Mot slutten av mai var formen fortsatt ikke helt p\u00e5 topp, men jeg kjente at \u00abnoe\u00bb var p\u00e5 gang her. Etter slaget i november og hjerteoperasjonen i begynnelsen av mai var jeg egentlig totalt ute av form. Jeg gikk noen turer, men pulsen f\u00f8k i v\u00e6ret nesten f\u00f8r jeg fikk satt den ene foten foran den andre.<\/p>\n
Det hele var frustrerende og veldig krevende for et ut\u00e5lmodig menneske \u2013 det vil si meg \u2013 som er vant til \u00e5 kunne pushe kroppen min ganske mye. N\u00e5 var det helt utelukket, fordi lukkingen av hjerteklaffen m\u00e5tte ha tid til \u00e5 sette seg godt og gro fast.<\/p>\nTrenersamling:<\/strong> Tr\u00f8nderbataljonen trivdes p\u00e5 trenersamlinga p\u00e5 Hamar. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n
Trenersamling p\u00e5 Hamar<\/span><\/h3>\n
Mai sitt store lyspunkt var trenersamlingen p\u00e5 Hamar, der vi fikk faglig p\u00e5fyll og selvf\u00f8lgelig fysisk aktivitet. Det var med Kondis-trenere fra omtrent hele landet, og for hypersosiale meg var det utrolig fint \u00e5 knytte nye kontakter og gjenoppta gamle. \u00c5 v\u00e6re med og bidra i Kondis synes jeg ogs\u00e5 er utrolig fint. Det kjennes ut som \u00e5 v\u00e6re del av et st\u00f8rre fellesskap der vi tar vare p\u00e5 hverandre, mosjonerer (noen hardere enn andre) med folkehelsa og treningsgleden som hovedfokus.<\/p>\n
Etter l\u00e6rerike foredrag var vi klar for en aldri s\u00e5 liten l\u00f8petur, og inni meg var jeg temmelig spent p\u00e5 om jeg var i stand til \u00e5 l\u00f8pe sammen med de andre trenerne. Men s\u00e5 tenkte jeg som s\u00e5 at i Kondis har vi plass og tilpasningsevne, s\u00e5 alle er jo i stand til \u00e5 l\u00f8pe sammen med oss! Vi hadde tidligere p\u00e5 samlingen hatt en intervall\u00f8kt, men akkurat den \u00f8kta stod jeg elegant over med verdens beste samvittighet. L\u00f8peturen ble en skikkelig opptur, akkurat passe lang og fin sammen med mine l\u00f8pekompiser Harald og Kjetil fra Trondheim<\/p>\n
Falt i fisk<\/span><\/h3>\n
Ukene gikk, og br\u00e5tt var sommeren kommet igjen. Jeg kjente gleden av \u00e5 l\u00f8pe ute i noe som nesten f\u00f8ltes som varmt v\u00e6r, og med bar asfalt under beina. Da trippet denne lille asfaltrotta rundt i lykkerus og begynte s\u00e5 sm\u00e5tt \u00e5 planlegge resten av l\u00f8ps\u00e5ret. Jeg var veldig klar for \u00e5 l\u00f8pe halvmaraton igjen, og ikke minst begynte jeg \u00e5 snuse p\u00e5 helmaraton til h\u00f8sten.<\/p>\n
Utallige, dog noe l\u00f8selige, treningsplaner ble p\u00f8nsket ut mang en kveld p\u00e5 sengekanten. De falt alle sammen i fisk. Jeg klarte ikke \u00e5 skape meg gode treningsrutiner, og det ble vanskelig \u00e5 holde fokus fremover. Det ble mye rar trening, og mange sm\u00e5 skadeavbrekk.<\/p>\n
P\u00e5 den lyse siden ble det mange flotte fjellturer, og jeg glemmer ikke med det f\u00f8rste turen til Store Austanbotntinden. Det var rett og slett magisk \u00e5 st\u00e5 der p\u00e5 toppen og strekke arma i v\u00e6ret og kjenne at JEG har klart meg gjennom hjerneslag, hjerteoperasjon, samlivsbrudd, og det ene med det andre \u2013 og n\u00e5 st\u00e5r jeg her p\u00e5 toppen av Store Austanbotntinden og hit har jeg kommet meg p\u00e5 egne bein. Okei da, jeg fikk litt hjelp, men jeg gikk sj\u00f8l alts\u00e5! Mestringsf\u00f8lelsen var til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5, og jeg kjente at lille meg vokste noen centimeter der p\u00e5 toppen.<\/p>\nLuftig:<\/strong> Anne p\u00e5 sin vei opp Eggen i Jotunheimen en sommerdag. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n
Flotte fjellturer<\/span><\/h3>\n
Sommeren ble fylt med mange flotte fjellturer, og det var godt for b\u00e5de kropp og sjel endelig \u00e5 komme seg ut og til fjells igjen. Jeg ble med p\u00e5 flere fjellsamlinger med Peakbook og ble kjent med nye turvenner og fikk gjenoppfriska gamle turvennskap.<\/p>\n
Det er noe helt eget med \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 fjellet og bare la tankene fly av g\u00e5rde mens jeg kjenner den rolige rytmen av at beina tr\u00e5r stein for stein og m\u00e5let etter hvert \u00e5penbarer seg med all sin kraft der fremme. Snart, ja snart er vi p\u00e5 toppen! Glade ansikter, plutselig fj\u00e6rlette bein og lutter glede i gjengen mens toppen n\u00e6rmer seg. \u00c5 v\u00e6re med i et slikt felleskap som disse fjellsamlingene er, gir meg ekstra mye godsaker \u00e5 lagre i min minnebank.<\/p>\n
Ogs\u00e5 de turene der det bare er meg og en kompis som skravler om livet, kj\u00e6rligheten, l\u00f8ping og andre eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l er gullkantede minner for meg. Atter andre turer i ensomhet er ogs\u00e5 fantastiske minner: Mestringsf\u00f8lelsen stiger \u2013 tenk jeg klarte det helt p\u00e5 egen h\u00e5nd!<\/p>\n
Tanken om maraton<\/span><\/h3>\n
Til tross for mye lapskaustrening, og kanskje aller mest manglende trening, vokste tanken p\u00e5 maraton p\u00e5 nytt inne i meg. Det er noe helt eget med den distansen, noe forlokkende og appellerende. Den krever sin mann, eller rettere sagt Kvinne!<\/p>\n
Vi i Tr\u00f8nderbataljonen begynte s\u00e5 sm\u00e5tt \u00e5 legge v\u00e5re hoder i bl\u00f8t og sjekket mulighetene for et fint maratonl\u00f8p i utlandet, gjerne i kombinasjon med et parkrun s\u00e5 klart! Jeg var s\u00e5 sm\u00e5tt begynt \u00e5 fylles med optimisme igjen, og det at kroppen responderte stadig bedre p\u00e5 l\u00f8pinga ga meg en ekstra boost i s\u00e5 m\u00e5te.\u00a0<\/p>\nHvil:<\/strong> Etter formtesten var det nydelig \u00e5 hvile p\u00e5 sine laurb\u00e6r og nyte utsikten fra Grindane i Vang. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n
Etter mye frem og tilbake falt valget ned p\u00e5 maraton i Nice i slutten av oktober. Det ville jo bli en fin markering p\u00e5 \u00e5ret som har g\u00e5tt tenkte jeg. Men som s\u00e5 ofte f\u00f8r: Store planer legges, omtrent i samme skala som Napoleon i sin tid, for s\u00e5 brutalt \u00e5 ende opp som sm\u00e5 lam p\u00e5 slakterbenken.<\/p>\n
Det hele startet jo veldig bra med en rolig langtur rundt det vakre vannet Helin, en runde jeg d\u00f8pte \u00abHele Helin\u00bb (ja da, jeg vet at det ble et platt ordspill\u2026) p\u00e5 Strava. 26 km i rolig tempo med vakker natur rundt meg hele veien, unntatt i den pokkers myra da! Dette var f\u00f8rste gangen siden hjerneslaget at jeg l\u00f8p en skikkelig langtur, og optimismen steg. Jeg fl\u00f8t videre p\u00e5 en b\u00f8lge av medgang og (over)mot, og l\u00f8p og l\u00f8p og l\u00f8p litt til.<\/p>\n
Det ble vanvittig mange flotte l\u00f8peturer, og ikke minst til fjells. En av de aller fineste langturene var med Lise til Krokskogen. Vi l\u00f8p samme runden som sist sommer, men m\u00e5tte dessverre konkludere med at vi nok var blitt ett \u00e5r eldre sidens sist. Dog kunne jeg skilte med ny status i tillegg til alderdommen; slagpasient. Vi var uansett godt forn\u00f8yde og landet ned p\u00e5 at vi var i god form lell.<\/p>\n
S\u00e5 var dette med grandiose planer og brutale realiteter da. Et sv\u00e6rt lite yndig nedslag med korsryggen i ei trapp satte et voldsomt punktum for planer om seri\u00f8s kontinuerlig hardtrening frem mot maraton. Ribbet for alle illusjoner om maratonl\u00f8ping, m\u00e5tte nye planer legges mens jeg slikket mine s\u00e5r og t\u00f8rket mine t\u00e5rer.<\/p>\nI fint driv:<\/strong> Kondistreninga p\u00e5 Harestua sin samling i Vang i Valdres gav b\u00e5de trening og flotte naturopplevelser. (Foto: Morten Helgesen)<\/figcaption><\/figure>\n
Gammel dieselmotor<\/span><\/h3>\n
H\u00f8stens store event for en utflytta tr\u00f8nder, og mange andre ogs\u00e5, er sj\u00f8lsagt Trondheim Maraton. Jeg m\u00e5tte bare innse at jeg ikke kunne delta i \u00e5r som planlagt p\u00e5 halvmaraton da ryggen sa et klart og tydelig NEI! Men s\u00e5 finnes det jo, tro det eller ei, ogs\u00e5 andre distanser \u00e5 l\u00f8pe.<\/p>\n
Ny plan ble lagt, og det ble \u00e5 l\u00f8pe 10 km. Dette er ikke min favorittdistanse, tatt i betraktning at jeg er som en gammel dieselmotor som trenger usedvanlig mange kilometer f\u00f8r jeg kommer i flyten. Men 10 kilometer er uansett bedre enn ingen kilometer, s\u00e5 jeg fikk endret distansen og dro oppover til Tr\u00f8nderstaden der Tr\u00f8nderbataljonen ventet p\u00e5 meg.<\/p>\n
P\u00e5 veg oppover var jeg innom Ahus for testing. Det gikk over all forventning. De s\u00e5 ingen st\u00f8rre skader der utover at jeg blir \u00absliten\u00bb i hodet etter noe konsentrasjonsarbeid og trenger ro rundt meg for \u00e5 klare \u00e5 fokusere p\u00e5 den type arbeid. Jeg er nok en av sv\u00e6rt f\u00e5 jurister i dette landet som har det svart p\u00e5 hvitt at jeg ikke kan arbeide i kontorlandskap, uten at jeg fester st\u00f8rre lit til at jeg heretter f\u00e5 eget kontor.<\/p>\n
Hvordan ligger jeg egentlig an formmessig tenkte jeg, og bestemte meg for \u00e5 ta denne 10 km som en real formtest. Jeg bestemte meg for \u00e5 klinke til, og skikkelig teste formen. Som den gamle dieselmotoren jeg er, var det hardt i starten. Pusten var ikke som hos en ungpike, men steget var da enda godt og lett kjente jeg. Underveis kjente jeg mer og mer p\u00e5 at dette kan virkelig bli en knall formtest, og det ble det for min del! 49.18 er (om jeg ikke husker aldeles feil, men jeg husker mye feil da s\u00e5 dere f\u00e5r ta det med en klype salt) personlig rekord. Dette var en skikkelig opptur!<\/p>\nTil stede:<\/strong> \u00abAlt vi har er her og n\u00e5 \u2013 nyt det\u00bb, er oppfordringen fra artikkelforfatteren. (Foto: privat)<\/figcaption><\/figure>\n
Tr\u00f8nder-bataljonen l\u00f8p ulike distanser den dagen, og deretter samlet vi oss hos Kjetil om kvelden og bare n\u00f8t god mat og drikke og v\u00e5re l\u00f8psmessig bravader. Det er jo dette l\u00f8pinga mi handler aller mest om; \u00e5 f\u00e5 til et godt l\u00f8p er moro det, men det aller fineste med l\u00f8pinga mi er det sosiale og de b\u00e5nd vi bygger i lag over denne felles fascinasjonen for l\u00f8ping.<\/p>\n
Et av de aller fineste minnene fra dette l\u00f8pe\u00e5ret var Kondistreninga sin l\u00f8pesamling i Vang i Valdres. Her samlet vi oss til en sosial helg med l\u00f8ping og fjellturer p\u00e5 programmet, felles middager og l\u00f8peprat. Lave skuldre kommer helt naturlig n\u00e5r vi lager middag sammen, tar noen rolige l\u00f8peturer og bare nyter naturen og fellesskapet. Helgen gikk alt for fort, og vi ble enige om at dette m\u00e5 bli en \u00e5rlig tradisjon.<\/p>\n
Hull som tettes<\/span><\/h3>\n
I slutten av september var jeg igjen klar for en ny formtest, denne gangen litt mer uformell. Det ble en forrykende 3000 meter p\u00e5 Brandbu stadion sammen med Kondistreninga Harestua. Tiden ble 13.10, og nok en gang kjente jeg at formen blir stadig bedre. Det anbefales \u00e5 tette \u00abhull\u00bb i hjertet, effekten har sannelig v\u00e6rt up\u00e5klagelig.<\/p>\n
Men et annet hull i hjertet har ogs\u00e5 blitt \u00abtettet\u00bb i l\u00f8pet av \u00e5ret. Jeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 finne kj\u00e6rligheten p\u00e5 nytt, og det gj\u00f8r rett og slett godt! Vi er to gamle (i mer enn \u00e9n forstand) mennesker med mye varme inni oss, og minst en av oss har et klokt hode. Den felles interessen for fjell og tur, for l\u00f8ping, for gode samtaler, gir meg h\u00e5p om et langt liv sammen \u2013 eller kanskje et kort liv for man vet faktisk aldri n\u00e5r et liv tar slutt. Det viktigste for meg er \u00e5 stoppe litt opp, og kjenne at jeg har et godt liv \u2013 for alt vi har er her og n\u00e5.<\/p>\n
Det ble ikke maraton p\u00e5 meg i \u00e5r, men det fine er at det er faktisk ikke hjerneslaget som gjorde det umulig \u00e5 trene mot maraton. Det var jo bare et tullefall (aldri g\u00e5 med snuten ned i mobilen i trappa\u2026) i ei trapp, og det kan skje ogs\u00e5 andre som ikke har hatt slag.<\/p>\n
Jeg valgte \u00e5 avslutte l\u00f8pe\u00e5ret med \u00e5 l\u00f8pe halvmaraton p\u00e5 Jessheim sammen Jon Erik fra Tr\u00f8nderbataljonen. Det kjentes ut som om ringen n\u00e5 var sluttet. Vi l\u00f8p maraton i Stockholm for litt over ett \u00e5r siden, og n\u00e5 avsluttet vi med halvmaraton p\u00e5 Jessheim. Dette \u00e5ret har g\u00e5tt fort, og det har v\u00e6rt b\u00e5de opp- og nedturer.<\/p>\nL\u00f8pelykke p\u00e5 Jessheim:<\/strong> Halvmaratonl\u00f8pet i Vintermaraton ble en nydelig avslutning p\u00e5 l\u00f8pe\u00e5ret for Anne Woldmo som l\u00f8p sammen med John Erik Lein. (Foto: Bj\u00f8rn Hytjanstorp)<\/figcaption><\/figure>\n
St\u00f8rre bevissthet<\/span><\/h3>\n
Har hjerneslaget forandret meg? B\u00e5de ja og nei. Det har ikke v\u00e6rt slik at jeg har \u00abv\u00e5knet\u00bb opp og blitt et helt nytt menneske. Jeg er jo fortsatt meg, med mine grunnleggende kjerneverdier og syn p\u00e5 livet.<\/p>\n
Likevel er det noe som har endret seg. Vissheten om at livet kan ende br\u00e5tt og uten forvarsel gj\u00f8r at jeg har st\u00f8rre bevissthet p\u00e5 hvordan resten av livet mitt skal leves. Livskvalitet for meg er \u00e5 ha gode relasjoner, \u00e5 v\u00e6re i aktivitet, \u00e5 l\u00e6re meg nye ting, \u00e5 bruke mine styrker og talenter og \u00e5 bidra over for andre. Jeg trenger \u00e5 v\u00e6re til stede mer i mitt eget liv og overfor mine n\u00e6rmeste, \u00e5 reflektere over erfaringer og det som skjer rundt meg. Det handler for meg om \u00e5 stoppe opp og kjenne etter.<\/p>\n
Oppsummert har \u00e5ret brakt meg mye godt, s\u00e5 dette har ikke v\u00e6rt et annus horribilis \u2013 snarere tvert imot. Dette har v\u00e6rt et godt \u00e5r! Jeg har f\u00e5tt lov \u00e5 vokse litt, og l\u00e6re mye om b\u00e5de livet, kj\u00e6rligheten, l\u00f8ping og andre eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n\n\n
\n\n\n
Om artikkelforfatteren<\/h2>\n
Anne Woldmo (f. 1971) bor p\u00e5 Harestua, er ivrig amat\u00f8rl\u00f8per med hang til de litt lengre distansene. Anne er styremedlem i Kondis og driver Kondistreninga Harestua sammen med J\u00f8rgen Nordahl og Morten Jakobsen Nordg\u00e5rd. Hun er ogs\u00e5 glad i \u00e5 dra p\u00e5 fjellturer, og hun arbeider p\u00e5 heltid som hovedtillitsvalgt i politiet.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Mandag 29. november 2021 v\u00e5knet jeg opp med hjerneslag. Et \u00e5r har n\u00e5 passert med lynets hastighet, og det er tid for \u00e5 oppsummere og reflektere over dette \u00e5ret og livet s\u00e5nn for \u00f8vrig.<\/p>\n","protected":false},"author":21,"featured_media":5860,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[108,94],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-5859","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-8-2022","category-utgaver-2022"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5859","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/21"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=5859"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5859\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5879,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5859\/revisions\/5879"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/5860"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=5859"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=5859"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=5859"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=5859"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2022\/12\/Trenersamling-Hamar.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2022\/12\/Pa-vei-opp-Eggen.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2022\/12\/Grindane.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2022\/12\/Lopesamling-2-foto.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2022\/12\/Kjaerligheten-til-fjella-og-til-Morten.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/wp-content\/uploads\/2022\/12\/Anne-Woldmo-og-John-Erik-Lein-fra-Team-Kondis-jublet-for-Vintermaraton.jpg\")