{"id":8182,"date":"2023-09-13T10:40:05","date_gmt":"2023-09-13T10:40:05","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=8182"},"modified":"2023-09-13T10:46:42","modified_gmt":"2023-09-13T10:46:42","slug":"pa-startstreken-uten-sko-forberedelser-og-opplevelsen-under-trondheim-maraton","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=8182","title":{"rendered":"P\u00e5 startstreken uten sko – Forberedelser og opplevelsen under Trondheim Maraton"},"content":{"rendered":"

L\u00f8pet jeg hadde gru-gledet meg til siden p\u00e5melding, n\u00e6rmet seg plutselig med stormskritt. Jeg s\u00e5 for meg smertene i legger og akilles og brukte sommeren p\u00e5 trening jeg h\u00e5pte ville gagne meg best. \u00c5 prioritere riktig ble ofte utfordrende da jeg f\u00f8lte at mye m\u00e5tte p\u00e5 plass i l\u00f8pet av kort tid.<\/p>\n

Balansen mellom styrketrening, l\u00f8pe\u00f8kter og boksing ble vanskelig. For \u00e5 f\u00f8le meg bedre med valgene jeg tok, rettet jeg meg etter strategien til svenske Sara Enge. Denne spreke dama har jeg nevnt i en tidligere utgave av Kondis, og hun har fullf\u00f8rt rundt 20 maratonl\u00f8p uten sko. Hun trente seg ogs\u00e5 opp til sin f\u00f8rste halvmaraton barfot p\u00e5 seks m\u00e5neder.<\/p>\n

Jeg sendte henne en melding p\u00e5 Instagram i vinter, like etter at m\u00e5let om halvmaraton i Trondheim var satt. Her slo hun fast at noen kilometere uten sko var tingen, og dette fremfor styrketrening. Med hennes innspill i bakhodet prioriterte jeg treningen som lignet mest p\u00e5 det som ventet meg i nord.<\/p>\n

Opptreningens st\u00f8rste trussel<\/span><\/h3>\n

For de av dere som m\u00e5tte synes at l\u00f8ping er noe pes, som gjerne \u00f8nsker \u00e5 si seg forn\u00f8yd med \u00f8kta etter noen f\u00e5 kilometer p\u00e5 asfalt uten en eneste dr\u00e5pe svette, dere som ligger timevis med en god bok uten antydning til rastl\u00f8shet: Det er dere som er laget for barfotl\u00f8ping.\u00a0<\/p>\n

Alt barfotl\u00f8ping krever, er tid. Tid jeg synes det vanskelig \u00e5 finne. For jeg liker \u00e5 l\u00f8pe, og om ikke \u00e5 l\u00f8pe s\u00e5 bokse, og om ikke \u00e5 bokse s\u00e5 fotografere. Helst p\u00e5 et sted som krever at f\u00f8ttene tar meg og fotoutstyret med, over fjelltopper eller gjennom lange gater.<\/p>\n

S\u00e5 hvordan balanserte jeg et indre instinkt om bevegelse og logisk tenking med skadeforebygging? Jo, jeg m\u00e5tte si meg forn\u00f8yd lenge f\u00f8r jeg egentlig ville. Jeg m\u00e5tte nyte minuttene uten sko og kjenne p\u00e5 alt som f\u00f8lger med. Friheten og \u00e6rligheten i denne formen for bevegelse er helt egen. S\u00e5 er det \u00e5 gi seg f\u00f8r det smeller. For det er lett \u00e5 la seg motivere mer av et rundt tall p\u00e5 Strava enn av leggenes tilstand de kommende dagene.\u00a0<\/p>\n

Tre n\u00f8dvendige ingredienser <\/span><\/h3>\n

Utfordringene i sommer har v\u00e6rt flere enn bare mangel p\u00e5 tid til restitusjon. De har ogs\u00e5 v\u00e6rt alt annet enn hva mange ser for seg. N\u00e5r jeg har snakket med folk om m\u00e5let i Trondheim, eller sl\u00e5tt av en prat med turg\u00e5ere i fjellet, s\u00e5 er det glassbrott og skarpe steiner de lurer p\u00e5 hvordan det er \u00e5 h\u00e5ndtere. Det er min desidert minste engstelse. Et kutt under foten er som et myggstikk p\u00e5 telttur. Det er irriterende, men ikke s\u00e5 irriterende at det hindrer deg i \u00e5 nyte nuet.<\/p>\n

Jeg har sett flere komme i m\u00e5l etter ultral\u00f8p barfot med n\u00e6rmest glattere hud enn p\u00e5 startstreken. I andre enden ser vi ofte l\u00f8pere i sko komme i m\u00e5l med b\u00e5de hevelse og blemmer. B\u00e5de l\u00f8pere i og uten sko vil alts\u00e5 kunne f\u00e5 sprekker i huden som f\u00f8lge av et l\u00f8p, men for sistnevnte vil 21 km p\u00e5 asfalt kreve langt mer av muskler, sener og ledd.<\/p>\n

1. Legger av st\u00e5l<\/h3>\n
\"\"
Dr\u00f8mmedag:<\/strong> De nakne beina tok Christina Forstr\u00f8nen Bruar\u00f8y trygt til m\u00e5l \u2013 med et smil om munnen og Nidarosdomen i bakgrunnen. (Foto: Marianne R\u00f8hme)<\/figcaption><\/figure>\n

Det er helt andre krav som stilles til det som kan kalles naturlig l\u00f8ping, og det kjennes ikke veldig naturlig ut i starten. \u00c5 \u00f8ke belastning p\u00e5 akilles og legger uten \u00e5 n\u00e6rme seg en overbelastningsskade har ikke v\u00e6rt enkelt.\u00a0<\/p>\n

Med overgangen til sko med null dropp endres belastningen. Plutselig jobber forsiden av leggen mindre og baksiden mer. Akillessenen blir ogs\u00e5 med p\u00e5 st\u00f8yten. Jeg h\u00f8rte en interessant podcast-episode med The Drive, der fysioterapeuten Irene Davis og legen Peter Attia diskuterer joggeb\u00f8lgen p\u00e5 70-tallet. F\u00f8r uerfarne og utrente kastet seg p\u00e5 l\u00f8petrenden den gangen, s\u00e5 var l\u00f8peskoene langt flatere, men ikke brede \u2013 bare for \u00e5 nevne det.<\/p>\n

S\u00e5 hva skjer n\u00e5r tusenvis av mennesker plutselig gir seg i kast med en ny aktivitet? Skader oppst\u00e5r, og akillesplager var det mange av. Hvorfor? Jo fordi skoene som ble brukt i hverdagene s\u00e5 ut som de vi g\u00e5r med i dag. Kanskje annet materiale, men de hadde disse millimeterne eller centimeterne med h\u00e6l. Er du vant med \u00e5 g\u00e5 timevis med litt h\u00e6l, s\u00e5 vil flate sko og tid barfot kreve at senen blir sterk i en ny posisjon.<\/p>\n

Hva ble utfallet av skadeomfanget under l\u00f8peb\u00f8lgen? Jo, den moderne l\u00f8peskoen med h\u00e6l, eller dropp som vi l\u00f8pere helst kaller det, tok over. Selv skulle jeg likt \u00e5 se mosjonistene tilpasses skoene, og ikke skoene tilpasses mosjonistene. Det er tross alt kroppens sterkeste sene vi snakker om her, s\u00e5 at sko skal \u00f8delegge for dens potensiale er kanskje ikke til v\u00e5rt beste.<\/p>\n

Jeg har b\u00e5de g\u00e5tt og l\u00f8pt i disse \u00abh\u00e6lene\u00bb siden mine f\u00f8rste steg. Dette merkes, selv etter et par \u00e5r med 100 prosent av tiden i barfotsko. B\u00e5de boksetreninger og l\u00f8ping i Altra eller Vibram Fivefingers har styrket b\u00e5de legger og akilles. Likevel har jeg ikke f\u00f8lt meg sterk nok til \u00e5 \u00f8nske en l\u00f8petur helt uten sko, noe som bidro til at l\u00f8pet i Trondheim f\u00f8ltes alt annet enn trygt.<\/p>\n

2. Riktig l\u00f8psteknikk<\/h3>\n

Jeg har v\u00e6rt interessert i \u00e5 optimalisere l\u00f8psteknikken min siden jeg gikk over til barfotsko, og kjent behovet p\u00e5 kroppen. Det er vanskelig \u00e5 legge fra seg de lange og uredde stegene fra l\u00f8pstiden i vanlige sko med mer demping og h\u00f8yere dropp. F\u00f8r l\u00f8p jeg bare, men n\u00e5 kreves det at jeg ogs\u00e5 tenker.<\/p>\n

I sommer har jeg brukt en god del tid p\u00e5 \u00e5 surfe p\u00e5 Youtube \u2013 p\u00e5 jakt etter tips og triks n\u00e5r det kommer til l\u00f8psteknikk, spesielt for barfotl\u00f8pere.<\/p>\n

Raskere steg, rettere kropp, utside fot deretter innside, la h\u00e6l m\u00f8te bakken etter forfot og skift tyngdepunktet fra en side til den andre. Sistnevnte for \u00e5 unng\u00e5 en un\u00f8dvendig stor belastning p\u00e5 hver enkelt legg ved fraspark. Mye hadde jeg h\u00f8rt f\u00f8r, men aldri f\u00f8lt meg tvunget til \u00e5 ta stilling til. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let jeg stilte meg selv, var om kroppen ville huske og lytte under adrenalin og med tyngre bein i Trondheim.<\/p>\n

3. T\u00f8y og b\u00f8y, med begrensning<\/h3>\n

T\u00f8ying kan f\u00f8les b\u00e5de n\u00f8dvendig og behagelig gjennom dagen og rundt trening. Spesielt kjenner jeg p\u00e5 behovet etter 8 timer i kontorstolen og f\u00f8r en \u00f8kt p\u00e5 ettermiddagen. \u00c5 vektlegge dette i for stor grad har jeg erfart b\u00f8r unng\u00e5s.<\/p>\n

Da jeg lyttet til en podcast om f\u00f8tter og l\u00f8ping, ble det snakket om viktigheten av stivhet. Ikke stivhet som den jeg kjenner i leggmusklene etter for h\u00f8y belastning, men stivhet i ledd med tanke p\u00e5 effektiv l\u00f8ping. Jeg testet ut med bare lettere bevegelighetstrening f\u00f8r l\u00f8ping, og opplevde mindre st\u00f8lhet dagen etter.<\/p>\n

Forskning sier ofte mye forskjellig. Dermed kan det bli vanskelig \u00e5 ta riktige valg for m\u00e5lene en har satt seg. Her kommer viktigheten av nysgjerrighet og testing, og ikke minst variasjon i egen trening, inn i bildet. Plutselig dukker det opp funn som gagner kropp og prestasjon.<\/p>\n

Bevegelighet i muskler og ledd \u00f8nsker jeg \u00e5 beholde, men dette skal jeg ikke lenger legge vekt p\u00e5 rett f\u00f8r jeg kaster beina bortover mot hardt underlag.<\/p>\n

\"\"
Et m\u00e5l er n\u00e5dd:<\/strong> Christina Forstr\u00f8nen Bruar\u00f8y kan stolt vise fram medaljen etter \u00e5 ha klart m\u00e5let om \u00e5 l\u00f8pe halvmaraton barbeint. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

Klar, ferdig \u2013 halvmaraton<\/span><\/h3>\n

Plutselig var f\u00f8ttene plassert blant sko med behagelig demping og bein med h\u00f8ye sokker. Kontrasten var tydelig, og jeg elsket det. Samtidig kjente jeg p\u00e5 stikket i magen. Ville jeg m\u00e5tte stoppe opp for \u00e5 t\u00f8ye, eller kanskje g\u00e5 litt innimellom? Kanskje jeg til og med m\u00e5tte krype siste stykket?<\/p>\n

Startskuddet gikk, og tankene slapp. Det var ikke lenger mer jeg kunne gj\u00f8re. N\u00e5 skulle jeg f\u00e5 kjenne p\u00e5 sannheten under fots\u00e5len og dypt inn mellom vev og muskler.<\/p>\n

0-5 km \u2013 f\u00e5 kontroll<\/strong><\/p>\n

Jeg trippet over til start og stod tett blant resten av puljen. Jeg festet blikket til f\u00f8ttene i frykt for \u00e5 bli tr\u00e5kka p\u00e5 \u2013 frem til folk var godt spredt. Hanna, venninnen min, l\u00f8p rett ved siden av. Jeg holdt f\u00f8lge med henne og visste at jeg l\u00e5 p\u00e5 et trygt tempo p\u00e5 ca. 5.30. Her kunne jeg nyte og kjenne etter. Finne teknikken og kjenne kroppen flyte i takt med underlaget. Det kjentes utrolig bra.<\/p>\n

5-10 km \u2013 overraskende lette bein<\/strong><\/p>\n

Publikum var spredt rundt hele l\u00f8ypa. Noen stod med flagg og andre med ropert. Flere gav meg en tommel opp eller h\u00f8yt rop n\u00e5r de s\u00e5 at skoene var av. Det gav selvf\u00f8lgelig en ekstra gnist. Etter \u00e5 ha sett video fra l\u00f8ypa, kjente jeg til stigningen som kom etter ca. 6 km. Her var jeg overraskende lett i beina, noe jeg tror skyldtes l\u00f8psteknikken.<\/p>\n

Jeg tenkte konstant p\u00e5 hvordan jeg landet. H\u00e6len var n\u00f8dt til \u00e5 treffe bakken etter forfot. Dette visste jeg ville gagne f\u00f8ttene. Hodet var s\u00e5 stabilt det kunne v\u00e6re, f\u00f8lte jeg. Un\u00f8dvendig hopping ville bety un\u00f8dvendig bruk av leggene. Jeg n\u00e6rmet meg halvveis og holdt alt av det jeg hadde lovet meg selv, s\u00e5 langt.<\/p>\n

10-15 km \u2013 i lykkerus<\/strong><\/p>\n

L\u00f8ypa for halvmaraton er to runder. Da jeg passerte etter \u00e9n runde, visste jeg dermed hva jeg hadde i vente. En lettelse og lykkef\u00f8lelse, spesielt da jeg ikke kjente noe til stivhet i leggene. De hadde jeg forventet skulle v\u00e6re ekstremt slitne p\u00e5 dette tidspunktet. Da var det bare \u00e5 fortsette som tidligere, men n\u00e5 kunne jeg leke med farten.<\/p>\n

15-21 km \u2013 med mer \u00e5 gi<\/strong><\/p>\n

V\u00e6ret var fremdeles helt nydelig. Sol og rundt 15 grader, men med noe mer skyer mot slutten av l\u00f8pet. Det var som om v\u00e6ret var planlagt med et varmere hode mot slutten.<\/p>\n

Den siste delen av l\u00f8pet var minst like g\u00f8y som de tidligere. N\u00e5 kunne jeg brenne kruttet og surfe forbi l\u00f8pere i sko. Flere virka tapt for energi p\u00e5 disse siste kilometerne, mens jeg f\u00f8lte p\u00e5 det stikk motsatte. Leggene begynte \u00e5 kjennes litt \u00f8mme, men det ville v\u00e6rt rart om det ikke var tilfelle. Det var fortsatt ikke noe jeg festet tankene til i innspurten, s\u00e5 veien mot og over m\u00e5lstreken gikk smertefritt.<\/p>\n

Jeg fikk medaljen tildelt og kjente stoltheten ta over kroppen. Det var virkelig! En stor dr\u00f8m var g\u00e5tt i oppfyllelse, og jeg finner det vanskelig \u00e5 beskrive f\u00f8lelsen. N\u00e5r forventningene var s\u00e5 langt fra resultatet, m\u00e5 man bare kjenne p\u00e5 det. Tiden ble 1.51, og opplevelsen har jeg ikke tall p\u00e5. For \u00e5 best mulig beskrive denne s\u00e5 kan jeg love at l\u00f8pet gav mersmak og stor motivasjon.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Mot parallelle m\u00e5l \u2013 uten sko<\/h2>\n

\u00d8nsket om \u00e5 l\u00f8pe fort f\u00f8rte Christina Forstr\u00f8nen Bruar\u00f8y inn i en langvarig skadeperiode. Skadeperioden gav henne nye interesser og nye m\u00e5l. I denne serien f\u00f8lger vi henne p\u00e5 veien videre for \u00e5 se hvor langt f\u00f8ttene tar henne. Uten ekstern demping \u2013 i bokseringen og p\u00e5 lange l\u00f8peturer.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

\"\"Christina\u00a0Forstr\u00f8nen Bruar\u00f8y<\/h2>\n

Alder: <\/b>25 \u00e5r
Bosted:<\/b> Oslo
Yrke:<\/b> Key Account Manager for JCDecaux i Oslo \/ Kommende fotterapeut
Hobby:<\/b> Stil\u00f8ping, boksing og foto
IG: <\/b>@christinafb \/\u00a0@wlkbrft<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Barfot-sesongen n\u00e6rmer seg slutten. I hvert fall for de fleste. Huden under f\u00f8ttene er tykkere, og noen flere lekser er l\u00e6rt gjennom sommeren. Vil jeg med dette klare \u00e5 gjennomf\u00f8re en halvmaraton p\u00e5 det tyngste underlaget jeg kunne forestilt meg?<\/p>\n","protected":false},"author":28,"featured_media":8183,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[114,109],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-8182","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-6-2023","category-109"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/8182","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/28"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=8182"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/8182\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8200,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/8182\/revisions\/8200"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/8183"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=8182"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=8182"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=8182"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=8182"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}