{"id":6808,"date":"2023-03-23T09:47:40","date_gmt":"2023-03-23T09:47:40","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=6808"},"modified":"2023-03-24T11:19:32","modified_gmt":"2023-03-24T11:19:32","slug":"smastoffet-3","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=6808","title":{"rendered":"Sm\u00e5stoffet"},"content":{"rendered":"
\"\"
Gullgrossist:<\/strong> Jakob Ingebrigtsen kunne juble for to nye gullmedaljer i EM. Til sammen har 22-\u00e5ringen vunnet elleve EM-gull i seniormesterskap. (Foto: European Athletics)<\/figcaption><\/figure>\n

Norge tok flest gull i EM innend\u00f8rs<\/span><\/h2>\n

GULLRUSH:<\/b><\/span> Norge er inne i en glanstid som friidrettsnasjon, og etter EM innend\u00f8rs i Istanbul f\u00f8rste helga i mars toppa det lille landet oppe mot nord medaljestatistikken.<\/p>\n

To av de fire norske gullmedaljene ble tatt av Jakob Ingebrigtsen. Til tross for en ikke-optimal treningsvinter p\u00e5 grunn av sykdom var han i en liga for seg sj\u00f8l p\u00e5 b\u00e5de 1500 og 3000 meteren. Han dro s\u00e5 \u00e5 si hele l\u00f8pet p\u00e5 begge distansene, og sj\u00f8l om han med det gav sine konkurrenter drahjelp, var det ingen som klarte \u00e5 henge p\u00e5 helt inn.<\/p>\n

Den progressive farts\u00f8kningen er blitt et slags varemerke for Jakob, og denne gangen fungerte det utmerka p\u00e5 b\u00e5de 1500 og 3000 meteren. Til tross for at han er bare 22 \u00e5r, har Jakob Ingebrigtsen rukket \u00e5 vinne hele elleve seniorgull i EM, fordelt p\u00e5 banel\u00f8p inne og ute og i terrengl\u00f8p. <\/p>\n

P\u00e5 3000 meteren i Tyrkia klarte ogs\u00e5 Magnus Tuv Myhre \u00e5 kvalifisere seg for finalen, og med tolvteplass og to perser p\u00e5 to dager leverte ogs\u00e5 han det som kunne forventes.<\/p>\n

De andre norske medaljene ble tatt av Karsten Warholm med gull p\u00e5 400 m, Sondre Guttormsen med gull i stavsprang og Sander Skotheim med s\u00f8lv i sjukamp. Sistnevnte viste seg som kondisjonssterk da han utklassa de andre i feltet med 2.37,82 p\u00e5 den avsluttende 1000 meteren. <\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
<\/span>\"\"
\n

10<\/strong> av de 12 individuelle medaljene p\u00e5 herresida i langrenns-VM i Planica gikk til Norge. Frankrike og Sverige klarte 1 medalje hver.  <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n\n\n

Petter Northug tilbake i seiersmodus<\/span><\/h2>\n
\"\"
Jubeldag:<\/strong> Seieren s\u00e5 ut til \u00e5 smake omtrent like godt som i glansdagene for Petter Northug. (Foto: Dobbiaco Cortina)<\/figcaption><\/figure>\n

GLIMT AV STORHET:<\/b> Det var verken verdenscup eller VM-renn, og heller ikke Skli Classic Pro-tur-konkurranse. Men det var i et ordentlig langrenn \u2013 i fristil mellom Toblach og Cortina \u2013 at Petter Northug gikk til topps f\u00f8rste helga i februar.<\/p>\n

I Ski Classic-rennene har Petter Northug stort sett hengt med tetfeltet til det har dratt seg til mot slutten. Da har han m\u00e5ttet slippe de beste og n\u00f8ye seg med hederlige plasseringer p\u00e5 20- og 30-tallet. I Marcialonga tapte han 2 minutter til teten opp den siste bakken og ble nummer 36, bare 6 tideler foran 50 \u00e5r gamle Anders Aukland.<\/p>\n

Men i Toblach \u2013 Cortina fikk han vise fram det han er aller best p\u00e5 \u2013 spurt inne p\u00e5 oppl\u00f8pet. Med noen friske sk\u00f8ytetak og med noen av den samme arrogansen han hadde i glansdagene, la han sterke l\u00f8pere bak seg.<\/p>\n

For det var ikke bare tredjerangs l\u00f8pere Northug spurta ifra. Andremann, Jason R\u00fcesch fra Sveits, har 11. plass fra femmila i VM i 2021 og 17. plass fra femmila i OL i 2022 p\u00e5 merittlista. Svenske Bj\u00f6rn Sandstr\u00f6m som ble nummer tre, hadde blitt svensk mester p\u00e5 15 km fristil fire dager f\u00f8r han m\u00e5tte gi tapt for Petter Northug.<\/p>\n\n\n

\n\n\n

Mentalt treningsprogram for hverdagsglede<\/span><\/h2>\n
\"\"
Tilstedev\u00e6relse:<\/strong> \u00c5 v\u00e6re til stede i nuet er en av de tingene som forskerne mener kan gi mer hverdagslykke. (Foto: iStockphoto)<\/figcaption><\/figure>\n

FEM OM DAGEN:<\/b><\/span> Forskere ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo har testa ut et ti ukers program som skal gi deltakerne mer hverdagsglede. Det er jo noe som ganske mange kan tenke seg.<\/p>\n

Programmet best\u00e5r av \u00abfem-om-dagen-ting\u00bb som hver for seg skal sl\u00e5 positivt ut, men som if\u00f8lge forskerne vil gi enda bedre resultat om de kombineres. Punkta i programmet er disse:<\/p>\n

    \n
  • V\u00e6r oppmerksom<\/li>\n
  • V\u00e6r aktiv<\/li>\n
  • Fortsett \u00e5 l\u00e6re<\/li>\n
  • Knytt b\u00e5nd<\/li>\n
  • Gi<\/li>\n<\/ul>\n

    \u2013 Vi kan nyttiggj\u00f8re oss grepene for hverdagslykke enten vi har psykiske utfordringer fra f\u00f8r eller ikke, forteller forsker Monica Beer Prydz ved Psykologisk institutt p\u00e5 UiO til forskning.no. <\/p>\n

    \u2013 Det er ikke meningen \u00e5 gj\u00f8re uoverkommelige endringer i hverdagen, men sm\u00e5 grep. For noen holder det \u00e5 g\u00e5 en tur rundt kvartalet eller \u00e5 gj\u00f8re noen \u00f8velser p\u00e5 gulvet, sier Prydz.<\/p>\n

    For de som allerede er veldig aktive, kan utfordringen v\u00e6re \u00e5 roe ned og v\u00e6re oppmerksom.<\/p>\n

    \u2013 Kanskje er det s\u00e6rlig viktig for dem \u00e5 l\u00e6re \u00e5 stoppe opp i hverdagen \u2013 og for eksempel hvile blikket p\u00e5 en spesiell skyformasjon p\u00e5 himmelen eller lytte til lyden av barnehagebarn som boltrer seg i sn\u00f8en i n\u00e6rheten \u2013 uten tanke p\u00e5 noe annet, sier hun.<\/p>\n

    Resultatene s\u00e5 langt viser at fors\u00f8kspersonene har hatt en betydelig effekt av treningsprogrammet.<\/p>\n\n\n

    \n\n\n

    Joasia Zakrzewski satte verdensrekord p\u00e5 48-timersl\u00f8p<\/span><\/h2>\n
    \"\"
    I rekordmodus:<\/strong> V\u00e6ret var skiftende under rekordl\u00f8pet, men som skotte bosatt i Australia med far fra Polen er Joasia Zakrzewski vant til b\u00e5de regn og sol. (Foto: Taipei Ultra-marathon)<\/figcaption><\/figure>\n

    TO D\u00d8GN I STREKK:<\/b><\/span> Britiske Joasia Zakrzewski l\u00f8p inn til ny verdensrekord p\u00e5 48-timersl\u00f8p andre helga i februar. Det skjedde i Taipei Ultra-marathon p\u00e5 Taiwan der Zakrzewski la bak seg 411,458 km.<\/p>\n

    Det vil si at hun i snitt l\u00f8p 8,57 km i timen (= 7.00 per km), men i et s\u00e5 langt l\u00f8p g\u00e5r en god del tid med til \u00e5 spise, g\u00e5 p\u00e5 do og gjerne ogs\u00e5 klesskift og andre n\u00f8dvendigheter. Dermed m\u00e5 det l\u00f8pes en god del fortere mens det l\u00f8pes.<\/p>\n

    Den gamle rekorden tilh\u00f8rte polske Patricia Bereznowska som l\u00f8p 403,32 km i fjor. Den norske rekorden p\u00e5 48-timersl\u00f8p har Cecilie Holmgren som klarte 306,595 km p\u00e5 Bislett i 2015. <\/p>\n

    Joasia Zakrzewski satte i fjor britisk 24-timersrekord med 247,985 km. Den Australia-bosatte 47 \u00e5ringen har s\u00e5 gode perser som 35.15 p\u00e5 10 km, 1.17.02 p\u00e5 halvmaraton, 2.39.22 p\u00e5 maraton og 7.31.33 p\u00e5 100 km. Hun har ogs\u00e5 tre pallplasser fra VM 100 km.<\/p>\n

    Forutsatt at resultatet fra 48-timersl\u00f8pet blir ratifisert, st\u00e5r hun n\u00e5 ogs\u00e5 bokf\u00f8rt med en verdensrekord.<\/p>\n\n\n

    \n\n\n\n
    <\/span>\"\"
    \n

    9<\/strong> av de 12 individuelle medaljene p\u00e5 damesida i langrenns-VM i Planica gikk til Sverige. Norge klarte 2 medaljer og USA 1. Totalt sikra Norge eller Sverige seg 22 av de 24 individuelle medaljene. . <\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

    \n\n\n

    Emilie og Emil i Vasaloppet<\/span><\/h2>\n
    \"\"
    Vasloppsvinnere:<\/strong> Emilie Fleten og Emil Persson fikk gleden av \u00e5 skli f\u00f8rst under den velkjente m\u00e5lportalen i Mora. (Foto: Vasaloppet)<\/figcaption><\/figure>\n

    M\u00c5L I MORA: <\/b><\/span>Som i langrenns-VM var det norsk-svensk dominans i \u00e5rets utgave av Vasaloppet. Blant de ti f\u00f8rste p\u00e5 herresida kom seks fra Norge og fire fra Sverige. Blant damene var det fem fra Norge og tre fra Sverige blant topp ti, mens Finland sikra seg en \u00e5ttende- og Tsjekkia en tiendeplass.<\/p>\n

    Ogs\u00e5 de to gjeveste plasseringene ble pent fordelt mellom de to store. Svenske Emil Persson fortsatte sin lange seiersrekke i Ski Classic og spurta ned de fire norske som han kom sammen med inn p\u00e5 oppl\u00f8pet. Persson har i \u00e5r v\u00e6rt den klart beste langdistansestakeren i verden, og sj\u00f8l om han er den beste spurteren, var det han sj\u00f8l som s\u00f8rga for at farten i tet var h\u00f8y inn mot m\u00e5l. Emil er i stand til b\u00e5de \u00e5 matte ut konkurrentene og \u00e5 ta dem i en kortspurt.<\/p>\n

    For Emilie Fleten var dette hennes f\u00f8rste Ski Classic-triumf \u2013 etter at hun har v\u00e6rt p\u00e5 pallen hele 16 ganger. Og hvis en f\u00f8rst skal vinne et renn i denne serien, s\u00e5 er Vasaloppet et klart f\u00f8rstevalg for de aller fleste. Det er sesongens h\u00f8ydepunkt med lange tradisjoner, store og sterke felt og laurb\u00e6rkrans overrakt p\u00e5 oppl\u00f8pet \u2013 dersom en er s\u00e5 langt foran de andre at det er tid til det.<\/p>\n

    Fleten vant med 2,5 minutters margin til Silje \u00d8yre Slind mens svenske Ida Dahl ble nummer tre, fire minutter bak Fleten.<\/p>\n

    9982 menn og 2084 kvinner \u2013 til sammen 12 066 l\u00f8pere \u2013 fullf\u00f8rte selve Vasaloppet. 971 av dem var norske.<\/p>\n\n\n

    \n\n\n\n
    <\/span>
    \n
    <\/span>
    \n

    Hatten av for Hattestad<\/h2>\n\n\n\n

    SETT FR\u00c5 DEN ANDRE SIDA:<\/strong> Eg har vori fascinert av langrenn heilt sia eg sj\u00f8lv arva mine f\u00f8rste treski som tre\u00e5ring. Etter kvart vart det b\u00e5de glassfiberski og konkurransar \u2013 og mang ei hyggeleg stund framf\u00f8re TV-en der dei som verkeleg kunne kunsten, heldt oppvisning. <\/p>\n\n\n\n

    Men alt som liten tenkte eg at det var urettferdig at ikkje alle hadde like gode ski og like god glid. For det interessante var jo \u00e5 sj\u00e5 kven som var best til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski og ikkje kven som hadde det st\u00f8rste og beste apparatet av skiplukkarar og sm\u00f8rjarar bak seg. <\/p>\n\n\n\n

    Difor var det ikkje s\u00e5 vanskeleg \u00e5 vera samd med Ola Vigen Hattestad da han nyleg uttala til VG at han hadde ein draum om at alle gjekk p\u00e5 like ski. <\/p>\n\n\n\n

    \u2013 Det kan funke p\u00e5 sk\u00f8yting. Alle f\u00e5r helt lik struktur og glider. Den eneste forskjellen ville v\u00e6re lengden p\u00e5 skiene, meinte han. <\/p>\n\n\n\n

    Som trenar for Slovenia har han sett baksida til den gigantiske norske sm\u00f8rebussen som i si tid var med og hjelpte han sj\u00f8lv til medaljar. Han er \u00e6rleg p\u00e5 det, og p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om korleis han ville likt ein regel om like ski som aktiv, svarar han:<\/p>\n\n\n\n

    \u2013 Jeg hadde hatet det. Jeg har forst\u00e5else for at noen vil oppleve det urettferdig, men jeg tror det kan v\u00e6re bra for langrennssporten n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

    Hattestad f\u00e5r iallfall delvis st\u00f8tte fr\u00e5 sportsjefen for det svenske landslaget, Anders Bystr\u00f6m:<\/p>\n\n\n\n

    \u2013 Det er en spennende id\u00e9. Vi m\u00e5 tenke jevnere forutsetninger for nasjonene. S\u00e5 dette m\u00e5 vi snakke om i FIS. Vi og Norge, med v\u00e5re \u00f8konomiske forutsetninger og sm\u00f8retrailere, m\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 denne diskusjonen. Vi m\u00e5 v\u00e6re villige til \u00e5 se p\u00e5 at ting kan bli annerledes, seier Bystr\u00f6m. <\/p>\n\n\n\n

    Den norske landslagssjefen, Espen Bjervig, vil ikkje ha ei slik endring, medan Guri Knotten som er direkt\u00f8r for langrenn og skiskyting i Sveits, lufta eit liknande forslag f\u00f8r Hattestad kom p\u00e5 banen:  <\/p>\n\n\n\n

    \u2013 Vi kunne standardisert mye mer p\u00e5 utstyrssiden. Nasjonene med mindre ressurser m\u00e5 bruke store deler av sitt totalbudsjett p\u00e5 smurning og utstyr. Det g\u00e5r utover muligheten de har til \u00e5 drive rekrutteringsarbeid og utvikling av ut\u00f8vere. Kanskje b\u00f8r man teste ut felles sm\u00f8reopplegg for alle? Det er noe fint og rettferdig med rulleskirenn der alle ski er like og blir tildelt tilfeldig, uttala Knotten til VG i august i fjor.<\/p>\n\n\n\n

    Ja visst, tenkjer eg, korfor ikkje bruke pengane p\u00e5 aktivitet framfor sm\u00f8rebussar og skistallar s\u00e5 fulle av ski at ein m\u00e5 ha omtrent like mange sm\u00f8rjarar som l\u00f8parar. <\/p>\n\n\n\n

    Kl\u00e6bo og Karlsson ville godt mogleg vunni omtrent like mykje\/lite uansett, men det ville vera fint \u00e5 veta at det ikkje skyldtest at dei hadde betre \u2013 eller d\u00e5rlegare \u2013 ski og glid enn dei andre. <\/p>\n\n\n\n

    Det kan verke som at norske skil\u00f8parar og trenarar m\u00e5 ta oppdrag for mindre og fattigare skinasjonar for \u00e5 skj\u00f8nne at opprustingskrigen p\u00e5 sm\u00f8re- og utstyrssida kan vera ein trussel mot den sporten dei elskar. <\/p>\n\n\n\n

    Kommentar<\/strong><\/em>
    Runar Gilberg<\/strong><\/em><\/p>\n<\/div><\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

    \n\n\n

    Treningsavhengighet \u2013 p\u00e5 godt og vondt <\/span><\/h2>\n
    \"\"
    L\u00f8pelykke:<\/strong> If\u00f8lge forskningsrapporten l\u00f8per noen for \u00e5 f\u00e5 positive opplevelser underveis, mens l\u00f8pinga for andre er en slags flukt. (Foto: iStockphoto)<\/figcaption><\/figure>\n

    SUNN OG USUNN MOTIVASJON:<\/b><\/span> En norsk studie om positiv og negativ treningsavhengighet \u2013 \u00abRunning to get lost\u00bb \u2013 er nylig blitt publisert i \u00abFrontiers in Psychology\u00bb. 227 mosjonsl\u00f8pere som l\u00f8p mellom 2 og 15 timer i uka med 5 timer som snitt, deltok i studien.<\/p>\n

    Forskerne s\u00e5 p\u00e5 grunnene til at deltakerne l\u00f8p, og hovedkonklusjonen var at noen l\u00f8p fordi det gav dem positive opplevelser underveis og velv\u00e6re etterp\u00e5, mens andre l\u00f8p for \u00e5 slippe unna hverdagens stress og mas. Den siste gruppa hadde ofte d\u00e5rlig samvittighet etterp\u00e5 fordi de hadde l\u00f8pt i stedet for \u00e5 ta tak i de tingene de burde gj\u00f8re.<\/p>\n

    Blant disse var det ogs\u00e5 en h\u00f8yere andel som forskerne mente var treningsavhengige. Ca. \u00e9n fjerdedel av deltakerne i studien fylte kriteriene for \u00e5 v\u00e6re treningsavhengige, men det var ikke slik at de som trente mest, var de mest avhengige. En som trente to timer i uka kunne if\u00f8lge forskerne v\u00e6re like treningsavhengig som en som trente to timer daglig.<\/p>\n

    \u2013 Mange tror de l\u00f8per for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5l, som \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, bli raskere og sterkere. Men de fleste har egentlig ikke satt seg slike m\u00e5l; de l\u00f8per fordi det gir en god fysisk og psykisk f\u00f8lelse, uttalte leder av studien, Frode Stenseng, til NTB. Stenseng er professor i psykologi ved NTNU og mener alts\u00e5 at det finnes b\u00e5de sunn og usunn motivasjon for \u00e5 trene.<\/p>\n\n\n

    \n\n\n
    \"\"
    Sporty:<\/strong> Anne Rimmen er frilans programleder og journalist. Hun er tidligere kjent som sportsanker for NRK. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

    Kjendis med Kondis<\/h3>\n

    Programleder og journalist Anne Rimmen<\/h2>\n

    \u2013 Hva slags trening liker du best?<\/i><\/p>\n

    \u2013 Jeg liker best styrketrening sammen med min personlige trener Annema Refsnes. Hun er flink til \u00e5 motivere meg og s\u00f8rger for progresjon.<\/p>\n

    \u2013 Hvor ofte trener du vanligvis?<\/i><\/p>\n

    \u2013 Jeg trener som regel \u00e9n til to ganger i uka; \u00e9n med personlig trener og eventuelt \u00e9n kondisjons\u00f8kt p\u00e5 egen h\u00e5nd. Jeg trener egentlig ikke s\u00e5 mye; det bare virker s\u00e5nn fordi jeg liker \u00e5 skryte av meg selv hver gang jeg gj\u00f8r det. <\/p>\n

    \u2013 Trener du alene eller sammen med andre? <\/i><\/p>\n

    \u2013 Jeg trener styrke sammen med min personlige trener. Kondisjon trener jeg mest alene; noen ganger sammen med andre.<\/p>\n

    \u2013 Deltar du i konkurranser?<\/i><\/p>\n

    \u2013 Svaret er nei, jeg konkurrerer ikke i idrett, men jeg var med i underholdningsprogrammet Kjendis-VM p\u00e5 NRK TV i fjor, om det gjelder \ud83d\ude42<\/p>\n

    \u2013 H\u00f8rer du p\u00e5 musikk eller annet n\u00e5r du trener?<\/i><\/p>\n

    \u2013 Liker \u00e5 ha musikk med tempo og energi n\u00e5r jeg trener, ja!<\/p>\n

    \u2013 Hender det at du har tr\u00f8bbel med den beryktede d\u00f8rstokkmila? Hva gj\u00f8r du i tilfelle for \u00e5 komme over den?<\/i><\/p>\n

    \u2013 N\u00e5r jeg har time med personlig trener, har jeg jo en avtale, og da er det bare \u00e5 komme seg av g\u00e5rde. Ellers pleier jeg \u00e5 ta p\u00e5 meg treningst\u00f8yet s\u00e5 tidlig som mulig. Veldig stusselig \u00e5 m\u00e5tte ta det av igjen uten \u00e5 ha trent! <\/p>\n

    \u2013 Hva betyr treningen i din hverdag?<\/i><\/p>\n

    \u2013 Den betyr mer energi, bedre selvf\u00f8lelse og mindre \u00abvondter\u00bb. <\/p>\n

    Else Husa<\/i><\/strong><\/p>\n

    <\/p>\n\n\n

    \n\n\n
    \"\"
    50 km hver dag:<\/strong> Candice Burt har i skrivende stund l\u00f8pt minst 50 km 123 dager p\u00e5 rad. Det er 100 dager mer enn den gamle verdensrekorden i ultrastrike. Den 41 \u00e5r gamle tobarnsmora som har l\u00f8pt seg gjennom en kald vinter i Boulder Colorado, er en erfaren ultral\u00f8per og arrang\u00f8r av ultral\u00f8p. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor lenge hun har tenkt \u00e5 holde p\u00e5, svarer hun: \u00abJeg har alltid f\u00f8lt at du skal gj\u00f8re ditt beste, og jeg f\u00f8ler ikke at jeg har gjort mitt beste enn\u00e5.\u00bb (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

    Sitatet:<\/p>\n

    \u00abHvis alt virker \u00e5 v\u00e6re under kontroll, l\u00f8per du ikke langt nok.\u00bb<\/h2>\n

    Candice Burt<\/i><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Norge tok flest gull i EM innend\u00f8rs GULLRUSH: Norge er inne i en glanstid som friidrettsnasjon, og etter EM innend\u00f8rs i Istanbul f\u00f8rste helga i mars toppa det lille landet oppe mot nord medaljestatistikken. To av de fire norske gullmedaljene ble tatt av Jakob Ingebrigtsen. Til tross for en ikke-optimal treningsvinter p\u00e5 grunn av sykdom […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":6811,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[111],"tags":[81],"post_flags":[],"class_list":["post-6808","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-2-2023","tag-smastoff"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6808","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=6808"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6808\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7288,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6808\/revisions\/7288"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/6811"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=6808"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=6808"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=6808"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=6808"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}