{"id":7729,"date":"2023-06-22T08:09:27","date_gmt":"2023-06-22T08:09:27","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=7729"},"modified":"2023-06-22T19:08:46","modified_gmt":"2023-06-22T19:08:46","slug":"smastoffet-5","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=7729","title":{"rendered":"Sm\u00e5stoffet"},"content":{"rendered":"
\"\"
Gradvis nedtrapping:<\/strong> Etter \u00e5 ha l\u00f8pt over 50 km 200 dager i strekk, n\u00f8yde Candice Burt seg med \u00e5 l\u00f8pe en maraton p\u00e5 dag 201. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

200 dager i strekk med minst 50 km l\u00f8pt<\/span><\/h2>\n

ULTRASTRIKE-REKORD: <\/b><\/span>5. november i fjor starta amerikanske Candice Burt en ultrastrike der hun hver dag skulle l\u00f8pe minst 50 km. Et m\u00e5l var \u00e5 sl\u00e5 den uoffisielle Guiness-rekorden som var p\u00e5 23 dager i strekk, men innerst inne visste hun at hun hadde mer \u00e5 by p\u00e5.<\/p>\n

Vinteren i Boulder Colorado var t\u00f8ff med streng kulde, men den 41 \u00e5r gamle dama dro ut og l\u00f8p sine 32 miles hver eneste dag. Mange trodde hun ville gi seg etter 100 dager, men hun hadde lyst til \u00e5 utforske videre. Hun lovte imidlertid sine to d\u00f8tre i ten\u00e5rene at hun ikke skulle holde p\u00e5 lenger enn 200 dager.<\/p>\n

23. mai dro hun ut p\u00e5 siste etappe i striken, fulgt av gode venner som hadde st\u00f8tta henne under prosjektet som innebar 10 300 km l\u00f8ping p\u00e5 200 dager. I Instagram-oppdateringen skrev hun f\u00f8lgende.<\/p>\n

\u00abDenne reisen har handla om \u00e5 stole p\u00e5 kroppen min og \u00e5 tilpasse meg alle utfordringer jeg har m\u00f8tt underveis. Det er en personlig s\u00f8ken, der jeg pr\u00f8vde \u00e5 mette nysgjerrigheten min p\u00e5 utholdenhet, kropp, l\u00f8ping og sinn. Jeg utforska de dypeste stedene i tankene mine samtidig som jeg utforska verden, et skritt om gangen.\u00bb<\/p>\n

Dagen etter, den 24. mai, n\u00f8yde Candice Burt seg med \u00e5 l\u00f8pe bare 42,2 km.<\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>\"\"
\n

1,82<\/strong> millioner medlemskap var det i norske idrettslag i 2022. Det var en \u00f8kning p\u00e5 2,0 prosent fra 2021.\u00a0\u00a0<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n

\u00c5 v\u00e6re fysisk aktiv gir h\u00f8yere smertetoleranse<\/span><\/h2>\n
\"\"
Fors\u00f8k:<\/strong> Testingen av smertetoleransen skjedde ved at fors\u00f8kspersonene holdt handa i iskaldt vann s\u00e5 lenge de klarte. (Foto: Troms\u00f8unders\u00f8kelsen\/Stina Gr\u00f8nbech)<\/figcaption><\/figure>\n

T\u00c5LER MER:<\/b> En fersk studie ved Universitetet i Troms\u00f8 konkluderer med at folk som er fysisk aktive har h\u00f8yrere smerteterskel enn fysisk inaktive. Mengden fysisk aktivitet gav ogs\u00e5 utslag kan vi lese i en pressemelding fra UiT:<\/p>\n

\u2013 Du m\u00e5 ikke v\u00e6re toppidrettsut\u00f8ver for \u00e5 ha effekt av \u00e5 v\u00e6re aktiv, men enhver \u00f8kning i aktivitetsniv\u00e5 later til \u00e5 henge sammen med mindre smerte og mer smertetoleranse, sier PhD-student Anders \u00c5rnes ved UiT, som sammen med kolleger st\u00e5r bak studien.<\/p>\n

10 732 norske voksne var med i fors\u00f8ket der de skulle holde den ene handa i 3 grader varmt vann s\u00e5 lenge de klarte. Fors\u00f8ket foregikk i to runder \u2013 2007\/2008 og 2015\/2016 \u2013 og var en del av den store Troms\u00f8unders\u00f8kelsen. Dermed kunne en ogs\u00e5 se utviklingen over tid, og det viste seg at de som var inaktive i 2007\/2008, men hadde blitt aktive til 2015\/2016, hadde f\u00e5tt utvikla en h\u00f8yere smerteterskel.<\/p>\n

\u2013 De mest aktive har estimert 20 sekunder h\u00f8yere toleranse enn de minst aktive; det er en ganske stor forskjell, forteller \u00c5rnes.<\/p>\n

Forskningsfunnene antyder at \u00f8kt fysisk aktivitet kan v\u00e6re en mulig strategi for \u00e5 lindre eller avverge kroniske smerter, sj\u00f8l om det fortsatt trengs forskning p\u00e5 om det faktisk er en \u00e5rsak-virkning-sammenheng mellom aktivitet og smertetoleranse, heter det i pressemeldingen fra UiT.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Jakob Ingebrigtsen i rekordform<\/span><\/h2>\n
\"\"
Suveren:<\/strong> Alle de andre l\u00f8perne, som ogs\u00e5 tilh\u00f8rer verdenseliten, hadde mer enn 100 m igjen da Jakob kryssa m\u00e5lstreken i Paris. (Foto: Marta Gorczynska for Diamond League AG)<\/figcaption><\/figure>\n

VERDENSENER:<\/b><\/span> At Jakob Ingebrigtsen kunne sl\u00e5 Daniel Komens 26 \u00e5r gamle bestetid i verden p\u00e5 2 miles, var ikke helt utenkelig, men at 22-\u00e5ringen skulle forbedre den med 4,5 sekunder, var knapt til \u00e5 fatte. Den nye bestetida lyder p\u00e5 7.54,10, og mye tyder p\u00e5 at den blir st\u00e5ende en god stund.<\/p>\n

Siden 2 miles er en distanse som ikke l\u00f8pes s\u00e5 ofte, er det fort gjort \u00e5 tro at 7.54,10 fremdeles er en heller svak rekord. Men l\u00f8pet til Jakob var ikke bare det beste han sj\u00f8l noen gang har gjort, men et av de aller beste l\u00f8pa noen l\u00f8per noen gang har f\u00e5tt til. <\/span><\/p>\n

World Athletics har poengtabeller for alle distanser som gj\u00f8r at niv\u00e5et p\u00e5 ulike distanser kan sammenlignes. 7.54,10 blir ut fra WA-tabellene vurdert \u00e5 v\u00e6re bedre enn verdensrekorden p\u00e5 800 m, 1500 m, 1 mile, 3000 m, 3000 m hinder og 5000 m. 10 000 m-rekorden er marginalt bedre (se tabell 1). <\/span><\/p>\n

\"\"
Tabell 1:<\/strong> Hva Jakobs Ingebrigtsens 2 miles-tid tilsvarer if\u00f8lge World Athletics.<\/figcaption><\/figure>\n

Dermed ikke sagt at Jakob ville sl\u00e5tt alle de andre rekordene om han hadde pr\u00f8vd. Tabeller gir bare et velbegrunnet estimat, og det kan ogs\u00e5 tenkes at 2 miles er Jakobs beste distanse. Men s\u00e5 n\u00e6rt som 2 miles er 3000 m i lengde, s\u00e5 tyder det p\u00e5 at 3000 m-rekorden er innen rekkevidde. P\u00e5 de 2800 meterne fra 400 m til 3200 m holdt Jakob en fart tilsvarende 7.20,4 p\u00e5 3000 m, alts\u00e5 fortere enn rekordfarten p\u00e5 3000 m. S\u00e5 m\u00e5 det tas h\u00f8yde for at Jakob hadde flying start, men det blir nok oppveid av at Jakob totalt l\u00f8p 219 m lenger enn 3000 m.<\/p>\n

Det er uansett noe annet \u00e5 v\u00e6re god for noe enn \u00e5 gj\u00f8re det. Men denne juni-dagen i Paris lot Jakob Ingebrigtsen beina snakke og leverte et l\u00f8p verden knapt har sett maken til.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Egebergs \u00c6respris til Ragne Wiklund<\/span><\/h2>\n
\"\"
Prestisjetung pris:<\/strong> Egebergs \u00c6respris regnes som norsk idretts h\u00f8yeste utmerkelse, og Ragne Wiklund er helt klart en verdig vinner. (Foto: Geir Owe Fredheim)<\/figcaption><\/figure>\n

VELFORTJENT: <\/b><\/span>Egebergs \u00c6respris henger h\u00f8yt og tildeles norske ut\u00f8vere som har oppn\u00e5dd internasjonale topplasseringer i \u00e9n idrett og prestert p\u00e5 h\u00f8yt nasjonalt niv\u00e5 i en annen idrett.<\/p>\n

Ganske mange har f\u00e5tt prisen for \u00e5 kombinere to heller like idretter som for eksempel langrenn og skiskyting eller langrenn og skiorientering. <\/span><\/p>\n

Ragne Wiklund, som nylig mottok prisen, tilh\u00f8rer de som driver to ganske forskjellige idretter. Hun er verdensmester p\u00e5 b\u00e5de 1500 og 3000 m p\u00e5 sk\u00f8yter og har vunnet flere medaljer i norske mesterskap i orientering. <\/span><\/p>\n

\u2013 Hun er et udiskutabelt forbilde og hun har oppn\u00e5dd alle disse resultatene i l\u00f8pet av de siste tre \u00e5rene. Hun oppfyller ogs\u00e5 det opprinnelige idealet om at idrettene drives i ulike \u00e5rstider med \u00e9n i vinterhalv\u00e5ret og \u00e9n i sommerhalv\u00e5ret, sa B\u00f8rre Rognlien da han overrakte utmerkelsen under Idrettstinget i Bergen nylig. <\/span><\/p>\n

23 \u00e5r gamle Wiklund fortalte i sin takketale at hun alltid har trent allsidig, og at hun h\u00e5pet p\u00e5 \u00e5 kunne fortsette med det. <\/span><\/p>\n

\u2013 Da jeg var yngre, brukte jeg mye energi p\u00e5 \u00e5 finne ut hvilken idrett jeg skulle satse p\u00e5. Det endte med at jeg bare utsatte valget og heller lot \u00e9n og \u00e9n idrett falle fra. Og selv om jeg til slutt endte opp p\u00e5 sk\u00f8ytebanen, kommer jeg nok aldri til \u00e5 legge orienteringen helt til side. N\u00e5r sk\u00f8ytesesongen er slutt, gleder jeg meg alltid til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski, l\u00f8pe orientering og spille fotball. <\/span><\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>\"\"
\n

1,93<\/strong> millioner medlemskap var det i norske idrettslag i 2019. Fra 2019 til 2022 har det v\u00e6rt en nedgang p\u00e5 5,8 prosent.  <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n
\"\"
Erfaren fjellmann:<\/strong> Stian Angermund er sterk b\u00e5de oppover og nedover, og i fjella i \u00d8sterrike var det til slutt ingen som klarte \u00e5 f\u00f8lge han. (Foto: arrang\u00f8ren)<\/figcaption><\/figure>\n

Stian Angermund <\/span>forsvarte VM-gullet<\/span><\/h2>\n

MESTERLIG: <\/b><\/span>8. juni tok Stian Angermund sitt andre VM-gull p\u00e5 maratondistansen i fjell\u00f8p. 36-\u00e5ringen gjorde unna den 45 km lange l\u00f8ypa med ca. 3000 h\u00f8ydemeter i fjella i Innsbruck p\u00e5 4 timer og 19 minutter. Han hadde over 2 minutters forsprang til britiske Thomas Roach p\u00e5 s\u00f8lvplass. Bronsen gikk til Luca del Pero fra Italia.<\/p>\n

\u2013 Det var et stort m\u00e5l for meg \u00e5 vinne VM-tittelen p\u00e5 nytt. Jeg f\u00f8lte meg veldig bra i dag. Naturen var vakker, og masse publikum heia p\u00e5 meg hele veien, var Angermunds egen oppsummering av VM-l\u00f8pet.<\/p>\n

36-\u00e5ringen ble ogs\u00e5 verdensmester p\u00e5 samme distanse i det utsatte mesterskapet i Thailand i fjor. Stian Angermund er god til vanlig, men har en tendens til \u00e5 v\u00e6re ekstra god n\u00e5r det gjelder som mest.<\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>
\n

Gode dagar og d\u00e5rleg rygg<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

MANGLANDE HERDING:<\/strong> \u00abDet skal god rygg til for \u00e5 bera gode dagar\u00bb, seier ordtaket. <\/p>\n\n\n\n

Etter at eg var ferdig med hovudfag p\u00e5 Idrettsh\u00f8gskolen, var eg i fleire \u00e5r vitskapeleg assistent for professor Gunnar Breivik. Eg jobba mellom anna med manus til mange av artiklane og ei av b\u00f8kene hans, \u00abSug i magen og livskvalitet\u00bb. <\/p>\n\n\n\n

Mykje av det han skreiv om, handla om herding. Det \u00e5 tole noko og ikkje vera redd for \u00e5 m\u00f8te utfordringar. Han skreiv om forsking som viste at ungar som vart utsette for \u00e5 fryse og svelte litt, som fekk klatre i tre og av og til dette ned og sl\u00e5 seg, vart meir hardf\u00f8re som vaksne. Dei tolte meir og kom seg meir heilskinna gjennom periodar med tunge tak b\u00e5de fysisk og psykisk.<\/p>\n\n\n\n

Breivik fekk mykje kjeft for ei av spissformuleringane sine \u2013 \u00abvi har for f\u00e5 barne-ulykker i Norge\u00bb. Men, godt mogleg herda av sin eigen aktive oppvekst, stod han st\u00f8tt i stormen. Den overdrivne polstringa av b\u00e5de leikeapparat og kroppar som han s\u00e5g i barnehagar og skolar, meinte han ville f\u00e5 uheldige konsekvensar p\u00e5 lengre sikt. <\/p>\n\n\n\n

I ei av sakene i denne sm\u00e5stoffspalten kan du lese om ei studie som konkluderer med at dei som er fysisk aktive, toler meir smerte enn inaktive. Truleg fordi dei har trena opp evna til \u00e5 ha halde ut sj\u00f8lv om det gjer vondt. Kan hende ser dei i mindre grad p\u00e5 smerte som noko som dei for ein kvar pris m\u00e5 unng\u00e5. Gjennom harde l\u00f8pe\u00f8kter og kalde skiturar har dei herda seg sj\u00f8lv. <\/p>\n\n\n\n

Eg ser ikkje bort fr\u00e5 at vi ser ei liknande utvikling p\u00e5 samfunnsniv\u00e5 \u2013 der det er vanskeleg \u00e5 oppretthalde gode dagar over tid, jamf\u00f8r denne runddans-formelen: \u00abT\u00f8ffe tider gir sterke menn, sterke menn gir gode tider, gode tider gir svake menn, svake menn gir d\u00e5rlege tider. T\u00f8ffe tider gir \u2026\u00bb <\/p>\n\n\n\n

Kan hende har vi s\u00e5 lenge hatt det s\u00e5 godt, at vi er vortne veike og likes\u00e6le. At vi toler s\u00e5 lite at andre m\u00e5 ordne opp for oss. At evna til \u00e5 yte og halde ut er s\u00e5 svekka at vi er d\u00f8mde til \u00e5 g\u00e5 d\u00e5rlegare tider i m\u00f8te. <\/p>\n\n\n\n

Eg vil ikkje overvurdere idretten si betydning i dette store biletet, men eg trur den har ei rolle \u00e5 spele, ikkje minst p\u00e5 det personlege planet. Den l\u00e6rer oss at det ikkje er farleg \u00e5 slite. At det er mogleg \u00e5 komma tilbake etter motgang. At skal vi n\u00e5 dei m\u00e5la vi har sett oss, m\u00e5 vi vera disiplinerte og halde ut. At det til sist er oss sj\u00f8lv det kjem an p\u00e5. Undervegs i ultral\u00f8pet mot verdas ende er det opp til meg om eg skal synast synd p\u00e5 meg sj\u00f8lv, eller ikkje. <\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 kan sj\u00f8lvsagt b\u00f8ra bli s\u00e5 tung eller fallet s\u00e5 f\u00e6lt at ein f\u00e5r varig mein. Men det m\u00e5 ikkje f\u00e5 oss til \u00e5 sitje i ro. Det er n\u00e5r det r\u00f8yner p\u00e5, ryggraden blir bygd.<\/p>\n\n\n\n

Kommentar
Runar Gilberg<\/strong><\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n

Faith Kipyegon hadde trua p\u00e5 verdensrekord<\/span><\/h2>\n
\"\"
Rekordl\u00f8pet:<\/strong> Klokka stansa p\u00e5 3.49,11, og Faith Kipyegon kunne slippe jubelen l\u00f8s. (Foto: Matthew Quine for Diamond League AG)<\/figcaption><\/figure>\n

SPRENGTE 3.50-GRENSA: <\/b><\/span>\u00c5 sette verdensrekord p\u00e5 en klassisk l\u00f8psdistanse som 1500 m henger h\u00f8yt. Rekorden er blitt pressa i ti\u00e5r etter ti\u00e5r av toppl\u00f8pere fra hele verden.<\/p>\n

Kenyanske Faith Kipyegon har imidlertid v\u00e6rt s\u00e5 god s\u00e5 lenge, at mange antok at hun hadde rekorden innen rekkevidde, bare alt klaffa med form, fartsholdere og v\u00e6rforhold.<\/p>\n

Det gjorde det under Diamond League-stevnet i Firenze 2. juni. \u00c5pningsfarten var h\u00f8y, men ikke kamikazeh\u00f8y, og med en sugende sisterunde p\u00e5 58,9 sekunder forbedra hun Genzebe Dibabas gamle verdensrekord med et lite sekund. Dibaba l\u00f8p p\u00e5 3.50,07 i 2015, og Kipyegon ble dermed f\u00f8rste kvinne til \u00e5 l\u00f8pe 1500 m under 3.50.<\/p>\n

\u2013 Siden jeg hadde en sterk avslutning, visste jeg idet jeg kryssa m\u00e5llinja at jeg hadde sl\u00e5tt verdensrekorden. P\u00e5 forh\u00e5nd visste jeg at det var mulig, og da haren gikk ut etter 1000 m, gav jeg alt jeg hadde fram til m\u00e5lstreken, fortalte den 29 \u00e5r gamle ettbarnsmora etter rekordl\u00f8pet.<\/p>\n

Ei uke seinere, under Diamond League-stevnet i Paris, satte hun ogs\u00e5 verdensrekord p\u00e5 5000 m med 14.05,20.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Kjendis med Kondis<\/h3>\n

Stortingspolitiker Christian Tybring-Gjedde<\/h2>\n
\"\"
I Sentrum:<\/strong> Christian Tybring-Gjedde som snart fyller 60, l\u00f8p \u00e5rets Sentrumsl\u00f8p p\u00e5 55.42. P\u00e5 bildet ser vi han klar for fjor\u00e5rets Sentrumsl\u00f8p. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

Christian Tybring-Gjedde er stortingspolitiker for Fremskrittspartiet og medlem i utenriks- og forsvarskomiteen. Han har tidligere v\u00e6rt aktiv vannpolospiller (m\u00e5lvakt) i Frogner Vannpoloklubb og oppn\u00e5dde NM-gull i denne sportsgrenen i 1992. Han var ogs\u00e5 i flere \u00e5r med p\u00e5 landslaget.<\/p>\n

\u2013 <\/b><\/span>Hva slags trening liker du best?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Min beste form for trening er l\u00f8ping, alternativt sv\u00f8mming. <\/span>Jeg var aktiv vannpolospiller i mange \u00e5r og spilte ogs\u00e5 i USA da jeg hadde et idrettsstipend p\u00e5 college der. Men, her i Oslo er det begrenset med sv\u00f8mmehaller og derfor vanskelig \u00e5 koordinere jobb og trening i basseng.<\/p>\n

\u2013 <\/b><\/span>Hvor ofte trener du vanligvis?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 <\/span>Jeg trener som regel tre ganger i uka; l\u00f8per oftest p\u00e5 tredem\u00f8lle, men vil komme meg ut n\u00e5r det blir varmere i v\u00e6ret. <\/span><\/p>\n

\u2013 <\/b><\/span>Deltar du i konkurranser?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Jeg har deltatt i Sentrumsl\u00f8pet 4-5 ganger. Jeg konkurrerer ikke, men har som m\u00e5l \u00e5 l\u00f8pe halvmaraton en gang; det b\u00f8r jeg jo klare!<\/p>\n

\u2013 <\/b><\/span>H\u00f8rer du p\u00e5 musikk eller annet n\u00e5r du l\u00f8per?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Jeg h\u00f8rer p\u00e5 musikk, helst uten AirPods \u2013 da blir det bedre lyd. Vanligvis lytter jeg til popul\u00e6rmusikk fra 70- og 80-tallet n\u00e5r jeg l\u00f8per. Under Sentrumsl\u00f8pet lytter jeg kun til heia-ropene fra publikum.<\/p>\n

\u2013 <\/b><\/span>Hender det at du har tr\u00f8bbel med den beryktede d\u00f8rstokkmila? Hva gj\u00f8r du i tilfelle for \u00e5 komme over den?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Ja, av og til, men da fokuserer jeg p\u00e5 hvor bra jeg vil f\u00f8le meg n\u00e5r jeg er ferdig.<\/p>\n

\u2013 <\/b><\/span>Hva betyr treningen i din hverdag?<\/i><\/b><\/p>\n

\u2013 Fysisk trening betyr mye for meg. Jeg har alltid likt \u00e5 v\u00e6re i god form, men jeg blir jo eldre, og det blir etter hvert slitasje flere steder i kroppen.<\/span><\/p>\n

Else Husa<\/i><\/strong><\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
\"\"<\/figure>
\n

Sitatet<\/h2>\n\n\n\n

\u00abStorparten av tida vil vi ikke oppn\u00e5 det vi er p\u00e5 utkikk etter, men det b\u00f8r ikke stoppe oss. \u00c5 mislykkes er en stor del av idretten.\u00bb<\/h3>\n\n\n\n

Kilian Jornet<\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n

Tap og vinn:<\/strong> Sett utenfra er Kilian Jornet en som tilsynelatende har lykkes med omtrent alt, men sj\u00f8l for en verdensber\u00f8mt ultrastjerne vil det komme motgang og nederlag. Kilian Jornet er blitt 35 \u00e5r gammel og har fremdeles stor glede av \u00e5 utfordre seg i fjella b\u00e5de med og uten startnummer p\u00e5 brystet. (Foto: Bj\u00f8rn Johannessen)<\/p>\n<\/div><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

200 dager i strekk med minst 50 km l\u00f8pt ULTRASTRIKE-REKORD: 5. november i fjor starta amerikanske Candice Burt en ultrastrike der hun hver dag skulle l\u00f8pe minst 50 km. Et m\u00e5l var \u00e5 sl\u00e5 den uoffisielle Guiness-rekorden som var p\u00e5 23 dager i strekk, men innerst inne visste hun at hun hadde mer \u00e5 by […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":7733,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[113],"tags":[81],"post_flags":[],"class_list":["post-7729","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-05-2023","tag-smastoff"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/7729","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=7729"}],"version-history":[{"count":18,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/7729\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8319,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/7729\/revisions\/8319"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/7733"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=7729"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=7729"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=7729"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=7729"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}