{"id":5898,"date":"2022-12-13T10:28:27","date_gmt":"2022-12-13T10:28:27","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=5898"},"modified":"2022-12-13T10:33:16","modified_gmt":"2022-12-13T10:33:16","slug":"noen-ganger-er-det-all-right","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=5898","title":{"rendered":"Noen ganger er det all right"},"content":{"rendered":"

V\u00e5r folkekj\u00e6re forfatter og artist Odd B\u00f8rresen begynte sin popul\u00e6re vise, \u00abNoen ganger er det all right\u00bb, p\u00e5 denne m\u00e5ten: \u00abJeg har mange, mange ganger \u2013\u00a0mange, mange, mange ganger –\u00a0hatt lyst til \u00e5 skrive en vise om livet \u2013\u00a0in the morning\u00bb.<\/p>\n

\"\"
Realiteten:<\/strong> Legen p\u00e5 det spanske sykehuset kunne konstatere at Cato Thunes hadde f\u00e5tt en skade i overgangen mellom legg og akilles. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

Skaden<\/span><\/h3>\n

Helt frem til tirsdags morgen den 29. november har mitt treningsopphold i Torre de la Horadada v\u00e6rt \u00aball right\u00bb. Det var tidlig morgen, og solen steg opp i horisonten. Jeg koste meg med tanken p\u00e5 at Garmin-klokken hadde gitt meg tidens kondistall etter siste forberedende intervall\u00f8kt. Glad og forn\u00f8yd l\u00f8p jeg ut p\u00e5 min rolige morgen\u00f8kt da det som lyn fra klar himmel hogg tak i akillessenen. Blodet fr\u00f8s til is, og katastrofetankene raste gjennom hodet.<\/p>\n

Vel hjemme i leiligheten sendte jeg en krisemelding til min trener Sindre Buraas. Han svarte umiddelbart. Etter at jeg hadde beskrevet hendelsesforl\u00f8pet kontret Sindre med: \u00abSlapp av Cato. Du er s\u00e5 fintrimmet n\u00e5 at kroppen sier fra s\u00e5 fort du er litt over grensen. Da jeg var i Moskva for \u00e5 l\u00f8pe VM, fikk jeg halstr\u00f8bbel mellom kvalifisering og finalen.\u00bb<\/p>\n

Jeg har sett det l\u00f8pet p\u00e5 Youtube mange ganger. Sindre og Mo Farah i samme l\u00f8p i Moskva, i VM. Mannen som er min trener, er ingen novise. Han vet noe om de mekanismene som kan fyre av i hodet f\u00f8r viktige l\u00f8p. Derfor lytter jeg til han. \u00abI dag hviler du. Is ned omr\u00e5det og masser lett. S\u00e5 snakkes vi, ok?\u00bb<\/p>\n

Jeg fikk kremtet frem et ok, men var rimelig sikker p\u00e5 at alt n\u00e5 var over f\u00f8r det hadde begynt. For n\u00e5r det smeller i startpistolen, m\u00e5 alle kroppens fibre spille p\u00e5 lag.<\/p>\n

Dr\u00f8mmen<\/span><\/h3>\n

Med ispose p\u00e5 akillessenen og solfaktor 50 i ansiktet, rigget jeg meg til p\u00e5 solsengen. S\u00e5 var det bare \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 det beste. S\u00f8vnen tok meg, og jeg dr\u00f8mte meg langt bort fra skaden. Jeg sto p\u00e5 startstreken. I dr\u00f8mmen var jeg klar for \u00e5 g\u00e5 \u00aball in\u00bb, for alt var \u00aball right in the morning\u00bb.<\/p>\n

Ved siden av meg l\u00e5 min kone p\u00e5 sin solseng og m\u00e5tte svelge latteren for ikke \u00e5 vekke meg. For den gamle mannen hadde n\u00e6rmest l\u00f8pt i solsengen og snerret som en glefsende hund. Hun forsto at jeg i dr\u00f8mmen var i gang med mitt livs maraton. Det hadde hun helt rett i.<\/p>\n

For da s\u00f8vnen tok meg, smalt det i startpistolen, og jeg var i gang med Valencia Marathon. Jeg stilte til start bedre forberedt enn noen gang. B\u00e5de kropp og psyke var herdet for blodslitet over en distanse p\u00e5 42,194 km. Min plan den siste m\u00e5neden f\u00f8r l\u00f8pet hadde v\u00e6rt \u00e5 pine meg ned noen kilo, f\u00e5 nok s\u00f8vn hver natt, innta riktig ern\u00e6ring og gjennomf\u00f8re alle n\u00f8kkel\u00f8kter.<\/p>\n

Det gikk. Alt klaffet. Det var derfor med stor selvtillit jeg l\u00f8p ut da det smalt i startpistolen. Med den formutviklingen jeg har hatt den siste tiden, v\u00e5get jeg \u00e5 legge meg i en marsjfart p\u00e5 4.09 min\/km. F\u00f8rste halvmaraton passerte jeg p\u00e5 tiden 1.27.30. Det var et tempo som ville gj\u00f8re meg i stand til \u00e5 l\u00f8pe siste halvdel med negativ splitt. Mine beste l\u00f8p er alle planlagt og gjennomf\u00f8rt med en bedre avslutning. Slik ble det i dag ogs\u00e5. N\u00e5r planen er \u00e5 \u00abspise kirseb\u00e6r\u00bb med de raskete gutta i klassen, m\u00e5 alt gj\u00f8res som planlagt. Det handler om \u00e5:<\/p>\n

    \n
  • planlegge<\/li>\n
  • gjennomf\u00f8re<\/li>\n
  • holde seg frisk\/skadefri<\/li>\n<\/ul>\n

    Om \u00e5 lytte<\/span><\/h3>\n

    Ingen ting har jeg overlatt til tilfeldighetene. Hver dag i tolv m\u00e5neder har jeg v\u00e6rt offensiv og planmessig i min gjennomf\u00f8ring. Trening, restitusjon, arbeid og fritid, alt har jeg hatt st\u00e5lkontroll p\u00e5. Hver for seg er de ulike delene i en treningsplan viktige, men det viktigste er likevel hvordan det hele settes sammen.<\/p>\n

    \"\"
    Fremdeles optimist:<\/strong> Treningen og oppladningen hadde g\u00e5tt helt etter planen \u2013 til smellen kom noen f\u00e5 dager f\u00f8r sesongens store m\u00e5l. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

    Det hjelper ikke \u00e5 f\u00f8lge \u00abverdens beste\u00bb treningsprogram, om restitusjon og n\u00e6ringsinntak blir stemoderlig behandlet. Hemmeligheten bak en suksess i et maratonl\u00f8p, er \u00e5 se hvordan alle ledd i forberedelsene henger sammen og p\u00e5virker kroppens finkalibrete \u00f8kosystem frem mot l\u00f8pet. Etter mye pr\u00f8ving og feiling, har jeg som godt voksen veteranl\u00f8per l\u00e6rt meg \u00e5 lytte til kroppen. For det er faktisk slik at v\u00e5r \u00abbody talks\u00bb, den sier fra om noe er galt.<\/p>\n

    Dessverre taper ofte kroppens egen stemme i all st\u00f8yen som oppst\u00e5r i jakten p\u00e5 personlige bestenoteringer. Plutselig halter vi oss frem og lurer p\u00e5 hvorfor? Dersom vi hadde forst\u00e5tt at alle vondtene er kroppens egen stemme om at vi gj\u00f8r noe den ikke liker, kunne langvarige treningsavbrudd v\u00e6rt unng\u00e5tt. S\u00e5r og stram muskulatur, strekker, avrivninger, tunge bein eller rett og slett opplevelsen av \u00e5 st\u00e5 formmessig p\u00e5 \u00abstedet hvil\u00bb, er kroppens klare tale.<\/p>\n

    Derfor m\u00e5 vi slippe kroppen til i samtalen, for f\u00f8rst da vil vi komme frem til en forst\u00e5else av hva det er som f\u00f8rer til skader og stagnasjon. Det er som i v\u00e5re alminnelige mellommenneskelige forhold. Dersom vi i samlivet ikke lytter til det mennesket vi deler livet med, vil det ganske fort \u00abknirke\u00bb i sammenf\u00f8yningene! N\u00e5r det har \u00abknirket\u00bb lenge nok, er samlivsbruddet rett rundt hj\u00f8rnet. Da banker vi p\u00e5 hos parterapeuten som fors\u00f8ker \u00e5 l\u00e6re oss og snakke sammen. Dersom vi lykkes, kan vi finne tilbake til hverandre og f\u00e5 det godt igjen.<\/p>\n

    I tilfelle du ikke har forst\u00e5tt sammenlikningen, s\u00e5 handler dette alts\u00e5 om \u00e5 lytte til kroppen. Vi m\u00e5 la den komme til ordet i samtalen, h\u00f8re hva den har \u00e5 si om det som ikke er greit. F\u00f8rst da kan vi finne tilbake til en b\u00e6rekraftig treningshverdag \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 beina.<\/p>\n

    Hemmeligheten<\/span><\/h3>\n

    Jeg er over middagsh\u00f8yden, men har likevel aldri l\u00f8pt fortere. Kort oppsummert er hemmeligheten den at jeg har l\u00e6rt meg \u00e5 lytte til kroppen. I min treningshverdag sitter det ingen andre ved roret enn meg selv! Noen ser ut til \u00e5 leve i den fantasien at om bare coachen er god nok, vil suksessen komme. Det er en feilslutning! For opplevelsen av v\u00e5r tilv\u00e6relse kan ikke <\/b>outsources.<\/p>\n

    Jeg tror hverken p\u00e5 predestinasjonsl\u00e6ren eller et \u00abQue Sera,\u00a0Sera\u00bb-liv. For begge perspektivene kan f\u00f8re med seg en uforpliktende \u00abWhat ever will be, will be\u00bb-tilv\u00e6relse der alt bare flyter. Vi er selvf\u00f8lgelig et resultat av b\u00e5de arv og milj\u00f8, men egne valg er jaggu ogs\u00e5 en ingrediens i det hele. Fristende er det nok, men vi kan ikke skylde p\u00e5 Murphys lov om at \u00abting vil g\u00e5 galt uavhengig av situasjon hvis gitt muligheten\u00bb.<\/p>\n

    I det store og hele er det meg det kommer an p\u00e5 i livet. Jeg er rett og slett ansvarlig for egne valg og handlinger. N\u00e5r dr\u00f8mmen er \u00e5 l\u00f8pe s\u00e5 fort som mulig, m\u00e5 jeg ogs\u00e5 ta de avgj\u00f8relsene som skal til for \u00e5 bli i stand til \u00e5 n\u00e5 det m\u00e5let.<\/p>\n

    F\u00f8rste utfordring er \u00e5 vite hva det er som skal til, for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 beina. Akkurat den biten vet Sindre Buraas mye om. Derfor lot jeg han f\u00e5 designe treningsprogrammet. Mitt ikke uvesentlige bidrag var \u00e5 sette meg i \u00abf\u00f8rersetet\u00bb og gjennomf\u00f8re det som sto i programmet. I Kondis har de som \u00f8nsket det kunnet lese om filosofien bak treningsprogrammet, men ogs\u00e5 om p\u00e5 hvilken m\u00e5te jeg har v\u00e6rt i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re det.<\/p>\n

    H\u00f8ydepunktet <\/span><\/h3>\n

    Fra mitt st\u00e5sted har formutviklingen v\u00e6rt formidabel. Det har blitt mange nok topplasseringer det siste \u00e5ret til at jeg har noe \u00e5 skryte av til barnebarna mine n\u00e5r de vokser opp. Jeg er b\u00e5de stolt og takknemlig for \u00e5 ha opplevd denne reisen den siste tiden. Min fjerdeplass fra Berlin Marathon i klasse M60, er til n\u00e5 karrierens h\u00f8ydepunkt. Den kraftanstrengelsen bidro til at jeg satt ny personlig rekord i en alder av 60 \u00e5r. Det sier mye om det Sidre Buraas og jeg har f\u00e5tt til med v\u00e5rt samarbeid. Jeg f\u00e5r enn\u00e5 g\u00e5sehud av \u00e5 tenke p\u00e5 den helgen i Berlin.<\/p>\n

    Oppladning i Spania<\/span><\/h3>\n

    Jeg regner meg ikke som noe l\u00f8pstalent, men talent har jeg. Og det er p\u00e5 \u00e5 planlegge og gjennomf\u00f8re. Med en klar plan i hodet blinket jeg ut to l\u00f8p for 2022-sesongen. Det var Berlin Marathon 25. september og Valencia Marathon 4. desember. All min fritid og det meste av feriepengene har g\u00e5tt med til \u00e5 forberede og gjennomf\u00f8re disse to l\u00f8pene.<\/p>\n

    Da Berlin var historie, forstod jeg at Valencia-l\u00f8pet m\u00e5tte gis enda bedre rammebetingelser om suksessen fra Berlin skulle overg\u00e5s. B\u00e5de forberedelsene og gjennomf\u00f8ringen m\u00e5tte l\u00f8ftes noen hakk. Derfor satte jeg av 14 dager i Spania f\u00f8r l\u00f8pet, for \u00e5 akklimatiser meg og lade opp.<\/p>\n

    Det var deilig \u00e5 skli ned i flysetet og kjenne luft under vingene da flykroppen steg til v\u00e6rs. Fra den 21. november til det smalt i startpistolen 4. desember, har jeg gjort mine forberedelser p\u00e5 spansk asfalt og p\u00e5 friidrettsbanens tartandekke, like ved en leilighet vi fikk l\u00e5ne av gode venner. I rolige omgivelser med utsikt til havet har jeg dr\u00f8mt meg bort og restituert med b\u00f8lgeskvulp og sunn middelhavskost. Treningen de to siste ukene ble trappet ned etter et system vi visste ville fungere. Dag for dag har jeg kjente overskuddet bygge seg opp.<\/p>\n

    Restitusjonstimene mellom \u00f8ktene kan bli lange. Men med surfing p\u00e5 internett, Netflix-filmer, noen utvalgte fotballkamper og sl\u00f8ve timer p\u00e5 solsengen har det g\u00e5tt greit. Den mest bes\u00f8kte nettsiden den siste uken har definitivt v\u00e6rt Yr.no. For jeg h\u00e5pet s\u00e5 inderlig p\u00e5 kj\u00f8lig og vindstille l\u00f8psv\u00e6r. Men det eneste jeg kan gj\u00f8re noe med er formen, v\u00e6ret blir som det blir. Min b\u00f8nn den siste uken har v\u00e6rt derfor v\u00e6rt; \u00abGud, gi meg sinnsro til \u00e5 godta de ting jeg ikke kan forandre. Mot til \u00e5 forandre de ting jeg kan, og forstand til \u00e5 se forskjellen\u00bb.<\/p>\n

    Dr\u00f8mmel\u00f8pet<\/span><\/h3>\n

    Selv om traseen i Valencia var kjent, husket jeg sv\u00e6rt lite fra fjor\u00e5rets l\u00f8p. For n\u00e5r kroppen presses til grensen av hva den t\u00e5ler, har jeg en tendens til \u00e5 forsvinne inn i en kontemplativ tilstand. Alt jeg da h\u00f8rer er min egen rytmiske pust og puls. N\u00e5r det skjer, zoomer synsfeltet seg inn og utelater \u00abuvesentligheter\u00bb.<\/p>\n

    P\u00e5 en solseng, langt inne i den vidunderlige dr\u00f8mmen, ble det slik i Valencia Marathon 42nd edition ogs\u00e5. B\u00e5de musikken, heiaropene og den flotte arkitekturen in The City of Arts and Sciences,\u00a0forsvant som i et kosmisk sort hull. Tilv\u00e6relsen ble redusert til et l\u00f8psunivers bakenfor det sorte hullet. Der eksiterte kun lyden av respirasjon. En lavfrekvent taktfast rytme fra kroppens metronom f\u00f8rte meg inn til dypet av et b\u00f8lgende punkt i mitt indre. I synsfeltet s\u00e5 jeg kun ryggen til l\u00f8peren foran og tre bl\u00e5 f\u00f8lgestriper i asfalten.<\/p>\n

    Fra tid til annen gnistret det for \u00f8ynene, og lysglimt som fra et stjerneskudd p\u00e5 den sorte nattehimmelen flimret i synsfeltet. Jeg var tom for tanker. Bare den utenforjordiske opplevelsen av \u00e5 overskride den sansbare verden eksisterte. Akkurat da befant jeg meg i en tilstand distansert fra den smerte som fylte muskulatur og lunger. Jeg var vektl\u00f8s i min egen kropp. Smerten var en del av meg, men likevel ikke. Det var en f\u00f8lelse av \u00e5 flyte ut av meg selv. Jeg observerte smerten, men diffunderte inn i en kontemplativ og vektl\u00f8s tilstand. Smerten befant seg et annet sted enn i min oppmerksomhet. Akkurat da eksisterte jeg kun i de dype pulsslagene som b\u00f8lget frem i omr\u00e5det ved solar plexus.<\/p>\n

    Jeg kan huske f\u00f8lelsen fra da jeg var barn og vi konkurrerte om \u00e5 holde pusten lengst. Like f\u00f8r besvimelsen inntraff, kjente jeg den ilende b\u00f8lgen dypt et sted i mageregionen. Eller n\u00e5r jeg klatret opp bratte fjellskr\u00e5ninger. I det \u00f8yeblikket f\u00f8ttene og fingertuppene s\u00e5 vidt fant feste og det bare var f\u00e5 meter igjen til toppen, akkurat da dukket den ilende b\u00f8lgen opp i meg.<\/p>\n

    De gangene jeg har det slik i l\u00f8p, vet jeg det g\u00e5r fort. Jeg har bare opplevd det noen f\u00e5 ganger i livet, men n\u00e5r det skjer, henter kroppen frem et tempo det ikke kan planlegges for. Da beina tok meg fra start til m\u00e5l i \u00abdr\u00f8mmen\u00bb, hadde jeg det slik. Jeg var passasjer i egen kropp, b\u00e5de skjult og b\u00e5ret frem av en kraftfull b\u00f8lge. Som en surfer hang jeg i b\u00f8lgekanten. I perfekt balanse skj\u00f8t jeg fart ut fra den skummende \u00e5pning av fr\u00e5dende vannmasser. For en f\u00f8lelse. Her var det ingen hindringer, kun fremdrift i puljen for de som skulle inn til en tid mellom 2.50 -2.59. Alt fungerte, og jeg svevde p\u00e5 lette bein i en dans over \u00abparkettgulvet\u00bb.\u00a0 <\/span>Det s\u00e5 ikke grasi\u00f8st ut, men jeg f\u00f8lte meg som en million. I dag fikk jeg virkelig betalt for de over 6000 kilometerne jeg har samlet p\u00e5 vei, tartandekke og min Woodway 4Front det siste \u00e5ret. For en opplevelse!<\/p>\n

    \"\"
    Tilskuere:<\/strong> B\u00e5de st\u00f8tteapparat Wenche og l\u00f8per Cato fikk en annerledes avslutning p\u00e5 ferien i Valencia enn planlagt. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n

    Marerittet <\/span><\/h3>\n

    \u2013 Cato, du m\u00e5 v\u00e5kne! Jeg kjempet imot, men m\u00e5tte gi tapt for stemmen til min kone som br\u00f8t seg inn i den fantastiske dr\u00f8mmen. Jeg var tilbake i solsengen. Isposen rundt min fot hadde smeltet og solen var p\u00e5 vei ned i horisonten. Bekymringene holdt meg v\u00e5ken den natten. Tidlig torsdags morgen sn\u00f8rte jeg p\u00e5 meg l\u00f8peskoene for en liten testtur. Etter litt lett oppvarming, jogget jeg forsiktig i gang. Jeg kjente etter, og smerten var borte som dugg i sola. I et \u00f8yeblikk jublet det i mitt indre f\u00f8r det etter 1,2 km hogg tak i akillessenen igjen. Det var ikke mulig \u00e5 bevege foten, og jeg fryktet en avrivning.<\/p>\n

    Unders\u00f8kelsen<\/span><\/h3>\n

    Med et raskt google-s\u00f8k, fant jeg frem til MED Elche, et stort privatsykehus ikke langt fra der vi befant oss. Jeg fikk time hos en ekspert i traumatologi og la meg ned p\u00e5 benken. Ekspertene i hvite frakker p\u00e5 dette sykehuset har behandlet spanske fotballspillere i toppdivisjonen og kan vonde bein. Jeg var i alle fall p\u00e5 riktig sted. Det var un\u00f8dvendig med b\u00e5de MR og ultralyd, for eksperten i traumatologi kunne konstatere at det var \u00abgame over\u00bb for meg! Det eneste som n\u00e5 hjelper er hvile. Noen ganger er det all right, men ikke akkurat n\u00e5!<\/p>\n

    Hvorfor er jeg egentlig her?<\/span><\/h3>\n

    Jeg hadde h\u00e5pet \u00e5 f\u00e5 dele mitt livs h\u00f8ydepunkt her i Kondis. Skildringen skulle ta for seg den plassering og tiden over 500 treningstimer hadde f\u00f8rt frem til. I skrivende stund ligger jeg horisontalt i hotellsengen med min MacBook p\u00e5 magen. Jeg sliter med \u00e5 f\u00e5 fingrene i gang p\u00e5 tastaturet, for jeg har ingen ting \u00e5 skildre fra maratonl\u00f8pet. Det ble med dr\u00f8mmen. S\u00e5 hvor skal jeg begynne? Det er i alle fall sikkert at et maratonl\u00f8p er langt, slik som livet selv. Det er som om jeg h\u00f8rer Odd B\u00f8rresen karakteristiske stemme akkompagnert av Lars Martin\u00a0Myhres gitar; \u00ab- livet – det er s\u00e5 sv\u00e6rt – og langt,\u00bb!<\/p>\n

    P\u00e5 et eller annet tidspunkt midt i alt dette store, som i dag, fra min hotellseng med beina i ro, dukker dette eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5let: \u00abHvorfor er jeg egentlig her?\u00bb Sp\u00f8rsm\u00e5let kan stige opp i bevisstheten b\u00e5de om kvelden og morgen, sommer og vinter. Som n\u00e5r jeg l\u00f8fter blikket mot himmelen og kjenner de frosthvite sn\u00f8krystallene dekke ansiktet mitt. Eller n\u00e5r lyden av gresshoppenes sang treffer \u00f8ret idet jeg l\u00f8per inn i skogen. N\u00e5r som helst kan sp\u00f8rsm\u00e5let, \u00abhvorfor er jeg egentlig her?\u00bb dukke opp.<\/p>\n

    Derfor l\u00f8per jeg<\/span><\/h3>\n

    For meg er l\u00f8ping mer enn s\u00f8ken etter svar, bevegelsen tonesetter mitt liv. L\u00f8ping sl\u00e5r an de strenger i meg som f\u00e5r livsmelodien til \u00e5 vibrere. L\u00f8ping bidrar til at min livskj\u00f8l blir dyp og tung. L\u00f8ping folder livets spinnaker ut og fanger den vind som gir tilv\u00e6relsen fremdrift og kraft. Det er slikt jeg liker \u00e5 skrive om.<\/p>\n

    I tolv lange m\u00e5neder har jeg trent mot Valencia Marathon 4. desember 2022. Mitt h\u00e5p har hele tiden v\u00e6rt \u00e5 reise hjem med et bedre minne enn fra sist gang jeg pushet meg selv langt inn i r\u00f8d sone p\u00e5 spansk asfalt. For under Valencia Marathon 41nd edition spilte hverken dagsform eller l\u00f8psforhold p\u00e5 lag. Det pep i lungene, og vinden drev \u00abap\u00bb med meg. Uansett hvor jeg befant meg i traseen, \u00absvelget\u00bb jeg luft i en altfor varm motvind. Tilbakemeldingene som lyste mot meg fra pulsklokka for hver kilometerpassering var alt annet enn motiverende. Derfor la min trener Sindre Buraas en plan for Valencia Marathon 42nd edition. Planen ble gjennomf\u00f8rt til punkt og prikke, men endte ikke slik jeg h\u00e5pet.<\/p>\n

    Postludium<\/span><\/h3>\n

    Sikkert er det at mine skildringer av prosjekt \u00abMission Possible\u00bb n\u00e5 har kommet til en ende her i Kondis. Jeg hadde selvf\u00f8lgelig h\u00e5pet at avslutningen jeg dr\u00f8mte om p\u00e5 min solseng, var virkelig. Slik ble det ikke. Men selv om jeg er skadet, er jeg ingen slagen mann. Jeg skal tillate meg \u00e5 v\u00e6re skuffet, men skal \u00abopp i ringene\u00bb igjen. For gleden av \u00e5 l\u00f8pe har jeg p\u00e5 ingen m\u00e5te mistet.<\/p>\n

    Selv om siste kapittelelet i Kondis ikke handlet om \u00e5 skildre et sub 2.50 l\u00f8p, er det alltid \u00aball right\u00bb \u00e5 sn\u00f8re p\u00e5 seg skoa og l\u00f8pe seg en tur. Det har jeg tenkt \u00e5 fortsette med, s\u00e5 lenge jeg kan. Takk til alle som har fulgt med meg p\u00e5 reisen.<\/p>\n\n\n

    \"\"<\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Som lyn fra klar himmel hogg det tak i akillessenen. Blodet fr\u00f8s til is, og katastrofetankene raste gjennom hodet. F\u00e5 dager f\u00f8r start i Valencia Marathon var dette alt annet enn \u00aball right\u00bb!<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":5899,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[108,94],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-5898","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-8-2022","category-utgaver-2022"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5898","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/12"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=5898"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5898\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9531,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5898\/revisions\/9531"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/5899"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=5898"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=5898"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=5898"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=5898"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}