{"id":5406,"date":"2022-10-26T10:29:38","date_gmt":"2022-10-26T10:29:38","guid":{"rendered":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=5406"},"modified":"2022-10-27T08:08:38","modified_gmt":"2022-10-27T08:08:38","slug":"unnga-voksenokter-i-ung-alder","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/?p=5406","title":{"rendered":"Unng\u00e5 \u00abvoksen\u00f8kter\u00bb i ung alder"},"content":{"rendered":"

For noen ti\u00e5r siden var Atle Karlsen Mortvedt mellomdistansel\u00f8per. Sitt beste \u00e5r hadde han i 1988. Da oppn\u00e5dde han sine bestetider p\u00e5 b\u00e5de 800 og 1500 meter \u2013 henholdsvis 1.48,61 og 3.40,38.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 Dette var i perioden der Atle Douglas dominerte p\u00e5 800 m og Vebj\u00f8rn Rodal og Tor \u00d8ivind \u00d8deg\u00e5rd ogs\u00e5 var i ferd med \u00e5 sl\u00e5 igjennom. I tillegg kom l\u00f8pere som Jim Sven\u00f8y og Eyvind Solbu. Det var ikke s\u00e5 lett \u00e5 ta NM-medalje i den perioden, minnes Mortvedt som selv tok bronse p\u00e5 800 m i NM 1991 og samme val\u00f8r p\u00e5 1500 m i 1993.\u00a0<\/span><\/p>\n

Skader stoppet OL-ambisjoner<\/span><\/h3>\n

I 1988 byttet han klubb fra Fredrikstad IF til Minerva Friidrett p\u00e5 Lillestr\u00f8m. Det var ogs\u00e5 der han m\u00f8tte Knut J\u00e6ger Hansen, mannen som i dag er en profilert trener for blant andre Karoline Bjerkeli Gr\u00f8vdal. Knut var ogs\u00e5 trener for Atle i en periode p\u00e5 1990-tallet.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 Jeg trente egentlig ikke s\u00e5 veldig mye da jeg p\u00e5 l\u00f8p 1500 m p\u00e5 3.40. Hadde vel i snitt 70-80 kilometer i uka. Men det ble en for br\u00e5 overgang da jeg trappet opp treningen og begynte \u00e5 l\u00f8pe 120 km i uka. Det t\u00e5lte ikke beina. Jeg ble veldig mye skadet og fikk problemer med b\u00e5de akilles og kn\u00e6r. Jeg var veldig lett-trent og kunne komme fort tilbake etter skade, men dessverre ble de skadefrie periodene for korte, forklarer Atle.\u00a0<\/span><\/p>\n

Etter at han slo igjennom i 1988, som 23-\u00e5ring, var derfor karrieren hans preget av mye skader og lite kontinuitet. Etter hvert ble det tungt \u00e5 motivere seg til \u00e5 fortsette med l\u00f8petreningen.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 Da jeg la opp i 1996, s\u00e5 hadde jeg virkelig pr\u00f8vd \u00e5 satse skikkelig inn mot OL i Atlanta (\u00e5ret Vebj\u00f8rn Rodal tok gull p\u00e5 800 m, red.anm.). Jeg var i kanonform etter et tre m\u00e5neders langt treningsopphold i Spania, men ble skadet f\u00f8rste dag etter at jeg kom hjem derfra. Da var jeg lei. Jeg la bort friidretten og orket ikke lenger \u00e5 v\u00e6re engasjert, forklarer Atle Karlsen Mortvedt.\u00a0<\/span><\/p>\n

Tilbake til friidretten<\/span><\/h3>\n

Men da datteren p\u00e5 10 \u00e5r begynte \u00e5 trene fri-idrett i Moss IL, ble Atle raskt engasjert igjen og startet i 2007 som trener i Moss.<\/p>\n

\u2013 Etter flere \u00e5r som ut\u00f8ver p\u00e5 norsk eliteniv\u00e5 hadde jeg gjennom min egen karriere opparbeidet meg mye kompetanse som jeg kunne videreformidle. S\u00e5 det var et enkelt valg \u00e5 takke ja da jeg fikk foresp\u00f8rselen om \u00e5 bli trener.\u00a0<\/span><\/p>\n

Gjennom et prosjekt i \u00d8stfold Friidrettskrets ble han videre ogs\u00e5 engasjert som trener for en gruppe unge, talentfulle l\u00f8pere i fylket. Senere, i 2009, gikk veien videre til Ullensaker\/Kisa IL hvor han n\u00e5 er trener sammen med blant annet Hans J\u00f8rgen Borgen.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 Som trener gir det meg stor glede og motivasjon n\u00e5r ut\u00f8verne mine n\u00e5r de m\u00e5lene de har satt seg og viser ekte idrettsglede. Det har det heldigvis blitt en del av etter hvert, sier Atle Karlsen Mortvedt forn\u00f8yd og trekker fram eksempler fra sommerens U18-EM i Jerusalem hvor Malin Hoelsveen tok ett gull og Andreas Halvorsen to s\u00f8lv. Atle er trener for begge.\u00a0<\/span><\/p>\n

\"\"
Ut\u00f8ver:<\/strong> Malin Hoelsveen er blant ut\u00f8verne som Atle Karlsen Mortvedt er trener for. I sommer vant hun 800 m i U18-EM. Her ser vi henne p\u00e5 et stevne p\u00e5 Bislett. (Foto: Samuel Hafsahl)<\/figcaption><\/figure>\n

Unng\u00e5 \u00abvoksen\u00f8kter\u00bb<\/span><\/h3>\n

Gruppa som Atle Karlsen Mortvedt er trener for, best\u00e5r i dag av rundt 20 ut\u00f8vere fra 15 \u00e5r og oppover.<\/p>\n

\u2013 Treningsfilosofien min er at det for unge ut\u00f8vere gradvis skal bygges mengde og fart p\u00e5 en kontrollert m\u00e5te. Da vil de t\u00e5le h\u00f8yere belastning som seniorut\u00f8vere. N\u00e5r ut\u00f8verne starter i 15-16-\u00e5rsalderen, m\u00e5 man v\u00e6re forsiktig og tilpasse treningen individuelt avhengig av treningsgrunnlag. Men ofte har ut\u00f8verne som kommer til meg bakgrunn fra andre idretter og dermed et ganske bra treningsgrunnlag.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 Etter min mening skal ikke unge ut\u00f8vere ha det jeg kaller \u00abvoksen\u00f8kter\u00bb, alts\u00e5 harde, anaerobe \u00f8kter, f\u00f8r de er ferdig utvokst og rundt 20-23 \u00e5r. F\u00f8rst da<\/i> kan vi begynne \u00e5 pushe de litt mer med anaerobe \u00f8kter, forklarer Atle.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 Min erfaring er at harde, anaerobe \u00f8kter til unge ut\u00f8vere ofte resulterer i belastningsskader, som tretthetsbrudd, og tap av motivasjon.\u00a0<\/span><\/p>\n

Han mener likevel at ogs\u00e5 yngre ut\u00f8vere skal ha s\u00e5kalte \u00abhard\u00f8kter\u00bb og intervalltrening.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 Men jeg liker \u00e5 kalle det \u00abspesifikke \u00f8kter\u00bb. Mengden kan v\u00e6re som for en utvokst ut\u00f8ver, men intensiteten<\/i> er lavere. P\u00e5 for eksempel en klassisk intervall\u00f8kt som 12 x 300 m skal intervalldragene l\u00f8pes i ut\u00f8verens snitthastighet p\u00e5 1500 m. Det ville etter min mening v\u00e6rt helt bortkastet for en ung ut\u00f8ver \u00e5 l\u00f8pe raskere enn det. Da trener de for hardt, har en mye lengre restitusjonstid enn \u00f8nskelig og \u00f8ker faren for skader. N\u00e5r de blir eldre, kan de derimot \u00f8ke intensiteten og hastigheten.\u00a0<\/span><\/p>\n

For de unge ut\u00f8verne han trener, legger han stor vekt p\u00e5 \u00e5 utvikle hjerte- og lungekapasiteten. Dette fordi erfaring sier at denne kapasiteten p\u00e5virkes mest under vekst og fram til de er voksne.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 Dette er fundament til videre \u00e5 kunne\u00a0 <\/span>gradvis \u00f8ke volum og fart og t\u00e5le h\u00f8yere belastning som seniorut\u00f8vere. De utvikler en stor og sterk \u00abmotor\u00bb som etter hvert kan tune med \u00abvoksen\u00f8kter\u00bb.\u00a0<\/span><\/p>\n

V\u00e6r t\u00e5lmodig i puberteten<\/span><\/h3>\n

P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem han som trener har l\u00e6rt mest av, trekker han raskt fra fram Hans J\u00f8rgen Borgen som er hovedtrener i Ullensaker\/Kisa.<\/p>\n

\u2013Vi begynte \u00e5 samarbeide i 2010 og gj\u00f8r det fremdeles. Det var han som den gang blant annet introduserte meg for terskelprinsippet som jeg er en stor tilhenger av, sier han.<\/p>\n

\u2013 I tillegg kommer Knut J\u00e6ger Hansen som er en av de mest profilerte trenerne i norsk friidrett og som ogs\u00e5 var trener for meg p\u00e5 1990-tallet. Han ga meg et godt grunnlag for den kompetansen jeg i dag innehar som trener. Jeg har ogs\u00e5 utvekslet mye trenererfaring med Tomasz Lewandowski fra Polen og Honore Hoedt fra Nederland.<\/p>\n

\u2013 Er det treneren som gj\u00f8r ut\u00f8veren god eller ut\u00f8veren som gj\u00f8r treneren god?<\/i><\/p>\n

\u2013 Her vil jeg si at samarbeid mellom trener og ut\u00f8ver er en helt avgj\u00f8rende faktor for at man skal lykkes. Jeg tror det er vanskelig \u00e5 bli en god ut\u00f8ver uten en god sparringspartner som kjenner ut\u00f8veren godt.<\/p>\n

\u2013 Hvor viktig er talent kontra trening? G\u00e5r det an \u00e5 lage gull av gr\u00e5stein?\u00a0<\/i><\/p>\n

\u2013 Treningsintelligens er etter min mening ogs\u00e5 en del av talentet. Det er en av de viktigste faktorene man som trener m\u00e5 gj\u00f8re ut\u00f8veren god p\u00e5. Selv om jeg tror man kan komme veldig langt ved \u00e5 trene m\u00e5lrettet og systematisk med kontinuitet, s\u00e5 m\u00e5 man ha visse fysisk forutsetning for \u00e5 bli virkelig god.\u00a0<\/span><\/p>\n

\u2013 Som 15-16-\u00e5ring kan man v\u00e6re sent utviklet, en s\u00e5kalt \u00ablate bloomer\u00bb, s\u00e5 det er ikke alltid man ser et talent f\u00f8r personen er ferdig utviklet. Det l\u00f8nner seg derfor \u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodig i puberteten. Plutselig kan man begynne \u00e5 vise gode resultater i 18-\u00e5rsalderen, mener Mortvedt.<\/p>\n

Men han legger ogs\u00e5 til:<\/p>\n

\u2013 Det viktigste er n\u00f8dvendigvis ikke om ut\u00f8verne blir veldig gode, men at de trives i gruppa. Jeg har ut\u00f8vere som har forandret seg som personer og f\u00e5tt et sosialt nettverk og en tilh\u00f8righet. Jeg synes det<\/i> er vel s\u00e5 viktig som om de utvikler seg til \u00e5 bli gode l\u00f8pere. Det \u00e5 v\u00e6re i et milj\u00f8 man trives i og se de beste i gruppa gj\u00f8re det godt, gir dessuten motivasjon til de nest beste slik at ogs\u00e5 disse utvikler seg og blir bedre. Og ofte er det de nest beste som tilf\u00f8rer gruppa mest sosial trivsel, avslutter Atle Karlsen Mortvedt.<\/p>\n

Eksempel p\u00e5 en typisk grunntreningsuke for en ut\u00f8ver som har trent systematisk gjennom flere \u00e5r<\/span><\/h2>\n

Mandag:
\n<\/b><\/span>Morgen: Rolig l\u00f8ping 30 min. pluss styrke med vekter.
\nKveld: Rolig l\u00f8ping 45 min. pluss stigningsl\u00f8p. Eller alternativ trening.\u00a0<\/span><\/p>\n

Tirsdag:
\n<\/b><\/span>Morgen: Kort terskel\u00f8kt som best\u00e5r av drag p\u00e5 40-90 sekunder med relativt korte pauser. F.eks. 24-26 x 1 min. med 30 sek. pause.
\n<\/span>Kveld: Lang terskel\u00f8kt som best\u00e5r av drag fra 800 til 3000 m. F. eks. 2 x 3 km + 2 x 2 km med pause p\u00e5 1,5 til 2 minutter.\u00a0<\/span><\/p>\n

Onsdag:
\n<\/b><\/span>Morgen: Rolig l\u00f8ping 30 min. pluss bevegelighet og coretrening.
\n<\/span>Kveld: Rolig l\u00f8ping 45-60 min. pluss stigningsl\u00f8p.<\/p>\n

Torsdag:
\n<\/b><\/span>Morgen: Lang terskel. Se tirsdag.
\n<\/span>Kveld: Kort terskel.<\/p>\n

Fredag:
\n<\/b><\/span>Morgen: Rolig l\u00f8ping 30 min. pluss drill, stabilitet og spenst.
\nKveld: Rolig l\u00f8ping 45-60 min. pluss 10 x 100 m kontrollert.<\/p>\n

L\u00f8rdag:
\n<\/b><\/span>Bakkel\u00f8p 20 x 200 m. Men for yngre ut\u00f8vere kan det v\u00e6re 18 x 140 m.\u00a0<\/span><\/p>\n

S\u00f8ndag:
\n<\/b><\/span>Rolig langtur 80 min.<\/p>\n

Trenerens tanker om:<\/h2>\n

Intensitet kontra mengde<\/span><\/h3>\n

Ut\u00f8veren b\u00f8r v\u00e6re fullt restituert 48 timer etter en kvalitetsdag. Ellers f\u00e5r vi ikke kontinuitet i treningen og oppn\u00e5r ikke den mengden som er n\u00f8dvendig. Jeg bruker laktatm\u00e5linger som et viktig verkt\u00f8y for \u00e5 styre intensiteten og tror du f\u00e5r vel s\u00e5 god effekt av \u00e5 ligge i lavere laktatsoner som \u00e5 ligge p\u00e5 grensa hele tiden. F\u00f8r snakket vi om at laktatverdiene p\u00e5 en terskel\u00f8kt, som 8-10 x 1000 m, skulle ligge p\u00e5 3,5-4 mmol\/L, men n\u00e5 har jeg lagt meg n\u00e6rmere 2. Responsen er likevel minst like god. Man legger seg lenger under terskel enn det man gjorde tidligere.\u00a0<\/span><\/p>\n

Jeg pleier \u00e5 presisere for ut\u00f8veren at de ikke skal \u00f8ke intensiteten selv om de f\u00f8ler at de kan gj\u00f8re det, for da treffer de ikke riktig laktatverdi og skyver formen foran seg istedenfor \u00e5 bli bedre.\u00a0<\/span><\/p>\n

Periodisering<\/span><\/h3>\n

Jeg pr\u00f8ver \u00e5 holde stort treningsvolum gjennom omtrent hele oppbyggingsperioden, men reduserer treningen litt n\u00e5r jeg ser at det g\u00e5r tungt for ut\u00f8veren og risikoen for skader dermed er stor. Da tar vi en uke med mindre trening, enkle \u00f8kter og legger inn noen hviledager.\u00a0<\/span><\/p>\n

Det er skadeforebyggende at man legger inn en lett uke f\u00f8r og etter perioder med mye mengde, som for eksempel i forbindelse med en treningsleir. Jeg har derimot ingen felles periodisering for hele gruppa, men kj\u00f8rer individuell tilpasning ut ifra niv\u00e5et p\u00e5 ut\u00f8veren.\u00a0<\/span><\/p>\n

Treningen i konkurransesesongen er litt annerledes, men for veldig mange av ut\u00f8verne beholdes terskeltreningen gjennom hele sesongen. Da er ogs\u00e5 skaderisikoen mindre enn om man slipper seg helt ned i forbindelse med en konkurranse. For ved \u00e5 slippe seg helt ned, s\u00e5 blir skaderisikoen h\u00f8yere. Trener man flere timer hver dag og plutselig kutter ut treningen, s\u00e5 \u00f8ker nemlig faren for at man blir skadet.\u00a0<\/span><\/p>\n

Formtopping<\/span><\/h3>\n

Det er store individuelle forskjeller n\u00e5r det gjelder formtopping, s\u00e5 mye g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 tilegne seg erfaring og se hva som fungerer for den enkelte. Noen holder det g\u00e5ende med relativt mye mengde helt inn mot konkurransedagen. Det er ogs\u00e5 stor forskjell mellom en 15- \u00e5ring og en 20-\u00e5ring, s\u00e5 jeg kan ikke sette de p\u00e5 samme program. Inn mot et mesterskap setter vi opp \u00f8kter som vi p\u00e5 forh\u00e5nd tror vil fungere, og s\u00e5 ser vi p\u00e5 responsen. Den erfaringen vi da f\u00e5r, tar vi med oss videre.\u00a0<\/span><\/p>\n

Mental trening<\/span><\/h3>\n

Riktig spenningsniv\u00e5 har ofte en p\u00e5virkning p\u00e5 et godt resultat og god prestasjon. Det er viktig \u00e5 jobbe med oppgaver som setter ut\u00f8veren i rett konkurransemodus. Her gis det oppgaver p\u00e5 hva man skal ha fokus p\u00e5 f\u00f8r en konkurranse.<\/p>\n

Motivasjon<\/span><\/h3>\n

Et godt milj\u00f8 som ut\u00f8veren trives i, er helt avgj\u00f8rende for \u00e5 lykkes med sine m\u00e5l. \u00c5 hjelpe ut\u00f8veren til \u00e5 sette seg fornuftige m\u00e5l ut ifra niv\u00e5, tenker jeg er en viktig oppgave som trener.<\/p>\n

Teknikktrening<\/span><\/h3>\n

Jeg har mye fokus p\u00e5 god l\u00f8ps\u00f8konomi. Faktorer som armpendel, fotisett, frekvens og stegavvikling er noe vi kontinuerlig jobber med.\u00a0<\/span><\/p>\n

Jeg er ute etter \u00e5 se effekten av l\u00f8pesteget. For mange faller det veldig naturlig \u00e5 l\u00f8pe effektivt, mens andre m\u00e5 korrigeres mer. Noen er keitete i bevegelsen, men kommer langt fordi de har en veldig sterk \u00abmotor\u00bb. Om man f\u00e5r kombinert sterk \u00abmotor\u00bb med god l\u00f8peteknikk, s\u00e5 kommer man veldig langt. Jeg har flere eksempler p\u00e5 ut\u00f8vere som har blitt l\u00f8ps\u00f8konomisk gode i l\u00f8pet av et \u00e5r eller to.\u00a0<\/span><\/p>\n

N\u00e5r ut\u00f8verne blir 15-16 \u00e5r, s\u00e5 legger jeg inn ganske mye styrketrening, spenst, drill og bevegelighet. Alle disse faktorene er med p\u00e5 \u00e5 utvikle teknikken og er i tillegg skadeforebyggende. Dette er et supplement til all l\u00f8pingen, men er likevel veldig viktige faktorer som m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass. Jeg tror ikke man kan bli en toppl\u00f8per ved \u00e5 bare<\/i> l\u00f8pe. Det \u00e5 ha et godt grunnlag gjennom \u00e5 ha drevet med flere ulike idretter i ung alder er veldig positivt. De som har bakgrunn fra flere idretter, klarer lettere \u00e5 ha kontinuitet p\u00e5 l\u00f8petreningen og har dermed gode forutsetninger for \u00e5 lykkes.\u00a0<\/span><\/p>\n

Utstyr<\/span><\/h3>\n

Tidligere var det mange skader, spesielt i ankler og akilles, p\u00e5 grunn av ensidig belastning. Men teknologien g\u00e5r sin gang og utviklingen er helt r\u00e5. De nyeste skoene gj\u00f8r at l\u00f8perne t\u00e5ler belastningen mye bedre. Skoenes demping gj\u00f8r at den mekaniske belastningen er mindre enn tidligere og vi kan dermed trene mer mengde med mindre skaderisiko.<\/p>\n

Jeg har ogs\u00e5 h\u00f8rt at baneutviklerne og skoutviklerne har begynt \u00e5 samarbeide og n\u00e5 utvikler banedekker som skal v\u00e6re tilpasset nye typer sko. Dette for \u00e5 f\u00e5 best mulig respons fra b\u00e5de sko og banedekke.\u00a0<\/span><\/p>\n

Kosthold<\/span><\/h3>\n

Sammen med restitusjon og s\u00f8vn er et variert kosthold med riktige mengder av proteiner, fett og karbohydrater helt avgj\u00f8rende for \u00e5 holde ut\u00f8verne friske og skadefrie. Ut\u00f8veren m\u00e5 f\u00e5 i seg det de trenger for \u00e5 bygge seg opp. Jeg har veldig fokus p\u00e5 kostholdet og snakker med hver enkelt ut\u00f8ver om hva de spiser, n\u00e5r de spiser og hvor ofte de spiser slik at de f\u00e5r i seg nok n\u00e6ring. Jeg passer ogs\u00e5 p\u00e5 at de f\u00e5r i seg n\u00e6ring umiddelbart etter trening og dermed starter restitusjonsfasen s\u00e5 tidlig som mulig.<\/p>\n

\"\"Om treneren Atle Karlsen Mortvedt<\/h2>\n

Alder: <\/b>57 \u00e5r
\n<\/span>Bosted: <\/b>Saltnes i \u00d8stfold
\nYrke: <\/b>Trener p\u00e5 Wang Toppidrett og i klubb
\nKlubb: <\/b>Ullensaker\/Kisa
\nIdrett: <\/b>Mellom- og langdistanse i friidrett
\nEksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg har trent tidligere:
\n<\/span><\/b><\/span>Fredrik Sandvik, Elias Ottosen, Vetle Aasland, Johannes Alnes, J\u00f8rgen Frost B\u00f8.
\nEksempel p\u00e5 ut\u00f8vere jeg trener n\u00e5:<\/b> Malin Hoelsveen, Andreas Fjeld Halvorsen, Kristian B\u00f8rve, Simen Gl\u00f8g\u00e5rd, Sondre Omland.
\nH\u00f8ydepunkt egen idrettskarriere:
\n<\/b><\/span>I tillegg til NM-bronse p\u00e5 b\u00e5de 800 og 1500 m, var han en god mesterskapsl\u00f8per innend\u00f8rs og l\u00f8p p\u00e5 1.50,8 p\u00e5 800 m og 3.44,24 p\u00e5 1500 m. Sistnevnte er fremdeles topp 6 gjennom alle tider i Norge.
\n<\/span>Personlige rekorder:
\n<\/span><\/b><\/span>8.16,95 p\u00e5 3000 m (1984)
\n3.40,38 p\u00e5 1500 m (1988)
\n2.20,61 p\u00e5 1000 m (1991)
\n1.48,61 p\u00e5 800 m (1988)
\n50,24 p\u00e5 400 m (1989)
\nH\u00f8ydepunkt i trenerkarrieren:
\n<\/b><\/span>Andreas Halvorsen og Malin Hoelsveen sine fine prestasjoner i EM U18 n\u00e5 i sommer, som resulterte i ett gull og to s\u00f8lv.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skader satte en stopper for Atle Karlsen Mortvedt sin dr\u00f8m om deltakelse i OL i 1996. I dag er den tidligere mellomdistansel\u00f8peren isteden trener for en gruppe yngre, lovende ut\u00f8vere. Harde, anaerobe \u00f8kter b\u00f8r unng\u00e5s i ung alder, mener han. Dessuten er trivselen i gruppa vel s\u00e5 viktig som hvor gode ut\u00f8verne blir. <\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":5412,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[107,94],"tags":[],"post_flags":[],"class_list":["post-5406","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kondis-7-2022","category-utgaver-2022"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5406","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=5406"}],"version-history":[{"count":13,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5406\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5631,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/5406\/revisions\/5631"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/5412"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=5406"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=5406"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=5406"},{"taxonomy":"post_flag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kondis.mittmagasin.online\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fpost_flags&post=5406"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}