{"id":6250,"date":"2023-02-01T10:04:19","date_gmt":"2023-02-01T10:04:19","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=6250"},"modified":"2023-02-02T09:11:38","modified_gmt":"2023-02-02T09:11:38","slug":"leppa-fra-grorud-snakket-hoyt-og-backet-uttalelsene-med-beina","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=6250","title":{"rendered":"\u00abLeppa fra Grorud\u00bb snakket h\u00f8yt og backet uttalelsene med beina"},"content":{"rendered":"

Arne Kvalheim skrev norsk idrettshistorie i 1960- og 1970-\u00e5rene, med blant annet elleve NM-gull, kongepokal, \u00e5tte norske rekorder, EM- og OL-deltagelse p\u00e5 l\u00f8pe-CV-en. I 1967 ble Arne f\u00f8rste nordmann under den mye omtalte 4-minuttersgrensen p\u00e5 \u00e9n engelsk mil og \u00e5ret etter l\u00f8p han 1500 m p\u00e5 3.38,5 p\u00e5 den gamle grusbanen p\u00e5 Bislett Stadion. Med slike meritter vil navnet Arne Kvalheim for alltid st\u00e5 skrevet med gullskrift i norsk idrettshistorie. Han er per definisjon ogs\u00e5 h\u00f8yst verdig betegnelsen Kondis-legende.<\/i><\/p>\n

\"\"
F\u00f8r tartanens tid:<\/strong> Mange av de gode tidene Arne Kvalheim l\u00f8p p\u00e5, ble oppn\u00e5dd p\u00e5 grusbaner. Her ser vi han i duell med den australske storl\u00f8peren Ron Clarke p\u00e5 en heller v\u00e5t versjon av Bislett i 1969. (Foto: supplert av Arne Kvalheim)<\/figcaption><\/figure>\n

Treningen i barne\u00e5rene<\/span><\/h3>\n

I barne- og ungdoms\u00e5rene var det likevel lite fokus p\u00e5 kondisjon. Da Arne var guttunge i 1950-\u00e5rene fikk man faktisk ikke lov til \u00e5 konkurrere p\u00e5 distanser lengre enn 100 meter.<\/p>\n

\u2013 Det var ansett som skadelig. Jeg var alltid med, men jeg var ikke rask nok, s\u00e5 jeg ble sl\u00e5tt ut i fors\u00f8ksheatet i alle stevnene jeg deltok i.<\/p>\n

Noen mener det \u00e5 fokusere p\u00e5 kortere distanser enn man konkurrerer i, vil kunne utvikle egenskaper man f\u00e5r stor nytte av seinere. Slik kan man anse forbudet fra lengre l\u00f8p som hell i uhell. I dette tilfellet er Arne fundamentalt uenig.<\/p>\n

\u2013 Snarere tvert imot. Du ser p\u00e5 Jakob Ingebrigtsen, som l\u00f8p mye og langt i ung alder. Det gir et helt annet kondisjonsgrunnlag. Det var f\u00f8rst da jeg ble 16 \u00e5r og fikk lov til \u00e5 l\u00f8pe lenger, at jeg begynte \u00e5 gj\u00f8re det bra.<\/p>\n

Kanskje enda mer oppsiktsvekkende var barne- og ungdoms\u00e5renes organisering av langrenn. Barna fikk ikke lov til \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 fort de kunne p\u00e5 ski. Fremfor tidtaking ble det fokusert p\u00e5 stilkarakter. I \u00abstillangrenn\u00bb var dommerne gjemt i skogen og vurderte l\u00f8pernes stil p\u00e5 lik linje som vi n\u00e5 kjenner fra hoppsporten.<\/p>\n

\"\"
Br\u00f8drene:<\/strong> Etter hvert fikk Arne selskap av sin lillebror Knut p\u00e5 b\u00e5de trening og i konkurranser. Her leder Knut an med Arne skr\u00e5tt bak under en landskamp p\u00e5 Bislett i 1970. (Foto: Sportsboken 1970)<\/figcaption><\/figure>\n

Aktiv hele dagen<\/span><\/h3>\n

Til tross for at fokuset i denne perioden ikke var p\u00e5 kondisjon, drev Arne med idrett hele dagen.<\/p>\n

\u2013 Selv om vi ikke hadde noe systematisk og organisert trening, var vi aktive hele dagen \u2013 det var rett og slett ikke noe annet \u00e5 drive med. Vi spilte ishockey, gikk p\u00e5 ski, spilte fotball, l\u00f8p i terrenget og var generelt aktive hele dagen. Vi tenkte overhodet ikke p\u00e5 at vi skulle bli idrettsfolk. Det var rasjonering p\u00e5 alt, vi hadde ikke TV og der jeg bodde var det kino \u00e9n gang i m\u00e5neden.<\/p>\n

Da Arne ble 16 \u00e5r ble alt mer organisert. Han trente i denne perioden med Tjalve tre ganger i uka. Treningsuken ble bygd opp rundt \u00e9n kortintervall, \u00e9n langintervall, samt \u00e9n fartslek eller langkj\u00f8ring. De andre dagene i uka l\u00f8p man p\u00e5 egenh\u00e5nd hjemme.<\/p>\n

Arne fokuserte p\u00e5 800 og 1500 m. Han opplevde umiddelbar fremgang og var raskt i norgestoppen. Fremgangen skyldes likevel ikke typisk terskelbasert trening, som man ser hos mange fremgangsrike mellom- og langdistansel\u00f8pere i dag.<\/p>\n

\u2013 Vi trente mest som 800 m-\/1500 m-l\u00f8pere, med \u00e9n \u00f8kt med drag p\u00e5 200 m eller 300 m. Samtidig hadde vi den ene \u00f8kta i uka der vi l\u00f8p 5-6 x 1200 m eller 1500 m.<\/p>\n

Arne forteller at treningsgruppa ikke hadde et bevisst forhold til intensitetsstyring. S\u00e5 lenge intervallene ikke ble l\u00f8pt p\u00e5 bane, hadde de heller ikke kontrollm\u00e5lt distansen. Laktat og puls var ikke en naturlig del av ordforr\u00e5det.<\/p>\n

\u2013 Det hadde vi ikke noe begrep om. Vi l\u00f8p s\u00e5 fort som forholdene tillot det. Vi l\u00e6rte over tid \u00e5 porsjonere kreftene s\u00e5 vi evnet \u00e5 l\u00f8pe alle dragene omtrent like fort. Jeg trengte ikke noe laktatm\u00e5ling for \u00e5 skj\u00f8nne at jeg l\u00f8p for fort. Det kjente jeg i beina og p\u00e5 kroppen.<\/p>\n

\"\"
Arne og Steve:<\/strong> Det er kommet fast dekke p\u00e5 Bislett, og til og med bildet er i farger. Arne Kvalheim har tatt teten med en annen l\u00f8pelegende, Steve Prefontaine, p\u00e5 hjul under et internasjonalt stevne i 1972. (Foto: fra Jan Hemsvisk private samling)<\/figcaption><\/figure>\n

Arne minnes at han i en alder av 20-21 \u00e5r var den f\u00f8rste i Norge som begynte \u00e5 l\u00f8pe to \u00f8kter om dagen. Det besto gjerne av en halvtimes joggetur p\u00e5 morgenen og deretter en intervall\u00f8kt eller ny joggetur p\u00e5 ettermiddagen. Treningen ble gjennomf\u00f8rt under sv\u00e6rt enkle k\u00e5r og med enkel organisering.<\/p>\n

\u2013 Om vinteren l\u00f8p vi p\u00e5 hardtrampet sn\u00f8 med piggsko i Frognerparken. Vi l\u00f8p 200 metere og jogget tilbake i pausen. Det var ikke m\u00e5lt opp, men dragene var p\u00e5 30-32 sekunder. P\u00e5 de lange dragene l\u00f8p vi litt raskere enn langkj\u00f8ringsfart med et par minutters pause. Ellers var det mye l\u00f8ping i marka. Det var fast innslag helt fra jeg var liten.<\/p>\n

Leppa fra Grorud<\/span><\/h3>\n

Arne forteller noks\u00e5 beskjedent og fremst\u00e5r generelt sv\u00e6rt ydmyk. Han er likevel tydelig p\u00e5 at det ikke var slik han ble oppfattet. Som en tidlig utgave av Petter Northug var ikke Arne redd for \u00e5 fremst\u00e5 kjepph\u00f8y og melde om h\u00f8ye ambisjoner. Under Arnes \u00e5r i USA ble sammenligningene raskt dratt mot Mohammed Alis vesen. Enkelte omtalte han dermed ogs\u00e5 som \u00abCassius Clay\u00bb \u2013 Alis opprinnelige navn. Selv ble Mohammed Ali kalt \u00abThe Louisville Lip\u00bb, og ettersom Arne p\u00e5 mange m\u00e5ter ble norsk l\u00f8pings svar p\u00e5 Mohammed Ali, bar han etter hvert kallenavnet \u00abLeppa fra Grorud\u00bb.<\/p>\n

\u2013 Jeg meldte at jeg skulle vinne \u2013 litt p\u00e5 fleip og litt p\u00e5 alvor. Folk var ikke vant til \u00e5 h\u00f8re s\u00e5nt. Idrettsfolk var gjerne beskjedne og sa de skulle gj\u00f8re sitt beste. Jeg sa blant annet i 1968 at jeg skulle sl\u00e5 Ron Clarke p\u00e5 Bislett. Det gjorde jeg ikke.<\/p>\n

Arnes selvtillit preget ogs\u00e5 hvordan han gjennomf\u00f8rte l\u00f8pene sine.<\/p>\n

\u2013 Jeg l\u00f8p alle l\u00f8pene for \u00e5 komme f\u00f8rst i m\u00e5l \u2013 jeg brydde meg aldri om tiden. Det tapte jeg nok mange l\u00f8p p\u00e5. Det ga nok ogs\u00e5 flere d\u00e5rlige tider ettersom jeg sprakk mange ganger. For \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 skuddhold til \u00e5 vinne pr\u00f8vde jeg \u00e5 henge med selv om motstanderne var bedre. Det var nok mitt s\u00e6rmerke som l\u00f8per. Bortsett fra i 1974 vant jeg stort sett de l\u00f8pene jeg deltok i, men jeg vant aldri i internasjonale mesterskap.<\/p>\n

Arne er ikke like rask til beins som for 50 \u00e5r siden, men han er fremdeles like munnrapp n\u00e5r han tilf\u00f8yer:<\/p>\n

\u2013 Det heter jo kappl\u00f8p for f***. Det handler om \u00e5 komme f\u00f8rst i m\u00e5l! Derfor liker jeg ikke alle disse harene og at man skal komme inn p\u00e5 sjetteplass \u00e5 v\u00e6re d\u00f8nn forn\u00f8yd. Det var aldri jeg.<\/p>\n

\"\"
Trimtur i skogen:<\/strong> Arne Kvalheim slutta ikke \u00e5 l\u00f8pe sj\u00f8l om han la bort piggskoene. Her ser vi han i fint driv i Bygd\u00f8yskogen for snart snart 13 \u00e5r siden. (Foto: Bj\u00f8rn Johannessen)<\/figcaption><\/figure>\n

H\u00f8ydepunkter og nedturer<\/span><\/h3>\n

Arnes s\u00e6regne v\u00e6rem\u00e5te og l\u00f8pestil ga b\u00e5de store oppturer og forsmedelige nedturer. Han minnes sine \u00e5tte norske rekorder, elleve NM-titler, samt det \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rste nordmann under fire minutter p\u00e5 \u00e9n engelsk mil. Det er likevel \u00e9n prestasjon Arne rangerer over disse.<\/p>\n

\u2013 Jeg rangerer 1500 meteren p\u00e5 den gamle grusbanen p\u00e5 Bislett i landskamp mot Spania h\u00f8yest. Jeg hadde drahjelp p\u00e5 f\u00f8rsterunden, deretter ble det solol\u00f8p i tre runder. Sluttiden ble 3.38,5 og jeg vant med fire sekunder.<\/p>\n

If\u00f8lge det internasjonale friidrettsforbundet er Arnes 7.44,8 p\u00e5 3000 m rangert h\u00f8yere. Arne understreker at det h\u00f8rer med til historien at Bislett da hadde f\u00e5tt fast underlag. Uten \u00e5 spekulere i hvor mye fortere han faktisk kunne l\u00f8pt den gangen med mer moderne teknologi, sier det i hvert fall en del at han rangerer persen p\u00e5 1500 m over persen p\u00e5 3000 m seks \u00e5r seinere.<\/p>\n

\u2013 Det er helt umulig \u00e5 si hvor mye de nye banedekkene har \u00e5 si, s\u00e5 det blir bare spekulasjoner. Det viktigste er nok at man kan trene mye hardere med de nye skoene. Man t\u00e5ler mer l\u00f8ping.<\/p>\n

Som hardbarket toppidrettsmann minnes Arne vel s\u00e5 godt sitt st\u00f8rste nederlag: Da han ble sl\u00e5tt ut i semifinalen i OL i 1968. Det \u00e5ret hadde han fjerde beste tid p\u00e5 1500 m f\u00f8r mesterskapet. S\u00e5nn sett burde han v\u00e6rt representert blant de tolv i finalen. L\u00f8psopplegget i semifinalen passet ikke Arnes egenskaper, og han angrer p\u00e5 at han ikke tok kommandoen selv.<\/p>\n

\u2013 Jeg burde tatt teten tidligere og l\u00f8pt mye fortere. Vi \u00abgikk\u00bb i 1000 meter. S\u00e5 selv om sisterunden var p\u00e5 rundt 51 sekunder, kom vi bare inn p\u00e5 3.50. Jeg l\u00f8p nok mitt livs raskeste sisterunde, men jeg var likevel ikke rask nok. Det ble nesten som en 400-meter med flying start. Det er noe helt annet \u00e5 spurte n\u00e5r alle er slitne. Jeg burde tatt f\u00f8ringen med 700-800 meter til m\u00e5l.<\/p>\n

En annen periode Arne gjerne skulle sett en annen utgang p\u00e5, var 1971-sesongen.<\/p>\n

\u2013 Da vant jeg suverent fire l\u00f8p i USA. Tre av disse var norske rekorder. S\u00e5 gikk akillessen til h****** like f\u00f8r avreise tilbake til Norge. Etter operasjon tr\u00f8blet jeg ogs\u00e5 gjennom hele 1972-sesongen og gikk glipp av OL i M\u00fcnchen.<\/p>\n

Arne hadde nylig perset p\u00e5 \u00e9n engelsk mil med 3.56,4. I California fikk han ogs\u00e5 vist sin styrke p\u00e5 den doble distansen.<\/p>\n

\u2013 Jeg hadde jeg ingen problem med \u00e5 sl\u00e5 Juha V\u00e4\u00e4t\u00e4inen, som ble Europamester p\u00e5 5000 m og 10000 m. Da var jeg skikkelig gjennomtrent og i kjempeslag.<\/p>\n

Arne minnes en trenings\u00f8kt med Jim Ryan, der det ble l\u00f8pt 18 x 400 meter p\u00e5 58 sekunder med ett minutt pause. I etterkant inntraff skaden som skulle holde han borte fra toppniv\u00e5 en lengre periode.<\/p>\n

\u2013 Hadde jeg f\u00e5tt l\u00f8pt flere l\u00f8p i den perioden, skulle jeg forbedret norgesrekordene p\u00e5 b\u00e5de 1500, \u00e9n engelsk mil, 3000 m og 5000 m.<\/p>\n

Kjepphest<\/span><\/h3>\n

Til tross for sin selvsikre fremtoning, er Arne ydmyk nok til \u00e5 si han ikke har peiling p\u00e5 trening for mosjonister. Han er derfor sv\u00e6rt forsiktig med \u00e5 dele tips og veiledning.<\/p>\n

\u2013 Jeg har ingen r\u00e5d \u00e5 gi til mosjonister. Jeg kan mosjonere meg selv, men jeg kan f\u00f8rst og fremst noe om \u00e5 trene de som virkelig \u00f8nsker \u00e5 bli gode til \u00e5 l\u00f8pe.<\/p>\n

Han har likevel en kjepphest.<\/p>\n

\u2013 Det kan fremst\u00e5 kontroversielt for noen, men jeg mener det er viktig \u00e5 ha noe annet \u00e5 drive med enn idrett. Vi hadde studier og etter hvert jobb ved siden av l\u00f8pingen. Selv om vi fryktelig gjerne \u00f8nsket \u00e5 bli gode til \u00e5 l\u00f8pe, var det andre ting i livet som var nesten like viktige. Jeg tror det er allright. Man kan kanskje gj\u00f8re noen unntak for dem som er p\u00e5 niv\u00e5 med Karsten Warholm og Jakob Ingebrigtsen. Samtidig er Laura Muir et fantastisk eksempel. Hun er ferdig med veterin\u00e6rstudiene og samtidig blant verdens beste.<\/p>\n

For de som virkelig \u00f8nsker \u00e5 bli gode, r\u00e5der Arne til \u00e5 se p\u00e5 hva Ingebrigtsen-br\u00f8drene gj\u00f8r.<\/p>\n

\u2013 Det de kaller \u00abterskel\u00bb er vel det vi kalte \u00abmedium eller hurtig langkj\u00f8ring\u00bb. Vi brukte andre terminologier, stort sett enkelt: rolig, medium og hardt.<\/p>\n

Feiltrent<\/span><\/h3>\n

Til tross for at Arne perset p\u00e5 b\u00e5de 3000 m, 5000 m og 10 000 m i 1974-sesongen, skulle han gjerne endret p\u00e5 treningen det \u00e5ret. Han bedyrer at han ble feiltrent. Arne l\u00f8p over 200 kilometer i uka, og fordelingen mellom rolig, moderat og hardt ble skjev. Samtidig ble det altfor lite styrketrening og uheldig kroppssammensetning.<\/p>\n

\u2013 Vi var ikke bevisste p\u00e5 vekt, og plutselig var jeg 184 cm h\u00f8y og veide 60 kg. Det bare ble s\u00e5nn. Jeg ble for sped. Beina mine sviktet mot slutten av l\u00f8pene \u2013 jeg var rett og slett ikke sterk nok. Noe av \u00abhemmeligheten med l\u00f8ping\u00bb er to ting: Du m\u00e5 ha god utholdenhet, og du m\u00e5 v\u00e6re sterk i leggene.<\/p>\n

Arne l\u00f8p fantastisk \u2013 spesielt p\u00e5 1500 m, \u00e9n engelsk mil og 3000 m. Han b\u00e6rer ikke noe nag ved at han aldri satset mot lengre distanser \u2013 som 10 000 m, halvmaraton og maraton.<\/p>\n

\u2013 Nei, ikke i det hele tatt! Jeg hadde ikke noe glede av \u00e5 l\u00f8pe s\u00e5 langt. Jeg l\u00f8p tre 10 000-metere, og det er det j\u00e6vligste jeg gjorde i min karriere \u2013 alle tre. Vi satset skikkelig en gang og passerte halvveis p\u00e5 14.05, men krabbet i m\u00e5l p\u00e5 28.47, totalt utslitt. Det gikk bra i 20 runder, s\u00e5 visnet beina. Jeg hadde et for langt og tungt steg for lange l\u00f8p.<\/p>\n

Leppa fra Grorud definerer seg selv som \u00abj\u00e6vlig sta, ambisi\u00f8s og utadvendt\u00bb. Egenskapene ga fantastiske oppturer og enkelte nedturer. Det la ogs\u00e5 grunnlaget for betegnelsen Kondis-legende.<\/i> Vi takker for alle gode minner!<\/p>\n\n\n

\n\n\n
\"\"
Foto: Runar Gilberg<\/figcaption><\/figure>\n

Arne Kvalheim<\/h2>\n

Fullt navn:<\/strong> Arne Magnus Kvalheim
F\u00f8dt:<\/strong> 25.04.1945
Idrett:<\/strong> Mellom- og langdistansel\u00f8per
Perser:<\/strong>
Distanse, Tid, \u00c5r<\/strong>
400 m, 49,4, 1966
800 m, 1.48,7, 1967
1500 m, 3.38,5, 1968
1 engelsk mil, 3.56,4, 1971
3000 m, 7.44,8, 1974
5000 m, 13.26,4, 1974
10 000 m, 28.47,0, 1974
H\u00f8yde:<\/strong> 184 centimeter
Beskjeftigelse:<\/strong> Seniorr\u00e5dgiver \/ Bystyret i Arbeiderpartiet i Oslo
Klubb:<\/strong> IK Tjalve
NM-gull:<\/strong> 11 (800 m, 1500 m x 5, 5000 m x 3, 8 km terrengl\u00f8p, 3 km terrengl\u00f8p)
Kongepokal:<\/strong> 1969<\/p>\n\n\n

\n\n\n\n
\"\"<\/a><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Arne Kvalheim hadde det i b\u00e5de munnen og beina. \u00abLeppa fra Grorud\u00bb var offensiv i uttalelsene og en friskus ute p\u00e5 l\u00f8pebanen da han herjet som verst p\u00e5 1960- og 70-tallet. <\/p>\n","protected":false},"author":6,"featured_media":6255,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[110,109],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-6250","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-1-2023","category-109"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6250","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/6"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=6250"}],"version-history":[{"count":19,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6250\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6459,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6250\/revisions\/6459"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/6255"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=6250"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=6250"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=6250"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=6250"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}