{"id":7077,"date":"2023-05-08T11:24:25","date_gmt":"2023-05-08T11:24:25","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=7077"},"modified":"2023-05-08T11:24:26","modified_gmt":"2023-05-08T11:24:26","slug":"urbane-naturopplevelser","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=7077","title":{"rendered":"Urbane naturopplevelser"},"content":{"rendered":"

Jeg har alltid bodd i store byer, og i barndommen bet\u00f8d dette byer med mange h\u00f8ybygg. Jeg ble kjent med begrepet betongjungel ganske tidlig, da jeg bodde i Tokyo. Byen hadde noen parker, og jeg husker \u00e5 ha lekt i skog og bekk midt i storbyen.<\/p>\n

Men det var tydelig at byen hadde liten plass til sine mange innbyggere, og det gr\u00f8nne var stort sett oppkonstruert. Med de enorme folkemengdene kan jeg nesten ikke skj\u00f8nne at det finnes noen steder for folk \u00e5 l\u00f8pe.<\/p>\n

Men Japan er kjent som en l\u00f8penasjon, s\u00e5 det kan ikke stemme. Jeg har derfor googlet litt og ser at det absolutt finnes l\u00f8yper. Mange av disse er i byens f\u00e5 gr\u00f8nne arealer. Det er alts\u00e5 fullt mulig for befolkningen \u00e5 mosjonere og samtidig f\u00e5 seg noen impulser fra naturen opp i alt det gr\u00e5.<\/p>\n

Gr\u00f8nne lunger<\/span><\/h3>\n

Sammenlignet med Tokyo, er Oslo en bitteliten by. Det er derfor jeg fniste da jeg begynte p\u00e5 universitetet og medstudentene snakket om betongjungelen Oslo. Hadde de ikke sett seg rundt? Oslo er enormt gr\u00f8nt. Selv i dag er det ikke skyskrapere i bygningsmassen, og Oslo gir et vennlig inntrykk til de bes\u00f8kende. Ikke bare har man den synlige marka som omkranser byen, men det finnes mange gr\u00f8nne lunger i hele byen.<\/p>\n

Vi har parkanlegg som Frognerparken, som kombinerer kunst med naturen p\u00e5 flott vis. Ellers har de fleste gr\u00f8ntomr\u00e5dene et naturlig preg og gir muligheter til \u00e5 fortape seg i naturen. Jeg glemmer ikke bes\u00f8ket i en av de store parkene i Madrid for mange \u00e5r siden. Det vekket en uventet f\u00f8lelse i meg, til tross for at jeg kun hadde noen f\u00e5 \u00e5rs fartstid i Norge. Jeg opplevde parken som kunstig og hadde bare lyst til \u00e5 komme meg vekk. Jeg opplevde rett og slett parken som i utakt med resten av byen, noe jeg ikke opplever i Oslo.<\/p>\n

Dyreliv<\/span><\/h3>\n

Vi er heldige, vi som bor i Norge. De av oss som ikke bor i bykjernen, f\u00e5r gjerne naturen tett innp\u00e5 oss. P\u00e5 den aller f\u00f8rste l\u00f8peturen min, m\u00f8tte jeg et r\u00e5dyr. Blikkene v\u00e5re m\u00f8ttes i en delt forvirring om situasjonen. P\u00e5 l\u00f8pet jeg er med og arrangerer hver uke, g\u00e5r det for meg litt sport i det \u00e5 ta bilder av dyr som dukker opp i l\u00f8ypa. Man ser jevnlig ekorn, ender og gjess. Det lille ekornet tenker man kanskje ikke s\u00e5 mye p\u00e5, men v\u00e5re r\u00f8de ekorn er omtrent utryddet av gr\u00e5ekornet i England, s\u00e5 jeg setter ekstra stor pris p\u00e5 hvert m\u00f8te med ekornet.<\/p>\n

I S\u00f8r\u00f8st-Oslo kan man l\u00f8pe langs \u00d8stensj\u00f8vannet, som har et rikt fugleliv. Det som gjorde mest inntrykk p\u00e5 meg en kald vinterdag, var synet av svanene som fl\u00f8y i ring over vannet. Det var som prikken over i-en p\u00e5 dagens l\u00f8petur.<\/p>\n

Ugler, grevlinger og rev ser man ogs\u00e5 tidvis i denne byen, men det er mer sjeldent, og kanskje ikke s\u00e5 dumt. Jeg glemmer ikke mitt f\u00f8rste m\u00f8te med en grevling, p\u00e5 en kveldstur. Da den freste til meg, skj\u00f8nte jeg at det var best \u00e5 trekke seg tilbake.<\/p>\n

Elg f\u00e5r man ogs\u00e5 sett her i byen, mest i skogen. Jeg har truffet elgen noen f\u00e5 ganger \u2013 ikke minst i hagen min. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at frykten for \u00e5 komme ansikt til ansikt med en elg p\u00e5 en kveldstur i marka gj\u00f8r at jeg ikke l\u00f8per i marka om kvelden \u2013 spesielt ikke siden jeg stort sett l\u00f8per alene.<\/p>\n

I marka m\u00e5 man ogs\u00e5 v\u00e6re obs p\u00e5 orm, s\u00e5 jeg passer godt p\u00e5 hvor jeg plasserer f\u00f8ttene mine. Jeg har l\u00f8pt forbi hoggorm \u00e9n gang \u2013 den sa tydelig ifra at den ikke hadde lyst til \u00e5 bli forstyrret. Ekstra spenning i hverdagen, p\u00e5 godt og vondt!<\/p>\n

Skjulte juveler<\/span><\/h3>\n

Det er veldig lett \u00e5 g\u00e5 rundt og ikke f\u00e5 med seg selv de skjulte juvelene. I S\u00f8r\u00f8st-Oslo rager en h\u00f8yblokk over motorveien, tilsynelatende alene, og den ser rett og slett litt underlig ut. Kommer man opp dit, oppdager man at det ligger mange lavere blokker rundt. Det er mange tr\u00e6r, ja, men lite aner man at omr\u00e5det omkranses av en lysl\u00f8ype p\u00e5 over 2 km i kupert terreng, som gj\u00f8r at man kan f\u00e5 en fin l\u00f8perunde p\u00e5 3,5 km. Den kvelden jeg oppdaget dette, var det mange som var ute og l\u00f8p. En ordentlig idyll midt oppi den tette bebyggelsen.<\/p>\n

Takket v\u00e6re et l\u00f8psarrangement her i byen oppdaget jeg turen ned langs Alnaelva. Jeg har kj\u00f8rt langs elva utallige ganger gjennom \u00e5rene uten \u00e5 vite at elva gikk der. Det er et trist og pregl\u00f8st industriomr\u00e5de som jeg aldri har tenkt noe s\u00e6rlig p\u00e5. Plutselig sto jeg der, klar til \u00e5 l\u00f8pe 6 km nedover elva, fra 179 til 30 moh. Det var fint og fredelig, med gode stier, spennende broer, morsom graffiti, livlig elv, og man kom ut i en fin park. Et urbant eventyr.<\/p>\n

En annen type l\u00f8petur med gr\u00f8nn setting blant tett bebyggelse er parkrun. I Oslo-omr\u00e5det alene er det tre parkruns, der b\u00e5de T\u00f8yen og Nansenparken gir fin avveksling fra tett bebyggelse. I parkruns hjemland, Storbritannia, ser man at lokale krefter klarer \u00e5 organisere l\u00f8p i bittesm\u00e5 parker midt i veldig tett bebyggelse. Da jeg skulle velge meg et parkrun i London i v\u00e5r, valgte jeg bort l\u00f8pet der l\u00f8ypa gikk fem ganger rundt parken. Jeg kunne ta meg den luksusen, og samtidig ser jeg at det er flott at tilbudet finnes for de lokale innbyggerne.<\/p>\n

\u00c5 ivareta naturen<\/span><\/h3>\n

Befolkningen i Norge og verden \u00f8ker, og det er stort press p\u00e5 de st\u00f8rre byene. Det diskuteres om man skal ta mer av Oslomarka, bygge h\u00f8yere eller presse inn flere boliger i gr\u00f8ntomr\u00e5der. Utbyggerne t\u00f8yer ofte strikken, men noen klarer ogs\u00e5 \u00e5 lage fine anlegg i samarbeid med kommunen. Nansenparken er et flott eksempel p\u00e5 dette.<\/p>\n

Det finnes mye forskning p\u00e5 betydningen av gr\u00f8ntomr\u00e5der for fysisk og psykisk helse. Jeg er blant dem som mener at dette perspektivet ikke m\u00e5 glemmes av byplanleggerne. Vi m\u00e5 ha omr\u00e5der som er store nok til at vi kan boltre oss p\u00e5 dem. Folkehelsen blir bare verre hvis man ikke s\u00f8rger for \u00e5 ha nok av naturomr\u00e5der til befolkningen der de bor. I utkanten av bysentrene b\u00f8r vi beholde naturlige gr\u00f8ntomr\u00e5der, og i bysentrum m\u00e5 vi f\u00e5 til gode gr\u00f8ntomr\u00e5der med plass til \u00e5 bevege seg. Det vil l\u00f8nne seg p\u00e5 mange m\u00e5ter.<\/p>\n

Om artikkelforfatteren<\/h2>\n

\"\"Cristina Pulido Ulvang (f. 1967) er en translat\u00f8r som kompenserer for stillesittende arbeid ved \u00e5 l\u00f8pe. Hun har ingen treningshistorie fra ungdomstiden, men hun har v\u00e6rt aktiv l\u00f8per de senere \u00e5rene. Hun er opptatt av \u00e5 motivere barna sine til \u00e5 v\u00e6re aktive, og liker best turer der hun kan se fjorden. (Foto: Emilia Pulido Ulvang)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hverdagsl\u00f8pingen for mange av oss g\u00e5r i bygatene, men det er klart at turen blir mer gledelig n\u00e5r man kan se, lukte og h\u00f8re naturen. Noen hevder at man m\u00e5 ut av byen for \u00e5 f\u00e5 gode opplevelser og komme n\u00e6r naturen. Jeg mener at dette ikke trenger \u00e5 v\u00e6re tilfelle.<\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":7078,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[112,109],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-7077","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-03-2023","category-109"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/7077","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/11"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=7077"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/7077\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7080,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/7077\/revisions\/7080"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/7078"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=7077"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=7077"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=7077"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=7077"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}