{"id":6145,"date":"2023-01-31T12:43:26","date_gmt":"2023-01-31T12:43:26","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=6145"},"modified":"2023-01-31T12:57:05","modified_gmt":"2023-01-31T12:57:05","slug":"store-opplevelser-norge-pa-langs-pa-sti","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=6145","title":{"rendered":"Store opplevelser\u00a0Norge p\u00e5 langs p\u00e5 sti"},"content":{"rendered":"

I\u00a0starten av mai 2022 skrev jeg f\u00f8lgende p\u00e5 Facebook:<\/p>\n

\u00abDet er godt mulig jeg n\u00e5 har tatt meg vann over hodet<\/span>, men jeg har planlagt \u00e5 l\u00f8pe Norge p\u00e5 langs i sommer ved \u00e5 f\u00f8lge Nordryggstien. Jeg er usikker p\u00e5 om jeg har kropp og f\u00f8tter som vil t\u00e5le dette, men nysgjerrigheten som ligger i \u00e5 teste egne fysiske og mentale krefter driver meg til \u00e5 gi det et \u00e6rlig fors\u00f8k.\u00bb<\/p>\n

\"\"
Dag 12:<\/strong> Mona Kjeldsberg nyter panoramautsikten fra Skaidimassivet mot Pitshusjaervi.<\/figcaption><\/figure>\n

Tankene mine hadde streifet innom denne turen fra og til gjennom flere \u00e5r etter at jeg og flere andre ble utfordret p\u00e5 Facebook til \u00e5 l\u00f8pe Norge p\u00e5 langs ved \u00e5 f\u00f8lge Nordryggstien (se rute p\u00e5 ut.no). Det virket som rene skj\u00e6re galskapen! Jeg slo det derfor raskt fra meg. Konsentrerte meg om \u00abkortere\u00bb l\u00f8p som blant annet PTL (330 km) og Swisspeaks (360 km). Men med flere \u00e5r p\u00e5 baken, flere lange ultral\u00f8p under beltet og mer rutine ble jeg etter hvert b\u00e5de mer furet og v\u00e6rbitt og mindre fryktl\u00f8s. Tanken p\u00e5 Norge p\u00e5 langs (NPL) besn\u00e6ret meg stadig mer.<\/p>\n

Fra krykkegang til l\u00f8ping<\/span><\/h3>\n

Det skulle imidlertid g\u00e5 flere \u00e5r f\u00f8r planen ble satt ut i livet. F\u00f8r et eventuelt NPL ville jeg gjerne teste kroppen i et krevende fjell\u00f8p som gikk over flere dager, men dette l\u00f8pet ble avlyst. Dernest ville det seg slik at en plagsom artrose i foten ledet til en uunng\u00e5elig operasjon i 2020, der jeg ikke visste om jeg noensinne ville kunne l\u00f8pe igjen. Etter tre m\u00e5neder med gips, med skruer i foten og med delvis avstivet ankel var jeg p\u00e5 etterkontroll p\u00e5 sykehuset. Ortopeden ga da streng beskjed om at den opererte foten min var ment til hverdagsbruk og ikke til l\u00f8ping. Som en liten trassig unge bestemte jeg meg der og da for at jeg skulle l\u00f8pe Norge p\u00e5 langs …<\/p>\n

Jeg trente meg m\u00f8ysommelig opp fra krykker, via trehjulsrullator og sykling til gange med truger og gange p\u00e5 mykt underlag som myr og skogssti. Nesten umerkelig lurte jeg etter hvert inn noen f\u00e5 l\u00f8pesteg, som ble til stadig flere for hver tur jeg var ute. H\u00e5pet om \u00e5 kunne realisere dr\u00f8mmen om tidenes langtur steg i takt med antall l\u00f8peskritt per tur.<\/p>\n

Og s\u00e5, parallelt med planlegging, pr\u00f8vel\u00f8ping og l\u00f8pslederjobb under Oslo Bergen Trail i juli 2021 \u2013 som i praksis mer eller mindre er Norge p\u00e5 tvers<\/i> \u2013 startet den virkelige konkretiseringen av mitt Norge p\u00e5 langs-prosjekt. Jeg fikk klarsignal fra familien og fikk permisjon fra jobben. Men jeg snakket ikke h\u00f8yt om planen da det fortsatt var stor avstand mellom dr\u00f8m og realisme i dette med tanke p\u00e5 hva jeg t\u00e5lte av trening. Syv uker i Kina p\u00e5 jobb under OL og Paralympics med strenge koronaregler passet heller ikke optimalt i forhold til \u00f8nsket mitt om \u00e5 trene i bakker og terreng. Jeg m\u00e5tte ta til takke med slak motbakke p\u00e5 m\u00f8lla og runder i en 1 km lang flat asfaltl\u00f8ype uke etter uke. Noen liter vann i sekken gjorde treningen hakket mer relevant.<\/p>\n

Treningen hadde tydeligvis b\u00e5ret frukter. Jeg fullf\u00f8rte et 83 km langt fjell\u00f8p p\u00e5 Madeira i april, og fikk da den bekreftelsen jeg trengte. M\u00e5let skremte meg fortsatt, men begeistringen tok overh\u00e5nd. Jeg visste jeg i det minste ville komme meg til start.<\/p>\n

N\u00f8dvendig, nyttig og \u00abnice to have\u00bb<\/span><\/h3>\n

Jeg startet i midtnattssol p\u00e5 Nordkapp den 2. juli. Mentalt hadde jeg imidlertid \u00abv\u00e6rt p\u00e5 tur\u00bb daglig i lang tid f\u00f8r det. Jeg studerte kart og tras\u00e9valg. Utstyr ble testet ut og godkjent eller forkastet. Jeg la inn mest mulig relevant trening der jeg brukte det utstyret jeg planla \u00e5 ha med p\u00e5 turen. Og ikke minst fors\u00f8kte jeg \u00e5 visualisere ulike scenarioer og situasjoner som kunne oppst\u00e5 underveis, og tenke gjennom hvordan disse kunne l\u00f8ses.<\/p>\n

\"\"
Regn, vind og mygg:<\/strong> Heldekkende kl\u00e6r hjalp b\u00e5de mot regn og vind som det var mye av, og mot p\u00e5g\u00e5ende mygg p\u00e5 vidda. Faktisk var det lettere \u00e5 holde vannet enn myggen ute.<\/figcaption><\/figure>\n

Jeg \u00f8nsket \u00e5 l\u00f8pe mest mulig p\u00e5 sti og mest mulig i fjellet hele veien. Med tanke om \u00e5 l\u00f8pe med sola i ansiktet (ha-ha), men ogs\u00e5 for \u00e5 l\u00f8pe \u00abhjemover\u00bb og fra grisgrendte str\u00f8k mot bedre infrastruktur, valgte jeg \u00e5 l\u00f8pe fra nord til s\u00f8r.<\/p>\n

Jeg \u00f8nsket ogs\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe alene og v\u00e6re selvforsynt hele veien, det vil si b\u00e6re med meg alt av utstyr og mat og supplere ved \u00e5 kj\u00f8pe mat underveis. I tillegg sendte jeg noen depotpakker til meg selv p\u00e5 forh\u00e5nd. Dette resulterte i en sekk p\u00e5 35 liter som veide 12 kg ved start, inkludert mat for 6 dager. I sekken hadde jeg da skrellet utstyr ned til et minimum av n\u00f8dvendige<\/i> ting som telt, sovepose, satellittsender, kart og kompass, regnt\u00f8y, ullt\u00f8y, lue og votter, redningsfolie, f\u00f8rstehjelpssaker, mobil og fotkrem.<\/p>\n

Av nyttig<\/i> utstyr hadde jeg med myggnetting (kan ogs\u00e5 defineres som h\u00f8yst n\u00f8dvendig!), ett sett skift av sokker og undert\u00f8y, camp-sko, liggeunderlag, microfiberh\u00e5ndkle str. XS, powerbank, tannb\u00f8rste, tannkrem og bankkort.<\/p>\n

Kokeapparat kunne v\u00e6rt \u00abnice-to-have\u00bb<\/i>, men ble droppet av plasshensyn, mens et norsk flagg fikk sin selvf\u00f8lgelige plass utenp\u00e5 sekken hele veien fra start til m\u00e5l. Med flagget hevet f\u00f8lte jeg at jeg feiret meg selv litt hver eneste dag. Flagget minnet meg ogs\u00e5 p\u00e5 at dette var en tur jeg gjorde for meg selv og at jeg skulle v\u00e6re til stede i nuet og nyte hver dag.<\/p>\n

Dr\u00f8mmestart<\/span><\/h3>\n

Jeg fikk en dr\u00f8mmestart ut fra Nordkapplat\u00e5et. Det var heteb\u00f8lge og midnattssol, perfekt for en solhungrig l\u00f8per. Noen kilometer p\u00e5 vei f\u00f8rst, hvor turister tutet og vinket til meg. Raskt bar det s\u00e5 ut i terrenget \u2013 p\u00e5 stier som knapt er brukt de siste \u00e5rene. Ikke et menneske \u00e5 se. Nakenbad p\u00e5 en paradisisk sandstrand. Jeg kom meg gjennom Nordkapptunellen med refleksvest og blinkende lys p\u00e5 hodet. Sov litt i lyngen etter \u00e5 ha passert under Mager\u00f8ysundet og fortsatte s\u00f8rover \u2013 med sola i ansiktet. Ingen mennesker. Ingen insekter. Mange lykke-endorfiner.<\/p>\n

Men det skulle ikke fortsette helt slik. Jeg erfarte raskt at Finnmarksvidda er fin, flat og full av fandenivoldske mygg og fluer i juli. Fint \u00e5 ha v\u00e6rt der \u2013 og flott \u00e5 komme videre s\u00f8rover. Det er jo selvf\u00f8lgelig en grunn til at finnmarkinger ikke drar til vidda i juli, sukk.<\/p>\n

Turen videre gjennom Nordland, med Narviksfjellene i vest, over Saltfjellet og gjennom indre Helgeland med Okstindan rett imot var fascinerende. Det var nydelig \u00e5 se fjellene igjen og godt \u00e5 bevege seg p\u00e5 myke, smale stier i b\u00f8lgende landskap. P\u00e5 stien m\u00f8tte jeg mest reinsdyr, elgkalver, \u00f8rner og heilounger som knapt var klekket og langt fra flyvedyktige. Og trivelige samer som speidet etter reinen sin for \u00e5 merke ungdyra. Jeg m\u00f8tte ogs\u00e5 en og annen tysker p\u00e5 vei nordover som ogs\u00e5 gikk Norge p\u00e5 langs \u2013 etter \u00e5 ha lest en bok p\u00e5 tysk om NPL.<\/p>\n

Flere har spurt meg om det ikke var ensomt?\u00a0 <\/span>Og om ikke jeg var redd for \u00e5 g\u00e5 alene? Svarene p\u00e5 begge sp\u00f8rsm\u00e5lene er nei, jeg var verken ensom eller redd. Om s\u00e5 hadde v\u00e6rt, s\u00e5 kan man ikke forvente suksess med denne type solotur.<\/p>\n

Tor med hammeren<\/span><\/h3>\n

Imidlertid hadde jeg tre episoder<\/i> relatert til turen som gjorde meg litt urolig. Den f\u00f8rste oppstod etter tre dager p\u00e5 tur. P\u00e5 ettermiddagen slo v\u00e6ret fullstendig om. Ut av intet reiste det seg en svart vegg p\u00e5 himmelen i \u00f8st, og Tor slo stadig kraftigere med hammeren og kom stadig n\u00e6rmere dit jeg befant meg. Jeg \u00f8nsket \u00e5 skynde meg vekk fra uv\u00e6ret og s\u00f8ke ly. Men hvor s\u00f8ker man ly n\u00e5r man er midt p\u00e5 Finmarksvidda og selv utgj\u00f8r det h\u00f8yeste punktet i mils omkrets?<\/p>\n

Jeg slo leir, kr\u00f8p inn i teltet og ringte hjem for \u00e5 h\u00f8re en kjent stemme. Det hjalp! Flaks at det var mobildekning akkurat der. Uv\u00e6ret gled over etter noen timer, jeg var b\u00e5de like hel og lys v\u00e5ken, s\u00e5 da var det bare \u00e5 bryte leir og fortsette s\u00f8rover. Det var midt p\u00e5 natta, men hvem bryr seg om det i den delen av landet om sommeren.<\/p>\n

Regnet fortsatte mer eller mindre daglig gjennom hele Nord-Norge og Tr\u00f8ndelag. Jeg f\u00f8lte allikevel at jeg hadde medvind i seilene helt til etter Saltfjellet. Den fysiske formen ble stadig bedre, sekken kjentes lettere ut selv om den inneholdt det samme, og jeg var varm og t\u00f8rr og glad for at jeg ikke hadde g\u00e5tt for det letteste regnt\u00f8yet p\u00e5 markedet. Jeg f\u00f8lte p\u00e5 mestring, styrke, lykke.<\/p>\n

Da begynte imidlertid den opererte ankelen \u00e5 protestere h\u00f8ylytt p\u00e5 totalbelastningen. Det hadde ligget i underbevisstheten at dette kunne bli en situasjon jeg m\u00e5tte forholde meg til underveis. Jeg hadde sv\u00e6rt lite lyst til \u00e5 gi meg. Jeg var fortsatt sulten p\u00e5 \u00e5 oppleve mer av Norge. Jeg foreskrev to-tre dager komplett hvile p\u00e5 resept til meg selv.\u00a0 <\/span>Det satt langt inne \u00e5 ta den medisinen, men det gjorde susen. Jeg fortsatte med litt kortere dagsetapper enn opprinnelig tenkt. For hver dag spiste jeg meg noen gode kilometer s\u00f8rover, og da jeg passerte halvveis, forsto jeg at det ville v\u00e6re mulig \u00e5 fullf\u00f8re turen.<\/p>\n

Bj\u00f8rnespor<\/span><\/h3>\n

Urolig episode nummer 2<\/i> oppsto gjennom Lierne nasjonalpark. Her er det stil\u00f8st terreng, mye myr of en del sva. Litt sein fremkommelighet. Det n\u00e6rmet seg kveld, jeg var ganske sigen og lette etter en fin leirplass. Plutselig sparket jeg borti bj\u00f8rneskit, f\u00f8rst en, s\u00e5 en til og enda en … Men de s\u00e5 da litt t\u00f8rre og gamle ut eller …? T\u00e5ka kom sigende, og etter hvert var det null sikt. Regnet kom, vinden tiltok. N\u00e5 var det bare \u00e5 f\u00e5 opp teltet, men oi \u2013 der var det bj\u00f8rnespor p\u00e5 bakken! Nok en gang var det ingen aktuell retrettmulighet. Her var det heller ikke mobildekning. Jeg l\u00e5 som p\u00e5 en spikermatte inne i teltet og pr\u00f8vde tolke alle lyder jeg h\u00f8rte utenfor. Da det lysnet av dag uten at jeg var blitt bj\u00f8rnemat, kunne jeg lettet fortsette videre s\u00f8rover i t\u00e5ka. Litt p\u00e5virket av den urolige s\u00f8vnl\u00f8se natten var jeg nok allikevel da jeg startet dagen med \u00e5 g\u00e5 i ring i t\u00e5kehavet.<\/p>\n

F\u00f8rste uke av turen gikk som en lek, andre uke var litt tyngre, og det f\u00f8ltes det som jeg hadde v\u00e6rt p\u00e5 tur en evighet. Deretter gikk alt seg mer og mer til. Jeg kom inn i en fast dagsrytme med frokost og (kald) kaffe, bryte leir, gj\u00f8re unna dagens etappe, sl\u00e5 leir, stelle f\u00f8tter, spise middag, pakke sekken for dagen etter og planlegge morgendagens etappe. Ingen dagsetapper var planlagt p\u00e5 forh\u00e5nd. Dagsform, terreng og v\u00e6r l\u00e5 til grunn for valgene av etappelengder som ble gjort underveis. Traseen var bestemt p\u00e5 forh\u00e5nd, men m\u00e5tte justeres et par ganger p\u00e5 grunn av kraftig tordenv\u00e6r, hvor det f\u00f8ltes tryggere \u00e5 bevege seg langs vei enn \u00e5 v\u00e6re i fjellet.<\/p>\n

Da jeg kom til Rondane nasjonalpark, f\u00f8lte jeg at jeg var nesten hjemme. Jeg passerte 2000 tilbakelagte kilometer rett f\u00f8r Otta. Det var en br\u00e5 overgang \u00e5 m\u00f8te sivilisasjonen gjennom Rondane og Jotunheimen. Det var mange mennesker p\u00e5 stien. Det var et inferno av lyd ved felles middag p\u00e5 betjente DNT-hytter, og det var generelt en litt travlere atmosf\u00e6re. P\u00e5 plussiden var det n\u00e5 bedre v\u00e6r og bredere, godt oppg\u00e5tte stier samt muligheter for dusj og middag p\u00e5 betjente hytter jeg passerte.<\/p>\n

\"\"
Midnattssol:<\/strong> Starten gikk fra Nordkapp 2. juli ved midnatt i fantastisk sommerv\u00e6r.<\/figcaption><\/figure>\n

Inn i bobla<\/span><\/h3>\n

Over Filefjell, gjennom Skarvheimen, over Hardangervidda og videre s\u00f8rover p\u00e5 resten av turen ble det stadig f\u00e6rre mennesker \u00e5 se. Flere dager m\u00f8tte jeg ingen p\u00e5 to bein. Det bet\u00f8d at jeg kunne synke inn igjen i bobla mi, ta inn inntrykk fra omgivelsene til det fulle, la tankene flyte og bare v\u00e6re til \u2013 l\u00f8pe, g\u00e5, spise, sove. Kjenne p\u00e5 f\u00f8lelser. Kjenne p\u00e5 mestring. Kjenne at man virkelig lever. Kjenne p\u00e5 hvor lite man kan klare seg med av jordisk gods. Det rike, enkle livet. God-sliten fysisk. Overbelastet mentalt av kaskader av gode naturopplevelser \u2013 og av tilfeldige m\u00f8ter med andre mennesker p\u00e5 stien. Alle med sitt unike prosjekt eller m\u00e5l for turen. Kort eller langt, et mangfold av motivasjonsfaktorer. Sansene skjerpes og opplevelsene forsterkes n\u00e5r de ikke m\u00e5 konkurrere med en rekke andre faktorer.<\/p>\n

Naturen b\u00f8d som nevnt p\u00e5 mye v\u00e6r underveis. Jeg m\u00f8tte alle \u00e5rstider, men sv\u00e6rt lite sommer. Bortsett fra en tre dagers heteb\u00f8lge som ga toppunkt for insektsklekking i nord, s\u00e5 regnet og bl\u00e5ste det for det meste hele veien til jeg n\u00e6rmet meg R\u00f8ros. Jeg fikk bruk for alle kl\u00e6rne i sekken. Fordelen med det var at sekken ble mye lettere. Kombinasjonen sterk \u00abf\u00f8nvind\u00bb og lenge siden siste h\u00e5rklipp ledet ikke akkurat til savn av speil underveis. Ironisk nok vant jeg ei elektrisk kr\u00f8lltang rett f\u00f8r R\u00f8ros, i loddtrekningen under Gl\u00e5mosdagene som jeg tilfeldigvis dumpet innom.<\/p>\n

Over Hardangervidda var det kraftig vind med over 20 m\/s, regn og null sikt. Jeg hadde lyst til \u00e5 hake av for \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 H\u00e5rteigen, s\u00e5 jeg tok allikevel en avstikker opp der, men kun fordi vindretningen var riktig i forhold til oppstigningen.<\/p>\n

Suldalsheiene og Sirdalsheiene hadde spesielle og flotte terrengformasjoner. Det var sv\u00e6rt opprevet landskap med mye knauser og sva og mange sm\u00e5 vann. Fremkommeligheten var god, men det er seinere og tyngre enn man kanskje forventer, \u00e5 ta seg frem her.<\/p>\n

Jeg var litt ekstra sliten den dagen jeg gikk ut fra DNT-hytta Bleskestadmoen, og motivasjonen hadde f\u00e5tt seg en liten knekk. Overraskelsen og gleden over plutselig \u00e5 bli m\u00f8tt p\u00e5 stien av min gode venninne Ragnhild Balsvik nettopp denne morgenen er ubeskrivelig. Hun hadde pakket sekken, kj\u00f8rt fra Oster\u00f8y og sovet en kald natt i bilen for \u00e5 g\u00e5 sammen med meg en dag! Vi pratet, gikk og sm\u00e5l\u00f8p oss gjennom dagen og spiste opp godsakene hun hadde i sekken. Dette skal jeg si gjorde underverker for sinn og skinn. Dagen etter var kroppen igjen fulladet.<\/p>\n

Vann til livet<\/span><\/h3>\n

Underveis vadet jeg uendelig mange elver, b\u00e5de brede og til dels med stor vannf\u00f8ring og str\u00f8m. P\u00e5 det dypeste hadde jeg vann til livet. Det var da godt \u00e5 ha staver \u00e5 st\u00f8tte seg p\u00e5, ogs\u00e5 fordi steiner p\u00e5 elvebunnen ofte er sleipe. Bortsett fra v\u00e5te f\u00f8tter, holdt jeg meg varm og t\u00f8rr p\u00e5 kroppen hele veien.<\/p>\n

P\u00e5 forh\u00e5nd hadde jeg h\u00e5pet \u00e5 klare den 2700 km lange turen med dagsetapper p\u00e5 30-40 km i snitt. Jeg endte med et snitt p\u00e5 33 km per dag, hvor lengste etappe var p\u00e5 63 km og den korteste p\u00e5 17 km. Samlet stigning var p\u00e5 ca. 68\u00a0000 meter.<\/p>\n

Mange velger \u00e5 f\u00f8lge vei den siste biten fra Ljosland til Lindesnes, som er ca. 100 km. Jeg fortsatte imidlertid i terrenget sydvestover gjennom Oddevassheia til den gamle gruvebyen Knaben, for \u00e5 holde meg i h\u00f8yden s\u00e5 lenge som mulig. Videre nedover gjennom skog og hei i Kvinesheia til Lyngdal og snodde meg s\u00e5 p\u00e5 synlige og usynlige stier og grusvei frem til Spangereid. Det ble tid til b\u00e5de is, brus og sjokolade i Spangereid for ikke komme til m\u00e5l f\u00f8r publikum var p\u00e5 plass.<\/p>\n

Det ble en uforglemmelig og veldig emosjonell opplevelse \u00e5 komme i m\u00e5l p\u00e5 Lindesnes med hele familien til stede. L\u00f8pe opp trappene til fyret til full musikk p\u00e5 h\u00f8yttaler, med heiarop og norske flagg som blafret i vinden.\u00a0 <\/span>Klemme mann og barn. Og klaske hendene i veggen p\u00e5 fyret \u2013 for s\u00e5 \u00e5 sprette champagnen.<\/p>\n

Turen var br\u00e5tt over \u2013 den indre turen varer evig.<\/p>\n

Epilog<\/span><\/h3>\n

Det fineste med turen er helheten av opplevelsen: summen av frihetsf\u00f8lelsen, variasjonen i v\u00e6r, terrengformasjoner, mangfoldet, alle de tilfeldige menneskem\u00f8tene, mestringsf\u00f8lelsen, n\u00e6rkontakt med dyr, tilstedev\u00e6relsen. Det er umulig \u00e5 plukke ut ett eller noen f\u00e5 h\u00f8ydepunkt. Alt henger sammen.<\/p>\n

Jeg har ikke angret ett sekund underveis p\u00e5 at jeg la ut p\u00e5 denne turen. Jeg gledet meg til hva hver nye dag ville bringe. Det f\u00f8ltes som \u00e5 ha begynt p\u00e5 en god bok der jeg gjerne ville fortsette \u00e5 lese en ny side av hver dag, spent p\u00e5 hvordan handlingen ville utvikle seg videre, mens jeg s\u00e5 for meg siste siden i boka med selve m\u00e5lgangen.<\/p>\n

Urolig episode nummer 3<\/i> oppsto den f\u00f8rste natten hjemme i egen seng. Jeg br\u00e5v\u00e5knet med h\u00f8y puls og var i full beredskap da h\u00e5nden min plutselig streifet borti noe p\u00e5 puta som var h\u00e5rete og varmt \u2026 Det var heldigvis bare en snill, sovende \u00abbj\u00f8rn\u00bb jeg kjenner godt.<\/p>\n

Hva har jeg l\u00e6rt av turen<\/h2>\n
    \n
  • Det er mye som er umulig for de fleste av oss, men vi klarer ofte mer enn vi tror, og mye er mulig hvis man vil det nok.<\/li>\n
  • Man m\u00e5 trives godt i eget selskap for \u00e5 g\u00e5 NPL<\/li>\n
  • Det er hinsides mye mygg i Finnmark i juli<\/li>\n
  • Man trenger mer n\u00e6ring enn man tror underveis<\/li>\n
  • Dusjing daglig er overvurdert<\/li>\n
  • Daglig fotstell er avgj\u00f8rende (og fotkrem fungerer fint som ansiktskrem ogs\u00e5)<\/li>\n
  • Fjell-Norge har uendelig mye mer \u00e5 by p\u00e5 enn Rondane, Jotunheimen og Hardangervidda<\/li>\n
  • God planlegging, grundige forberedelser og test av alt utstyr p\u00e5 forh\u00e5nd er n\u00f8kkelfaktorer med tanke p\u00e5 gjennomf\u00f8ringsevne<\/li>\n
  • Overraskende mange og store fjellomr\u00e5der gjennom hele landet er uten mobildekning<\/li>\n
  • Jeg ville gj\u00f8re det meste p\u00e5 akkurat samme m\u00e5te om jeg skulle gjort turen om igjen<\/li>\n
  • Har du et prosjekt du dr\u00f8mmer om, s\u00e5 ikke vent for lenge. Livet g\u00e5r fortere enn du tror!<\/li>\n
  • Har du f\u00f8rst v\u00e6rt p\u00e5 \u00e9n langtur er det fare for at du f\u00e5r lyst p\u00e5 \u00e9n til \u2026<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Det er sagt at \u00abet m\u00e5l skal skremme deg litt og begeistre deg mye!\u00bb Tanken om \u00e5 l\u00f8pe Norge p\u00e5 langs p\u00e5 sti bygde seg opp til \u00e5 bli et slikt m\u00e5l. <\/p>\n","protected":false},"author":25,"featured_media":6147,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[110,109],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-6145","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-1-2023","category-109"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6145","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/25"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=6145"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6145\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6166,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/6145\/revisions\/6166"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/6147"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=6145"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=6145"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=6145"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=6145"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}