s\u00f8lvmedalje. Berit M\u00f8rdre tok meg igjen p\u00e5 slutten, hun var god til \u00e5 spurte, men jeg slo Ingrid Wigern\u00e6s, s\u00e5 det var stort, minnes Valborg.<\/p>\n
\u2013 Jeg fikk etter hvert plass p\u00e5 landslaget og var med p\u00e5 samlinger p\u00e5 Pellestova hotell p\u00e5 Hafjell. Var det mye sn\u00f8, ble vi kj\u00f8rt opp med wiesel, og trenings-l\u00f8ypene m\u00e5tte vi g\u00e5 opp sj\u00f8l. Treningsopplegget var det moro \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5, og her fikk jeg Ingrid Wigern\u00e6s som trener. Jeg deltok i NM p\u00e5 ski i flere \u00e5r. Resultatene var p\u00e5 det jevne, men det ble ingen flere pallplasseringer. I 1966 da \u00abjentutn\u00bb fikk sitt store gjennombrudd med VM-s\u00f8lv p\u00e5 stafetten i Oslo, var jeg \u00abbare\u00bb reserve.<\/p>\n
I l\u00f8pet av sin aktive skikarriere deltok Valborg i Holmenkollrennene ti ganger (1964-1973). Her var det sterke l\u00f8pere fra Sovjetunionen, Sverige og Finland som dominerte b\u00e5de p\u00e5 10 km og 5 km. I 1973 annonserte hun til Oppland Arbeiderblad at hun gav seg som aktiv langrennsl\u00f8per. Lokale renn ville hun imidlertid fortsette med.<\/p>\nValborg og Inger Helene:<\/strong> Valborg \u00d8stberg ble be\u00e6ret med en karikatur laga av den kjente tegneren HERB (Herbj\u00f8rn Skogstad). Inger Helene er nok Inger Helene Nybr\u00e5ten som var klar til \u00e5 f\u00f8re arven fra Valborg \u00d8stberg videre. (Tegning: HERB \u2013 Herbj\u00f8rn Skogstad)<\/figcaption><\/figure>\n
Kvinner f\u00e5r delta i Birken! <\/span><\/h3>\n
Valborg fant imidlertid en ny arena \u00e5 hevde seg p\u00e5: Birkebeinerrennet, det 54 km lange skirennet fra Rena til Lillehammer. Rennet ble innstiftet i 1932, men kvinner fikk ikke delta f\u00f8r i 1976, og da som en pr\u00f8veordning. Det ble opprettet to kvinneklasser: 20-34 \u00e5r og 35 \u00e5r og eldre. De eldste viste seg \u00e5 v\u00e6re best: Berit M\u00f8rdre Lammedal tok totalseieren i kvinneklassen med Valborg \u00d8stberg som nummer to. \u00c5ret etter ble rekkef\u00f8lgen motsatt. Valborg \u00d8stberg gikk inn som totalvinner i kvinneklassen p\u00e5 tiden 3.31.04 som st\u00e5r som hennes personlige rekord.<\/p>\n
Valborg deltok deretter i Birken, med ett unntak, frem til og med 1996. Unntaket var i 1978 p\u00e5 grunn av sykdom. Hun kan skilte med en totalseier og elleve klasseseire. Merkekravet greide hun hvert \u00e5r.<\/p>\n
Tok hun ikke klasseseier, ble hun nummer to, og hadde kvinnene hatt samme klasseinndeling som menn, kunne hun nok hatt flere klasseseire. 5-\u00e5rsklasser for kvinner ble f\u00f8rst innf\u00f8rt i 1983. Selv trekker hun p\u00e5 skuldrene av dette.<\/p>\n
\u2013 Det var slik det var, det var ikke likestilt.<\/p>\n
\u00abGrandmother \u00d8stberg\u00bb i USA<\/span><\/h3>\n
Birkenseieren i 1977 ble bel\u00f8nnet med en amerikareise \u00e5ret etter og deltakelse i American Birkebeiner i Wisconsin der hun like godt tok hjem totalseieren i dameklassen p\u00e5 tiden 3.41.30. 47 \u00e5r gammel og bestemor var hun \u2013 det vakte oppsikt blant amerikanerne. I magasinet \u00abBirch Scroll \u2013 spring 1978\u00bb pryder et foto av \u00abGrandmother \u00d8stberg\u00bb p\u00e5 seierspallen en artikkel om norske helter skrevet av Frances Wiese. Her fremholder Wiese at hvis noe er \u00e5penbart fra en titt p\u00e5 de norske Birkebeinerresultatene, er det den utrolig h\u00f8ye alderen p\u00e5 norske skil\u00f8pere. Enten det er p\u00e5 tur- eller konkurranseniv\u00e5, er de sterke og forblir sterke.<\/p>\n
\u2013 Det var en fantastisk, men slitsom tur, sier Valborg. Hun hadde konkurrert i utlandet f\u00f8r, i Sverige, Finland og \u00d8st-Tyskland, men det var spesielt \u00e5 f\u00e5 komme til Amerika.<\/p>\n
\u2013 L\u00f8ypa var tung med mange bakker, men heldigvis var det flatt mot slutten. Det var bare ett spor, og man m\u00e5tte ut i laussn\u00f8en for \u00e5 komme forbi. Etter rennet fikk jeg veldig mye oppmerksomhet.<\/p>\n
Maratonl\u00f8per i verdensklasse <\/span><\/h3>\n
\u2013 Det er hardere \u00e5 l\u00f8pe maraton enn \u00e5 g\u00e5 Birkebeinerrennet. L\u00f8per du maraton, m\u00e5 du jobbe p\u00e5 hele tiden, og det tar lengre tid \u00e5 hente seg inn igjen etterp\u00e5. Jeg har l\u00f8pt Fjellmaraton over Valdresflya seks ganger og halvmaraton tre ganger. Dette er et av verdens t\u00f8ffeste t\u00f8ffeste maratonl\u00f8p, understreker hun videre.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Min beste maratontid er 2.51.56 fra maraton for kvinner i Tokyo i 1979. Dette var f\u00f8rste gang det ble arrangert eget internasjonalt maratonl\u00f8p for kvinner, s\u00e5 det var spesielt.\u00a0<\/p>\n
Tokyo internasjonale maraton for kvinner i 1979 var et maratonl\u00f8p for inviterte elitel\u00f8pere uten aldersklasseinndeling. Det var 46 deltakere, og vinneren ble engelske Joyce Smith p\u00e5 tiden 2.37.48. Fra Norge deltok Sissel Grottenberg med en tredjeplass og Valborg \u00d8stberg med en tolvteplass i det som skulle bli en milepel for kvinners deltakelse p\u00e5 maratondistansen. Senere kom maraton for kvinner med i EM i 1982, VM i 1983 og som OL-\u00f8velse i 1984.<\/p>\n
Det er internasjonal klasse over Valborgs maratonl\u00f8p. I 1982 l\u00f8p hun Oslo maraton p\u00e5 2.52.27 i K50-54. Tiden stod som norsk klasserekord i 30 \u00e5r og ble f\u00f8rst sl\u00e5tt av Nina Wavik Ytterstad med 2.51.04 fra Frankfurt Marathon i 2012.<\/p>\n
Valborgs tid fra 1982 er ogs\u00e5 registrert i internasjonale veteranstatistikker (Association of Road Racing Statisticians (ARRS)) som verdens bestetid. Ut fra disse statistikkene ble Valborg sl\u00e5tt \u00e5ret etter av amerikanske Marion Irvine med kallenavnet \u00abThe Flying Nun\u00bb. Tiden hennes, 2.51.01, ble imidlertid oppn\u00e5dd i en nedoverbakkel\u00f8ype (California International Marathon, Sacramento) og ville i dag ikke blitt godkjent.<\/p>\n
Ser man p\u00e5 tider oppn\u00e5dd i regul\u00e6re l\u00f8yper, m\u00e5 man til 1986 og belgiske Denise Alfvoet som l\u00f8p p\u00e5 2.51.46 i Nederland for \u00e5 finne en tid som er bedre enn den Valborg \u00d8stberg oppn\u00e5dde i Oslo i 1982.<\/p>\n
Internasjonale veteranbragder<\/span><\/h3>\n
Som l\u00f8per har Valborg utallige seire i norgesmesterskap i friidrett for veteraner, og hun behersket samtlige mellom- og langdistanser. I 1983 tok hun like godt NM-gull p\u00e5 4 distanser i l\u00f8pet av en helg. Hun hadde lenge tenkt p\u00e5 \u00e5 delta i et internasjonalt mesterskap i friidrett for veteraner. Det skjedde i EM i Malm\u00f8 i 1986. Her l\u00f8p hun 1500 meter p\u00e5 5.18,92 og tok gull i klasse 55-59 \u00e5r.<\/p>\n
I skil\u00f8ypa ble det tre ganger deltakelse i VM for veteraner med topplasseringer. Siste gang, p\u00e5 Geilo i 1993, ble det gull p\u00e5 15-kilometer og s\u00f8lv p\u00e5 10-kilometer klassisk.<\/p>\n
Idrettsglede og treningsprinsipper<\/span><\/h3>\n
Valborg \u00d8stberg har hatt en lang og allsidig idrettskarriere og v\u00e6rt en foregangskvinne innen kvinneidrett i Norge. Denne allsidigheten i tillegg til hennes idrettsglede ble ogs\u00e5 fremhevet da hun i 1981 ble hedret med Kreditkassens idrettspris.<\/p>\n
Idrettsgleden er ogs\u00e5 godt synlig i dag n\u00e5r Valborg snakker om de ulike begivenhetene og konkurransene hun har v\u00e6rt med p\u00e5. Og det gjelder b\u00e5de lokale arrangement og internasjonale mesterskap. Hun beskriver entusiastisk det 14 kilometer lange Besseggl\u00f8pet for den vakre naturopplevelsen. Fort l\u00f8p hun forresten ogs\u00e5. Den rekorden hun satte i 1963 p\u00e5 1.39.47, stod helt frem til 2014 da langrennsl\u00f8peren Tuva Toftdahl Staver l\u00f8p i m\u00e5l p\u00e5 tiden 1.35.31. I dag er det fjell\u00f8peren Emelie Forsberg som innehar rekorden p\u00e5 1.33.15.<\/p>\n
\u2013 Det har v\u00e6rt fryktelig moro! Jeg likte \u00e5 trene og konkurrere, men det er viktig \u00e5 v\u00e6re i god form og godt trent. Blir det et slit, er det ikke moro lenger. Jeg har v\u00e6rt heldig og ikke hatt alvorlige skader, bare sm\u00e5ting. Jeg liker fortsatt \u00e5 v\u00e6re ute og \u00e5 holde kroppen i gang, s\u00e5 jeg g\u00e5r en times tur hver dag, forteller 92-\u00e5ringen.<\/p>\n
\u2013 Idretten har v\u00e6rt en viktig del av livet mitt, som aktiv ut\u00f8ver, men ogs\u00e5 som en fritidsaktivitet. Ikke minst sammen med resten av familien.<\/p>\n
Idrettsfamilie<\/span><\/h3>\n
Ekteparet \u00d8stberg drev allsidig med idrett, det gjorde ogs\u00e5 datter og s\u00f8nn og deres ektefeller og etter hvert barnebarn. Det sies at de kunne konkurrere like hardt med hverandre i renn og l\u00f8p som med andre deltakere, rene familieoppgj\u00f8ret, og Valborg var ikke den som holdt tilbake overfor de yngre.<\/p>\n
Valborg var en hel\u00e5rsut\u00f8ver med et trenings- og konkurranseprogram som fulgte \u00e5rstidene. I de sn\u00f8frie m\u00e5nedene var det friidrett og maratonl\u00f8p og av og til et sykkelritt, men var det sn\u00f8, var skiene \u00e5 foretrekke. Med unntak av tiden p\u00e5 skilandslaget f\u00f8rte hun ikke treningsdagbok.<\/p>\n
Skal hun sammenligne langrenn i dag med hvordan det var p\u00e5 hennes tid, mener hun at treningsformene stort sett er like innenfor klassisk langrenn.<\/p>\n
\u2013 Det er de samme prinsippene, men mer fart og styrke, sier hun.<\/p>\n
\u2013 I dag f\u00f8lger jeg med i idretten p\u00e5 TV, langrenn og friidrett, men ogs\u00e5 fotball. Av skirenn ser jeg alt og heier p\u00e5 barnebarnet Ingvild som er p\u00e5 langrennslandslaget.<\/p>\n\n\n
\n\n\nFoto: Else Husa<\/figcaption><\/figure>\n
Valborg \u00d8stberg<\/h2>\n
F\u00f8dt: <\/b>14. mai 1931 Yrke:<\/b> Renholder Idrett: <\/b>Orientering, langrenn, friidrett og maratonl\u00f8p Klubber: <\/b>Gj\u00f8vik friidrettsklubb og Gj\u00f8vik skiklubb Perser: <\/b>2.51.56 p\u00e5 maraton (Tokyo), 3.31.04 i Birkebeinerrennet, 3.41.30 i American Birkebeiner (Wisconsin, USA), 3.08.22 i Det Norske Fjellmaraton og 1.39.47 p\u00e5 Besseggl\u00f8pet<\/p>\n
Meritter: <\/b><\/span>Holmenkollrennene: 10 ganger Birkebeinerrennet: 20 ganger (1 totalseier og 11 klasseseire) Fjellmaraton: 6 ganger (3 totalseire)<\/p>\n
Norgesmesterskap: <\/b><\/span>Ski-NM 1965: s\u00f8lv p\u00e5 10 km Veteran-NM p\u00e5 ski og i friidrett: et anselig antall medaljer i ulike val\u00f8rer<\/p>\n
Internasjonale mesterskap: <\/b><\/span>Europamesterskap i friidrett for veteraner (1984 i Malm\u00f8): gull p\u00e5 1500 m K55 Ski-VM for veteraner: <\/b>3 ganger med topplasseringer<\/p>\n
Valborg \u00d8stberg var en foregangskvinne innen kvinneidrett i Norge, b\u00e5de som langrenns-l\u00f8per og som maratonl\u00f8per.<\/p>\n","protected":false},"author":10,"featured_media":8376,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[114,109],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-8221","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-6-2023","category-109"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/8221","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/10"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=8221"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/8221\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8375,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/8221\/revisions\/8375"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/8376"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=8221"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=8221"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=8221"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=8221"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2023\/09\/Valborg-Ostberg-Asbygdlopet-foto-Oppland-Arbeiderblad.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2023\/09\/Valborg-Ostberg.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2023\/09\/Valborg-Ostberg-karikaturtegning-HERB-Herbjorn-Skogstad.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2023\/09\/Valborg-Ostberg-92-ar-faktaramme-krystallpremie-NM-langrenn-1965-foto-Else-Husa-220x300.jpg\")