Kondis fikk en prat med Arne Risa p\u00e5 Fana Stadion, som er den samme arenaen som han ble dobbelt norgesmester p\u00e5 under NM i 1969 \u2013 p\u00e5 3000 meter hinder og 10 000 meter.<\/p>\n
P\u00e5 en av de fineste v\u00e5rdagene, da solen varmet opp for de unge ut\u00f8verne som fylte opp Fana stadion for \u00e5 trene, kunne Arne Risa fortelle hvordan det hele begynte da han ble friidrettsut\u00f8ver:<\/p>\n
\u2013 Det var litt tilfeldig. Jeg drev jo egentlig med fotball og langrenn i Varegg. Jeg er nemlig oppvokst p\u00e5 Mathismarken, midt i Vareggmilj\u00f8et, forteller han.<\/p>\n
\u2013 Jeg drev og l\u00f8p mye p\u00e5 byfjellene. Jeg trente langrenn om vinteren og fotball om sommeren.<\/p>\n N\u00e5 er det ikke s\u00e5 lett \u00e5 v\u00e6re skil\u00f8per i Bergen, og det var det heller ikke p\u00e5 60-tallet, s\u00e5 det ble mye l\u00f8ping i Fjellveien p\u00e5 den unge Arne Risa. <\/span>Hele milj\u00f8et var sentrert rundt Skansemyren Idrettsplass, og alle klubbene hadde hver sin garderobe: Norr\u00f8na, Viking, Gular og skigruppen i Varegg.<\/p>\n \u2013 Alle trente jo p\u00e5 Skansemyren, og man spurte ikke hvor du kom fra. Sp\u00f8rsm\u00e5let var hva du skulle gj\u00f8re i dag, og man s\u00e5 p\u00e5 hva de andre gjorde.<\/p>\n P\u00e5 den tiden var det masse lokale stafetter, og Arne Risa deltok der p\u00e5 Vareggs lag, under klassen \u00abAndre idretter\u00bb. Han oppdaget da at han l\u00f8p like fort som de rene friidrettsfolkene, spesielt p\u00e5 de litt lengre etappene. Og han l\u00f8p ogs\u00e5 fra de fleste skil\u00f8perne p\u00e5 treningene.<\/p>\n Arne Risa forteller at n\u00e5r han ser tilbake p\u00e5 tiden der han utviklet seg til \u00e5 bli en god l\u00f8per, s\u00e5 hadde han gjennom mange \u00e5r hatt en aktiv livsstil, ogs\u00e5 utenfor treningen.<\/p>\n \u2013 Da jeg flyttet til Laksev\u00e5g som tolv\u00e5ring, s\u00e5 gikk jeg i seks-sju \u00e5r med avisen der, seks ganger i uken, en time hver dag. Og det ble nok helst sm\u00e5l\u00f8ping, jeg skulle jo rekke treningen, erindrer Arne.<\/p>\n \u2013 Og den aktiviteten m\u00e5 nok kalles trening ja, erkjenner han.<\/p>\n S\u00e5 han fikk nok inn en god del med mengdetrening p\u00e5 en m\u00e5te som han ikke tenkte p\u00e5 som trening.<\/p>\n Da Arne Risa var rundt 20 \u00e5r, bestemte han seg for at det var l\u00f8ping han ville satse p\u00e5, n\u00e6rmere bestemt hinderl\u00f8p. Det var nemlig det skil\u00f8perne gjorde. B\u00e5de Hallgeir Brenden og Ole Ellefs\u00e6ter var topp skil\u00f8pere som ogs\u00e5 drev med hinderl\u00f8p.<\/p>\n P\u00e5 den tiden var det landskamper i friidrett mellom Island og Vest-Norge, og dette ble m\u00e5let for Arne Risa. N\u00e5 ble det ikke noe av det, men han oppdaget da han begynte \u00e5 trene mer seri\u00f8st mot 1965-sesongen, at han sprang fortere og fortere.<\/p>\n 1965 ble det \u00e5ret da han satset p\u00e5 friidrett og la alt det andre p\u00e5 hyllen.<\/p>\n Som andre unge menn p\u00e5 den tiden gjennomf\u00f8rte Arne Risa sin milit\u00e6rtjeneste, og han mener at denne ble sentral i den videre fremgangen, selv om han ikke drev s\u00e5 mye med l\u00f8petrening under tjenesten.<\/p>\n \u2013 Jeg var veldig fysisk aktiv. H\u00f8sten 1966 var jeg sersjant, og da drev jeg p\u00e5 med mye for \u00e5 bygge opp kroppen. Jeg hjalp folk med oppakninger og gikk utmarsjer, s\u00e5 jeg bygget meg opp kroppslig sett. Det var ikke tilrettelagt, det var vanlig tjeneste som sersjant innenfor kropps\u00f8ving og annet.<\/p>\n Milit\u00e6rtjenesten gav ham ikke noe, eller veldig lite, fremgang, men han fikk bygget seg generelt sterk.<\/p>\n \u2013 Jeg tror det hjalp meg slik at jeg i 1967 fikk helt glimrende forhold og fikk pr\u00f8ve meg i pr\u00f8ve-OL i Mexico. Den sesongen ble det definitive gjennombruddet, forteller Arne Risa.<\/p>\n Arne Risa mener at treningsprinsippene har holdt seg bra fra den gangen han var god:<\/p>\n \u2013 Grunnprinsippene for langtur har v\u00e6rt der hele tiden. Jeg ser av treningsdagb\u00f8kene at jeg l\u00f8p kanskje fortere p\u00e5 langturene de f\u00f8rste \u00e5rene enn det som var vanlig. Det vi den gangen kalte langtur, ville kanskje i dag blitt kalt hurtig langtur eller terskeltrening, sier han.<\/p>\n \u2013 Vi l\u00f8p nok i en fart p\u00e5 treningene om sommeren som var styrt av hvor fort du hadde tenkt \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 bane. Det hele var basert p\u00e5 puls, samt hvordan du f\u00f8lte at det gikk. Du fikk gjerne greie svar fra kroppen om du hadde kj\u00f8rt for hardt.<\/p>\n Han ser p\u00e5 laktatm\u00e5linger som et supplement.<\/p>\n \u2013 Det er det samme vi ser n\u00e5 for tiden da man alltid skal m\u00e5le laktat: Ekspertene sier laktat g\u00e5r greit, men du m\u00e5 sammenholde det med puls og din subjektive f\u00f8lelse. Alt det m\u00e5 v\u00e6re med i betraktningen, hevder Arne Risa.<\/p>\n Han ser ikke p\u00e5 laktatm\u00e5ling som en revolusjon, men erkjenner i ettertid at han gjerne skulle hatt en bedre styring av intensiteten.<\/p>\n \u2013 Jeg ser jo at jeg har trent for hardt p\u00e5 en del av banetreningen og hatt for lite rolig trening imellom.<\/p>\n \u2013 Hva ville du da korrigert hvis du skulle gjort det om igjen?<\/i><\/p>\n \u2013 Jeg ville definitivt ha korrigert stevneprogrammet. Jeg l\u00f8p altfor mange og hyppige stevner. Jeg fikk kanskje ikke jobbet med svakhetene mellom stevnene. Men vi trente jo for \u00e5 l\u00f8pe stevner, svarer Arne Risa.<\/p>\n I Bergen var det p\u00e5 den tiden flere l\u00f8pere p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5. I guttegruppen i Gular var det en gruppe rundt trener Aage Odfjell som praktiserte et regime med store treningsmengder. Der var det med gode l\u00f8pere som Lars Jakob Berge, Bj\u00f8rn Gausvik, \u00d8yvind Gausvik, Arild Nordeide og Anfinn Rosendal.<\/p>\n I milj\u00f8et som Arne Risa tilh\u00f8rte, mente de at denne gruppen trente for mye. Men i ettertid har Arne f\u00e5tt en annen oppfatning etter at han har kikket i treningsdagb\u00f8kene sine. Han holdt p\u00e5 med mange ulike aktiviteter som han ikke kalte trening, som fjellturer, men som likevel talte med i den samlede treningsbelastningen.<\/p>\n Han var dermed kanskje ikke s\u00e5 langt unna det en annen l\u00f8per i Bergens-milj\u00f8et drev med p\u00e5 denne tiden, nemlig Jan Fj\u00e6restad. Han var b\u00e5de orienteringsl\u00f8per og banel\u00f8per og trente mye til skogs og i fjellet. If\u00f8lge Arne Risa konkurrerte Jan Fj\u00e6restad seg i form, mer enn han trente p\u00e5 bane, og det gav glimrende resultater. Jan Fj\u00e6restad har bedre tider p\u00e5 bane enn det Arne Risa har, bortsett fra p\u00e5 10 000 meter der Arne Risa har ett sekund bedre tid.<\/p>\n \u2013 Han holdt p\u00e5 \u00e5 ta norgesrekorden min i et stevne p\u00e5 Bislett mens jeg satt og s\u00e5 p\u00e5. Han havnet p\u00e5 28.25, erindrer Arne Risa.<\/p>\n Arne Risa kombinerte friidrettssatsingen f\u00f8rst med studier og deretter med full jobb som l\u00e6rer. I sin aktive periode drev han ogs\u00e5 med husbygging, og alt dette var jo ikke helt optimalt for prestasjonene p\u00e5 l\u00f8pebanen. Han understreker at det var sv\u00e6rt viktig med st\u00f8tte fra konen og familien, som gjorde det mulig for ham \u00e5 prioritere idretten.<\/p>\n Ikke minst er det stor forskjell p\u00e5 den \u00f8konomiske st\u00f8tten da og n\u00e5. De fikk den gangen st\u00f8tte av klubben til treningssamling p\u00e5 Kanari\u00f8yene i to uker rundt nytt\u00e5r. Da passet det bra siden han var student og det ikke var forelesninger. De reiste vanligvis ned tredje juledag og kom godt i gang med mengdetrening. Dermed var det lettere \u00e5 opprettholde mengdene n\u00e5r de kom hjem igjen.<\/p>\n \u2013 Vi fikk noe st\u00f8tte fra forbundet, men det ble jo brukt opp p\u00e5 \u00e5 reise p\u00e5 treningssamlinger i Oslo. De som bodde i Oslo, kunne derimot bruke pengene til \u00e5 reise p\u00e5 stevner i Sverige. Vi var litt sure p\u00e5 at det ikke var to forskjellige potter, en som gikk til internasjonal matching og en som gikk til treningssamlinger, minnes Arne Risa.<\/p>\n \u2013 Men det var lite betaling. Jeg fikk et bel\u00f8p p\u00e5 750 kroner etter et stevne p\u00e5 Bislett. Det var det vi kalte for dagpenger.<\/p>\n Den gangen var det ogs\u00e5 strenge amat\u00f8rbestemmelser som gjorde det ulovlig \u00e5 ta imot penger, slik man kan i dag. Men Arne Risa mener at det i enkelte milj\u00f8er ble gitt penger under bordet.<\/p>\n Gular har i dag et milj\u00f8 med ut\u00f8vere p\u00e5 toppniv\u00e5 for b\u00e5de kvinner og menn. De siste \u00e5rene har herrelaget vunnet eliteklassen i Holmenkollstafetten, noe som demonstrerer at klubben har mange l\u00f8pere p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5 p\u00e5 mellomdistanse.<\/p>\n Arne Risa forklarer det med at Gular gjennom \u00e5rene har hatt et godt mellomdistansemilj\u00f8 med gode trenerressurser:<\/p>\n \u2013 Asgeir Thomassen er en av dem \u2013 han er en flink trener og har dannet et supert milj\u00f8. Og jeg har jo v\u00e6rt med i dette milj\u00f8et inntil for et par \u00e5r siden. Da gav jeg beskjed om at det var nok, sier Arne Risa som fyller 79 \u00e5r i mai.<\/p>\n Og det er nok en beskjeden fremstilling av sin egen rolle som trener i klubben. Gode l\u00f8pere har jo sett at Gular har en kapasitet som Arne Risa som trener, en som har demonstrert at han vet hva som skal til for \u00e5 bli i stand til \u00e5 l\u00f8pe fort. Akkurat det med \u00e5 velge en klubb som b\u00e5de har et godt milj\u00f8 og som har gode trenerressurser, var ogs\u00e5 bestemmende for at Arne Risa valgt Gular som sin klubb da han selv skulle satse. Han visste da at Gular hadde Arne Hamarsland, en annen l\u00f8pslegende fra Bergen.<\/p>\n \u2013 Jeg hadde i likhet med flere andre observert treningsmilj\u00f8et p\u00e5 Skansemyren og sett hvor det beste treningsmilj\u00f8et var. Det gjorde at jeg meldte meg inn i Gular da jeg reiste i milit\u00e6ret i 1966. Det var greit \u00e5 reise fra byen n\u00e5r diskusjonen om hvor jeg burde melde meg inn, kom opp, innr\u00f8mmer Arne Risa, som legger til at Viking var veldig interessert i \u00e5 f\u00e5 ham inn i klubben. I etterkant viste det seg at Viking aldri fikk noe l\u00f8psmilj\u00f8.<\/p>\n Og da f\u00e5r vi et bilde av hva han har betydd for Gular-milj\u00f8et:<\/p>\n \u2013 Jeg har kanskje hatt samme rolle som Arne Hamarsland: Han var jo grunnen til at jeg meldte meg inn i Gular, sier Arne Risa.<\/p>\n De siste \u00e5rene har Gneist og Gular arrangert stevneserien \u00abBergen Legend League\u00bb, og et av stevnene her er \u00abArne Risa Classic\u00bb.<\/p>\n Arne Risa erkjenner at det er kjekt \u00e5 f\u00e5 et stevne oppkalt etter seg:<\/p>\n \u2013 Det er jo en \u00e6re \u00e5 f\u00e5 vise at man har satt spor etter seg i friidrettsmilj\u00f8et i Bergen. Samtidig er jo litt av drivkraften \u00e5 vise at det er mulig \u00e5 bli god p\u00e5 Vestlandet. Man beh\u00f8ver ikke \u00e5 flytte til Oslo for \u00e5 springe fort hvis man bare f\u00e5r forholdene lagt til rette.<\/p>\n \u2013 Hvordan vil du kommentere utviklingen i dag der Norge hevder seg i verdenstoppen p\u00e5 mellomdistanse?<\/i><\/p>\n \u2013 Vi skal v\u00e6re glade for at vi har tre blad Ingebrigtsen som holder fokuset oppe. Samtidig har jo den m\u00e5ten de har trent p\u00e5, faktisk dannet skole. Det er mange land som n\u00e5 har tatt opp prinsippene med terskeltrening, og m\u00e5ten deres \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5. Og de har jo ikke v\u00e6rt tause om det, de har v\u00e6rt \u00e5pne om hva de holder p\u00e5 med, skryter Arne Risa.<\/p>\n \u2013 Det er jo skrevet en del om dette. Leif Inge Tjelta var jo en av dem som stod bak dette opplegget. S\u00e5 fra eldste Ingebrigtsen dukket opp i EM i 2012, s\u00e5 har de dannet skole. Det viser jo at hvis du har talent og treningsvilje, s\u00e5 kan du n\u00e5 ganske langt hvis du greier \u00e5 ta de rette grepene.<\/p>\n \u2013 Problemet er rett og slett \u00e5 finne en balanse mellom trening og restitusjon. Det er kanskje derfor jeg ikke n\u00e5dde lenger. Jeg var jo i full jobb, bortsett fra de f\u00f8rste \u00e5rene da jeg var student. Jeg begynte \u00e5 jobbe fulltid i 1971, og det er klart det g\u00e5r utover restitusjonen.<\/p>\n Arne Risa oppsummer sin egen l\u00f8pskarriere slik:<\/p>\n \u2013 Jeg hadde antagelig et visst medf\u00f8dt talent for \u00e5 l\u00f8pe langt. Det eneste jeg angrer p\u00e5, er at jeg ikke pr\u00f8vde meg p\u00e5 maraton. Men maraton s\u00e5 ikke greit ut, de som kom i m\u00e5l var jo helt utslitte. Landslagssjefen pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 meg til \u00e5 stille opp p\u00e5 maraton f\u00f8r mitt comeback i 1976, men jeg var ikke s\u00e5 lysten p\u00e5 det. Men treningsmessig sett s\u00e5 var jeg nok vel forberedt p\u00e5 det, avslutter Arne Risa.<\/p>\n Fullt navn:<\/b> Arne Roald Risa Perser: Meritter Utmerkelser:<\/b> Bislett-medaljen, NFIFs gullmedalje for aktiv innsats samt HFIKs medalje for det samme<\/p>\n\n\n <\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/Arne-Risa-Classic_2019_DSC9629-foto-Arne-Dag-Myking.jpg\")
Aktiv livsstil utfylte treningen<\/span><\/h3>\n
Treningsprinsippene<\/span><\/h3>\n
Bergensmilj\u00f8et<\/span><\/h3>\n
Krevende rammevilk\u00e5r<\/span><\/h3>\n
L\u00f8psmilj\u00f8et i Gular<\/span><\/h3>\n
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/Arne-Risa-foto-Arne-Dag-Myking-3J6A2122_2.jpg\")
Hedret med stevne<\/span><\/h3>\n
Mellom- og langdistanse i dag<\/span><\/h3>\n
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/Arne_Risa_pa_Fana_Stadion_KD_99392_Foto_Arne_Dag_Myking.jpg\")
Arne Risa<\/h2>\n
F\u00f8dt: <\/b>5. mai 1944, i Bergen
Idrett:<\/b> Hinder- og langdistansel\u00f8per
Klubb:<\/b> IL Gular
Yrke: <\/b>L\u00e6rer
<\/span>Sivil status: <\/b>Gift, tre barn<\/p>\n
<\/b><\/span>3.50,6 p\u00e5 1500 m
5.21,0 p\u00e5 2000 m
13.41,0 p\u00e5 5000 m
28.24,41 p\u00e5 10 000 m
8.31,6 p\u00e5 3000 m hinder<\/p>\n
<\/b><\/span>Norgesmesterskap: <\/b>10 individuelle NM-gull (1 p\u00e5 3 km terreng, 2 p\u00e5 8 km terreng, 2 p\u00e5 3000 m hinder og 5 p\u00e5 10 000 m)
Internasjonale mesterskap:
<\/b><\/span>OL 1968 i Mexico by: Nr. 8 p\u00e5 3000 m hinder \u2013 9.09,0
EM 1969 i Aten: Nr. 6 p\u00e5 3000 m hinder \u2013 8.34,4
EM 1971 i Helsingfors: Nr. 14 p\u00e5 10 000 m \u2013 28,24,4. Utsl\u00e5tt i kvalifiseringen p\u00e5 3000 m hinder (8.35,6 <\/span>= nr. 14)
OL 1972 i M\u00fcnchen: Utsl\u00e5tt i kvalifiseringen b\u00e5de p\u00e5 5000 m (14.01,6) og 10 000 m (28.31,7)
EM 1974 i Roma: nr. 17 p\u00e5 10 000 m \u2013 29.07,4. Utsl\u00e5tt i kvalifiseringen p\u00e5 3000 m hinder (8.58,8)<\/p>\n
\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/Perfekta-2023-709x1024.jpg\")
<\/a><\/figure>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"