{"id":7970,"date":"2023-09-12T11:24:18","date_gmt":"2023-09-12T11:24:18","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=7970"},"modified":"2023-09-14T10:25:31","modified_gmt":"2023-09-14T10:25:31","slug":"hostsyting","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=7970","title":{"rendered":"H\u00f8stsyting"},"content":{"rendered":"

Nok en sommer er over. En sommer preget av ny runde med plantar fasciitt, fem \u00e5r siden sist. Jeg har jo l\u00e6rt litt og var flink til \u00e5 hvile i ferien. Nok til \u00e5 kunne dra p\u00e5 fotturer og l\u00f8pe en eller to ganger i uka. N\u00e5 har hverdagen kommet, og da blir det behandling og \u00f8velser igjen. Jeg skal ikke nekte for at det er frustrerende. Kan jeg ikke ha en periode med uavbrutt fremgang?<\/p>\n

Den nye jobbsituasjonen min byr p\u00e5 gode muligheter til \u00e5 bake trening inn i hverdagen. Spesielt n\u00e5r det lokale kollektivselskapet har tenkt \u00e5 stenge deler av reiseveien min til jobb. Buss for trikk, som det heter s\u00e5 pent her i Oslo. P\u00e5 grunn av jobbens beliggenhet blir det mest naturlig \u00e5 g\u00e5 eller l\u00f8pe til jobb fra der jeg m\u00e5 bytte transportmiddel. 2 km hver vei burde v\u00e6re overkommelig, ikke sant? Selv med vond fot? Jeg holder dere oppdatert.<\/p>\n

H\u00f8stv\u00e6ret<\/span><\/h3>\n

I likhet med mange andre steder har ikke sommerv\u00e6ret v\u00e6rt mye \u00e5 skryte av i S\u00f8r-England. Muligens verre. Vi hadde storm en gang i uken \u2013 gjerne av typen som gjorde at fotpassasjerfergene m\u00e5tte innstilles. Da var det vanskelig \u00e5 l\u00f8pe, men jeg fors\u00f8kte. Den ene turen langs strandpromenaden gikk fint og greit \u2013 til jeg snudde og skulle l\u00f8pe tilbake. Det ble den rene styrke\u00f8kten p\u00e5 returen. Er det bare meg som er d\u00e5rlig til \u00e5 bed\u00f8mme hvilken retning det bl\u00e5ser?<\/p>\n

V\u00e6ret har ikke v\u00e6rt spesielt mye bedre etter at jeg kom hjem. Heldigvis har regnet holdt seg unna i parkrun-tiden. Vi sp\u00f8ker jo om disse parkrun-feene, som s\u00f8rger for oppholdsv\u00e6r l\u00f8rdager fra klokka 09.30 til 10.30, men jammen om det ikke stemmer for det meste. I g\u00e5r regnet det kraftig gjennom natta, s\u00e5 ble det oppholdsv\u00e6r til klokka 9, s\u00e5 en skur til, f\u00f8r det ga seg. Heldige oss!<\/p>\n

Det er en ting som er sikkert for de som arrangerer l\u00f8p de fleste l\u00f8rdagene. Det er at det er mye hyggeligere \u00e5 v\u00e6re arrang\u00f8r n\u00e5r v\u00e6ret spiller p\u00e5 lag med deg. Det finnes selvf\u00f8lgelig paraply, men det er lettere \u00e5 st\u00e5 opp tidlig en l\u00f8rdag morgen n\u00e5r du ikke vekkes av lyden av plaskregn. For ikke \u00e5 snakke om vinden. Den skaper en del morsomme \u00f8yeblikk, da. Spesielt p\u00e5 slutten av l\u00f8pet n\u00e5r vi pr\u00f8ver \u00e5 pakke sammen presenningen som vi bruker til bagasjeoppbevaring, og den pr\u00f8ver \u00e5 brette seg i alle mulige retninger.<\/p>\n

Kroppslig forfall<\/span><\/h3>\n

For en del \u00e5r tilbake bet jeg meg fast i ordene til en kjent norsk l\u00f8per som skrev at det er vanskelig \u00e5 l\u00f8pe n\u00e5r man blir eldre. Han skrev at man m\u00e5 for all del ikke slutte, for da er l\u00f8pet kj\u00f8rt, og det er ingen vei tilbake. Jeg tror at dette er en sannhet med modifikasjoner, men det er noe jeg tenker p\u00e5 stadig vekk.<\/p>\n

Jeg opplever at jeg er i en fase n\u00e5 hvor jeg m\u00e5 drive med hyppig vedlikehold. Skuldrene m\u00e5 trenes, tennisalbuen m\u00e5 holdes i sjakk, nakken er stiv, og n\u00e5 har jeg vond fot. Hva skjer?<\/p>\n

Jeg er rimelig sikker p\u00e5 at det er fordi jeg ikke f\u00e5r l\u00f8pt nok akkurat n\u00e5. Og der ser man paradokset. Jeg m\u00e5 l\u00f8pe noe mindre p\u00e5 grunn av diverse plager, men disse plagene forsterkes sannsynligvis av redusert l\u00f8ping.<\/p>\n

Det er sikkert noen av dere som leser dette og tenker: Bare pr\u00f8v annen trening! Men det er ikke s\u00e5 lett for en som har funnet seg s\u00e5 godt til rette med l\u00f8ping. Litt innend\u00f8rssykling f\u00e5r jeg til, og jeg trener ogs\u00e5 styrke, med fokus p\u00e5 de forskjellige vondtene jeg har for tiden. Tiden strekker forel\u00f8pig ikke til s\u00e5 mye annet. Jeg har s\u00e5 vidt begynt \u00e5 l\u00e6re \u00e5 l\u00f8pe om ettermiddagen, men kveldsl\u00f8ping er vanskeligere. \u00c5 l\u00f8pe etter klokka 21 betyr at jeg ikke f\u00e5r lagt meg til fornuftig tid. Hvordan f\u00e5r dere som l\u00f8per p\u00e5 kveldstid det til?<\/p>\n

Uproduktiv syting?<\/span><\/h3>\n

Dere synes nok at jeg klager mye. Jeg synes i hvert fall at jeg gj\u00f8r det. Samtidig s\u00e5 vet jeg at jeg ikke er alene. I minst syv \u00e5r har jeg fulgt en podcast om l\u00f8ping laget av to britiske komikere som er bare litt yngre enn meg. Den eldste av de to klager mye om nedadg\u00e5ende l\u00f8peform. Det irriterte meg da han begynte med dette. Det virket ikke som han s\u00e5 sammenhengen mellom for h\u00f8yt alkoholinntak og d\u00e5rlig l\u00f8peform.<\/p>\n

De siste par \u00e5rene har klagingen dreid seg om mye av det samme som det jeg sliter med. Rett og slett fysiske problemer med jevne mellomrom. Jeg tror ikke at jeg har det s\u00e5 ille som ham, men kanskje er det noe i det med alderen. N\u00e5r man har en mer voksen kropp, er det ingen tvil om at det f\u00f8lger med noen utfordringer, s\u00e5 jeg er n\u00f8dt til \u00e5 finne n\u00f8kkelen til et langt liv som l\u00f8per.<\/p>\n

Vi som l\u00f8per i baktroppen har gjerne hatt en vanskeligere vei inn i l\u00f8peverdenen. Vi tar det dermed tyngre n\u00e5r vi m\u00f8ter motstand. Vi m\u00e5 minne oss selv om at de mentale strategiene vi bruker n\u00e5r vi har p\u00e5 l\u00f8peskoene, ogs\u00e5 skal brukes n\u00e5r vi ikke har skoene p\u00e5.<\/p>\n

Jeg gir meg selv lov til \u00e5 klage, men det er ogs\u00e5 viktig for meg \u00e5 huske at jeg skal holde blikket rettet fremover og beholde troen p\u00e5 at det venter mange fine l\u00f8peopplevelser i fremtiden. P\u00e5 kort sikt betyr det at mange av disse blir p\u00e5 vinterf\u00f8re siden jeg m\u00e5 ta det med ro n\u00e5. Dermed blir det viktig for meg \u00e5 huske at jeg er hel\u00e5rsl\u00f8per. Bare fordi jeg sliter med l\u00f8pingen n\u00e5, betyr ikke det at l\u00f8pesesongen er \u00f8delagt. Hele \u00e5ret er l\u00f8pesesongen min.<\/p>\n

I tillegg m\u00e5 jeg hente inspirasjon fra dem rundt meg. Den som imponerer meg mest for tiden, er en av v\u00e5re nye parkrun-deltakere, en pensjonist omtrent uten kn\u00e6r, if\u00f8lge henne selv. Til tross for dette er hun p\u00e5 plass hver uke og fullf\u00f8rer i eget tempo med et stort smil.<\/p>\n

Slik \u00f8nsker jeg \u00e5 ha det framover.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

\"\"Om artikkelforfatteren<\/h2>\n

Cristina Pulido Ulvang (f. 1967) er en translat\u00f8r som kompenserer for stillesittende arbeid ved \u00e5 l\u00f8pe. Hun har ingen treningshistorie fra ungdomstiden, men hun har v\u00e6rt aktiv l\u00f8per de senere \u00e5rene. Hun er opptatt av \u00e5 motivere barna sine til \u00e5 v\u00e6re aktive, og liker best turer der hun kan se fjorden. (Foto: Emilia Pulido Ulvang)<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

N\u00e5r man opplever motgang, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 lette p\u00e5 trykket og gi seg selv lov til \u00e5 klage. S\u00e5 m\u00e5 man jobbe med \u00e5 finne veien videre.<\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":7971,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[114,109],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-7970","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-6-2023","category-109"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/7970","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=7970"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/7970\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7974,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/7970\/revisions\/7974"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/7971"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=7970"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=7970"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=7970"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=7970"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}