{"id":7665,"date":"2023-06-22T07:08:34","date_gmt":"2023-06-22T07:08:34","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=7665"},"modified":"2023-06-22T07:20:18","modified_gmt":"2023-06-22T07:20:18","slug":"treningsprinsipper-fra-grete-waitz","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=7665","title":{"rendered":"Treningsprinsipper fra Grete Waitz"},"content":{"rendered":"
Jack Waitz b\u00f8r v\u00e6re en velkjent person for de fleste som er interessert i l\u00f8ping, og da kanskje spesielt i maratonl\u00f8ping. Jack var trener og ektemann til v\u00e5r tidligere l\u00f8pestjerne Grete Waitz og har i nyere tid blant annet skrevet bok om maratonl\u00f8ping og v\u00e6rt ekspertkommentator for NRK ved gjentatte anledninger. Jack har ogs\u00e5 v\u00e6rt trener og r\u00e5dgiver for en rekke \u00f8vrige norske l\u00f8pere, deriblant Tone Ilstad Hjalmarsen og Runa Skrove Falch som begge har flere NM-gull innen langdistansel\u00f8ping.<\/p>\n
Men p\u00e5 topp i Jack Waitz sin karriere som trener troner naturligvis alle \u00e5rene med Grete. For fram til Grete begynte \u00e5 satse p\u00e5 maraton, og Johan Kaggestad kom inn som trener i 1982, var det Jack som i stor grad hadde ansvaret for treningen hennes.<\/p>\n
\u2013 Alt jeg fikk v\u00e6re med p\u00e5 sammen med Grete, ga meg helt klart de beste minnene jeg har fra min trenerkarriere. Det er s\u00e5 mye at det er vanskelig \u00e5 rangere, men to verdensrekorder p\u00e5 3000 m og fem VM-gull i terrengl\u00f8p er naturlige h\u00f8ydepunkt, sier Jack Waitz.<\/p>\nTrenerkolleger:<\/strong> Johan Kaggestad (til venstre) begynte i 1982 som trener for Grete Waitz i hennes karriere som maratonl\u00f8per. Fram til dette var det i stor grad Jack (til h\u00f8yre) som hadde hatt ansvaret for treningen hennes. Her er duoen i forbindelse med Oslo Maraton i 2015. (Foto: Bj\u00f8rn Johannessen)<\/figcaption><\/figure>\n
Mer tillitsverv og mindre trening<\/span><\/h3>\n
Selv startet Jack Waitz med friidrett allerede da han var syv \u00e5r gammel. Tidligere i \u00e5r fylte han 75. Det har dreid seg om l\u00f8ping og Sportsklubben Vidar hele livet.<\/p>\n
\u2013 Jeg var en brukbar guttel\u00f8per. Den gang kunne man ikke konkurrere f\u00f8r man var 11 \u00e5r, men jeg gjorde det ganske bra i gutteklassene helt fra jeg var gammel nok og fram til slutten av ten\u00e5rene. Likevel skj\u00f8nte jeg raskt at jeg ikke kom til \u00e5 bli noen stor l\u00f8per, kommenterer Jack.<\/p>\n
Da han kom tilbake etter et \u00e5r i marinen, fikk han sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 p\u00e5ta seg tillitsverv i SK Vidar.<\/p>\n
\u2013 Det ble da mer og mer tillitsverv og tilsvarende mindre trening p\u00e5 meg, minnes Jack.<\/p>\n
Persen hans p\u00e5 3000 m, 8.41,2 p\u00e5 grusbane, satte han da han var 20 \u00e5r.<\/p>\n
\u2013 I forbindelse med at jeg trente sammen med Grete, s\u00e5 begynte jeg som 38-\u00e5ring ogs\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe maraton selv. I 1987, som 39-\u00e5ring, satte jeg pers i Stockholm p\u00e5 2.36.18. Det er nok den av mine prestasjoner jeg er mest forn\u00f8yd med, sier Waitz.<\/p>\n
Fra treningskamerat til trener<\/span><\/h3>\n
Jack Waitz\u2019 virke som trener startet i 1972 da han begynte \u00e5 trene sammen med Grete.<\/p>\n
\u2013 Jeg startet som treningskamerat, men ble mer og mer involvert i treningen til Grete og begynte \u00e5 sette opp treningsprogram for henne, forteller Jack.<\/p>\n
Grete og Jack ble etter hvert et par som flyttet sammen i 1973.<\/p>\n
\u2013 Jeg hadde ingen bakgrunn som trener, men fikk likevel mye av ansvaret for treningen hennes. Alt det jeg gj\u00f8r og har brukt siden har v\u00e6rt basert p\u00e5 egenerfaring gjennom alle \u00e5rene med Grete. Jeg l\u00e6rte mye i den perioden. N\u00e5r man kommer s\u00e5 tett innp\u00e5 en l\u00f8per, s\u00e5 f\u00e5r man veldig god f\u00f8lelse for hva som fungerer og ikke fungerer. I tillegg har jeg v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 treffe b\u00e5de topptrenere og ut\u00f8vere i verdensklasse som jeg har plukket opp kunnskap fra, forteller Jack Waitz.<\/p>\n
Enkel trening med mange kilometer<\/span><\/h3>\nEksempel p\u00e5 treningsuke for Tone Ilstad Hjalmarsen<\/figcaption><\/figure>\n
Mye av treningsprinsippene Grete Waitz i sin tid fulgte, har Jack tatt med seg videre og brukt i senere sammenhenger.<\/p>\n
\u2013 Den treningen vi holdt p\u00e5 med var egentlig ganske enkel. Selv var jeg p\u00e5virket av treningsfilosofien til Arthur Lydiard og l\u00f8petrenden fra New Zealand med mange kilometer l\u00f8ping. Dette gikk igjen ogs\u00e5 i treningen til Grete som selv da hun satset p\u00e5 1500 meter kunne l\u00f8pe s\u00e5 mye som 150-160 kilometer i uka, forteller han.<\/p>\n
\u2013 Noe jeg har pr\u00f8vd \u00e5 strebe etter, er \u00e5 gj\u00f8re ut\u00f8verne mest mulig selvstendig slik at de vet hva de skal gj\u00f8re og hvorfor. Om man har en viss forst\u00e5else for hva man driver med, s\u00e5 er det ogs\u00e5 lettere \u00e5 justere treningen selv framfor \u00e5 f\u00f8lge programmet slavisk. I tillegg tror jeg det er mer motiverende for ut\u00f8veren n\u00e5r vedkommende skj\u00f8nner hvorfor man gj\u00f8r de ulike tingene, understreker Jack.<\/p>\n
\u2013 Videre gjelder det \u00e5 finne en trening med minst mulig skaderisiko og ogs\u00e5 skreddersy treningen etter hva slags ut\u00f8ver du er. Det \u00e5 finne ut\u00f8verens sterke og svake sider er viktig n\u00e5r man bygger opp et treningsprogram. Man beh\u00f8ver n\u00f8dvendigvis ikke trene mest p\u00e5 det man allerede er god til, men heller bruke mer tid p\u00e5 omr\u00e5der hvor man har st\u00f8rre forbedringspotensial, mener Jack som ogs\u00e5 har v\u00e6rt opptatt av \u00e5 lage skikkelige \u00e5rsplaner der treningsprogrammet legges opp etter de viktigste konkurransene.<\/p>\n
Han mener videre at det er viktig \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 opparbeide seg en grunnleggende kondisjon.<\/p>\n
\u2013 Her tror jeg det er en viss forskjell p\u00e5 \u00e5 trene gutter og jenter i ung alder. For jenter i puberteten mener jeg man b\u00f8r holde litt igjen og satse mer p\u00e5 aerob enn anaerob trening og p\u00e5 den m\u00e5ten bygge opp grunnkondisjonen sakte. Det tror jeg de p\u00e5 sikt vil ha best utbytte av. Man kan lett p\u00f8se p\u00e5 med mer hard trening, og f\u00e5 hurtige resultater, men p\u00e5 sikt tror jeg det kan skj\u00e6re seg, sier Jack Waitz som i tillegg til egenerfaring ogs\u00e5 har sine \u00abhyllemetere\u00bb med treningslitteratur.<\/p>\n
\u2013 Det finnes flere gode b\u00f8ker som jeg vil anbefale folk som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re mer, men personlig synes jeg boka \u00abUtholdenhetstrening\u00bb av Tjelta, Enoksen og T\u00f8nnessen har v\u00e6rt veldig spennende. Den dekker det meste, sier Waitz.<\/p>\n
En \u00abamat\u00f8r\u00bb innen trening<\/span><\/h3>\n
Jack Waitz har allerede nevnt Arthur Lydiard som en viktig \u00abl\u00e6remester\u00bb for treningsfilosofien han selv har praktisert.<\/p>\n
\u2013 B\u00e5de jeg og hele langdistansemilj\u00f8et p\u00e5 sent 1960- og begynnelsen av 1970-tallet ble veldig p\u00e5virket av Lydiard. I tillegg har jeg f\u00e5tt snakke med Jack Daniels og lest en del av det han har skrevet. Han var tidlig ute med terskel- og intervalltrening.<\/p>\n
\u2013 N\u00e5 i senere tid har det ogs\u00e5 v\u00e6rt interessant \u00e5 f\u00e5 snakke med Renato Canova og det han st\u00e5r for. Det er ikke noe tvil om at hans treningsfilosofi har gitt resultater.<\/p>\n
Videre nevner han Thomas Levandowski, Honore Hoedt, som begge var trenere i Norge i en periode, og sveitsiske Markus Ryffel som tok OL-s\u00f8lv p\u00e5 5000 m i 1984.<\/p>\n
\u2013 Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 nevne Johan Kaggestad. Det f\u00f8rste maratonl\u00f8pet til Grete var basert p\u00e5 null kunnskap, og det var jo i utgangspunktet heller ikke meningen at hun skulle l\u00f8pe mer enn dette ene maratonl\u00f8pet i 1978, men da Johan kom inn i bildet i 1982, brakte han noe grunnleggende viktig inn i treningen v\u00e5r. Vi fungerte veldig godt sammen, forteller Jack.<\/p>\n
Jack Waitz har plukket opp treningskunnskap b\u00e5de \u00abher og der\u00bb, og det er ogs\u00e5 dette han synes har v\u00e6rt s\u00e5 spennende med m\u00e5ten han har levd p\u00e5.<\/p>\n
\u2013 Fremdeles vil jeg likevel p\u00e5st\u00e5 jeg er en amat\u00f8r innen treningsfeltet. Jeg har lest en del, men veldig mye er basert p\u00e5 min egen erfaring med Grete og resultatene hun fikk p\u00e5 ganske tradisjonell trening med mange kilometer l\u00f8ping, sier han.<\/p>\n
Spiller hverandre gode<\/span><\/h3>\n
P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om det er treneren som gj\u00f8r ut\u00f8veren god eller ut\u00f8veren som gj\u00f8r treneren god, m\u00e5 Jack innr\u00f8mme at han ikke har noe godt svar.<\/p>\n
\u2013 Det n\u00e6rmeste jeg kommer et svar, er at det m\u00e5 v\u00e6re et godt samspill mellom trener og ut\u00f8ver. Det blir en symbiose der man spiller hverandre gode. Men selvf\u00f8lgelig kan man ha flaks og f\u00e5 en ut\u00f8ver som kan og gj\u00f8r alt riktig.<\/p>\n
\u2013 Hvor viktig er talent kontra trening? G\u00e5r det an \u00e5 lage gull av gr\u00e5stein? <\/i><\/p>\n
\u2013 Jeg tror ikke<\/i> man kan bli veldig, veldig god hvis man ikke har v\u00e6rt heldig med foreldrene sine. Man m\u00e5 ha visse genetiske forutsetninger, men det trengs ogs\u00e5 noe som heter treningstalent for \u00e5 kunne trene det som er n\u00f8dvendig og gj\u00f8re ting riktig. Likevel har det ofte overrasket meg at folk presterer godt til tross for at de kanskje ikke hadde det talentet som man trodde var n\u00f8dvendig, avslutter Jack Waitz.<\/p>\n
Eksempel p\u00e5 treningsuke for Grete Waitz<\/h2>\n
Uke 20 – 1975<\/b><\/span><\/p>\n
MANDAG <\/b><\/span>a) Langkj\u00f8ring 11 km, skogsvei b) 7 km rolig, 5 km raskt, skogsvei<\/p>\n
TIRSDAG <\/b><\/span>a) Langkj\u00f8ring 11 km, skogsvei b) Langkj\u00f8ring 14 km, skogsvei<\/p>\n
ONSDAG <\/b><\/span>a) Langkj\u00f8ring 9 km, skogsvei b) 2 x 20 x 200 m, pause 15 sek, seriepause 5 min.<\/p>\n
TORSDAG <\/b><\/span>a) Langkj\u00f8ring 10 km, skogsvei b) Langkj\u00f8ring 15 km, skogsvei<\/p>\n
FREDAG<\/b> <\/span><\/p>\n
a) Bislett: 1000 m p\u00e5 2.55 – 800 m p\u00e5 2.16 – 600 m p\u00e5 1.38 \u2013 400 m p\u00e5 63 sek. pause 4 min.<\/p>\n
L\u00d8RDAG <\/b><\/span>a) Langkj\u00f8ring 20 km kupert grusvei<\/p>\n
S\u00d8NDAG <\/b><\/span>a) Langkj\u00f8ring 10 km, grusvei b) Fartlek 12 km med 14 drag p\u00e5 60-250 m<\/p>\n
Totalt, med oppvarming og nedjogg, ca. 150 km<\/b><\/span><\/p>\n\n\n\n\n\n
Trenerens tanker om:<\/h2>\n
Intensitet kontra mengde<\/span><\/h3>\n
Satser du p\u00e5 langdistanse og maraton, s\u00e5 sier det seg selv at mengde alltid vil v\u00e6re grunnleggende. Men det ser ogs\u00e5 ut som veldig laktatstyrt intensitet og doble terskel\u00f8kter gir gode resultater. Dette er nye momenter som var fjernt for meg den gangen jeg holdt p\u00e5. Jeg har veldig tro p\u00e5 \u00abden norske modellen\u00bb som har utviklet seg.<\/p>\n
En annen ting som er viktig, uansett om det gjelder mosjonist eller eliteut\u00f8ver, er at man unng\u00e5r \u00absuppetrening\u00bb. Skal man trene hardt, s\u00e5 trener man hardt. Skal man trene rolig, s\u00e5 trener man rolig. L\u00f8per man for hardt n\u00e5r det skal v\u00e6re rolig og for rolig n\u00e5r det skal v\u00e6re hardt, s\u00e5 blir det bare en suppe.<\/p>\n
I dag er det lett \u00e5 teste om man l\u00f8per p\u00e5 rett intensitet. P\u00e5 Gretes tid var det lite \u00e5 forholde seg til. Vi var veldig avhengig av \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 f\u00f8lelse.<\/p>\n
Periodisering<\/span><\/h3>\n
Jeg har alltid hatt tro p\u00e5 at man b\u00f8r legge en konkurranseplan og bygge opp treningen etter hovedm\u00e5lene. Der har jeg ogs\u00e5 l\u00e6rt en del av Renato Canova som har v\u00e6rt veldig konkret p\u00e5 periodiseringene sine. Han har noen uker med tilvenningstrening, noen uker med grunntrening, 3-4 uker med moderat utholdenhetstrening og s\u00e5 en overgangsfase med konkurranserettet trening.<\/p>\n
Ogs\u00e5 Lydiard var opptatt av periodisering, men Canova tok det et steg videre, gjorde det hele mer teknisk og definerte hvilken prosent av toppfarten man skulle l\u00f8pe p\u00e5 i de ulike periodene og \u00f8ktene.<\/p>\n
Formtopping<\/span><\/h3>\n
Det kan v\u00e6re en utfordring \u00e5 f\u00e5 til en skikkelig formtopp, men det er liten tvil om at man m\u00e5 gj\u00f8re de rette tingene de siste 2-3 ukene f\u00f8r konkurranse. Hva dette best\u00e5r av, er derimot litt mer individuelt.<\/p>\n
Jeg er veldig tilhenger av opplading i forkant av konkurranser. Man kan selvf\u00f8lgelig stille i konkurranser som trening, men f\u00f8r viktige<\/i> konkurranser skal man unne seg litt opplading. N\u00e5r jeg sp\u00f8r tidligere l\u00f8pere, slik som Ron Clarke (australsk langdistansel\u00f8per som p\u00e5 1960-tallet satte 17 verdensrekorder, red. anm.), om det er noe de skulle \u00f8nske de hadde gjort annerledes da de var aktive, s\u00e5 er det mange av dem som svarer at de skulle hvilt mer. De var ikke skikkelig oppladet til konkurranser.<\/p>\n
Mental trening<\/span><\/h3>\n
B\u00e5de mental trening og visualisering tror jeg er ganske viktig. Skal man l\u00f8pe maraton, s\u00e5 b\u00f8r man v\u00e6re forberedt p\u00e5 at det blir hardt og vondt og tenke gjennom og analysere mulige ting som kan skje underveis i l\u00f8pet.<\/p>\n
Jeg tror de fleste topput\u00f8vere, selv om de er rutinerte, er ganske nerv\u00f8se f\u00f8r start. Men n\u00e5r de f\u00e5r p\u00e5 seg startnummer og st\u00e5r p\u00e5 startstreken, s\u00e5 g\u00e5r de inn i en fase der de hele tiden vet hva de skal gj\u00f8re. Grete hadde gjennom visualisering l\u00f8pt maratonl\u00f8pet mange ganger p\u00e5 forh\u00e5nd f\u00f8r hun stod p\u00e5 startstreken.<\/p>\n
Motivasjon<\/span><\/h3>\n
Jeg treffer ganske mange mosjonister som sier de ikke er motivert, men man kan ikke ligge p\u00e5 sofaen og forvente at man til enhver tid er motivert. Du m\u00e5 bare bestemme deg for \u00e5 gjennomf\u00f8re treningen. Selv toppidrettsut\u00f8vere kan ha tunge dager. Da blir trening en rutine som m\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 samme m\u00e5te som \u00e5 pusse tennene.<\/p>\n
Jeg forteller ofte om alle de gangene Grete og jeg skulle ut og l\u00f8pe klokka fem om morgenen p\u00e5 vinteren. Vi var lite motivert, men enige om at hvis vi etter to kilometer fremdeles manglet motivasjon, s\u00e5 kunne vi snu og avbryte l\u00f8peturen. Men n\u00e5r vi f\u00f8rst var kommet ut, s\u00e5 snudde vi aldri.<\/p>\n
Motivasjonen m\u00e5 v\u00e6re din egen og komme innenfra. Jeg tror ikke du kan bli motivert av foreldre eller andre som maser p\u00e5 at du skal gj\u00f8re ting. Spesielt for dem som ikke er topp-idrettsut\u00f8vere, kan det \u00e5 sette seg et m\u00e5l v\u00e6re en fin m\u00e5te \u00e5 motivere seg p\u00e5.<\/p>\n
Teknikktrening <\/span><\/h3>\n
Der er jeg relativt d\u00e5rlig. Vi har ikke brukt mye teknikktrening med ut\u00f8verne jeg har hatt, men hvis vi har brukt det, s\u00e5 har jeg som regel v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 med meg andre som har bedre greie p\u00e5 det enn meg.<\/p>\n
En viss form for teknikktrening er selvf\u00f8lgelig viktig, og det er i tillegg viktigere desto kortere distanser man l\u00f8per. Spesielt sprintere, men ogs\u00e5 mellomdistansel\u00f8pere, bruker en del tid p\u00e5 det.<\/p>\n
Etter min mening er det ogs\u00e5 stor forskjell mellom mosjonister og eliteut\u00f8vere hvor viktig teknikktrening er. Man kan selvf\u00f8lgelig komme med grunnleggende r\u00e5d, men mosjonister pleier jeg \u00e5 oppfordre til \u00e5 g\u00e5 ut \u00e5 l\u00f8pe isteden. Da vil teknikken bedre seg etter hvert.<\/p>\n
Utstyr<\/span><\/h3>\n
Det har de siste \u00e5rene v\u00e6rt en enorm utvikling p\u00e5 l\u00f8pesko – en utvikling jeg ikke hadde forutsett. Det var noe utvikling de 30-40 \u00e5rene forut ogs\u00e5, men ikke den store forskjellen som det har blitt n\u00e5 de siste 2-3 \u00e5rene. Det er ikke noe tvil om at melloms\u00e5lene og karbonplatene som n\u00e5 har kommet, har revolusjonert skoindustrien og gjort alt mye lettere. Det har jo ogs\u00e5 kommet bevis p\u00e5 rekke og rad om at skoene har mye \u00e5 si.<\/p>\n
Jeg tror skoene blant annet gj\u00f8r at man kan l\u00f8pe mer kvalitet og hurtighet p\u00e5 asfalt enn tidligere. Som 75-\u00e5ring er jeg ikke lenger redd for \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 asfalt. Finner man de rette skoene, kan man l\u00f8pe mye p\u00e5 asfalt og likevel restituere mye raskere enn man gjorde tidligere.<\/p>\n
De jeg har snakket med innen skobransjen, p\u00e5st\u00e5r at det i framtiden kommer flere revolusjonerende ting. S\u00e5 kan man selvf\u00f8lgelig diskutere om det er bra, eller om det g\u00e5r for langt. Jeg h\u00e5per i alle fall ikke at det blir slik som i langrenn der man m\u00e5 ha ti par for \u00e5 dekke alle slags forhold.<\/p>\n
Ogs\u00e5 laktatm\u00e5lere, klokker og tilgang til informasjon gj\u00f8r trening mye lettere n\u00e5 enn det var tidligere. Likevel tror jeg det er viktig at ut\u00f8veren blir l\u00e6rt opp til \u00e5 lytte til kroppen og ikke alltid er slave av instrumentene. Jeg synes ofte det kan bli litt for mye m\u00e5linger, men jeg er nok litt preget av den gamle tankegangen der.<\/p>\n
Kosthold<\/span><\/h3>\n
Tidligere kunne man snakke om, og anbefale, \u00abdet norske kostholdet\u00bb, men det er jo mye som har endret seg. Et balansert kosthold er viktig, men jeg tror ikke man beh\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re det s\u00e5 veldig komplisert.<\/p>\n
Jeg tror det \u00e5 f\u00e5 nok hvile og s\u00f8vn er vel s\u00e5 viktig som kostholdet. Spesielt blant den yngre generasjonen har jeg inntrykk av at det hviles og soves litt for lite fordi skjermer stjeler for mye tid.<\/p>\n\n\n
\n\n\n
Om treneren\u00a0Jack Waitz<\/h2>\n
Alder:<\/b> 75 \u00e5r Bosted:<\/b> Sk\u00f8yen, Oslo Yrke:<\/b> Pensjonist Klubb:<\/b> SK Vidar Idrett:<\/b> Friidrett Personlige rekorder: <\/b><\/span>3000 m 8.41,2 5000 m ca. 15.30 10 km gate ca. 33.30 Halvmaraton 1.13 Maraton 2.36,18 (Stockholm) H\u00f8ydepunkt i din egen idrettskarriere: <\/b><\/span>Da jeg i 1987, som 39-\u00e5ring, l\u00f8p maraton i Stockholm p\u00e5 2.36.18 (pers). Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg har trent <\/b><\/span>tidligere: <\/b>Grete Waitz, Runa Skrove Falch, Tone Ilstad Hjalmarsen, Kristine Eikrem Engeset, Dadafo Dhaqabi. Eksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg trener n\u00e5:<\/strong> Er for tiden kun mentor for noen ut\u00f8vere. H\u00f8ydepunkt i din trenerkarriere: <\/b><\/span>Det er selvf\u00f8lgelig alt jeg var med p\u00e5 sammen med Grete, deriblant to verdensrekorder p\u00e5 3000 m og fem VM-gull i terrengl\u00f8ping.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
N\u00e5r vi snakker med Jack Waitz om trening, s\u00e5 er han beskjedent og raskt ute med \u00e5 si at det finnes mange som er langt mer kunnskapsrike enn han selv er p\u00e5 omr\u00e5det. Men 75-\u00e5ringen har likevel opparbeidet seg mye kompetanse. Da f\u00f8rst og fremst gjennom alle \u00e5rene han var trener for sin kone Grete Waitz, men ogs\u00e5 gjennom m\u00f8ter med en rekke topptrenere og eliteut\u00f8vere.<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":7668,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[113,109],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-7665","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-05-2023","category-109"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/7665","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=7665"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/7665\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7681,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/7665\/revisions\/7681"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/7668"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=7665"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=7665"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=7665"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=7665"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/k2305-kaggestad-waitz_D4N9927.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2023\/06\/Skjermbilde-2023-06-22-kl.-09.12.44-300x200.png\")