Jeg inns\u00e5 fort at med den lave farten jeg l\u00f8per i, ville jeg m\u00e5tte starte uhyre tidlig om jeg skulle l\u00f8pe til jobb, alts\u00e5 den forholdsvis lette nedoverbakkel\u00f8ypa. Regnestykket var i tr\u00e5d med den gode metoden for regning i revers. V\u00e6re p\u00e5 jobb klokken 08.30 = dusj klokken 08.00. Det betyr \u00e5 dra hjemmefra klokken 7 og s\u00e5 st\u00e5 opp senest klokken 06.30, noe som i praksis betyr klokken 6?<\/p>\n
Det var vanskelig matematikk for en som har st\u00e5tt opp klokken 7 de siste 20 \u00e5rene. Jeg ble fort skeptisk til om dette var realistisk, og oppdaget raskt at jeg slet nok med \u00e5 st\u00e5 opp i 6-tiden for \u00e5 rekke jobben med offentlig transport. Er du klar over hvor tr\u00f8tt man blir bare av \u00e5 st\u00e5 opp 45 minutter tidligere enn du er vant med?<\/p>\n
Det ingen hadde fortalt meg var hvor mye det kreves av hjernen \u00e5 jobbe et nytt sted. Etter mange timer med hektisk jobbing kom jeg hjem hver dag helt ute av stand til \u00e5 gj\u00f8re noe s\u00e6rlig fornuftig. Det \u00e5 komme seg ut p\u00e5 l\u00f8petur var overraskende vanskelig. Jeg kom meg ut et par ganger i uka, men d\u00f8rstokkmila ble overraskende lang. Jeg pleier ikke \u00e5 slite med d\u00f8rstokkmil, men n\u00e5 begynte jeg \u00e5 skj\u00f8nne tegningen. I yngre dager syntes jeg at det var utrolig mange timer igjen av dagen etter jobb. N\u00e5 f\u00f8lte jeg at jeg bare hadde noen f\u00e5 timer til \u00e5 rekke mye forskjellig \u2013 ikke minst det som gjelder barna.<\/p>\n
Takk og lov for parkrun i vinter! Disse l\u00f8pene holdt meg i gang. Jeg oppdaget ogs\u00e5 en fordel med den nye situasjonen med tidlig start p\u00e5 hverdagene. Der jeg tidligere hadde syntes det var vanskelig \u00e5 st\u00e5 opp tidlig for \u00e5 delta p\u00e5 parkrun, opplevde jeg n\u00e5 at jeg sto opp senere enn p\u00e5 hverdagene.<\/p>\n
V\u00e5rens overraskelser<\/span><\/h3>\nSom for s\u00e5 mange andre i \u00e5r ble v\u00e5ren innledet med forkj\u00f8lelse. Den ble heftig, og den fine p\u00e5skehelgen ble tilbrakt i sykesenga. S\u00e5 bevegde plagene seg nedover i lungene, med langvarig hoste. Jeg skj\u00f8nte at det var best \u00e5 ikke presse meg for hardt og slik forverre situasjonen, s\u00e5 jeg l\u00f8p lite da. Vi har h\u00f8rt nok om det r\u00e5det de siste \u00e5rene til ikke \u00e5 ta det p\u00e5 alvor.<\/p>\n
Jeg l\u00f8p p\u00e5 gode tider utover vinteren og den tidlige v\u00e5ren, s\u00e5 jeg ble overrasket og frustrert over hvordan sykdomsperioden t\u00e6ret p\u00e5 l\u00f8peformen. Samtidig s\u00e5 har jeg sett en lignende tendens over tid. Jeg synes det stadig blir rykk og napp med treningen min. Begynner alderen \u00e5 gi seg til kjenne? Jeg nekter! Eller er det mer at jeg n\u00e5 merker forskjellen mellom meg og dem som har trent hele livet. Har de kanskje mer \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 n\u00e5r d\u00e5rlige perioder kommer?\u00a0<\/p>\n
Ny treningshverdag<\/span><\/h3>\nSom jeg har nevnt f\u00f8r, f\u00f8ler jeg at jeg ikke har r\u00e5d til \u00e5 slutte med l\u00f8ping. Selv om jeg synes at det er tungt mens jeg holder p\u00e5, er jeg nok avhengig av l\u00f8pingen for \u00e5 holde den psykiske og fysiske formen i sjakk.<\/p>\n
P\u00e5 forsommeren kom en st\u00f8rre endring i livet mitt. Jeg ble arbeidstaker hos kunden jeg hadde v\u00e6rt hos i vinter. Jeg rakk \u00e5 gj\u00f8re meg noen tanker i ukene f\u00f8r jeg begynte p\u00e5 jobb. Det viktigste var at jeg var n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 til l\u00f8ping som en del av arbeidsdagen.<\/p>\n
Omtrent med en gang jeg startet, sjekket jeg dusj- og garderobefasilitetene p\u00e5 jobben. De er gode, men skap er allerede tildelt for dette halv\u00e5ret. Jeg har derfor valgt l\u00f8sningen med \u00e5 l\u00f8pe hjem etter jobb. Alle dere humrer sikkert og tenker \u2013 hun, som ikke liker bakker? Skal hun l\u00f8pe 3 km oppover, og s\u00e5 4 km bortover?<\/p>\n
Dere tar ikke feil. Men jeg tenker langsiktig. Jeg h\u00e5per \u00e5 bli hos denne arbeidsgiveren lenge. Da gj\u00f8r det ingenting at jeg tar dette litt om litt. Siden formen er s\u00e5pass laber og stigningen begynner forholds raskt p\u00e5 turen, tar jeg de g\u00e5pausene som trengs, og jeg tar sikte p\u00e5 \u00e5 ha lengre l\u00f8psintervaller for hver uke. Det gj\u00f8r ingenting om fremgangen er liten. Jeg har tid p\u00e5 meg.<\/p>\n
Problemet jeg s\u00e5 fort de f\u00f8rste ukene var at klokken allerede var s\u00e5pass mye n\u00e5r jeg kom opp p\u00e5 plat\u00e5et, at det gav manglende motivasjon og en f\u00f8lelse av at familiepliktene ventet. Jeg har derfor l\u00f8pt opp p\u00e5 plat\u00e5et og tatt offentlig transport resten av veien hjem. Jeg har allerede l\u00f8pt en og to holdeplasser n\u00e6rmere hjemmet enn da jeg begynte med transportl\u00f8pingen, s\u00e5 fremgangen ses allerede.<\/p>\n
Praktiske utfordringer \u2013 og fordeler<\/span><\/h3>\nJeg er sjeleglad for at denne forandringen har kommet p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret. N\u00e5r man l\u00f8per hjem, m\u00e5 man ha med seg jobbkl\u00e6rne. Jeg har ogs\u00e5 en PC \u00e5 frakte siden jeg ogs\u00e5 jobber hjemme noen dager i uka. S\u00e5 det blir en forholdsvis tung sekk \u00e5 b\u00e6re. Heldigvis g\u00e5r jeg lettere kledd n\u00e5, men hvordan blir det n\u00e5r jeg skal ha med en frakk? 20-literssekken holder s\u00e5 vidt n\u00e5. Klarer jeg i det hele tatt \u00e5 l\u00f8pe med noe st\u00f8rre?<\/p>\n
Men s\u00e5 tenker jeg: Er ikke dette egentlig styrketrening? Jeg m\u00e5 da bli sterkere av \u00e5 l\u00f8pe slik? Jeg har det vante 10 miles-l\u00f8pet i England i sikte til sommeren. N\u00e5r jeg strever med turen hjem p\u00e5 varme dager med en tung sekk p\u00e5 ryggen, m\u00e5 det jo bety at jeg vil oppleve det som voldsomt lett n\u00e5r jeg skal l\u00f8pe oppover bakkene p\u00e5 feriestedet.<\/p>\n
Det andre positive jeg ser er at n\u00e5r jeg n\u00e5 blir vant til \u00e5 bevege meg p\u00e5 et mye varmere tidspunkt p\u00e5 d\u00f8gnet enn jeg pleier, m\u00e5 jeg bli flinkere til \u00e5 takle varmen. Det er jo helt topp! Det er en kjent sakt at all trening og planer g\u00e5r ut av vinduet n\u00e5r jeg deltar i l\u00f8p p\u00e5 varme dager. Hvor deilig det hadde v\u00e6rt \u00e5 l\u00e6re \u00e5 h\u00e5ndtere varmen.<\/p>\n
En annen utfordring er at jeg som alltid foretrekker \u00e5 l\u00f8pe alene, m\u00e5 bli vant til \u00e5 dele et veldig smalt fortau med mange andre \u2013 ikke bare l\u00f8pende. Til syklistene blant dere s\u00e5 lover jeg at jeg pr\u00f8ver \u00e5 ta hensyn og trenge meg inntil gjerdet langs veien. Jeg er kanskje i nybegynnerfasen som transportl\u00f8per, men jeg er obs p\u00e5 dere.<\/p>\n
Det er en ny tid jeg har beveget meg inn i, og det blir spennende \u00e5 se hva denne nye fasen i arbeids- og l\u00f8pekarrieren bringer med seg.<\/p>\n\n\n
\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2022\/02\/Cristina-Pulido-Ulvang-IMG_8860-foto-Emilia-Pulido-Ulvang-239x300.jpg\")
Om artikkelforfatteren<\/h2>\n
Cristina Pulido Ulvang (f. 1967) er en translat\u00f8r som kompenserer for stillesittende arbeid ved \u00e5 l\u00f8pe. Hun har ingen treningshistorie fra ungdomstiden, men hun har v\u00e6rt aktiv l\u00f8per de senere \u00e5rene. Hun er opptatt av \u00e5 motivere barna sine til \u00e5 v\u00e6re aktive, og liker best turer der hun kan se fjorden. (Foto: Emilia Pulido Ulvang)<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Livet er heldigvis full av forandringer. Noen s\u00f8ker man, mens andre blir man opps\u00f8kt av. Ringvirkningene er uforutsigbare. Plutselig m\u00e5 man legge om den vante dagsplanen og tenke nytt.<\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":7536,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[113,109],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-7535","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-05-2023","category-109"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/7535","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=7535"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/7535\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7538,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/7535\/revisions\/7538"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/7536"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=7535"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=7535"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=7535"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=7535"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
Som jeg har nevnt f\u00f8r, f\u00f8ler jeg at jeg ikke har r\u00e5d til \u00e5 slutte med l\u00f8ping. Selv om jeg synes at det er tungt mens jeg holder p\u00e5, er jeg nok avhengig av l\u00f8pingen for \u00e5 holde den psykiske og fysiske formen i sjakk.<\/p>\n
P\u00e5 forsommeren kom en st\u00f8rre endring i livet mitt. Jeg ble arbeidstaker hos kunden jeg hadde v\u00e6rt hos i vinter. Jeg rakk \u00e5 gj\u00f8re meg noen tanker i ukene f\u00f8r jeg begynte p\u00e5 jobb. Det viktigste var at jeg var n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 til l\u00f8ping som en del av arbeidsdagen.<\/p>\n
Omtrent med en gang jeg startet, sjekket jeg dusj- og garderobefasilitetene p\u00e5 jobben. De er gode, men skap er allerede tildelt for dette halv\u00e5ret. Jeg har derfor valgt l\u00f8sningen med \u00e5 l\u00f8pe hjem etter jobb. Alle dere humrer sikkert og tenker \u2013 hun, som ikke liker bakker? Skal hun l\u00f8pe 3 km oppover, og s\u00e5 4 km bortover?<\/p>\n
Dere tar ikke feil. Men jeg tenker langsiktig. Jeg h\u00e5per \u00e5 bli hos denne arbeidsgiveren lenge. Da gj\u00f8r det ingenting at jeg tar dette litt om litt. Siden formen er s\u00e5pass laber og stigningen begynner forholds raskt p\u00e5 turen, tar jeg de g\u00e5pausene som trengs, og jeg tar sikte p\u00e5 \u00e5 ha lengre l\u00f8psintervaller for hver uke. Det gj\u00f8r ingenting om fremgangen er liten. Jeg har tid p\u00e5 meg.<\/p>\n
Problemet jeg s\u00e5 fort de f\u00f8rste ukene var at klokken allerede var s\u00e5pass mye n\u00e5r jeg kom opp p\u00e5 plat\u00e5et, at det gav manglende motivasjon og en f\u00f8lelse av at familiepliktene ventet. Jeg har derfor l\u00f8pt opp p\u00e5 plat\u00e5et og tatt offentlig transport resten av veien hjem. Jeg har allerede l\u00f8pt en og to holdeplasser n\u00e6rmere hjemmet enn da jeg begynte med transportl\u00f8pingen, s\u00e5 fremgangen ses allerede.<\/p>\n
Praktiske utfordringer \u2013 og fordeler<\/span><\/h3>\nJeg er sjeleglad for at denne forandringen har kommet p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret. N\u00e5r man l\u00f8per hjem, m\u00e5 man ha med seg jobbkl\u00e6rne. Jeg har ogs\u00e5 en PC \u00e5 frakte siden jeg ogs\u00e5 jobber hjemme noen dager i uka. S\u00e5 det blir en forholdsvis tung sekk \u00e5 b\u00e6re. Heldigvis g\u00e5r jeg lettere kledd n\u00e5, men hvordan blir det n\u00e5r jeg skal ha med en frakk? 20-literssekken holder s\u00e5 vidt n\u00e5. Klarer jeg i det hele tatt \u00e5 l\u00f8pe med noe st\u00f8rre?<\/p>\n
Men s\u00e5 tenker jeg: Er ikke dette egentlig styrketrening? Jeg m\u00e5 da bli sterkere av \u00e5 l\u00f8pe slik? Jeg har det vante 10 miles-l\u00f8pet i England i sikte til sommeren. N\u00e5r jeg strever med turen hjem p\u00e5 varme dager med en tung sekk p\u00e5 ryggen, m\u00e5 det jo bety at jeg vil oppleve det som voldsomt lett n\u00e5r jeg skal l\u00f8pe oppover bakkene p\u00e5 feriestedet.<\/p>\n
Det andre positive jeg ser er at n\u00e5r jeg n\u00e5 blir vant til \u00e5 bevege meg p\u00e5 et mye varmere tidspunkt p\u00e5 d\u00f8gnet enn jeg pleier, m\u00e5 jeg bli flinkere til \u00e5 takle varmen. Det er jo helt topp! Det er en kjent sakt at all trening og planer g\u00e5r ut av vinduet n\u00e5r jeg deltar i l\u00f8p p\u00e5 varme dager. Hvor deilig det hadde v\u00e6rt \u00e5 l\u00e6re \u00e5 h\u00e5ndtere varmen.<\/p>\n
En annen utfordring er at jeg som alltid foretrekker \u00e5 l\u00f8pe alene, m\u00e5 bli vant til \u00e5 dele et veldig smalt fortau med mange andre \u2013 ikke bare l\u00f8pende. Til syklistene blant dere s\u00e5 lover jeg at jeg pr\u00f8ver \u00e5 ta hensyn og trenge meg inntil gjerdet langs veien. Jeg er kanskje i nybegynnerfasen som transportl\u00f8per, men jeg er obs p\u00e5 dere.<\/p>\n
Det er en ny tid jeg har beveget meg inn i, og det blir spennende \u00e5 se hva denne nye fasen i arbeids- og l\u00f8pekarrieren bringer med seg.<\/p>\n\n\n
\n\n\nOm artikkelforfatteren<\/h2>\n
Cristina Pulido Ulvang (f. 1967) er en translat\u00f8r som kompenserer for stillesittende arbeid ved \u00e5 l\u00f8pe. Hun har ingen treningshistorie fra ungdomstiden, men hun har v\u00e6rt aktiv l\u00f8per de senere \u00e5rene. Hun er opptatt av \u00e5 motivere barna sine til \u00e5 v\u00e6re aktive, og liker best turer der hun kan se fjorden. (Foto: Emilia Pulido Ulvang)<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Livet er heldigvis full av forandringer. Noen s\u00f8ker man, mens andre blir man opps\u00f8kt av. Ringvirkningene er uforutsigbare. Plutselig m\u00e5 man legge om den vante dagsplanen og tenke nytt.<\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":7536,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[113,109],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-7535","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-05-2023","category-109"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/7535","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=7535"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/7535\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7538,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/7535\/revisions\/7538"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/7536"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=7535"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=7535"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=7535"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=7535"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
Om artikkelforfatteren<\/h2>\n